Implementering av transporttiltak

BREEAM-NOR - Versjon 6.1.1, 2024

Implementering av transporttiltak

  • Antall tilgjengelige poeng: 10
  • Kriterier
  • Metode
  • Dokumentasjon
  • Definisjoner
  • Tilleggsinformasjon
  • Forklaringsartikler
  1. Identifisere bærekraftige transporttiltak, se tabell Tra 02-02 (se Metode)
  2. Tildele poeng basert på prosjektets eksisterende kollektivtransportindeks (AI) og det totale antall poeng oppnådd for implementerte tiltak, se tabell Tra 02-01 (se Metode)
Tabell Tra 02-01 Tilgjengelige emnepoeng knyttet til utbyggingsområdets kollektivtransportindeks (AI) og antall oppnådde tiltakspoeng fra tabell Tra 02-02
Antall poeng som må oppnås ved å gjennomføre tiltak i tabell Tra 02-02, avhengig av beregnet AIEmnepoeng
AI 25AI ≥ 25 og < 40AI ≥ 40
111
212
323
424
535
6436
757
8648
9759
108610
Tabell Tra 02-02 Bærekraftige tiltak for kollektiv, privat og aktiv transport
Vurderings-alternativBærekraftige transporttiltakBygnings-typeTiltakspoeng
Tiltak for redusert transportbehov
1 Hjemmekontor :
1. Et hjemmekontor er etablert i hver bolig, med nok plass og fasiliteter som angitt nedenfor:
a. For boliger med 1 eller 2 soverom eller hybelleiligheter er det satt av plass i stuen, ett av soverommene eller andre egnede områder i hjemmet, f.eks. en stor gang eller spisestue.
b. For boliger med 3 eller flere soverom, er det avsatt tilstrekkelig areal for arbeidsplass (som definert ovenfor) i et annet rom enn kjøkken, stue eller hovedsoverom.
c. I alle tilfeller er rommet stort nok til at bruken som hjemmekontor ikke hindrer rommets tiltenkte bruk, dvs. dersom et hjemmekontor er plassert på hovedsoverommet, skal det fortsatt være plass til en dobbeltseng og andre nødvendige møbler i rommet.

ELLER
Boligbygg1
2. Et nærkontor er etablert innenfor byggeområdet. Nærkontoret er stort nok for å tilrettelegge bruk for minst alle boligene uten eget hjemmekontor. Nærkontor skal ha fasiliteter som angitt i Definisjoner.

Boliger uten tilgang på nærkontor skal ha etablert hjemmekontor iht. punkt 1 for å kunne tildele ett poeng.
Boligbygg1
2Eksisterende servicetilbud:
Minst tre eksisterende tilgjengelige servicetilbud er til stede, se tabell Tra 02-04, der dette er relevant for en bygningsgruppe.
Alle1
3Forbedret servicetilbud:
Etablere ett nytt, tilgjengelige servicetilbud i samsvar med tabell Tra 02-04 for den relevante bygningsgruppen.

ELLER
Alle2
Etablere mer enn ett nytt, tilgjengelig servicetilbud i samsvar med tabell Tra 02-04 for den relevante bygningsgruppen.Alle3
Tiltak for aktiv transport
4Eksisterende sykkelveinett:
1. Under tidligfase skal prosjekteringsgruppen rådføre seg med lokale myndigheter om tilstanden til det lokale sykkelveinettet og offentlige tilgjengelige gangveier.
Fokuset skal rettes mot alternativene som de lokale myndighetene anser som mest relevante for prosjektet og hvordan det kan forbedres.
2. Avtale og iverksette ett forslag valgt i samarbeid med lokale myndigheter. Forslaget som støttes av utbyggingen, er et tillegg til eksisterende lokale planer og har betydelig innvirkning på det lokale sykkelveinettet eller offentlige tilgjengelige gangveier.
Alle2
5Sykkelparkeringsplasser:
Installer samsvarende sykkelparkeringsplasser for å imøtekomme minimumskravene som er oppgitt i tabell Tra 02-03.
Alle1
6Sykkelfasiliteter:
1. Alternativ 5 er oppnådd.
2. Sette opp minst to samsvarende sykkelfasiliteter for bygningsbrukerne (inkludert elever der dette gjelder bygningstypen) – se Definisjoner for virkeområdet for hver samsvarende fasilitet:
a. samsvarende garderober
b. Tørkeområder
c. Oppbevaringsskap
d. Dusjer
Alle ikke-boligbygg1
Tiltak for kollektivtransport
7Eksisterende kollektivtransportindeks:
Eksisterende kollektivtransportindeks (AI) beregnet i Tra 01 oppnår følgende:
≥ 4 for fengsler og militære områder, bygninger med obligatorisk landlig beliggenhet og andre i bygningsgruppe 3
≥ 8 for alle andre bygningstyper
Alle1
8Forbedret kollektivtransportindeks:
1. Dokumentere økning i den eksisterende kollektivtransportindeksen gjennom forhandlinger med lokale buss-, tog- eller trikkeselskaper for å øke frekvensen til det lokale tjenestetilbudet til utbyggingen

ELLER
Alle2
2. Dokumentere økning i den eksisterende kollektivtransportindeksen. Dette kan være gjennom tilrettelegging av omkjøring for bussrute, et nytt eller forbedret busstopp eller andre lignende løsninger.
ELLER
3
3. Sette opp en egen tjeneste, f.eks. en busstjeneste.3
9Kollektivtransport-informasjonssystem:
Sette opp et kollektivtransport-informasjonssystem i et offentlig tilgjengelig område slik at bygningsbrukerne har tilgang til oppdatert informasjon om tilgjengelig kollektivtrafikk og transportinfrastruktur. Dette kan inkludere skilting for kollektivtransport, sykling, ganginfrastruktur og lokalt tjenestetilbud.
Alle1
Tiltak for privat bilbruk
10Prosjektet er uten parkering (se Metode)Alle2
11El-bil ladestasjoner:
Etablere ladestasjoner for minst 50 % av prosjektets totale bilparkeringskapasitet ved bruk av et dynamisk laststyringssystem med kontinuerlig utnyttelse av tilgjengelig kapasitet med minimum 2 kW effekt pr. ladestasjon.
Alle1
12Bildeling:
1. Sette opp en bildelingsgruppe eller bildelingsfasiliteter for å legge til rette for og oppmuntre bygningens brukere til å delta i en bildelingsordning.
2. Spre informasjon om ordningen gjennom markedsføring og kommunikasjonsmateriell.
3. Sette opp prioriterte plasser for bildeling for minst 5 % av utbyggingens totale bilparkeringskapasitet.
4. Plassere prioriterte parkeringsplasser nærmest utbyggingens inngang som brukes av personene som deltar i bildelingsordningen.
Alle1
Tiltak for alternativ transport
13Gjennomføre ett stedsspesifikt forbedringstiltak, som ikke dekkes av alternativene som allerede er nevnt i dette emnet, i tråd med anbefalingene i mobilitetsplanen. Sende det inn for gjennomgang av Grønn Byggallianse.Alle1–3

Tabell Tra 02-03 Kriterier for sykkelparkering for hver bygningstype (alternativ 5)
BygningstypeAntall plasserMerknader
Næringsbygg
Kontor, industri1 pr. 10 ansatteIngen
Handelsbygg
Handelsbygg, stort1 pr. 10 ansatteBruk det maksimale antallet personale ved et tidspunkt eller arbeidsskift. Sørge for plasser for personale i tillegg til plasser for kunder. Det oppmuntres til å opprette separate plasser, men dette er ikke avgjørende så lenge det finnes minst 10 sykkelparkeringsplasser for kunder. Alle utbygginger av handelsbygg med minst 50 sykkelparkeringsplasser for kunder oppfyller kriteriene uavhengig av antallet parkeringsplasser.
1 pr. 20 offentlige parkeringsplasserKravet for plasser for personale skal likevel oppfylles fullstendig.
Handelsbygg, lite4 plasserPlassene er offentlig tilgjengelige i nærheten av bygningens hovedinngang. Samsvarende sykkelfasiliteter trengs bare for personale.
Undervisningsbygg
Barnehager1 pr. 5 ansatteIngen
Grunnskole1 pr. 5 elever og ansatteIngen
Videregående skoler og høyere utdanning1 pr. 5 elever/studenter og ansatte totaltHøyere utdanning: Antall studenter gjelder både lavere og høyere grad, samt PhD-studenter og postdoktorer dersom disse ikke inngår blant de ansatte.

Bruk en glidende samsvarsskala (se metode) for å fastslå antallet sykkelparkeringsplasser hvis det finnes over 200 bygningsbrukere.
Helseinstitusjoner
Alle typer bygninger i helsesektoren1 pr. 10 ansatte

ELLER
Bruk den største målingsenheten for bygningstypen.

F.eks. bruk senger for sykehus og legekontorer for et legesenter. Minstekravet er fire samsvarende sykkelparkeringsplasser.

Bygninger med spesialiserte helsetjenester der det på grunn av byggets funksjon er lite sannsynlig at pasienter og besøkende sykler til og fra senteret, kan se bort fra kravet om sykkelparkeringsplasser for «2 konsultasjonsrom ELLER 10 senger» (dvs. plassene ment for pasienter og besøkende. Eksempel kan være poliklinikker med kjemoterapi eller barselavdelinger:
1 pr. 2 konsultasjonsrom ELLER 10 senger
Rettsbygninger og fengsler
Bygning i fengselkompleks1 pr. 10 ansatteIngen
Tinghus1 pr. 10 bygningsbrukere (personale og besøkende)Ingen
Boligblokker med
Individuelle boliger2 plasser pr. 1 soverom (opptil 2 personer)Ingen
2 plasser pr. 2 og 3 soverom (3–4 personer)
4 plasser pr. 4+ soverom
Studentboliger og innkvartering for nøkkelansatte1 pr. 10 ansatteMinstekravet er én samsvarende sykkelparkeringsplass.
1 pr. 2 beboere
Omsorgsbolig, pleiehjem og tilrettelagt bolig1 pr. 10 ansatteIngen
1 pr. 10 gjester eller senger
Andre bygningstyper
Type ABruk kriteriene for kontorbygg. Målingsenheten for gjester eller senger gjelder ikke hoteller.
Type B1 per 10 ansatteIngen
1 pr. gjester eller senger
Type C1 pr. 20 ansatteMålingsenheten for denne transporttypen har tatt hensyn til en reduksjon av tilrettelegging for syklister ved landlig beliggenhet (se Metode). Det skal derfor ikke brukes igjen.
1 pr. 20 besøkende eller senger
Transport-knutepunkt1 pr. 10 offentlige brukereBruk den glidende skalaen (se Metode) opp til maksimalt 5000 daglige offentlige brukere. Offentlige brukere er vanlige rushtid-brukere som benytter tjenesten og starter eller avslutter reisen med det offentlige transportmiddelet ved den vurderte bygningen.
Militært område uten boligbygg1 pr. 10 ansatte som bor uteDisse kriteriene gjelder bygninger på militære områder hvor flesteparten av de ansatte bor utenfor området.
Boligbygg på militært område1 pr. 2 beboereIngen
Dersom antall bygningsbrukere (basert på målingsenheten) overskrider 200, kan den glidende samsvarsskalaen brukes for å identifisere det tilstrekkelige antallet sykkelparkeringsplasser som kreves.
Tabell Tra 02-04 Servicetilbud som gjelder for alternativ 2 og 3 for ulike bygningsgrupper (BG)
KriterierBG 1BG 2BG 3BG 4BG 5BG 6
Avstand (meter)500500500500500500
Matbutikk/-utsalgXXXXXX
Tilgang til utendørsområdeXXXXXX
Tilgang til fritids-, idretts- og sportssentreXXXXXX
Tilgjengelige tjenester for varetransport og postXXXXXX
NærmiljøsenterXXXXX
ApotekXXXXXX
Fastlegekontor eller legesenterXXX
Barnehage eller skoleXXXX
Sykkelbutikk og -verkstedXXXXXX

Kryss angir om servicetilbud er relevant for bygningstype.

Nye servicetilbud kan vurderes uten å ta hensyn til allerede eksisterende servicetilbud.

Hjemmekontor

Nok installasjoner må minst omfatte:

  • to doble stikkontakter
  • tilgang til tilstrekkelig internett på adressen
  • tilstrekkelig dagslys, der rommet beregnet brukt som hjemmekontor må ha en gjennomsnittlig dagslysfaktor som angitt i kriterium 1-6 i Hea 01
  • tilstrekkelig ventilasjon iht kriterium 2 i Hea 02

Nærkontor

Et nærkontor har minst følgende installasjoner:

  • Tilstrekkelig stort nok for alle tiltenkte brukere
  • Tilstrekkelig tilgang til stikkontakter for rommets funksjon, bruk og antall samtidige brukere
  • Tilgang til tilstrekkelig internett og andre relevante kontorfunksjoner
  • Tilstrekkelig dagslys med gjennomsnittlig dagslysfaktor som angitt i kriterium 2a i Hea 01
  • Tilstrekkelig ventilasjon som angitt for kontorbygg i Hea 02

Nærkontoret kan også tilrettelegges for et flerfunksjonsformål så lenge dette ikke går på bekostning av hovedformålet.

Tilgjengelige servicetilbud

Servicetilbud (som oppgitt) som er tilgjengelige via sikre gangveier, f.eks. fortauer og trygge overganger eller dedikerte fotgjengeroverganger. Avstanden skal ikke måles i luftlinje, men langs den faktiske ruten.

Bygningsgruppe

Bygningstyper er gruppert på følgende måte:

BG 1: Kontor, handelsbygg, industri, rettsbygninger og fengsler
BG 2: Barnehage og grunnskole
BG 3: Videregående skole og høyere utdanning
BG 4: Helseinstitusjoner
BG 5: Boligblokker
BG 6: Andre bygningstyper

Annen bygningstransport type A: En bygning som hovedsakelig brukes av personale eller ansatte, som nå og da mottar forretningsbesøk. Dette inkluderer boligbygg med midlertidige gjester, f.eks. hoteller, hostel og opplæringssentre hvor gjestene vanligvis bor under en måned.

Annen bygningstransport type B: En bygning brukt av kjernepersonell eller en rekke kjerneansatte med flere faste og hyppige besøkende eller brukere (enten beboere eller ikke-beboere). Dette inkluderer barneverninstitusjoner.

Annen bygningstransporttype C: Som type B, men bygningstransporttypene krever spesifikt landlig plassering pga. funksjonen deres, dvs. bygninger som aldri kunne plasseres i et urbant område (f.eks. et besøkssenter til en nasjonalpark).

Samsvarende sykkelparkeringsplasser

Samsvarende sykkelparkeringsplasser skal oppfylle følgende krav:

  • Syklene skal kunne sikres i sykkelstativ med overbygg.
  • Sykkelstativene er støpt i eller festet til en permanent konstruksjon (bygning eller hardt underlag), eller eventuelt plassert i en låst konstruksjon som er festet til eller del av en permanent konstruksjon med hensiktsmessig overvåking.
  • Minst 30 prosent av sykkelparkeringsplassene er tilrettelagt for alle typer sykler.
  • Avstanden mellom hvert sykkelstativ og mellom sykkelstativene og andre hindringer, f.eks. en vegg, gir tilstrekkelig adkomst til sykkelparkeringsplassen, slik at syklene enkelt kan parkeres og hentes.
  • Parkeringsfasiliteten eller inngangen til fasiliteten ligger på et fremtredende sted på utbyggingsområdet, som er synlig for potensielle brukere enten fra en bygning som er i bruk, eller en hovedinngang til en bygning.
  • Parkeringsfasilitetene har god belysning, og dette kan dokumenteres ved å imøtekomme kravene til belysning i BREEAM-emnet Hea 01 Visuell komfort.Belysningen skal kunne styres for å unngå unødig bruk og drift mens det er dagslys, dersom det er tilstrekkelig dagslys i/rundt installasjonen.
  • Det skal legges til rette for spyling av sykler for veisalt og lignende ved minst én av prosjektets sykkelparkeringer. Denne skal være tilgjengelig for alle brukere og besøkende til bygget i bygningens åpningstid.
  • Det skal legges til rette for vedlikehold av sykkel og pumping av dekk

Samsvarende garderober

Samsvarende garderober skal oppfylle følgende krav:

  • Tilstrekkelig store for det sannsynlige eller påkrevde antallet brukere. Revisoren skal bruke skjønn for å fastslå hvorvidt garderobene er tilstrekkelig store i forhold til antall samsvarende sykkelparkeringsplasser eller dusjer som finnes. Se Byggforskserien 379.205 Garderobe for ansatte og publikum for veiledende dimensjonering.
  • Garderobene plasseres i nærheten av sykkelparkering eller hovedinngang. Prosjekteringsgruppen skal bekrefte vurderinger for hensiktsmessig plassering.
  • Garderobene er tilpasset alle syklister/brukere slik at det er mulig å skifte uten sjenanse.
  • Garderobene skal ha egnede områder og fasiliteter til å henge opp eller oppbevare klær og utstyr mens syklistene skifter klær eller dusjer, f.eks. benker eller knagger.
  • Toaletter eller dusjkabinetter kan ikke regnes som samsvarende garderober.

Samsvarende tørkeområder

Et samsvarende tørkeområde defineres som et areal som er spesielt utformet og avsatt for dette formålet. Det skal utstyres med egnede overflatebehandlinger, ha tilstrekkelig oppvarming og ventilasjon og mulighet til å henge opp våte klær med tilstrekkelig luftsirkulasjon mellom plaggene slik at de kan tørkes på en effektiv måte.

Eksempler på ikke rom som ikke oppfyller kravene:

  • Tekniske rom: Disse rommene er ikke utformet spesifikt for tørking. Dersom de brukes som tørkerom, kan det oppstå fare for helse og sikkerhet.
  • Knagger i garderobe eller omkledningsområder: Disse rommene er ikke utformet spesifikt for tørking og vil sannsynligvis ikke ha tilstrekkelig ventilasjon eller luftstrømning til at klærne tørkes på en effektiv måte.

Samsvarende oppbevaringsskap

Samsvarende oppbevaringsskap skal oppfylle følgende krav:

  • Antall oppbevaringsskap er minst tilsvarende antall påkrevde samsvarende sykkelparkeringsplasser.
  • Oppbevaringsskapene er i eller ved siden av samsvarende garderober, der dette finnes.
  • Oppbevaringsskapene er store nok til å romme sykkelutstyr.

Samsvarende dusjer

Samsvarende dusjer skal oppfylle følgende krav:

  • Det er 1 dusj for hver 20. samsvarende sykkelparkeringsplass. Det skal være minst én dusj.
  • Bygninger med ni dusjer eller mer oppfyller kriteriene uavhengig av antallet samsvarende sykkelparkeringsplasser.
  • Det legges til rette for alle brukere, uansett kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet, enten med atskilte dusjer i delte fasiliteter (krav om tredeling) eller avlukker med enkeltdusjer og kjønnsnøytrale garderober.
  • Dusjene trenger ikke være spesielt rettet mot syklister, og kan deles med andre brukere eller bruksområder.

Bygningsgruppe

Bygningstyper er gruppert på følgende måte:

BG 1: Kontor, handelsbygg, industri, rettsbygninger og fengsler
BG 2: Barnehage og grunnskole
BG 3: Videregående skole og høyere utdanning
BG 4: Helseinstitusjoner
BG 5: Boligblokker
BG 6: Andre bygningstyper

Annen bygningstransport type A: En bygning som hovedsakelig brukes av personale eller ansatte, som nå og da mottar forretningsbesøk. Dette inkluderer boligbygg med midlertidige gjester, f.eks. hoteller, hostel og opplæringssentre hvor gjestene vanligvis bor under en måned.

Annen bygningstransport type B: En bygning brukt av kjernepersonell eller en rekke kjerneansatte med flere faste og hyppige besøkende eller brukere (enten beboere eller ikke-beboere). Dette inkluderer barneverninstitusjoner.

Annen bygningstransporttype C: Som type B, men bygningstransporttypene krever spesifikt landlig plassering pga. funksjonen deres, dvs. bygninger som aldri kunne plasseres i et urbant område (f.eks. et besøkssenter til en nasjonalpark).

Egen busstjeneste

Muligheten for å stille til rådighet en egen busstjeneste er tilgjengelig for alle bygningstyper med et fast skiftmønster.

Eksempel: skoler, kontorer, handelsbygg, fabrikker, fengsler osv. Bussen skal gå til et lokalt befolkningssenter, til et knutepunkt for kollektivtransport eller være en dør-til-dør-tjeneste.

Handelsbygg – Stort

Inkluderer store handelsutbygginger, som kjøpesentre, næringsparker og supermarkeder, som vanligvis har parkering med eller uten overbygg eller eksterne områder og derfor har mulighet til tilrettelegging av egne sykkelfasiliteter.

Handelsbygg – Lite

Inkluderer mindre handelsenheter eller butikker som kan utgjøre en del av et større handelsbygg eller forretningsstrøk eller bysenter, eller utbyggingsområder med blandet bruk. Små handelsbygg har vanligvis ikke mulighet til tilrettelegging av egne sykkelfasiliteter.

Grunnskole

Grunnskolen omfatter alle barne- og ungdomsskoler i Norge, og er en tiårig obligatorisk skolegang for barn fra seks år. Barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Offentlig grunnskole er gratis og driftes av kommunen.

Grunnskolen er delt i to nivåer:

  • Barnetrinn 1.–7. trinn
  • Ungdomstrinn 8.–10. trinn

Videregående skole

Videregående opplæring bygger på grunnskolen og kvalifiserer til arbeidsliv eller videre studier. Opplæringen er delt inn i studieforberedende eller yrkesfaglige utdanningsprogram

Høyere utdanning

Høyere utdanning bygger på videregående opplæring eller tilsvarende erfaring, og kan tas på universitet eller høgskole. I BREEAM-NOR inkluderes også høyere yrkesfaglig utdanning på fagskole.

Høyere utdanning er inndelt i ulike grader:

  • fagskole
  • årsstudium
  • bachelorgrad
  • mastergrad
  • profesjonsstudium
  • høgskolekandidat
  • doktorgrad (ph.d.)
  • etter- og videreutdanning

Samsvarende sykkelparkeringsplasser

Samsvarende sykkelparkeringsplasser skal oppfylle følgende krav:

  • Syklene skal kunne sikres i sykkelstativ med overbygg.
  • Sykkelstativene er støpt i eller festet til en permanent konstruksjon (bygning eller hardt underlag), eller eventuelt plassert i en låst konstruksjon som er festet til eller del av en permanent konstruksjon med hensiktsmessig overvåking.
  • Minst 30 prosent av sykkelparkeringsplassene er tilrettelagt for alle typer sykler.
  • Avstanden mellom hvert sykkelstativ og mellom sykkelstativene og andre hindringer, f.eks. en vegg, gir tilstrekkelig adkomst til sykkelparkeringsplassen, slik at syklene enkelt kan parkeres og hentes.
  • Parkeringsfasiliteten eller inngangen til fasiliteten ligger på et fremtredende sted på utbyggingsområdet, som er synlig for potensielle brukere enten fra en bygning som er i bruk, eller en hovedinngang til en bygning.
  • Parkeringsfasilitetene har god belysning, og dette kan dokumenteres ved å imøtekomme kravene til belysning i BREEAM-emnet Hea 01 Visuell komfort.Belysningen skal kunne styres for å unngå unødig bruk og drift mens det er dagslys, dersom det er tilstrekkelig dagslys i/rundt installasjonen.
  • Det skal legges til rette for spyling av sykler for veisalt og lignende ved minst én av prosjektets sykkelparkeringer. Denne skal være tilgjengelig for alle brukere og besøkende til bygget i bygningens åpningstid.
  • Det skal legges til rette for vedlikehold av sykkel og pumping av dekk

Bygningsgruppe

Bygningstyper er gruppert på følgende måte:

BG 1: Kontor, handelsbygg, industri, rettsbygninger og fengsler
BG 2: Barnehage og grunnskole
BG 3: Videregående skole og høyere utdanning
BG 4: Helseinstitusjoner
BG 5: Boligblokker
BG 6: Andre bygningstyper

Annen bygningstransport type A: En bygning som hovedsakelig brukes av personale eller ansatte, som nå og da mottar forretningsbesøk. Dette inkluderer boligbygg med midlertidige gjester, f.eks. hoteller, hostel og opplæringssentre hvor gjestene vanligvis bor under en måned.

Annen bygningstransport type B: En bygning brukt av kjernepersonell eller en rekke kjerneansatte med flere faste og hyppige besøkende eller brukere (enten beboere eller ikke-beboere). Dette inkluderer barneverninstitusjoner.

Annen bygningstransporttype C: Som type B, men bygningstransporttypene krever spesifikt landlig plassering pga. funksjonen deres, dvs. bygninger som aldri kunne plasseres i et urbant område (f.eks. et besøkssenter til en nasjonalpark).

Bygningsgruppe

Bygningstyper er gruppert på følgende måte:

BG 1: Kontor, handelsbygg, industri, rettsbygninger og fengsler
BG 2: Barnehage og grunnskole
BG 3: Videregående skole og høyere utdanning
BG 4: Helseinstitusjoner
BG 5: Boligblokker
BG 6: Andre bygningstyper

Annen bygningstransport type A: En bygning som hovedsakelig brukes av personale eller ansatte, som nå og da mottar forretningsbesøk. Dette inkluderer boligbygg med midlertidige gjester, f.eks. hoteller, hostel og opplæringssentre hvor gjestene vanligvis bor under en måned.

Annen bygningstransport type B: En bygning brukt av kjernepersonell eller en rekke kjerneansatte med flere faste og hyppige besøkende eller brukere (enten beboere eller ikke-beboere). Dette inkluderer barneverninstitusjoner.

Annen bygningstransporttype C: Som type B, men bygningstransporttypene krever spesifikt landlig plassering pga. funksjonen deres, dvs. bygninger som aldri kunne plasseres i et urbant område (f.eks. et besøkssenter til en nasjonalpark).

Bygningsgruppe

Bygningstyper er gruppert på følgende måte:

BG 1: Kontor, handelsbygg, industri, rettsbygninger og fengsler
BG 2: Barnehage og grunnskole
BG 3: Videregående skole og høyere utdanning
BG 4: Helseinstitusjoner
BG 5: Boligblokker
BG 6: Andre bygningstyper

Annen bygningstransport type A: En bygning som hovedsakelig brukes av personale eller ansatte, som nå og da mottar forretningsbesøk. Dette inkluderer boligbygg med midlertidige gjester, f.eks. hoteller, hostel og opplæringssentre hvor gjestene vanligvis bor under en måned.

Annen bygningstransport type B: En bygning brukt av kjernepersonell eller en rekke kjerneansatte med flere faste og hyppige besøkende eller brukere (enten beboere eller ikke-beboere). Dette inkluderer barneverninstitusjoner.

Annen bygningstransporttype C: Som type B, men bygningstransporttypene krever spesifikt landlig plassering pga. funksjonen deres, dvs. bygninger som aldri kunne plasseres i et urbant område (f.eks. et besøkssenter til en nasjonalpark).

Bygningsgruppe

Bygningstyper er gruppert på følgende måte:

BG 1: Kontor, handelsbygg, industri, rettsbygninger og fengsler
BG 2: Barnehage og grunnskole
BG 3: Videregående skole og høyere utdanning
BG 4: Helseinstitusjoner
BG 5: Boligblokker
BG 6: Andre bygningstyper

Annen bygningstransport type A: En bygning som hovedsakelig brukes av personale eller ansatte, som nå og da mottar forretningsbesøk. Dette inkluderer boligbygg med midlertidige gjester, f.eks. hoteller, hostel og opplæringssentre hvor gjestene vanligvis bor under en måned.

Annen bygningstransport type B: En bygning brukt av kjernepersonell eller en rekke kjerneansatte med flere faste og hyppige besøkende eller brukere (enten beboere eller ikke-beboere). Dette inkluderer barneverninstitusjoner.

Annen bygningstransporttype C: Som type B, men bygningstransporttypene krever spesifikt landlig plassering pga. funksjonen deres, dvs. bygninger som aldri kunne plasseres i et urbant område (f.eks. et besøkssenter til en nasjonalpark).

Matbutikk/-utsalg

Tilgang til matforsyning som flesteparten av bygningens brukere har råd til, og som egner seg til å dekke deres daglige behov. En liten kontorbygning med en liten butikk som selger ferdigsmurt mat eller snacks, eller en boligblokk med restaurant i nærområdet.

Utendørsområde

Et område, offentlig eller privat, som er stort nok og tilgjengelig for bygningens brukere for å ta en pause fra innendørsaktiviteter. For eksempel en kontorbygning med et område utendørs hvor man kan spise lunsj. Området skal være tilstrekkelig stort for bygningsbrukerne som er knyttet til prosjektet, og skal ikke være en del av offentlig vei.

Fritids-/idrettssentre

Fasiliteter som gjør det mulig for brukere å trene og opprettholde en sunn livsstil. For eksempel lokale fritidssentre, fotballbaner, helsestudio på stedet og (for skoler og boligblokker) lokale lekeplasser.

Nærmiljøsenter

En bygning eller et sted som eies og driftes av offentlig myndighet eller annet organ og som sørger for den fysiske, sosiale, kulturelle eller intellektuelle utviklingen i nærområde. Eksempler inkluderer biblioteker, eldresentre, bydelshus, kirke, flerbrukshall, parkområder og skoler.

M1 Beregning av emnepoeng

Poengoppnåelsen for emnet er basert på prosjektets beregnede kollektivtransportindeks (AI) før gjennomførte tiltak. Oppnådd skår i kollektivtransportindeksverktøyet fastsetter hvor mange poeng prosjektet må ta i tabell Tra 02-02 for å oppnå ønsket mengde emnepoeng.

M2 Campus eller campuslignende områder – innganger som skal vurderes

(alternativene 2, 3, 7 og 8 i tabell Tra 02-02)

Hovedinngangen til campus, dvs. et universitetsområde, kan brukes for å fastsette avstanden til service- og tjenestetilbudet hvis 80 % eller mer av bygningene befinner seg innenfor 1000 m fra denne inngangen.

Hvis campusen har mer enn én hovedinngang, kan hvilken som helst av inngangene brukes som grunnlag for beregningen.

Dersom mindre enn 80 % av byggene på campus befinner seg innenfor 1000 m fra campusens hovedinngang, skal den vurderte bygningens hovedinngang brukes som referansepunkt for vurderingen av avstand til samsvarende knutepunkt. Hensikten med dette er å fremme plassering av knutepunkter for kollektivtransport inne på eller i utkanten av campuser.

M3 Ukjent antall bygningsbrukere (alternativ 5 i tabell Tra 02-02)

Hvis antall bygningsbrukere som pendler til utbyggingen ikke kan bekreftes, f.eks. i uinnredede bygg, brukes den standardiserte brukertettheten i tabell Tra 02-05 (se Tilleggsinformasjon) for å bestemme et standard antall brukere.

Antall bygningsbrukere i en eksisterende utbygging på samme størrelse og av samme type kan også eventuelt brukes. Prosjektet skal begrunne eller bekrefte nummeret som benyttes.

M4 Landlig beliggenhet

(alternativ 5 i tabell Tra 02-02)

For eiendommer med landlig beliggenhet:

  1. Hvis avstanden til nærmeste urbane sted er over 16 km, kan antallet samsvarende sykkelparkeringsplasser reduseres med 50 %.
  2. Hvis avstanden til nærmeste urbane sted er over 32 km, kan antallet samsvarende sykkelparkeringsplasse reduseres med 70 %.
  3. Hvis avstanden til nærmeste urbane sted er større enn 48 kilometer, kan antallet samsvarende sykkelparkeringsplasser reduseres med 90 %.

Reduksjonen vil som standard også redusere kravene for samsvarende dusjer og skap med samme margin for de fleste bygningstyper, ettersom beregningen er basert på antall sykkelparkeringsplasser. Bygningstyper hvor antall nødvendige dusjer eller skap ikke er basert på tilrettelegging av sykkelparkeringsplasser, kan redusere det faktiske kravet for samsvarende dusjer eller skap med 50 %, 70 % eller 90 % der det er hensiktsmessig. Denne reduksjonen kan ikke komme i tillegg til reduksjonen på 50 % på grunn av bygningens nærhet til kollektivtransport (som beskrevet i avsnittet M6).

M5 Reduksjon av sykkelparkeringsplasser

(alternativ 5 i tabell Tra 02-02)

Utbyggingsområder som har en eksisterende kollektivtransportindeks (AI) som samsvarer med kravene i alternativ 7, kan redusere kravet om samsvarende sykkelparkeringsplasser med 50 %.

Denne reduksjonen kan ikke kombineres med den glidende skalaen.

M6 Reduksjon av sykkelfasiliteter

(alternativ 6 i tabell Tra 02-02)

Utbyggingsområder som har en eksisterende kollektivtransportindeks (AI) som samsvarer med kravene i alternativ 7, kan redusere kravet om samsvarende sykkelfasiliteter med 50 %.

Denne reduksjonen kan ikke kombineres med den glidende skalaen.

M7 Glidende samsvarsskala

(alternativ 5 i tabell Tra 02-02)

For å anerkjenne økt tillit til tilgjengelighet som oppstår når det foreligger en tilrettelegging av fasiliteter i stor skala, er det akseptabelt å redusere kravet om tilrettelegging for bygningsbrukere ved å øke målingsenheten som benyttes som standard (definert i tabell Tra 02-03):

  1. For bygninger med over 200 brukere, men mindre eller lik 300, kan målingsenheten økes med en faktor på 1,5.
  2. For bygninger med over 300 brukere, men mindre eller lik 400, kan målingsenheten økes med en faktor på 2.
  3. For bygninger med over 400 brukere kan målingsenheten økes med en faktor på 2,5.

Beregningen starter fra de første 200 bygningsbrukerne, uten faktor, og fortsetter ved at man kun tar hensyn til faktoren til de resterende bygningsbrukerne.

Den glidende samsvarsskalaen gjelder ikke følgende bygningstyper: store handelsbygg, grunnskoler, boligblokker med flere leiligheter og boligbygg på militært område.

M8 Minimum tilrettelegging av sykkelparkeringsplasser

(alternativ 5 i tabell Tra 02-02)

Dersom det beregnede antallet påkrevde sykkelparkeringsplasser er mindre enn fire, skal den totale tilretteleggingen baseres på det laveste av følgende alternativer:

  • Minst fire sykkelparkeringsplasser skal tilrettelegges, ELLER
  • Én plass per bruker (ansatte og andre brukergrupper der dette passer)

M10 Vurdering av separat bygning

(alternativ 5 og 6 i tabell Tra 02-02)

Sykkelparkeringsplasser og tilhørende fasiliteter gjelder kun bygningen(e) som vurderes:

M10.1 Sykkelparkering:

  • Antallet sykkelparkeringsplasser samsvarer basert på antall brukere i bygningen som vurderes. Den glidende samsvarsskalaen brukes (der dette er relevant) når man skal fastslå det nødvendige antallet sykkelparkeringsplasser.
  • Alle parkeringsplassene må oppfylle BREEAM-NORs kriterier, og de må befinne seg i eller nær bygningen som vurderes.
  • Adkomstløsninger, avgrensning og tydelig plassering knytter sykkelparkeringsplassen bare til bygningen som vurderes, i eller nær bygningen som vurderes.
  • Adkomstløsninger, avgrensning og tydelig plassering knytter sykkelparkeringsplassen til bygningen som vurderes.

M11 Vurdering av flere bygninger innenfor samme byggeområde eller tilbygg

(alternativ 5 og 6 i tabell Tra 02-02)

For vurdering av flere bygg innenfor samme byggeområde, eller tilbygg skal sykkelparkeringsplasser og tilhørende fasiliteter være tilgjengelig for alle tiltenkte brukere av alle de ulike bygningene, både nye og eksisterende.

M11.1 Sykkelparkering:

  • Antallet sykkelparkeringsplasser samsvarer basert på antall brukere på stedet eller i en gruppe lokale bygninger. Den glidende samsvarsskalaen brukes (der dette er relevant) når man skal fastslå det nødvendige antallet sykkelparkeringsplasser.
  • Alle nye parkeringsplasser skal oppfylle BREEAM-NORs kriterier. Eksisterende parkeringsplasser kan også telles, så sant det er lett å parkere og komme til syklene og de kan låses til en fast struktur.

M11.2 Sykkelfasiliteter:

  • Antall samsvarende sykkelparkeringsplasser er basert på hvor mange brukere på stedet som kan bruke disse fasilitetene.
  • Sykkelfasilitetene kan være plassert hvor som helst på byggeområdet. Den samlede avstanden som syklistene må gå for å komme til nærmeste sykkelparkeringsplass, sykkelfasiliteter og innganger, kan imidlertid ikke være større enn 100 m via en trygg og praktisk rute, målt fra første til siste punkt på ruten.
  • Hvis det er mulig, bør ulike typer sykkelfasiliteter samles på egne områder for enkel tilgang og bruk.
  • Alle nye og eksisterende fasiliteter kan inkluderes, så sant de oppfyller BREEAM-NORs kriterier og kravet om 100 m ovenfor.
  • Dersom bygningen utgjør del av en større byggeområde, for eksempel campus, næringspark, sykehus eller fengselsinstitusjon der det ikke er mulig å oppfylle kravet til 100 m, må revisoren alternativt bruke skjønn til å vurdere om installasjonene er lett tilgjengelige (innenfor grensen for utbyggingsområdet.

M12 Kombinasjon av vurderingsmetodene

(alternativ 5 og 6 i tabell Tra 02-02)En kombinasjon av de to metodene kan brukes der sykkelparkeringsplasser gjelder hele eiendommen, mens fasilitetene er kun knyttet til bygningen som vurderes. Der imidlertid det motsatte planlegges (sykkelparkeringsplasser kun for bygningen som vurderes, og fasiliteter tilgjengelig for hele eiendommen), skal antall samsvarende sykkelfasiliteter baseres på antall brukere på stedet, og fasilitetene må befinne seg på et tilgjengelig sted i kort avstand til sykkelparkeringsplassene.

M14 Strengere krav

Dersom lokale myndigheter krever strengere krav enn BREEAM-NOR til antall sykkelparkeringsplasser må disse oppfylles for å få tildelt poeng. Kravet til samsvarende sykkelparkeringsplasser gjelder kun til antall beregnede sykkelparkeringsplasser etter alternativ 4.

Samsvarende fasiliteter beregnes etter antall samsvarende sykkelparkeringsplasser og ikke det strengere kravet.

M16 Parkering

For prosjekt som går for alternativ 10 skal alle nærliggende eller «off-site» offentlige parkeringsplasser ekskluderes så lenge det ikke er en avtale for å benytte disse plassene for det vurderte bygget. På denne måten vil ikke emnets utstrekning kun begrenses av utbyggingsområdets grensemarkering.

Dersom brukerne har avtale om bruk av omkringliggende parkering, vil dette ikke samsvare.

Det er den vurderte bygningens permanente parkeringskapasitet som skal ligge til grunn for alternativ 11, ikke bare det som er innenfor selve utbyggingsområdet. Derfor skal parkeringsplasser som vil tjene den vurderte bygningen også inngå i beregningene for bygningen, selv om disse evt. kommer i et senere planlagt byggetrinn.

Dersom prosjektet kun har HC-parkering tilgjengelig kan alternativ 10 anses som oppnådd.

M17 Driftsrelatert transport

Driftsrelatert transport direkte knyttet til bygningens funksjon skal ikke inkluderes i vurderingene av emnet.

Landlig beliggenhet

Landlig beliggenhet er i denne sammenhengen definert som et utbyggingsområde som helt tydelig ikke er innenfor eller på grensen til et større tettsted. Vi benytter SSBs definisjon av tettsted, og setter en grense ved tettsted med en samlet befolkning på 3000 personer. Mindre tettsted enn dette har sjelden et etablert sentrumsområde, og har begrenset tjenestetilbud og kollektivtilbud.

Bygninger med obligatorisk landlig beliggenhet

Denne definisjonen inkluderer alle bygningstyper hvor det kan dokumenteres at befolkningen i landlige områder har sosiale eller økonomiske behov for tjenestene til den nye bygningen, og at det ikke er mulig å plassere bygningen på et alternativt utbyggingsområde. Eksempler på bygningstyper som kan omfattes av denne kategorien:

  • Kontor som yter tjenester til lokalsamfunnet
  • Industri som yter tjenester til lokalsamfunnet
  • Handelsbygg som yter tjenester til lokalsamfunnet
  • Barnehager, grunnskoler og videregående skoler
  • Fastlegekontor

Samsvarende sykkelparkeringsplasser

Samsvarende sykkelparkeringsplasser skal oppfylle følgende krav:

  • Syklene skal kunne sikres i sykkelstativ med overbygg.
  • Sykkelstativene er støpt i eller festet til en permanent konstruksjon (bygning eller hardt underlag), eller eventuelt plassert i en låst konstruksjon som er festet til eller del av en permanent konstruksjon med hensiktsmessig overvåking.
  • Minst 30 prosent av sykkelparkeringsplassene er tilrettelagt for alle typer sykler.
  • Avstanden mellom hvert sykkelstativ og mellom sykkelstativene og andre hindringer, f.eks. en vegg, gir tilstrekkelig adkomst til sykkelparkeringsplassen, slik at syklene enkelt kan parkeres og hentes.
  • Parkeringsfasiliteten eller inngangen til fasiliteten ligger på et fremtredende sted på utbyggingsområdet, som er synlig for potensielle brukere enten fra en bygning som er i bruk, eller en hovedinngang til en bygning.
  • Parkeringsfasilitetene har god belysning, og dette kan dokumenteres ved å imøtekomme kravene til belysning i BREEAM-emnet Hea 01 Visuell komfort.Belysningen skal kunne styres for å unngå unødig bruk og drift mens det er dagslys, dersom det er tilstrekkelig dagslys i/rundt installasjonen.
  • Det skal legges til rette for spyling av sykler for veisalt og lignende ved minst én av prosjektets sykkelparkeringer. Denne skal være tilgjengelig for alle brukere og besøkende til bygget i bygningens åpningstid.
  • Det skal legges til rette for vedlikehold av sykkel og pumping av dekk
ProsjekteringsfaseFerdigstillelse
Dokumentasjon som viser kollektivtransportindeksen (AI)  

Dokumentasjon av prosjekterte tiltak i tabell Tra 02-02 som skal implementeres.  
Dokumentasjon som viser de kontraktuelle forpliktelsene for relevante aktører til å installere prosjekterte tiltak ELLER prosjekteringstegninger for valgte relevante tiltak  

Pluss følgende dersom det er relevant for de valgte alternativene:
– antagelser og beregninger for å fastsette antall kollektivtransportbrukere
– høringsdokumentasjon og svar/tiltak i forbindelse med tilbakemelding fra høringer
– markedsføringsmateriale  

Dokumentasjon som viser avstand til servicetilbud i tabell Tra 02-04.  

BREEAM-NOR-revisorrapport med utfylte verdier.
Som prosjekteringsfasen.

Revisors befaringsrapport med bildedokumentasjon som viser at samsvarende fasiliteter er implementert.  

Dersom det siden prosjekteringsfasen er gjort endringer som kan påvirke oppfyllelse av krav, må alle nødvendige opplysninger om endringene fremlegges for å dokumentere oppfyllelse av krav.







D1 Barnehage/ skole

Barnehage/ skole

Tilbyr tjenester for å ta hånd om barna til bygningens brukere. For eksempel barnehage, barnepass eller en lokal grunnskole.

D2 Bygningsgruppe

Bygningsgruppe

Bygningstyper er gruppert på følgende måte:

BG 1: Kontor, handelsbygg, industri, rettsbygninger og fengsler
BG 2: Barnehage og grunnskole
BG 3: Videregående skole og høyere utdanning
BG 4: Helseinstitusjoner
BG 5: Boligblokker
BG 6: Andre bygningstyper

Annen bygningstransport type A: En bygning som hovedsakelig brukes av personale eller ansatte, som nå og da mottar forretningsbesøk. Dette inkluderer boligbygg med midlertidige gjester, f.eks. hoteller, hostel og opplæringssentre hvor gjestene vanligvis bor under en måned.

Annen bygningstransport type B: En bygning brukt av kjernepersonell eller en rekke kjerneansatte med flere faste og hyppige besøkende eller brukere (enten beboere eller ikke-beboere). Dette inkluderer barneverninstitusjoner.

Annen bygningstransporttype C: Som type B, men bygningstransporttypene krever spesifikt landlig plassering pga. funksjonen deres, dvs. bygninger som aldri kunne plasseres i et urbant område (f.eks. et besøkssenter til en nasjonalpark).

D3 Egen busstjeneste

Egen busstjeneste

Muligheten for å stille til rådighet en egen busstjeneste er tilgjengelig for alle bygningstyper med et fast skiftmønster.

Eksempel: skoler, kontorer, handelsbygg, fabrikker, fengsler osv. Bussen skal gå til et lokalt befolkningssenter, til et knutepunkt for kollektivtransport eller være en dør-til-dør-tjeneste.

D4 Fritids-/idrettssentre

Fritids-/idrettssentre

Fasiliteter som gjør det mulig for brukere å trene og opprettholde en sunn livsstil. For eksempel lokale fritidssentre, fotballbaner, helsestudio på stedet og (for skoler og boligblokker) lokale lekeplasser.

D5 Grunnskole

Grunnskole

Grunnskolen omfatter alle barne- og ungdomsskoler i Norge, og er en tiårig obligatorisk skolegang for barn fra seks år. Barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Offentlig grunnskole er gratis og driftes av kommunen.

Grunnskolen er delt i to nivåer:

  • Barnetrinn 1.–7. trinn
  • Ungdomstrinn 8.–10. trinn

D6 Handelsbygg – Lite

Handelsbygg – Lite

Inkluderer mindre handelsenheter eller butikker som kan utgjøre en del av et større handelsbygg eller forretningsstrøk eller bysenter, eller utbyggingsområder med blandet bruk. Små handelsbygg har vanligvis ikke mulighet til tilrettelegging av egne sykkelfasiliteter.

D7 Handelsbygg – Stort

Handelsbygg – Stort

Inkluderer store handelsutbygginger, som kjøpesentre, næringsparker og supermarkeder, som vanligvis har parkering med eller uten overbygg eller eksterne områder og derfor har mulighet til tilrettelegging av egne sykkelfasiliteter.

D8 Hjemmekontor

Hjemmekontor

Nok installasjoner må minst omfatte:

  • to doble stikkontakter
  • tilgang til tilstrekkelig internett på adressen
  • tilstrekkelig dagslys, der rommet beregnet brukt som hjemmekontor må ha en gjennomsnittlig dagslysfaktor som angitt i kriterium 1-6 i Hea 01
  • tilstrekkelig ventilasjon iht kriterium 2 i Hea 02

D9 Høyere utdanning

Høyere utdanning

Høyere utdanning bygger på videregående opplæring eller tilsvarende erfaring, og kan tas på universitet eller høgskole. I BREEAM-NOR inkluderes også høyere yrkesfaglig utdanning på fagskole.

Høyere utdanning er inndelt i ulike grader:

  • fagskole
  • årsstudium
  • bachelorgrad
  • mastergrad
  • profesjonsstudium
  • høgskolekandidat
  • doktorgrad (ph.d.)
  • etter- og videreutdanning

D10 Landlig beliggenhet

Landlig beliggenhet

Landlig beliggenhet er i denne sammenhengen definert som et utbyggingsområde som helt tydelig ikke er innenfor eller på grensen til et større tettsted. Vi benytter SSBs definisjon av tettsted, og setter en grense ved tettsted med en samlet befolkning på 3000 personer. Mindre tettsted enn dette har sjelden et etablert sentrumsområde, og har begrenset tjenestetilbud og kollektivtilbud.

Bygninger med obligatorisk landlig beliggenhet

Denne definisjonen inkluderer alle bygningstyper hvor det kan dokumenteres at befolkningen i landlige områder har sosiale eller økonomiske behov for tjenestene til den nye bygningen, og at det ikke er mulig å plassere bygningen på et alternativt utbyggingsområde. Eksempler på bygningstyper som kan omfattes av denne kategorien:

  • Kontor som yter tjenester til lokalsamfunnet
  • Industri som yter tjenester til lokalsamfunnet
  • Handelsbygg som yter tjenester til lokalsamfunnet
  • Barnehager, grunnskoler og videregående skoler
  • Fastlegekontor

D11 Matbutikk/-utsalg

Matbutikk/-utsalg

Tilgang til matforsyning som flesteparten av bygningens brukere har råd til, og som egner seg til å dekke deres daglige behov. En liten kontorbygning med en liten butikk som selger ferdigsmurt mat eller snacks, eller en boligblokk med restaurant i nærområdet.

D12 Nærkontor

Nærkontor

Et nærkontor har minst følgende installasjoner:

  • Tilstrekkelig stort nok for alle tiltenkte brukere
  • Tilstrekkelig tilgang til stikkontakter for rommets funksjon, bruk og antall samtidige brukere
  • Tilgang til tilstrekkelig internett og andre relevante kontorfunksjoner
  • Tilstrekkelig dagslys med gjennomsnittlig dagslysfaktor som angitt i kriterium 2a i Hea 01
  • Tilstrekkelig ventilasjon som angitt for kontorbygg i Hea 02

Nærkontoret kan også tilrettelegges for et flerfunksjonsformål så lenge dette ikke går på bekostning av hovedformålet.

D13 Nærmiljøsenter

Nærmiljøsenter

En bygning eller et sted som eies og driftes av offentlig myndighet eller annet organ og som sørger for den fysiske, sosiale, kulturelle eller intellektuelle utviklingen i nærområde. Eksempler inkluderer biblioteker, eldresentre, bydelshus, kirke, flerbrukshall, parkområder og skoler.

D14 Samsvarende dusjer

Samsvarende dusjer

Samsvarende dusjer skal oppfylle følgende krav:

  • Det er 1 dusj for hver 20. samsvarende sykkelparkeringsplass. Det skal være minst én dusj.
  • Bygninger med ni dusjer eller mer oppfyller kriteriene uavhengig av antallet samsvarende sykkelparkeringsplasser.
  • Det legges til rette for alle brukere, uansett kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet, enten med atskilte dusjer i delte fasiliteter (krav om tredeling) eller avlukker med enkeltdusjer og kjønnsnøytrale garderober.
  • Dusjene trenger ikke være spesielt rettet mot syklister, og kan deles med andre brukere eller bruksområder.

D15 Samsvarende garderober

Samsvarende garderober

Samsvarende garderober skal oppfylle følgende krav:

  • Tilstrekkelig store for det sannsynlige eller påkrevde antallet brukere. Revisoren skal bruke skjønn for å fastslå hvorvidt garderobene er tilstrekkelig store i forhold til antall samsvarende sykkelparkeringsplasser eller dusjer som finnes. Se Byggforskserien 379.205 Garderobe for ansatte og publikum for veiledende dimensjonering.
  • Garderobene plasseres i nærheten av sykkelparkering eller hovedinngang. Prosjekteringsgruppen skal bekrefte vurderinger for hensiktsmessig plassering.
  • Garderobene er tilpasset alle syklister/brukere slik at det er mulig å skifte uten sjenanse.
  • Garderobene skal ha egnede områder og fasiliteter til å henge opp eller oppbevare klær og utstyr mens syklistene skifter klær eller dusjer, f.eks. benker eller knagger.
  • Toaletter eller dusjkabinetter kan ikke regnes som samsvarende garderober.

D16 Samsvarende oppbevaringsskap

Samsvarende oppbevaringsskap

Samsvarende oppbevaringsskap skal oppfylle følgende krav:

  • Antall oppbevaringsskap er minst tilsvarende antall påkrevde samsvarende sykkelparkeringsplasser.
  • Oppbevaringsskapene er i eller ved siden av samsvarende garderober, der dette finnes.
  • Oppbevaringsskapene er store nok til å romme sykkelutstyr.

D17 Samsvarende sykkelparkeringsplasser

Samsvarende sykkelparkeringsplasser

Samsvarende sykkelparkeringsplasser skal oppfylle følgende krav:

  • Syklene skal kunne sikres i sykkelstativ med overbygg.
  • Sykkelstativene er støpt i eller festet til en permanent konstruksjon (bygning eller hardt underlag), eller eventuelt plassert i en låst konstruksjon som er festet til eller del av en permanent konstruksjon med hensiktsmessig overvåking.
  • Minst 30 prosent av sykkelparkeringsplassene er tilrettelagt for alle typer sykler.
  • Avstanden mellom hvert sykkelstativ og mellom sykkelstativene og andre hindringer, f.eks. en vegg, gir tilstrekkelig adkomst til sykkelparkeringsplassen, slik at syklene enkelt kan parkeres og hentes.
  • Parkeringsfasiliteten eller inngangen til fasiliteten ligger på et fremtredende sted på utbyggingsområdet, som er synlig for potensielle brukere enten fra en bygning som er i bruk, eller en hovedinngang til en bygning.
  • Parkeringsfasilitetene har god belysning, og dette kan dokumenteres ved å imøtekomme kravene til belysning i BREEAM-emnet Hea 01 Visuell komfort.Belysningen skal kunne styres for å unngå unødig bruk og drift mens det er dagslys, dersom det er tilstrekkelig dagslys i/rundt installasjonen.
  • Det skal legges til rette for spyling av sykler for veisalt og lignende ved minst én av prosjektets sykkelparkeringer. Denne skal være tilgjengelig for alle brukere og besøkende til bygget i bygningens åpningstid.
  • Det skal legges til rette for vedlikehold av sykkel og pumping av dekk

D18 Samsvarende tørkeområder

Samsvarende tørkeområder

Et samsvarende tørkeområde defineres som et areal som er spesielt utformet og avsatt for dette formålet. Det skal utstyres med egnede overflatebehandlinger, ha tilstrekkelig oppvarming og ventilasjon og mulighet til å henge opp våte klær med tilstrekkelig luftsirkulasjon mellom plaggene slik at de kan tørkes på en effektiv måte.

Eksempler på ikke rom som ikke oppfyller kravene:

  • Tekniske rom: Disse rommene er ikke utformet spesifikt for tørking. Dersom de brukes som tørkerom, kan det oppstå fare for helse og sikkerhet.
  • Knagger i garderobe eller omkledningsområder: Disse rommene er ikke utformet spesifikt for tørking og vil sannsynligvis ikke ha tilstrekkelig ventilasjon eller luftstrømning til at klærne tørkes på en effektiv måte.

D19 Tilgjengelige servicetilbud

Tilgjengelige servicetilbud

Servicetilbud (som oppgitt) som er tilgjengelige via sikre gangveier, f.eks. fortauer og trygge overganger eller dedikerte fotgjengeroverganger. Avstanden skal ikke måles i luftlinje, men langs den faktiske ruten.

D20 Utendørsområde

Utendørsområde

Et område, offentlig eller privat, som er stort nok og tilgjengelig for bygningens brukere for å ta en pause fra innendørsaktiviteter. For eksempel en kontorbygning med et område utendørs hvor man kan spise lunsj. Området skal være tilstrekkelig stort for bygningsbrukerne som er knyttet til prosjektet, og skal ikke være en del av offentlig vei.

D21 Videregående skole

Videregående skole

Videregående opplæring bygger på grunnskolen og kvalifiserer til arbeidsliv eller videre studier. Opplæringen er delt inn i studieforberedende eller yrkesfaglige utdanningsprogram

T1 Beregning av emnepoeng

Eksempel:
Prosjektet har beregnet en AI på 30 i Tra01 kriterium 2d. Prosjektet gjennomfører bærekraftige transporttiltak fra tabell Tra 02-02 som gir 4 tiltakspoeng i tabellen. Prosjektet vil da oppnå 6 emnepoeng i Tra 02 i henhold til tabell Tra 02-01.

T3 Tabell for standard brukertetthet

Tabell Tra 02-05 Standard brukertetthet etter bygningstype
Bygningstype og -funksjonBrukstetthet
Forretning
Kontorområde (herunder resepsjonsområde)0,111
Mattilberedningsområde (bemannet)0,108
Lite verksted / laboratorieområde0,050
Industribygg
Matproduksjonsområde0,213
Industriprosessområde0,050
Laboratorium0,050
Resepsjon0,110
Lager og lagerhus0,050
Generelt kontorområde0,108
Sykehus og pleiehjem
Resepsjon0,152
Likhus0,050
Matproduksjonsområde0,161
Fysioterapisenter0,200
Soverom0,105
Vaskeri0,117
Døgnåpne konsultasjon- eller behandlingsområder0,07
Samlingsområder eller saler1,000
Hydroterapibasseng0,100
Industriprosessområde0,124
Laboratorium0,080
Operasjonsstue0,125
Klasserom1,000
Medisinsk avbildning0,100
Generell sykehusavdeling0,175
Kontor og konsultasjonsområde0,195
Primærhelsetjeneste
Resepsjon0,110
Kontor og konsultasjonsområder0,082
Videregående skoler og høyere utdanning
Soverom for beboere0,120
Klasserom0,203
Matproduksjonsområde0,096
Sal, auditorium eller samlingsområde0,202
Datalab0,231
Laboratorium0,106
Vaskeri0,105
Resepsjon0,112
Verksted – lite0,068
Kontor og konsultasjonsområder0,103
Hoteller
Soverom0,050
Matproduksjonsområde0,108
Resepsjon0,105
Generelt kontorområde0,106
Sikker døgninstitusjon
Celle0,190
Resepsjon0,121
Sal, auditorium eller samlingsområde0,183
Spise- og drikkeområde0,141
Verksted – lite0,048
Vaskeri0,086
Klasserom0,183
Kontor og konsultasjonsområder0,093
Matproduksjonsområde0,111
Biblioteker, museer og gallerier
Resepsjon0,095
Matproduksjonsområde0,176
Sal, auditorium eller samlingsområde0,150
Laboratorium0,098
Verksted – lite0,062
Utstillingsområder og offentlige områder0,150
Generelt kontorområde0,099
Generelle fritidsaktiviteter, klubber og kinoer
Tørre idrettshaller0,047
Treningsstudio0,132
Treningssenter eller helsestudio0,170
Matproduksjonsområde0,131
Sal, auditorium eller samlingsområde0,175
Auditorium0,341
Skøytebane0,225
Forestillingsområde (scene)0,049
Offentlige sirkulasjonsområder0,241
Resepsjon0,126
Salgsområde – generelt0,102
Svømmebasseng0,163
Verksted – lite0,067
Generelt kontorområde0,116
Nærmiljøsenter eller dagsentre
Resepsjon0,108
Tørre idrettshaller0,047
Matproduksjonsområde0,143
Verksted – lite0,064
Sal, auditorium eller samlingsområde0,169
Kontor og konsultasjonsområder0,106
Andre rom og bygninger
Datasentre0,096
Serverrom0,096
Teknisk rom0,096
1. Nettoarealet for hver funksjon skal multipliseres med tilhørende brukertetthet for å bestemme samlet belegg for funksjonsområdet.
2. Ikke alle potensielle bygningsområder er angitt, bare de som kreves for å gjenspeile anslått brukertetthet for bygningstypen. Et kontorbygg kan for eksempel ha en kantine, men den vil hovedsakelig bli brukt av bygningspersonalet. Kontorpersonaltall anslås med standard brukertetthet for kontorområdet. Å ta med kantinen ville derfor føre til dobbelttelling av brukertetthet.
3. Dersom en bygningstype ikke er angitt, kan brukertetthet for lignende bygningstype eller funksjonsområde brukes
4. Brukertettheten ovenfor er hentet fra aktivitetsdatabasen til Simplified Building Energy Model (SBEM), v.5.4a.

T7 Glidende samsvarsskala

(alternativ 5 i tabell Tra 02-02)

Eksempel: En kontorbygning med 800 brukere pålegges å sørge for følgende antall sykkelparkeringsplasser:

1–200 brukere ved 1 plass per 10 brukere = 20 plasser
201–300 brukere ved 1 plass per 15 brukere (standard målingsenhet x 1,5) = 7 plasser
301–400 brukere ved 1 plass per 20 brukere (standard målingsenhet x 2) = 5 plasser
401+ brukere ved 1 plass per 25 brukere (standard målingsenhet x 2,5) = 16 plasser

Totalt antall påkrevde samsvarende sykkelparkeringsplasser = 48 plasser

T9 Tilrettelegging av sykkelparkeringsplasser og -fasiliteter på utbyggingsområder med flere bygninger

(alternativ 5 og 6 i tabell Tra 02-02)

Dersom en ny bygning bygges på et eksisterende utbyggingsområde, området fortettes, eller flere nye bygninger skal bygges på samme område, kan samsvar med dette emnet vurderes basert på en separat bygning eller hele eiendommen. Hvilken metode som velges, avhenger av hvordan de planlagte parkeringsplassene og installasjonene for sykler er lagt opp. Revisor kan bruke skjønn i sin vurdering.

T10 Vurdering av separat bygning

(alternativ 5 og 6 i tabell Tra 02-02)

T10.2 Sykkelfasiliteter

Alle nye og eksisterende fasiliteter kan inkluderes, så sant de oppfyller BREEAM-NORs kriterier.

Fasilitetene bør befinne seg i bygningen som vurderes, eller i en tilgjengelig tilstøtende bygning, og være kun beregnet på brukerne av bygningen som vurderes.

T12 Kombinasjon av vurderingsmetodene

(alternativ 5 og 6 i tabell Tra 02-02)

En kombinasjon av de to metodene kan brukes der sykkelparkeringsplasser gjelder hele eiendommen, mens fasilitetene er kun knyttet til bygningen som vurderes. Der det motsatte planlegges (sykkelparkeringsplasser kun for bygningen som vurderes, og fasiliteter tilgjengelig for hele eiendommen), skal antall samsvarende sykkelfasiliteter baseres på antall brukere på stedet, og fasilitetene må befinne seg på et tilgjengelig sted i kort avstand til sykkelparkeringsplassene.

T13 Trinnvise utbygginger

(alternativ 5 i tabell Tra 02-02)

I utbygginger der nye sykkelparkering ikke kan installeres under byggefasen pga. trinnvis utbygging eller planlagt rivningsarbeid, kan samsvar likevel dokumenteres forutsatt at

  • presiseringer og begrunnelser er gitt for hvorfor parkeringen ikke er tilgjengelig for øyeblikket.
  • det finnes en skriftlig kontrakt for tilrettelegging av parkeringsplasser som oppfyller BREEAM-NORs kriterier innenfor en tydelig og forsvarlig tidsramme, som tar hensyn til relevant arbeid som med rimelighet kan forsinke den endelige installeringen av fasilitetene knyttet til utbyggingen
  • det sørges for alternative parkeringsplasser i mellomtiden, slik at det er lett å parkere og hente syklene.
  • Syklene skal kunne låses til en fast struktur.

Metodikken ovenfor gjelder kun sykkelparkering, og kan ikke benyttes for sykkelfasiliteter, som skal vurderes som normalt.

T15 Offentlig sykkeldeling

(Alternativ 5 tabell Tra 02-02)

Opptil 50 % av kravet til sykkelstativer kan ivaretas av en offentlig ordning for sykkeldeling dersom ordningen oppfyller følgende krav:

  1. Programmet gjennomføres av kommunen eller via et offentlig-privat partnerskap.
  2. Systemet må være åpent for tilfeldige brukere som ønsker å bruke syklene én vei til arbeid, skole eller kjøpesentre.
  3. Syklene er tilgjengelige på ubetjente steder i byen, og de drives på en måte som kan regnes som «kollektivtransport med sykkel».
  4. Sykkelstativet må være tilgjengelige over hele byen.
  5. Gjennomsnittlig avstand mellom sykkelstativene er høyst 500 m i bykjerner.
  6. Et sykkelstativ er tilgjengelig mindre enn 500 m fra bygnignens hovedinngang.
  7. Sykkelstativene trenger ikke å oppfylle utformingskravene angitt ovenfor.

Antallet samsvarende installasjoner beregnes på grunnlag av det totale antallet sykkelstativer som kreves. For varehandelsprosjekter kan offentlige sykkelstativer også telle med for å oppfylle kravet til antall kundesykkelstativer.

Nærmiljøsenter

En bygning eller et sted som eies og driftes av offentlig myndighet eller annet organ og som sørger for den fysiske, sosiale, kulturelle eller intellektuelle utviklingen i nærområde. Eksempler inkluderer biblioteker, eldresentre, bydelshus, kirke, flerbrukshall, parkområder og skoler.

Forklaringsartikler (FA-er) er utdypninger, forklaringer og tillegg til BREEAM-NOR nybyggsmanualen og anses som en formell del av manualen. De skal kunne støtte deg som revisor, AP eller deltagende i BREEAM-prosjekter med tips og veiledning. Full oversikt over alle FA-er finner du på siden Ofte stilte spørsmål.

FA149
Total parkeringskapasitet 

Hvis prosjektet skal bruke alternativ 11 om elbil ladestasjoner må de beregne områdets totale bilparkeringskapasitet. Da er det ikke bare parkeringsplasser som befinner seg innenfor selve sertifiseringsområdet som skal legges til grunn. Hvis det finnes parkeringsplasser utenfor sertifiseringsområdet som er beregnet på byggets brukere, for eksempel gjennom en parkeringsavtale, må disse plassene tas med i beregningen av prosjektets totale bilparkeringskapasitet.  

De installerte elbilladerene må likevel befinne seg innenfor sertifiseringsområdet. Grunnen til dette er at kvalitetene som er med i vurderingen, i dette tilfellet elbilladere, skal være innenfor sertifiseringsområdet. 

På samme måte kan ikke prosjekter som ønsker å ta poeng for alternativ 10, «ingen bilparkeringsplasser», ha parkeringsplasser plassert utenfor sertifiseringsområdet som er reservert for byggets brukere. 

Publ.: 28.08.2025

FA187
Tra 01-kalkulatoren. Bygningstransporttype 1-3  

I Tra 01-kalkulatoren er tre av de mulige bygningstypene i nedtrekksmenyen other building type 1–3. Dette er en upresis opplisting, som egentlig skal referere til Annen bygningstransport type A, B og C, som definert i definisjon D2 i emnet Tra 02. 

I vurderingsalternativ 7 i Tra 02 er det angitt at fengsler og militære områder, bygninger med obligatorisk landlig beliggenhet og andre i bygningsgruppe 3 med lik eller over 4 i AI kan oppnå ett tiltakspoeng. Her skal det også henvises til Annen bygningstransport type C i stedet for bygningsgruppe 3. 

Publ. 22.10.2025