Begrepet stammer fra biofilihypotesen (Edward o. Wilson 1984) og sier at mennesker har en sterk iboende biologisk trang til \u00e5 omg\u00e5s natur og andre former for liv. Menneskets kropp og sinn utviklet seg i n\u00e6rt samspill med naturen, og mange av v\u00e5re emosjonelle, l\u00f8sningsorienterte og kritiske evner er ferdigheter l\u00e6rt i tett synergi med stimuli fra naturen.<\/p>\n\n\n\n
I henhold til biofilihypotesen mener man derfor at det er uheldig med for stor avstand mellom menneske og natur og at dette vil kunne f\u00f8re til nedsatt livskvalitet hvis ikke kontakten opprettholdes \u2013 om s\u00e5 bare gjennom fremstillinger. Overvekt av p\u00e5trengende menneskeskapte elementer uten referanser til natur vil redusere et steds estetiske kvalitet og dernest \u00f8ke mistrivsel.<\/p>\n\n\n\n
Med tanke p\u00e5 at moderne mennesker tilbringer n\u00e6rmere 90 % av tiden sin innend\u00f8rs og at over halvparten av verdens befolkning bor i urbane omr\u00e5der, vil en annerkjennelse av disse dyptliggende behovene v\u00e6re vesentlig for \u00e5 oppn\u00e5 et b\u00e6rekraftig samfunn.<\/p>\n","protected":false},"template":"","connection":[361,362],"class_list":["post-4735","definitions","type-definitions","status-publish","hentry","connection-2-6-2","connection-2-6-3"],"acf":[],"yoast_head":"\n