4TS Trest\u00f8rrelse (artsdatabanken.no).<\/a><\/p>\n\n\n\nAndre tregrupper og enkeltr\u00e6r skal behandles som et arealbasert habitat. Estimert areal av slike habitater skal baseres p\u00e5 rotbeskyttelsesarealet. Dette arealet defineres ved bruk av etablerte metoder, som Statens Vegvesens H\u00e5ndbok V271 Vegetasjon i veg og gatemilj\u00f8.<\/p>\n\n\n\n
D7 Forbedring av habitat <\/h3>\n\n\n\n
Bedret forvaltning av \u00f8kologiske funksjoner eller tilrettelegging av nye \u00f8kologiske funksjoner, som f\u00f8rer til netto biodiversitetsforbedring (NBF). Dette er ikke relatert til h\u00e5ndtering av negativ p\u00e5virkning, og er tiltak i tillegg til det som kreves for \u00e5 redusere, restaurere eller kompensere for p\u00e5virkning.<\/p>\n\n\n\n
Dette kan bety \u00e5 \u00f8ke mangfoldet av arter som kan forvaltes av habitatet, f.eks. ved \u00e5 forvalte en plen slik at den p\u00e5 sikt utvikler seg til en naturlig eng og dermed \u00f8ke mangfoldet av arter.<\/p>\n\n\n\n
D8 Forvaltningsprioriterte habitater og arter<\/h3>\n\n\n\n
Forvaltningsprioriterte habitattyper og arter er definert som forvaltningsprioritert for biodiversitet i Norsk r\u00f8dliste for naturtyper og arter. Det vil i forbindelse med denne metoden alltid v\u00e6re habitater med \u00abh\u00f8yt s\u00e6rpreg\u00bb. <\/p>\n\n\n\n
Naturlig kantvegetasjon i gr\u00f8fter, langs veier og langs \u00e5kerkanter, som er spesifikt forvaltet med tanke p\u00e5 dyrelivet, kvalifiserer ogs\u00e5 til \u00e5 v\u00e6re et habitat som er forvaltningsprioritert. <\/p>\n\n\n\n
D9 Fredede arter og vernede omr\u00e5der<\/h3>\n\n\n\n
Fredede arter er de europeiske beskyttede artene som er oppf\u00f8rt i Vedlegg IV i det europeiske habitatdirektivet, samt arter som er beskyttet i henhold til Naturmangfoldloven og tilh\u00f8rende forskrifter.<\/p>\n\n\n\n
Vernede omr\u00e5der er steder som er vernet i henhold til Naturmangfoldloven og Ramsar-konvensjonen. <\/p>\n\n\n\n
D10 Gr\u00f8nne tak \u2013 ekstensive <\/h3>\n\n\n\n
Ekstensive gr\u00f8nne tak kan gi st\u00f8rre biodiversitet enn intensive tak, men er regnet for \u00e5 v\u00e6re mindre egnet for trivsel og rekreasjon. Typisk vegetasjon kan v\u00e6re sedum, moser, urter og gress p\u00e5 tynt vekstmedium. <\/p>\n\n\n\n
D11 Gr\u00f8nne tak \u2013 intensive <\/h3>\n\n\n\n
Intensive gr\u00f8nne tak er f\u00f8rst og fremst utformet med tanke p\u00e5 trivsel, og er vanligvis tilgjengelige for rekreasjonsform\u00e5l. De kalles ogs\u00e5 takhager eller takterrasser. Takhager best\u00e5r av frodig vegetasjon p\u00e5 et forholdsvis n\u00e6ringsrikt og dypt substrat. Slike tak gir mulighet for \u00e5 etablere store planter og vanlig plen.<\/p>\n\n\n\n
D12 Influensomr\u00e5de <\/h3>\n\n\n\n
Omr\u00e5det eller omr\u00e5dene der \u00f8kologiske funksjoner kan p\u00e5virkes av biofysiske endringer som f\u00f8lge av et foresl\u00e5tt prosjekt og tilknyttede aktiviteter. Dette kan v\u00e6re landomr\u00e5der, korridorer eller vannmasser som ber\u00f8res av utbyggingsomr\u00e5det som skal vurderes.<\/p>\n\n\n\n
Disse omr\u00e5dene kan grense til utbyggingsomr\u00e5det, eller v\u00e6re omr\u00e5der som p\u00e5virkes eller er avhengige av utbyggingsomr\u00e5det uten \u00e5 v\u00e6re fysisk forbundet. Eksempelvis kan viltbestander bli isolert som f\u00f8lge av barrierer i trekkveiene, og endringer i vannveier kan p\u00e5virke omr\u00e5der som ligger nedstr\u00f8ms i forhold til utbyggingsomr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n
Arter og naturtyper innenfor p\u00e5virkningssonen kan bli negativt p\u00e5virket av endringer p\u00e5 et utbyggingsomr\u00e5de, men dette kan ogs\u00e5 gi mulighet til \u00e5 optimalisere fordelene med forbedringsaktiviteter innenfor p\u00e5virkningssonen.<\/p>\n\n\n\n
D13 Kompensere i tiltakshierarkiet<\/h3>\n\n\n\n
Tiltak som skal gj\u00f8re opp for tapet av eller for permanent skade p\u00e5 \u00f8kologiske funksjoner selv om tiltak er iverksatt for \u00e5 unng\u00e5, beskytte, redusere eller restaurere som f\u00f8lge av negativ p\u00e5virkning. Kompensering kan v\u00e6re erstatningshabitater eller forbedring av eksisterende habitater som tilsvarer det som er tapt eller skadet med hensyn til biologiske og \u00f8kologiske funksjoner. Kompensering kan skje enten p\u00e5 eller utenfor utbyggingsomr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n
Dette virkemiddelet har som hensikt \u00e5 unng\u00e5 netto tap av naturverdier p\u00e5 utbyggingsomr\u00e5det. \u00d8kologisk kompensasjon er siste utvei for \u00e5 motvirke negativ p\u00e5virkning fra byggeaktivitet etter at man har gjort det som er mulig i tiltakshierarkiet for \u00e5 unng\u00e5 negativ p\u00e5virkning p\u00e5 \u00f8kologiske kvaliteter. Kompensasjon kan omfatte \u00e5 sikre \u00f8kologisk kvalitet i nye arealer eller \u00e5 opprette nye verdifulle naturtyper som erstatning for de som ble \u00f8delagt.<\/p>\n\n\n\n
D14 Line\u00e6re habitater <\/h3>\n\n\n\n
Line\u00e6re habitater er opptil 10 meter brede habitater som danner line\u00e6re \u00f8kologiske funksjoner. Eksempler kan v\u00e6re kantvegetasjon langs vassdrag, artsrike \u00e5ker- og gr\u00f8ftekanter, strand-\/tidevannssone, bekker, elver, bekkekl\u00f8fter, trerekker og gr\u00f8nne vegger av klatreplanter der veggen bare fungerer som st\u00f8tte for plantene.<\/p>\n\n\n\n
D15 Line\u00e6r biodiversitetsenhet <\/h3>\n\n\n\n
Et nominelt tall avledet fra en beregning basert p\u00e5 numeriske verdier som er tildelt for et line\u00e6rt habitats tilstand og lengde. S\u00e6rpreget til line\u00e6re habitater beregnes ikke, fordi de fleste line\u00e6re funksjonene vil v\u00e6re forvaltningsprioriterte habitater. Bruk av biodiversitetsenheter gir ikke en fullstendig vurdering av biodiversitet. De brukes til \u00e5 kvantifisere hvorvidt utbyggingen har f\u00f8rt til et tap, intet netto tap eller en netto forbedring i biodiversitet.<\/p>\n\n\n\n
D16 Konsekvensutredningsmetode for klima og milj\u00f8<\/h3>\n\n\n\n
Dette er en metode for \u00e5 analysere konsekvenser av tiltak for klima og milj\u00f8, forvaltet av Klima- og milj\u00f8departementet. Veileder M-1941 brukes for slike utredninger og angir metode for kartlegging av klima- og milj\u00f8tema, verdisetting, samt vurdering av p\u00e5virkning og konsekvens. Konsekvensutredninger for klima og milj\u00f8 – Milj\u00f8direktoratet (miljodirektoratet.no)<\/p>\n\n\n\n
D17 Kvalifisert \u00f8kolog<\/h3>\n\n\n\n
En person med f\u00f8lgende kvalifikasjoner kan regnes som \u00abkvalifisert\u00bb og egnet til \u00e5 gjennomf\u00f8re en BREEAM-NOR-vurdering:<\/p>\n\n\n\n