Økologisk forbedring

BREEAM-NOR - Versjon 6.1.1, 2024

Økologisk forbedring

  • Antall tilgjengelige poeng: 1
  • Kriterier
  • Metode
  • Dokumentasjon
  • Definisjoner
  • Tilleggsinformasjon
  1. Tiltak som forbedrer økologiske kvaliteter, er gjennomført. Tiltakene er basert på innspill fra prosjektgruppen og økologen i samarbeid med representative interessenter og data sammenstilt som en del av «Fastsette økologiske muligheter» i LE 02 (se Metode). Tiltakene er gjennomført i denne rekkefølgen:
    1. utbyggingsområdet, og der dette ikke er mulig:
    2. Utenfor utbyggingsområdet, men innenfor influensområdet
  2. Sammenstilte data er analysert, og potensielt verdifulle data er videreformidlet til lokale miljømyndigheter, herunder informasjon om bl.a. rødlistede organismer, fremmede organismer og verdifulle naturtyper.

Økologisk kvalitet

I BREEAM-NOR er økologisk kvalitet mer enn områder med sjelden, vernet eller truet natur. Økologisk kvalitet er viktigheten, verdien eller nytten som en art, et habitat eller et økosystem har for et utbyggingsområde. Det omfatter påvirkningen de har på andre arter og habitater, men også deres miljømessige, sosiale, kulturelle og økonomiske verdi og deres samhandling eller økosystemtjenester for en spesifikk geografisk ramme eller referansenivå.

Influensområde

Området eller områdene der økologiske funksjoner kan påvirkes av biofysiske endringer som følge av et foreslått prosjekt og tilknyttede aktiviteter. Dette kan være landområder, korridorer eller vannmasser som berøres av utbyggingsområdet som skal sertifiseres. 

Disse områdene kan grense til utbyggingsområdet, eller være områder som påvirkes eller er avhengige av utbyggingsområdet uten å være fysisk forbundet. Eksempelvis kan viltbestander bli isolert som følge av barrierer i trekkveiene, og endringer i vannveier kan påvirke områder som ligger nedstrøms i forhold til utbyggingsområdet. 

Arter og habitater i områder innenfor sonen kan påvirkes negativt av endringene i et utbyggingsområde, men disse endringene kan også gjøre det mulig å optimalisere forbedringstiltak innenfor influensområdet.

M2 Økologisk forbedring

Økologens rapport må tydelig identifisere forbedringstiltakene som er implementert, og begrunne hvordan de forbedrer utbyggingsområdets økologiske kvaliteter.

Formålet med dette kriteriet er å belønne forbedringstiltak som er utført i tråd med økologiske prinsipper anbefalt av en kvalifisert økolog. Dette bygger videre på tiltak som er iverksatt iht. til tiltakshierarkiet i LE 03. Tiltakene bidrar også til å oppnå prinsippene om netto biodiversitetsforbedring (NBF), som så kan tallfestes i kriterium 5 og 6 i dette emnet.

M2.2 Veiledning om beste praksis

Ved valg av planter skal økologen kun beskrive planter som er økologisk risikovurdert. Dette er for å sikre at man ikke bruker arter med risiko for uønsket spredning. Hvis ikke arten er risikovurdert, skal økologen bruke faglig skjønn for å vurdere risikoen.

Når forbedringstiltak gjennomføres i byggefasen, skal entreprenøren sikre relevant dokumentasjon i form av bilder, spesifikasjoner osv. for å dokumentere at forutsetningene er til stede for at forbedringen skal bli varig. Dette omfatter blant annet (hvis relevant):

  1. graving og betjening av maskiner i nærheten av røttene til trær som skal bevares 
  2. bildedokumentasjon av at nødvendige jorddybder er etablert
  3. dokumentasjon på at jord oppfyller krav til næringsinnhold, er fri for fremmede organismer osv. 
  4. dokumentasjon som viser at frø, planter og andre elementer oppfyller kvalitetskrav til opprinnelse, stedegenhet, herdighet som passer klimasonen osv. 
  5. underlaget er tilpasset vekstene, f.eks. riktig drenering og helning
  6. plantetidspunkt er tilpasset vekstsesongen slik at plantene får tid til å utvikle røtter før vinteren

M2.3 Samarbeid under hele prosjektet

For kriterium 4 skal prosjektet, gjennom samarbeid mellom relevante interessenter, underbygge avgjørelser knyttet til økologiske forbedringstiltak, som beskrevet i LE 02. For eksempel skal veiledning om langsiktig vedlikehold fra en landskapsarkitekt eller økolog tas med i betraktning dersom det besluttes å opprette eller forbedre habitater. Landskapsarkitekt eller økolog skal involveres underveis i prosessen, særlig ved tegningsgjennomgang og oppfølging på utbyggingsområdet.

Netto biodiversitetsforbedring (NBF)

Netto biodiversitetsforbedring (BNG) er en tilnærming til utvikling som etterlater biologisk mangfold i en bedre tilstand enn før. Der en utbygging påvirker biologisk mangfold, oppfordrer tilnærmingen utbyggere til å sørge for en økning i passende naturlige habitater og økologiske egenskaper utover det som blir påvirket. Dette gjøres på en slik måte at tapet av biologisk mangfold gjennom utbygginger stoppes og økologiske sammenhenger blir gjenopprettet.

De britiske instituttene CIEEM, CIRIA og IEMA gir veiledning som bidrar til å oppnå prinsippene om netto forbedring gjennom å implementere prosesser i hele prosjektet. Denne veiledningen kan også bidra til å oppfylle BREEAM-kriteriene der de skal oppfylles og er tilgjengelig som en nyttig ressurs.

ProsjekteringsfaseFerdigstillelse
En bekreftelse/forpliktelse fra tiltakshaver om at det vil bli stilt krav om tiltak for å forbedre økologiske kvaliteter og for å samle og, hvis relevant, videreformidle data. Gjelder i de tilfellene der relevant aktør ikke er valgt
____________
 
ELLER
Dokumentasjon som viser de kontraktuelle forpliktelsene for relevante aktører til å gjennomføre tiltak for å forbedre økologiske kvaliteter og for å samle og, hvis relevant, videreformidle data.
____________
 
ELLER
Dokumentasjon av planer og spesifisering av planlagte tiltak for å forbedre økologiske kvaliteter og for å samle og, hvis relevant, videreformidle data. 
 
Kun kriterium 5 og 6: Utfylt BREEAM-NOR LE-kalkulator i tråd med metoden i Vedlegg E.
Entreprenørens dokumentasjon, inkludert bildedokumentasjon, som viser at tiltakene er utført i byggefasen som planlagt. 
 
Dokumentasjon, inkludert bildebevis, som viser at tiltak for å øke økologiske kvaliteter er iverksatt, og at relevante data er innhentet og eventuelt videresendt.
 
Dokumentasjon som viser at økologen har godkjent plantevalget.
 
Revisors befaringsrapport og bildebevis som bekrefter at tiltakene er utført som beskrevet.
 
Kun kriterium 5 og 6: Oppdatert BREEAM-NOR LE-kalkulator.
 
BREEAM-NOR-revisorrapport med utfylte verdier.

D1 Artsdatabanken

Artsdatabanken

Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank og en etat under Klima- og miljødepartementet som arbeider for biologisk mangfold med hovedoppgave å spre oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om arter og naturtyper. Gjennom innhenting, systematisering og formidling av kunnskap er dette den største offentlige kilden til kunnskap om biologisk mangfold i Norge.

D2 Biologisk mangfold

Biologisk mangfold

Alle variasjonene av livsformer som finnes på jorda, på jord, hav eller andre akvatiske økosystemer og de økologiske kompleksene som de er en del av. Dette omfatter mangfold innenfor artene (genetisk mangfold), på artsnivå og på økosystemnivå. Biodiversitet er det samme som biologisk mangfold.

D3 Blågrønn faktor

Blågrønn faktor

Blågrønn faktor (BGF) er en beregningsmetode for kvantifisering av vegetasjon og vannelementer. Den skal bidra til å stimulere til at vegetasjonselementer og løsninger for åpen overvannshåndtering innlemmes tidlig i planleggingen av et byggeprosjekt. Bruk av blågrønn faktor bidrar til bruk av naturbaserte løsninger, som kan gi sunnere omgivelser, mer biologisk mangfold og mer robust overvannshåndtering. Bevaring av vegetasjon, og da særlig trær og deres rotsone, er sentralt i dette.

D4 Blågrønn infrastruktur

Blågrønn infrastruktur

Flerfunksjonelt urbant og landlig område som kan danne et nettverk eller være uavhengig, og som kan tilføre lokalsamfunn et bredt spekter av nytte, både miljømessig og med tanke på livskvalitet. Dette omfatter både «grønne» og «blå» (vannmiljø) funksjoner i naturlig og menneskeskapte miljøer. Eksempler er parker, åpne områder, idrettsplasser, skogområder, våtmark, gressmark, elver og kanaler, parseller, private hager og grønne tak og fasader.

D5 Forbedre i tiltakshierarkiet

Forbedre i tiltakshierarkiet

Bedret forvaltning av økologiske funksjoner eller tilrettelegging av nye økologiske funksjoner, som fører til netto biodiversitetsforbedring (NBF). Dette er ikke relatert til håndtering av negativ påvirkning, og er tiltak i tillegg til det som kreves for å redusere, restaurere eller kompensere for påvirkning.

D6 Fragmentering

Fragmentering

Habitatfragmentering er dannelse av barrierer som deler opp leveområdene til dyr, planter eller andre organismer. Habitatfragmentering innebærer at arters muligheter for forflytning og utnytting av nærliggende områder minker. Dette kan medføre tap av biologisk mangfold

D7 Habitat

Habitat

Habitat er oppholdsstedet eller leveområdet som en bestemt plante- eller dyreart foretrekker. Dette påvirkes av fysiske og kjemiske forhold, samt samspill med andre arter. Eksempler på ulike habitat kan være vanndam, flomslette, klippestrand og sandstrand ved havet.

D8 Influensområde

Influensområde

Området eller områdene der økologiske funksjoner kan påvirkes av biofysiske endringer som følge av et foreslått prosjekt og tilknyttede aktiviteter. Dette kan være landområder, korridorer eller vannmasser som berøres av utbyggingsområdet som skal sertifiseres. 

Disse områdene kan grense til utbyggingsområdet, eller være områder som påvirkes eller er avhengige av utbyggingsområdet uten å være fysisk forbundet. Eksempelvis kan viltbestander bli isolert som følge av barrierer i trekkveiene, og endringer i vannveier kan påvirke områder som ligger nedstrøms i forhold til utbyggingsområdet. 

Arter og habitater i områder innenfor sonen kan påvirkes negativt av endringene i et utbyggingsområde, men disse endringene kan også gjøre det mulig å optimalisere forbedringstiltak innenfor influensområdet.

D9 Klargjøring av utbyggingsområdet

Klargjøring av utbyggingsområdet

Forberedende arbeider før selve byggearbeidet påbegynnes. Dette omfatter alle typer overflate- og grunnarbeider, inkludert fjerning av murer, hekker, grøfter, trær, andre vekster og økosystemtjenester fra utbyggingsområdet. Det kan også omfatte fjerning av ulovlig dumpet avfall eller materialer.

D10 Kompensere i tiltakshierarkiet

Kompensere i tiltakshierarkiet

Tiltak som skal gjøre opp for tapet av eller for permanent skade på økologiske funksjoner, selv om tiltak er iverksatt for å unngå, beskytte, redusere eller restaurere som følge av negativ påvirkning. Kompensering kan være erstatningshabitater eller forbedring av eksisterende habitater som tilsvarer det som er tapt eller skadet med hensyn til biologiske og økologiske funksjoner. Kompensering kan skje enten på eller utenfor utbyggingsområdet. 

Dette virkemiddelet har som hensikt å unngå netto tap av naturverdier i utbyggingsområdet. Økologisk kompensasjon er siste utvei for å motvirke negativ påvirkning fra byggeaktivitet etter at man har gjort det som er mulig i tiltakshierarkiet for å unngå negativ påvirkning av økologiske kvaliteter. Kompensasjon kan omfatte å sikre økologisk kvalitet i nye arealer, eller å opprette nye verdifulle naturtyper som erstatning for de som ble ødelagt.

D11 Korridorer

Korridorer

Områder eller habitater som legger til rette for bevegelse av arter mellom og på tvers av områder.

D12 Kvalifisert økolog

En person med følgende kvalifikasjoner kan regnes som «kvalifisert» og egnet til å gjennomføre en BREEAM-NOR-vurdering:

  1. har en utdanning på bachelor- eller mastergradsnivå eller tilsvarende kvalifikasjoner innenfor økologi eller et økologirelatert fag
  2. arbeider som økolog med minst 3 års relevant erfaring i løpet av de fem siste årene. Slik erfaring må tydelig demonstrere en praktisk forståelse av faktorer som påvirker økologi i byggeprosjekter og det bygde miljøet, inkludert erfaring som rådgiver for å gi anbefalinger for økologisk beskyttelse, forbedring og skadebegrensende tiltak.

En utdanning innen et økologirelatert fag må inneholde minst 60 % økologi. Følgende utdanninger kan regnes som relevante hvis de oppfyller kravet:

  • utdanninger innen biologi, som økologi, biologi, zoologi, botanikk og marin- og ferskvannsbiologi
  • naturforvaltning
  • miljøvitenskap

D13 Landskap

Landskap

Et område slik folk oppfatter det, med visuelle funksjoner og egenskaper som oppleves å ha miljømessig, sosial og økonomisk verdi, ofte som følge av samhandling mellom naturlige og menneskelig faktorer, f.eks. estetiske, historiske, naturskjønne, kulturelle eller rekreasjonsrelaterte fordeler. 

D14 Netto biodiversitetsforbedring (NBF)

Netto biodiversitetsforbedring (NBF)

Netto biodiversitetsforbedring (BNG) er en tilnærming til utvikling som etterlater biologisk mangfold i en bedre tilstand enn før. Der en utbygging påvirker biologisk mangfold, oppfordrer tilnærmingen utbyggere til å sørge for en økning i passende naturlige habitater og økologiske egenskaper utover det som blir påvirket. Dette gjøres på en slik måte at tapet av biologisk mangfold gjennom utbygginger stoppes og økologiske sammenhenger blir gjenopprettet.

De britiske instituttene CIEEM, CIRIA og IEMA gir veiledning som bidrar til å oppnå prinsippene om netto forbedring gjennom å implementere prosesser i hele prosjektet. Denne veiledningen kan også bidra til å oppfylle BREEAM-kriteriene der de skal oppfylles og er tilgjengelig som en nyttig ressurs.

D15 NiN – Natur i Norge

NiN – Natur i Norge

NiN er et system for beskrivelser og kartlegging av naturtyper som dekker all natur i Norge, både vanlig og uvanlig. Systemet eies av Artsdatabanken. www.artsdatabanken.no/NiN.

D16 Restaurere i tiltakshierarkiet

Restaurere i tiltakshierarkiet

Dette innebærer å igangsette funksjoner og prosesser som skaper, ivaretar og bidrar til et habitat på utbyggingsområdet som erstatning for tapte økologiske kvaliteter. Se eksempel på restaurering under M3.6.

D17 Unngå eller bevare i tiltakshierarkiet

Unngå eller bevare i tiltakshierarkiet

Unngå påvirkninger som følge av prosjektet og dermed bevare økologiske kvaliteter slik de var før utbyggingen. Dette inkluderer en vurdering av mulige negative miljømessige effekter av f.eks. beslutninger om utbyggingsområdets beliggenhet, prosjektering eller tidspunkt for arbeid på utbyggingsområdet. 

D18 Utvidet utbyggingsområde

Utvidet utbyggingsområde

Ethvert areal som bygges ut (og dermed også forstyrres) med bygg, harde flater, bearbeidet terreng, bilparkering og adkomstveier, pluss et område på tre meter rundt utbyggingsområdet. Dette inkluderer også ethvert område for midlertidig lagring og bygninger. Dersom det ikke er kjent nøyaktig hvor bygg, areal med harde overflater, adkomstveier og midlertidige lagre skal plasseres, skal det antas at utbyggingsområdet er hele området berørt av byggeaktivitet.

D19 Økologisk funksjon

Økologisk funksjon

Eksempler på økologiske funksjoner er habitat, økosystemer og arter.

D20 Økologisk kvalitet

Økologisk kvalitet

I BREEAM-NOR er økologisk kvalitet mer enn områder med sjelden, vernet eller truet natur. Økologisk kvalitet er viktigheten, verdien eller nytten som en art, et habitat eller et økosystem har for et utbyggingsområde. Det omfatter påvirkningen de har på andre arter og habitater, men også deres miljømessige, sosiale, kulturelle og økonomiske verdi og deres samhandling eller økosystemtjenester for en spesifikk geografisk ramme eller referansenivå.

D21 Økologisk tilstand

Økologisk tilstand

Status og utvikling for funksjoner, struktur og produktivitet i en naturtypes lokaliteter sett i lys av aktuelle påvirkningsfaktorer.

God økologisk tilstand betyr at økosystemene ikke avviker vesentlig fra intakte økosystemer, dvs. at viktige økologiske funksjoner, struktur og produktivitet er ivaretatt.

I et økosystem med god økologisk tilstand har ikke menneskelig påvirkningen medført vesentlige endringer i næringskjeder og kretsløp av næringsstoffer

D22 Økologisk utgangspunkt

Økologisk utgangspunkt

Det økologiske utgangspunktet er de økologiske kvalitetene som utvidet utbyggingsområde har før klargjøring og bygging. Dette brukes til å sammenligne ytelsen etter bygging for å fastslå om den er den samme eller er betydelig endret. I LE 04 beskrives en metode for å kalkulere endring i biodiversitet for utbyggingsområdet.

D23 Økosystem

Økosystem

Et økosystem er et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer og det ikke-levende miljøet rundt dem, som gjennom et samspill utgjør en funksjonell enhet. Økosystemer varierer enormt i størrelse: en vannansamling i et hult tre og et havbasseng kan begge være økosystemer.

D24 Økosystemtjenester

Økosystemtjenester

Økosystemtjenester er økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd. Begrepet omfatter både fysiske goder og ikke-fysiske tjenester vi får fra naturen. Tjeneste deles inn i:

  • forsynende tjenester, f.eks. forsyning av mat og vann
  • regulerende tjenester, f.eks. regulering av flom, tørke, landforvitring og sykdommer
  • støttende tjenester, f.eks. jordsmonndanning og næringssyklus
  • opplevelses- og kunnskapstjenester, f.eks. turisme, kulturelle sosiale tjenester, f.eks. helse og velvære, rekreasjon samt spirituell, religiøs og annen ikke-materiell nytte

T2 Forskjeller på LE 03 og LE 04

LE 03 belønner prosjekter som følger god praksis og tiltakshierarkiet for å begrense negativ påvirkning fra prosjektet så langt det er mulig.

LE 04 bygger på aktivitetene i LE 03 ved å belønne prosjekter som følger gode prosesser for å forbedre de økologiske kvalitetene i tråd med tiltakshierarkiet og innenfor utbyggingsområdet så langt det er mulig. Emnet belønner også den samlede forbedringen i økologisk kvalitet som et resultat av prosjektet ved å bruke LE- kalkulatoren til å tallfeste «biodiversitetsenheter» før og etter utbyggingen basert på metodikk fra det britiske miljødepartementet (Defra).

Denne tilnærmingen forhindrer at eksisterende habitater på utbyggingsområdet unødig går tapt eller påvirkes før prosjektet belønnes for å opprette et nytt habitat eller forbedre et eksisterende habitat. Det er bedre å unngå å måtte kompensere for negativ påvirkning på økologi fordi det forårsaker unødvendig tids- og ressursbruk til å opprette eller forbedre et habitat. Det reduserer også risikoen for at de økologiske kvalitetene ikke realiseres fullt ut i praksis.

God praksis som belønnes i LE 03 og LE 04, bidrar til prinsippene om netto biodiversitetsforbedring (NBF) og motsatt. Se definisjon av NBF i LE 02.

T2 Økologisk forbedring

T2.1 Mulige tiltak

Tiltakene som skal gjennomføres, vil variere med utbyggingsområdet. Nedenfor gis eksempler på mulige tiltak. De kan brukes hvis kvalifisert økolog bekrefter at de er relevante for utbyggingsområdet og influensområdet. Listen er ment som forslag, og er ikke uttømmende.

  • etablere så store sammenhengende grøntstrukturer som mulig, med relevant flersjiktet vegetasjon og krav til mangfoldig artssammensetning 
  • planlegge grønnstrukturen slik at det skapes korridorer og «lommer» som dyr kan bevege seg mellom, særlig ved store, åpne flater, som parkeringsplasser e.l.
  • etablere grønne tak i form av biotoptak (egne habitat) og/eller ekstensive grønne tak eller takhager med et minstekrav til vegetert areal og føringer for sammensetning av plantearter
  • velge planter som vokser vilt i nærliggende områder, fortrinnsvis med lokal frøkilde, og som er egnet i lokalt klimatisk forhold. Frøene bør være nordiskprodusert eller ha nordisk kilde. 
  • velge planter som har verdi for fugl og pollinerende insekter, som blomster med pollen/nektar, frukt og bær, og som sikrer blomstring gjennom hele sesongen
  • legge til rette for at dyr kan oppholde seg i området ved å etablere skjulesteder og «boliger», som løv- og kvisthauger, vegetasjon som ikke skjøttes, fuglekasser, flaggermuskasser, ekornkasser, insekthotell, død ved, solrike områder med finkornet sand osv.
  • skape vannelementer, gjerne ved å utnytte overvann som ressurs, f.eks. dammer, regnbed, bekker eller våtdrag 
  • legge opp til begrenset skjøtsel av grønnstrukturen slik at det blir mindre forstyrrelser for dyrelivet, eksempelvis prioritere blomstereng fremfor plen eller plante hekker, trær og busker som kan vokse fritt
  • i den grad det er egnet: etablere grøntstruktur som er mest mulig naturlik, dvs. bruke viltvoksende arter, plante i flere sjikt, overlate utviklingen av vegetasjonen til seg selv, la død ved/kvister/løv o.l. ligge på bakken, legge inn steiner, grus- og sandområder osv.
  • gjenbruke jord og stein fra utbyggingsområdet i stedet for å tilføre ny jord med annen sammensetning, som kjøpejord, torv o.l.
  • ta vare på toppjorden, som vil inneholde en frøbank fra eksisterende områder med vegetasjon, og benytte dette til naturlig revegetering på utbyggingsområdet, eventuelt i kombinasjon med nye planter dersom dette er hensiktsmessig, der denne toppjorden ikke inneholder fremmede organismer eller er forurenset