\n\tLav<\/td> 2<\/td> Sterkt omdannet natur, f.eks. plen, dyrket \u00e5ker (bortsett fra udyrkede \u00e5kerkanter), bebygde omr\u00e5der, mindre hager preget av opparbeidelse og intensiv skj\u00f8tsel, regelmessig forstyrret barmark, f.eks. steinbrudd, deponier osv.<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n\n\n\nFor visse habitattyper kan flere kategorier for s\u00e6rpreg v\u00e6re aktuelle, avhengig av kvaliteten til habitatet. Det er for eksempel viktig at habitater som er forvaltningsprioritert kan identifiseres sammen med inndelingen i naturtyper. \u00d8kologen kan ogs\u00e5 vurdere s\u00e6rpreg ut fra en helhetsvurdering, f.eks. habitatets funksjon i en landskaps\u00f8kologisk sammenheng med omgivelsene rundt.<\/p>\n\n\n\n
6.2.1 S\u00e6rpreg beregnes ikke for line\u00e6re habitater<\/h4>\n\n\n\n P\u00e5 grunn av den \u00f8kologiske betydningen som line\u00e6re habitater ofte bidrar med, er det i metoden forutsatt at alle line\u00e6re habitater har h\u00f8yt s\u00e6rpreg b\u00e5de f\u00f8r og etter utbygging. For \u00e5 forenkle beregningen tas derfor ikke s\u00e6rpreg med n\u00e5r de line\u00e6re biodiversitetsenhetene skal regnes ut.<\/p>\n\n\n\n
Hvis \u00f8kologen mener at en line\u00e6r funksjon har en betydelig lavere biodiversitetsverdi enn beregningen viser, kan tilstandsfaktoren justeres for \u00e5 gi plass for dette i beregningen. Merk: Slike justeringer kan ikke gj\u00f8res for de andre faktorene.<\/p>\n\n\n\n
6.3 Habitatets tilstand<\/h3>\n\n\n\n Tilstand<\/dfn> er kvaliteten p\u00e5 et bestemt habitat. For eksempel er tilstanden til et habitat d\u00e5rlig hvis det ikke klarer \u00e5 ivareta artene det verdsettes for, eller hvis det er forringet som f\u00f8lge av forurensning, erosjon, gjenvekst, hogst, fremmede organismer eller andre elementer.<\/p>\n\n\n\nTilstanden skal vurderes etter kriteriene i Tabell E-02 og deretter tildeles poeng iht. Tabell E-03.<\/p>\n\n\n\n
Tabell E-02 Kriterier for tilstandsvurdering<\/h5>\n\n\n\n \n\n\n\tKriterium<\/strong><\/th>Kriterier for tilstandsvurdering<\/strong><\/th>\n<\/tr>\n<\/thead>\n\n\n\t1<\/td> En variert aldersfordeling av artene, eller at habitatet er sv\u00e6rt velutviklet (sent suksesjonsstadium)<\/td>\n<\/tr>\n \n\t2<\/td> En variert artsblanding, herunder forekomst av indikatorarter for habitattypen, antall arter<\/td>\n<\/tr>\n \n\t3<\/td> Ulik strukturvariasjon \/ variert form og\/eller forekomst av d\u00f8d ved<\/td>\n<\/tr>\n \n\t4<\/td> Forekomst av vernede arter<\/dfn> eller r\u00f8dlistede arter p\u00e5 Norske r\u00f8dliste for arter<\/td>\n<\/tr>\n\n\t5<\/td> Ingen eller begrenset forekomst av fremmede organismer<\/td>\n<\/tr>\n \n\t6<\/td> Ingen eller begrenset skade fra for eksempel maskiner<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n\n\n\nTabell E-03 Kategori og poengsum for tilstand<\/h5>\n\n\n\nKategori for tilstand<\/strong><\/td>Poengsum for tilstand<\/strong><\/td>Kriterier for \u00e5 bestemme tilstand<\/strong><\/td><\/tr>God<\/td> 3<\/td> Habitater som oppfyller minst fem av kriteriene<\/td><\/tr> Moderat<\/td> 2<\/td> Habitater som oppfyller minst tre av kriteriene<\/td><\/tr> D\u00e5rlig<\/td> 1<\/td> Habitater som oppfyller to eller f\u00e6rre kriterier<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\nHvis en tilstandsvurdering ikke er mulig og tilstanden ikke kan baseres p\u00e5 relevante lokale data, som unders\u00f8kelser av andre lignende habitater innenfor utbyggingens fotavtrykk, skal tilstanden til habitatene antas \u00e5 v\u00e6re moderat og habitatene gis poengsummen 2. Dette med mindre det er annet som dokumenterer at tilstanden til habitatet er god eller d\u00e5rlig, eksempelvis hvis det finnes forvaltningsprioriterte arter<\/dfn>.<\/p>\n\n\n\nHvis en annen metode enn den som er beskrevet i dette vedlegget, benyttes for \u00e5 bestemme tilstanden til habitatet, skal den kvalifiserte \u00f8kologen legge frem dokumentasjon som viser hvorfor denne metoden er bedre egnet.<\/p>\n\n\n\n
6.3.1 Tilstanden til vannforekomster<\/h4>\n\n\n\n Den vanlige metoden for \u00e5 vurdere tilstanden til vannforekomster er beskrevet i veilederen 02:2018 Klassifisering av milj\u00f8tilstand i vann (vannportalen.no). Den er kompleks og benyttes derfor ikke i denne metoden med mindre tilstanden til vannforekomsten er kartlagt tidligere. Hvis den ikke er det, antas det at alle vannforekomster p\u00e5 utbyggingsomr\u00e5det har tilstanden Moderat, med mindre de er homogene, steinsatte kanaler eller liknende. I slike tilfeller skal det antas at tilstanden er d\u00e5rlig.<\/p>\n\n\n\n
Bruk av alternative metodikker godtas der disse er egnet. Hvis en annen metodikk brukes til \u00e5 vurdere tilstanden til vassdrag, skal kvalifisert \u00f8kolog begrunne valget av metodikk i rapporten.<\/p>\n\n\n\n
6.4 Beregning av biodiversitet f\u00f8r utbygging<\/h3>\n\n\n\n6.4.1 Beregning av biodiversitet for line\u00e6re habitater f\u00f8r utbygging<\/h4>\n\n\n\n For hvert enkelt habitat innenfor utbyggingsomr\u00e5dets fotavtrykk gj\u00f8res f\u00f8lgende beregning:<\/p>\n\n\n\n
Antall meter x tilstand = antall biodiversitetsenheter for habitatet f\u00f8r utbygging<\/strong><\/p>\n\n\n\nDe vannbaserte og landbaserte line\u00e6re habitater beregnes hver for seg, se flere detaljer i kapittel 6.1.<\/p>\n\n\n\n
Eksisterende gr\u00f8nne vegger som best\u00e5r av klatreplanter, der veggen bare fungerer som st\u00f8tte for plantene, skal behandles som line\u00e6re habitater.<\/p>\n\n\n\n
Deretter summeres resultatet for alle line\u00e6re habitater og sammenstilles til:<\/p>\n\n\n\n
Totalt antall landbaserte line\u00e6re biodiversitetsenheter f\u00f8r utbygging
6.4.2 Beregning av biodiversitet for arealbaserte habitater f\u00f8r utbygging<\/h4>\n\n\n\n For hvert arealbaserte habitat innenfor utbyggingsomr\u00e5dets fotavtrykk gj\u00f8res f\u00f8lgende beregning:<\/p>\n\n\n\n
Areal i m2<\/sup> x s\u00e6rpreg x tilstand = antall biodiversitetsenheter for habitatet f\u00f8r utbygging<\/strong><\/p>\n\n\n\nHarde dekker og bygninger tas med i beregningen selv om tilstanden og s\u00e6rpreget til slike habitater f\u00e5r en poengsum p\u00e5 null.<\/p>\n\n\n\n
Gr\u00f8nne tak og vegger<\/strong><\/p>\n\n\n\nSkal det tas hensyn til eksisterende gr\u00f8nne tak<\/dfn> og vegger, m\u00e5 disse habitatene identifiseres av kvalifisert \u00f8kolog.<\/p>\n\n\n\n\nGr\u00f8nne tak skal deles inn i to kategorier: ekstensive <\/dfn>og intensive<\/dfn>. Hver av de to taktypene skal behandles som et arealbasert habitat.<\/li>\n\n\n\nDen kvalifiserte \u00f8kologen skal ogs\u00e5 skille gr\u00f8nne vegger i to kategorier, nemlig de som er pluggplantet, og de som best\u00e5r av klatreplanter\n\nPluggplantede gr\u00f8nne vegger skal behandles som arealbaserte habitater og plasseres i gruppe med n\u00e6rmeste tilsvarende habitattype.<\/span><\/li>\n\n\n\nGr\u00f8nne vegger som best\u00e5r av klatreplanter, der veggen bare fungerer som st\u00f8tte for plantene, skal behandles som line\u00e6re habitater.<\/li>\n<\/ol>\n<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\nDeretter summeres resultatet for alle arealbaserte habitater og sammenstilles til:<\/p>\n\n\n\n
Totalt antall arealbaserte biodiversitetsenheter f\u00f8r utbygging
7 Beregning etter utbygging<\/h2>\n\n\n\n Etter utbyggingen gj\u00f8res en ny vurdering av habitatenes s\u00e6rpreg og tilstand. Vurderingen inkluderer alle habitater innenfor utbyggingens fotavtrykk som har g\u00e5tt tapt gjennom utbyggingen, samt nyopprettede og eventuelt forbedrede habitater.<\/p>\n\n\n\n
Biodiversitetsenhetene f\u00f8r og etter utbygging sammenlignet med hverandre. M\u00e5let er \u00e5 se om det vil bli en endring i biodiversitet for utbyggingsomr\u00e5det som f\u00f8lge av at eksisterende habitater g\u00e5r tapt, habitater blir forbedret, eller nye habitater opprettes.<\/p>\n\n\n\n
7.1 Habitatopprettelse og -forbedring<\/h3>\n\n\n\n Opprettelse av habitater<\/dfn> vil si at et eller flere gjeldende habitater fjernes for \u00e5 etablere et nytt habitat, eller det opprettes et habitat der det ikke var et fra f\u00f8r. Det kan for eksempel bety at man fjerner et habitat med lite s\u00e6rpreg og d\u00e5rlig tilstand for \u00e5 opprette et annet habitat med h\u00f8yt s\u00e6rpreg, eller at man fjerner harde dekker for \u00e5 opprette en eng.<\/p>\n\n\n\nForbedring av habitat<\/dfn> betyr at man forbedrer tilstanden til et eksisterende habitat og \u00f8ker den \u00f8kologiske kvaliteten til en habitattype ved \u00e5 iverksette tiltak, som legger til rette for \u00f8kt biodiversitet, og\/eller ved \u00e5 fjerne faktorer som forringer verdien, f.eks. \u00f8ke mangfoldet av arter som lever i habitatet. Et eksempel p\u00e5 dette er \u00e5 omgj\u00f8re en vanlig gressplen til en artsrik eng.<\/p>\n\n\n\nBiodiversitetsenheter etter utbygging beregnes for \u00e5 gjenspeile om endringen skjer som et resultat av at habitatet forbedres, eller gjennom at det eksisterende habitatet g\u00e5r tapt og et nytt opprettes. Det er derfor viktig \u00e5 identifisere tydelig hvilke habitatarealer som opprettes og hvilke som forbedres.<\/p>\n\n\n\n
Hvilke habitater som opprettes eller forbedres, baseres p\u00e5 arealbaserte og line\u00e6re biodiversitetsenheter for enkelthabitater i kombinasjon med kvalitativ \u00f8kologisk informasjon, og ikke bare p\u00e5 totalt antall enheter.<\/p>\n\n\n\n
Hvis kompensering skal kunne inng\u00e5 i beregningene, skal habitatet v\u00e6re av samme type som det som er eller vil g\u00e5 tapt, og ha samme eller h\u00f8yere \u00f8kologiske verdi, basert p\u00e5 antall biodiversitetsenheter. Hvis et habitat av h\u00f8yere biodiversitet opprettes eller forbedres, skal det v\u00e6re en hensiktsmessig habitattype som fortsatt er i stand til \u00e5 ivareta artene som p\u00e5virkes av habitattapet som utbyggingen f\u00f8rer til. Det er for eksempel hensiktsmessig \u00e5 erstatte plen med eng.<\/p>\n\n\n\n
Hvis utbyggingen ikke har noen negativ innvirkning p\u00e5 biodiversiteten, f.eks. hvis utbyggingsomr\u00e5det kun best\u00e5r av bygg og harde flater, skal arealet til det opprettede habitatomr\u00e5det sammenlignes med arealet til utbyggingsomr\u00e5dets fotavtrykk for \u00e5 beregne hvor stor prosentandel som dekkes av habitater etter utbygging. Det skal ogs\u00e5 angis en lengde for det line\u00e6re habitatet som er tilpasset utbyggingsomr\u00e5det og godkjent av den kvalifiserte \u00f8kologen.<\/p>\n\n\n\n
7.1.1 Opprette line\u00e6re vannforekomster<\/h4>\n\n\n\n Det er ofte ikke mulig \u00e5 opprette line\u00e6re vannforekomster, f.eks. et vassdrag, men det er mulig \u00e5 forbedre tilstanden deres. Da vurderes lengden p\u00e5 vassdraget der det er gjennomf\u00f8rt effektive forbedringer, som reetablering av meandere\/svinger, etablering av kantvegetasjon og utlegging av gytegrus.<\/p>\n\n\n\n
7.2 Risikofaktorer som inng\u00e5r i beregningen etter utbygging<\/h3>\n\n\n\n Etter utbygging skal \u00f8kologen for hvert nyopprettede og forbedrede habitat ta med risikofaktorer <\/dfn>i beregningen av biodiversitetsenheter.<\/p>\n\n\n\nRisikofaktorene tar hensyn til p\u00e5virkning og potensiale for at et nytt eller forbedret habitat skal lykkes eller mislykkes i \u00e5 etablere seg og fungere etter hensikten over tid. Risikofaktorene gjelder bare for arealbaserte habitatberegninger. Risikofaktorene dekker ikke alle eventualiteter, men gir en numerisk verdi for hovedrisikoene for \u00e5 oppn\u00e5 forbedring i biodiversitet.<\/p>\n\n\n\n
F\u00f8lgende tre risikofaktorer skal benyttes: <\/p>\n\n\n\n
\nAvstandsrisiko: avstand fra aktuelt omr\u00e5de<\/li>\n\n\n\n Tidsrisiko: tiden det tar for opprettede eller forbedrede habitater \u00e5 n\u00e5 m\u00e5ltilstanden<\/li>\n\n\n\n Resultatrisiko: hvor vanskelig det er \u00e5 opprette eller forbedre et bestemt habitat<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\nRisikofaktorene (resultat, avstand og tid) er ikke med i beregningen for line\u00e6re habitater. Dette skyldes at det antas at risikoene som er knyttet til det \u00e5 opprette de line\u00e6re funksjonene, tas hensyn til i multiplikatoren for tilstand i LE-kalkulatoren n\u00e5r man beregner de line\u00e6re enhetene f\u00f8r utbygging.<\/p>\n\n\n\n
7.2.1 Avstandsrisiko<\/h4>\n\n\n\n Avstandsrisiko<\/dfn> er risikoen knyttet til det \u00e5 kompensere for tapet av et habitat p\u00e5 en viss avstand fra der tapet oppstod, og sett i sammenheng med omr\u00e5der som er strategisk viktige for biodiversitet. Generelt betyr dette at st\u00f8rre avstand gir st\u00f8rre risiko. Avstandsrisikofaktoren brukes derfor ved beregning av biodiversitetsenheter etter utbygging n\u00e5r det kompenseres for tapet av et habitat innenfor avstander som angis i Tabell E-04.<\/p>\n\n\n\nTabell E-04 Avstandsrisikofaktorer<\/h5>\n\n\n\n \n\n\n\tLokalitet for opprettelse av nytt eller forbedring av habitat<\/strong><\/th>Risikofaktor<\/strong><\/th>\n<\/tr>\n<\/thead>\n\n\n\tEtt av de to alternativene nedenfor er oppfylt:\u00f8kologisk nettverk<\/dfn> som er identifisert i en lokal (fylke eller tilsvarende) strategi for biodiversitet, bl\u00e5gr\u00f8nn infrastruktur<\/dfn> eller kompensering<\/dfn>.1<\/td>\n<\/tr>\n \n\tHabitattypen som opprettes eller forbedres for \u00e5 kompensere for et tapt habitat, bidrar til og er p\u00e5 en plassering som er identifisert i en lokal (fylke eller tilsvarende) strategi for biodiversitet, bl\u00e5gr\u00f8nn infrastruktur eller kompensering.<\/td> 0,67<\/td>\n<\/tr>\n \n\tHabitatet som opprettes eller forbedres for \u00e5 kompensere for et tapt habitat, bidrar ikke til en lokal (fylke eller tilsvarende) strategi for biodiversitet, bl\u00e5gr\u00f8nn infrastruktur eller kompensering.<\/td> 0,50<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n\n\n\nOmarbeidet fra Defras metodikk, 2012<\/p>\n\n\n\n
Dersom \u00f8kologen kan dokumentere at habitatene som er opprettet eller forbedret ligger utenfor et omr\u00e5de som er identifisert i en lokal (fylke eller tilsvarende) strategi for biodiversitet, bl\u00e5gr\u00f8nn infrastruktur eller kompensering, men bidrar vesentlig til \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5let i en slik strategi, for eksempel gjennom bufring av utbyggingsomr\u00e5det, kan \u00f8kologen bruke avstandsrisikofaktoren 0,67 og angi en begrunnelse for at dette gj\u00f8res i rapporten.<\/p>\n\n\n\n
Avstandsrisikofaktorer kan utelukkes n\u00e5r habitatet som ble tapt har lavt s\u00e6rpreg og kompenseres for innenfor 1 km fra det tapte omr\u00e5det. I dette tilfellet skal en risikofaktor p\u00e5 1 benyttes. Et unntak er hvis \u00f8kologen fastsl\u00e5r at habitatet f\u00f8r utbyggingen utgjorde et viktig habitat for en art med lite utbredelsesomr\u00e5de. Da skal relevant avstandsrisikofaktor gjelde.<\/p>\n\n\n\n
7.2.2 Resultatrisiko<\/h4>\n\n\n\n Resultatrisiko <\/dfn>er risikoen forbundet med hvor vanskelig det er \u00e5 oppn\u00e5 det \u00f8nskede resultatet ved opprettelse eller forbedring av et bestemt habitat. Tabell E-05 nedenfor angir risikofaktorer som skal brukes. Faktoren fastsettes av en kvalifisert \u00f8kolog basert p\u00e5 \u00f8kologens skj\u00f8nn og relevant dokumentasjon for habitattypen, f.eks. publiserte studier eller erfaring fra lignende nyetablering eller forbedring av tilsvarende habitattyper i tilsvarende omgivelser. Grunnlaget for vurderingen skal beskrives i rapporten.<\/p>\n\n\n\nTabell E-05 Resultatrisikofaktorer<\/p>\n\n\n\nVanskelighetsgrad ved gjenoppretting eller forbedring<\/strong><\/td>Risikofaktor<\/strong><\/td><\/tr>Sv\u00e6rt h\u00f8y<\/td> 0,10<\/td><\/tr> H\u00f8y<\/td> 0,33<\/td><\/tr> Middels<\/td> 0,66<\/td><\/tr> Lav<\/td> 1<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\nOmarbeidet fra Defras metodikk Defra, 2012<\/p>\n\n\n\n
7.2.3 Tidsrisiko<\/h4>\n\n\n\n N\u00e5r det kompenseres for habitattap, kan det g\u00e5 tid f\u00f8r det nye habitatet oppn\u00e5r tilstrekkelig kvalitet eller modningsniv\u00e5, noe som kan f\u00f8re til tap av biodiversitet inntil modningsniv\u00e5et er oppn\u00e5dd. I tillegg kan det v\u00e6re en tidsluke mellom habitattapet og starten for opprettelsen eller forbedringen av et nytt habitat. Der dette er mulig, skal utbyggingen redusere eller hindre denne ekstra tidsluken. Der dette ikke er mulig, og \u00e5rsaken er berettiget, m\u00e5 det gj\u00f8res rede for denne ekstra tidsluken. Til sammen utgj\u00f8r disse to tidsmellomrommene tidsrisikoen<\/dfn>.<\/p>\n\n\n\nEksempel: En utbygging inneb\u00e6rer rydding av et skogsomr\u00e5de. Fem \u00e5r senere iverksettes kompensasjonen i form av treplanting, som vil trenge 25 \u00e5r p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 m\u00e5ltilstanden. Tiden frem til m\u00e5ltilstand er dermed 30 \u00e5r, dvs. fra tiden for rydding av habitatet. Risikofaktoren blir da 0,36.<\/p>\n\n\n\n
Risikofaktorer er definert i Tabell E-06.<\/p>\n\n\n\n
Tabell E-06 Faktorer for tidsrisiko<\/h5>\n\n\n\n\u00c5r til m\u00e5ltilstand<\/strong><\/td>Risikofaktor<\/strong><\/td><\/tr>5<\/td> 0,84<\/td><\/tr> 10<\/td> 0,71<\/td><\/tr> 15<\/td> 0,59<\/td><\/tr> 20<\/td> 0,50<\/td><\/tr> 25<\/td> 0,42<\/td><\/tr> 30<\/td> 0,36<\/td><\/tr> >30<\/td> 0,33<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\nOmarbeidet fra Defras metodikk Defra, 2012<\/p>\n\n\n\n
Det finnes ingen gitt veiledning for hver habitattype om hvor lang tid det tar \u00e5 n\u00e5 en spesifikk tilstand. \u00d8kologen m\u00e5 legge frem dokumentasjon og sin ekspertvurdering, som er relevant for habitattypen og omgivelsene, for \u00e5 estimere antall \u00e5r til m\u00e5ltilstand. \u00d8kologens ekspertvurdering kan v\u00e6re kvalitetsvurdering av lignende habitater etter Milj\u00f8direktoratets instruks for utvalgskartlegging, eller relevante variabler fra naturindeksen for \u00e5 vurdere antall forventede \u00e5r til m\u00e5ltilstand. Konklusjonen m\u00e5 begrunnes i sluttrapporten.<\/p>\n\n\n\n
7.3 Beregning av line\u00e6re biodiversitetsenheter etter utbygging<\/h3>\n\n\n\n De line\u00e6re biodiversitetsenhetene etter utbyggingen beregnes basert p\u00e5 landskapsplaner eller tilsvarende etter utbygging, samt den midlertidige bruken av areal under utbyggingen, f.eks. en bekk som blir lagt midlertidig i r\u00f8r for \u00e5 lage en anleggsvei, men som \u00e5pnes og restaureres igjen ved endt byggefase.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r prosjektet beregner line\u00e6re biodiversitetsenheter, skal vannbaserte og landbaserte line\u00e6re enheter beregnes hver for seg. Se kapittel 6.1 for detaljer.<\/p>\n\n\n\n
7.3.1 Beregning av biodiversitetsenheter for tapte line\u00e6re habitater<\/h4>\n\n\n\n For hvert enkelt tapte habitat gj\u00f8res f\u00f8lgende beregning:<\/p>\n\n\n\n
Antall meter tapt x tilstand = antall tapte line\u00e6re biodiversitetsenheter etter utbygging<\/strong><\/p>\n\n\n\nLandbaserte og vannbaserte line\u00e6re habitater skal beregnes separat.<\/p>\n\n\n\n
Deretter summeres resultatet for alle line\u00e6re habitater og sammenstilles til:<\/p>\n\n\n\n
Totalt antall landbaserte line\u00e6re biodiversitetsenheter tapt etter utbygging<\/strong>Totalt antall vannbaserte line\u00e6re biodiversitetsenheter tapt etter utbygging<\/strong>7.3.2 Beregning av biodiversitetsenheter for nye eller forbedrede line\u00e6re habitater<\/h4>\n\n\n\n For hvert opprettede eller forbedrede line\u00e6re habitat gj\u00f8res f\u00f8lgende beregning:<\/p>\n\n\n\n
Antall meter opprettet eller forbedret x tilstand = antall biodiversitetsenheter opprettet eller forbedret etter utbygging<\/strong><\/p>\n\n\n\nNye gr\u00f8nne vegger som best\u00e5r av klatreplanter, der veggen bare fungerer som st\u00f8tte for plantene, skal behandles som line\u00e6re habitater.<\/p>\n\n\n\n
Landbaserte og vannbaserte line\u00e6re habitater skal beregnes separat. Se kapittel 7.1 om habitatsopprettelse og -forbedring og kapittel 7.1.1 om \u00e5 opprette line\u00e6re vannforekomster.<\/p>\n\n\n\n
Ettersom line\u00e6re habitater har en unik karakter, er det normalt bare akseptabelt \u00e5 kompensere for uunng\u00e5elige tap for slike habitat ved \u00e5 opprette samme habitattype. Dvs. at tap av kantsoner eller bekker bare skal kompenseres ved \u00e5 opprette flere habitater av tilsvarende type.<\/p>\n\n\n\n
Deretter summeres resultatet for alle line\u00e6re habitater og sammenstilles til:<\/p>\n\n\n\n
Totalt antall landbaserte line\u00e6re biodiversitetsenheter opprettet eller forbedret etter utbygging<\/strong>Totalt antall vannbaserte line\u00e6re biodiversitetsenheter opprettet eller forbedret etter utbygging<\/strong>7.3.3 Beregning av endring i biodiversitet for line\u00e6re habitater<\/h4>\n\n\n\n De line\u00e6re biodiversitetsenhetene f\u00f8r og etter utbygging sammenlignes med hverandre for \u00e5 se om resultatet av forbedring eller opprettelse av line\u00e6re habitater gir en endring i biodiversitet.<\/p>\n\n\n\n
Ved utregning av endring i biodiversitet for line\u00e6re habitater beregnes f\u00f8rst forskjellen mellom habitater f\u00f8r og etter utbygging, s\u00e5 regnes dette om til prosent. Dette skal gj\u00f8res to beregninger: \u00e9n for landbaserte og \u00e9n for vannbaserte line\u00e6re habitater. Regnestykket nedenfor skal brukes:<\/p>\n\n\n\n
\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Totalt antall line\u00e6re biodiversitetsenheter f\u00f8r utbygging (kapittel 6.4.1)+ \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Totalt antall line\u00e6re biodiversitetsenheter som opprettes og\/eller forbedres etter utbygging (kapittel 7.3.2)<\/span>Dette omregnes til prosent, som avrundes til n\u00e6rmeste hele prosent. Resultatet er to tall:<\/p>\n\n\n\n
Prosentvis endring i line\u00e6re landbaserte biodiversitetsenheter (A)<\/strong>Prosentvis endring i line\u00e6re vannbaserte biodiversitetsenheter (B)<\/strong>7.4 Beregning av arealbaserte biodiversitetsenheter etter utbygging<\/h3>\n\n\n\n De arealbaserte biodiversitetsenhetene etter utbyggingen beregnes basert p\u00e5 landskapsplaner eller tilsvarende etter utbygging, samt den midlertidige bruken av areal under utbyggingen, f.eks. et areal som midlertidig blir grusbelagt for \u00e5 lage en anleggsvei, men som \u00e5pnes og restaureres igjen ved endt byggefase.<\/p>\n\n\n\n
Harde dekker og bygninger tas med i beregningen selv om tilstanden og s\u00e6rpreget til habitatene f\u00e5r en poengsum lik null.
7.4.1 Beregning av biodiversitetsenheter for tapte arealbaserte habitater<\/h4>\n\n\n\n For hvert enkelt tapte habitat gj\u00f8res f\u00f8lgende beregning:m2<\/sup> tapt areal x tilstand x s\u00e6regenhet = antall tapte arealbaserte biodiversitetsenheter etter utbygging<\/strong><\/p>\n\n\n\nDeretter summeres resultatet for alle arealbaserte habitater og sammenstilles til:Totalt antall arealbaserte biodiversitetsenheter tapt etter utbygging<\/strong><\/p>\n\n\n\nMerk at arealer med forbedrede habitater ikke regnes som tapte, og skal ikke tas med i beregningen av tapte arealbaserte biodiversitetsenheter.\u00a0
7.4.2 Beregning av biodiversitetsenheter for nyopprettede arealbaserte habitater<\/h4>\n\n\n\n Skal det tas hensyn til eksisterende gr\u00f8nne tak og vegger, m\u00e5 disse habitatene identifiseres av kvalifisert \u00f8kolog.<\/p>\n\n\n\n
\nGr\u00f8nne tak skal deles inn i to kategorier: ekstensive <\/dfn>og intensive<\/dfn>. Hver av de to taktypene skal behandles som et arealbasert habitat.<\/li>\n\n\n\nDen kvalifiserte \u00f8kologen skal ogs\u00e5 skille gr\u00f8nne vegger i to kategorier, nemlig de som er pluggplantet og de som best\u00e5r av klatreplanter.\n\nPluggplantede gr\u00f8nne vegger skal behandles som arealbaserte habitater og plasseres i gruppe med n\u00e6rmeste tilsvarende habitattype.<\/span><\/li>\n\n\n\nGr\u00f8nne vegger som best\u00e5r av klatreplanter, der veggen bare fungerer som st\u00f8tte for plantene, skal behandles som line\u00e6re habitater.<\/li>\n<\/ol>\n<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\nFor hvert enkelt nyopprettede habitat gj\u00f8res f\u00f8lgende beregning etter utbygging:m2<\/sup> areal x s\u00e6rpreg x m\u00e5ltilstand x resultatrisiko x tidsrisiko x avstandsrisiko = antall arealbaserte biodiversitetsenheter opprettet etter utbygging.<\/strong><\/p>\n\n\n\nDeretter summeres resultatet for alle arealbaserte habitater og sammenstilles til:Totalt antall arealbaserte biodiversitetsenheter opprettet etter utbygging<\/strong>7.4.3 Beregning av biodiversitetsenheter for forbedrede arealbaserte habitater<\/h4>\n\n\n\n For hvert enkelt forbedrede habitat gj\u00f8res f\u00f8lgende beregning etter utbygging:<\/p>\n\n\n\n
\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0 (m2 areal x s\u00e6rpreg x m\u00e5ltilstand)x \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 (resultatrisiko x tidsrisiko x avstandsrisiko) <\/span>Deretter summeres resultatet for alle arealbaserte habitater og sammenstilles til:<\/p>\n\n\n\n
Totalt antall arealbaserte biodiversitetsenheter forbedret etter utbygging<\/strong><\/p>\n\n\n\n7.4.4 Beregning av endring i biodiversitet for arealbaserte habitater<\/h4>\n\n\n\n De arealbaserte biodiversitetsenhetene f\u00f8r og etter utbygging sammenlignes med hverandre for \u00e5 se om resultatet av forbedring eller opprettelse av arealbaserte habitater gir en endring i biodiversitet.<\/p>\n\n\n\n
Ved utregning av endring i biodiversitet beregnes f\u00f8rst forskjellen mellom habitater f\u00f8r og etter utbygging. Deretter regnes dette om til prosent. Regnestykket nedenfor skal brukes:<\/p>\n\n\n\n
Totalt antall arealbaserte biodiversitetsenheter f\u00f8r utbygging (kapittel 6.4.2)+ Totalt antall arealbaserte biodiversitetsenheter forbedret etter utbygging (kapittel 7.4.3)<\/span>Deretter omregnes dette til prosent, som avrundes til n\u00e6rmeste hele prosent. Man f\u00e5r da:
8 Steg 3: Endring i biodiversitet og poengtildeling<\/h2>\n\n\n\n Revisor gjennomg\u00e5r beregningen i LE-kalkulatoren \u00abChange-in-Ecological-Value-Calculator\u00bb der alle tre resultatene nedenfor inng\u00e5r:<\/p>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/breeam-nor.byggalliansen.no\/v6\/wp-content\/uploads\/sites\/3\/2025\/05\/E-01.png\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/breeam-nor.byggalliansen.no\/v6\/wp-content\/uploads\/sites\/3\/2025\/04\/image-1.png\")
<\/figure>\n\n\n\n