Prosjektering for fremtidig termisk komfort
- Antall tilgjengelige poeng: 1
- Kriterier
- Metode
- Dokumentasjon
- Definisjoner
- Tilleggsinformasjon
- Forklaringsartikler
- Kriteriene 1 til 4 er oppfylt.
- Den termiske modelleringen viser at de relevante kravene som er fastsatt i kriterium 3, er oppfylt for fremtidige klimaendringer (se Metode) for Norge.
- PMV– og PPD-indeksene rapporteres på bakgrunn av ovennevnte modellering via BREEAM-NOR revisorrapport basert på ovenstående modellering.
- Der kriterium 6 ovenfor ikke er oppfylt, viser prosjekteringsgruppen hvordan bygget er blitt tilpasset eller er prosjektert for enkel fremtidig tilpasning gjennom passive designløsninger, definert under Ene 01, for å kunne oppfylle kravene i henhold til kriterium 6 ovenfor.
Forventet middelvurdering (PMV)
En indeks som forutser middelvurderingen hos en stor gruppe personer på en sjupunkts skala basert på kroppens varmebalanse fordelt på hett, varmt, litt varmt, nøytralt, litt kjølig, kjølig og kaldt etter NS EN ISO 7730:2005 Ergonomi i termisk miljø – Analytisk bestemmelse og tolkning av termisk velbefinnende ved kalkulering av PMV- og PPD-indeks og lokal termisk komfort (ISO 7730:2005). Termisk likevekt oppnås når kroppens egen varmeproduksjon pluss tilført varme fra omgivelsene er lik varmetapet til omgivelsene.
Forventet prosentdel av misfornøyde (PPD)
Et mål på andelen i prosent av en stor gruppe personer som forventes å være misfornøyde med det termiske miljøet, dvs. som opplever det for kaldt eller for varmt i henhold til NS-EN ISO 7730:2005. I forbindelse med vurderinger iht. NS-EN 16798-1:2019 skal alle som opplever at det er svært varmt, varmt, kaldt eller svært kaldt anses som misfornøyde med det termiske miljøet.
M2 Prosjektering for fremtidig termisk komfort
M2.1 Fremtidige klimaendringer
Dynamisk simulering av termisk innemiljø gjør det mulig å vurdere bygningsutforming i henhold til klimaendringer som er spesifikke for den geografiske beliggenheten.
Klimadata for 275 klimasteder i Norge + 14 klimasteder på Svalbard og Jan Mayen finnes her:
http://climate.onebuilding.org/WMO_Region_6_Europe/default.html
Prosjektet må gjøre en begrunnet vurdering av hvilket klimasted som stemmer best overens med den aktuelle bygningens plassering.
Metoden som kan benyttes for å utarbeide klimadata, som tar hensyn til framtidige klimaendringer, er angitt her:
https://weathershift.com/weathershift/heat
Meteonorm, https://meteonorm.com/en/, kan også benyttes for vurdering av fremtidige klimaendringer.
Følgende sannsynlighetsbaserte værdatafiler skal brukes for å sette opp det antatte klimaendringsscenarioet som de prosjekterte løsningene skal vurderes mot:
Naturlig ventilerte bygninger:
Tidsperiode: 2050-årene
Utslippsscenario: middels (RCP 4,5)
50. persentil / middelverdi
Mekanisk ventilerte bygninger eller bygninger med hybrid ventilasjon:
Tidsperiode: 2030-årene
Utslippsscenario: høyt (RCP 8,5)
50. persentil / middelverdi
| Prosjekteringsfase | Ferdigstillelse |
|---|---|
| En bekreftelse/forpliktelse fra tiltakshaver om at det vil bli stilt krav til termisk modellering, oppnådd termisk komfort kategori II og rapportering av PMV- og PPD-indeksene. Gjelder i de tilfellene der relevant aktør ikke er valgt. ____________ ELLER Dokumentasjon som viser de kontraktuelle forpliktelsene for relevante aktører til å oppfylle alle krav til termisk modellering, oppnådd termisk komfort kategori II og rapportering av PMV- og PPD-indeksene. ____________ ELLER Termisk modellering som oppnådd kategori II. Rapporterte PMV- og PPD-indekser. | Oppdatert termisk modellering som oppnådd kategori II med som-bygget-informasjon. Oppdaterte PMV- og PPD-indekser med som-bygget-informasjon. BREEAM-NOR-revisorrapport med utfylte verdier. |
D2 Forventet middelvurdering (PMV)
Forventet middelvurdering (PMV)
En indeks som forutser middelvurderingen hos en stor gruppe personer på en sjupunkts skala basert på kroppens varmebalanse fordelt på hett, varmt, litt varmt, nøytralt, litt kjølig, kjølig og kaldt etter NS EN ISO 7730:2005 Ergonomi i termisk miljø – Analytisk bestemmelse og tolkning av termisk velbefinnende ved kalkulering av PMV- og PPD-indeks og lokal termisk komfort (ISO 7730:2005). Termisk likevekt oppnås når kroppens egen varmeproduksjon pluss tilført varme fra omgivelsene er lik varmetapet til omgivelsene.
D3 Forventet prosentdel av misfornøyde (PPD)
Forventet prosentdel av misfornøyde (PPD)
Et mål på andelen i prosent av en stor gruppe personer som forventes å være misfornøyde med det termiske miljøet, dvs. som opplever det for kaldt eller for varmt i henhold til NS-EN ISO 7730:2005. I forbindelse med vurderinger iht. NS-EN 16798-1:2019 skal alle som opplever at det er svært varmt, varmt, kaldt eller svært kaldt anses som misfornøyde med det termiske miljøet.
D7 Termisk komfort
Termisk komfort
I NS-EN 16798-1:2019: Bygningers energiytelse – Ventilasjon i bygninger – Del 1: Inneklimaparametere for dimensjonering og vurdering av bygningers energiytelse inkludert inneluftkvalitet, termisk miljø, belysning og akustikk (Modul M1-6) er termisk komfort definert ved beregning av PMV- og PPD-indekser og lokale kriterier for termisk komfort.
Termisk komfort beskriver den tilstanden hvor personer føler tilfredshet med det termiske miljøet.
Begrepet «termisk miljø» beskrives av lufttemperatur, strålingstemperatur på grunn av strålingsutveksling med omgivende flater, lufthastighet i oppholdssonen og relativ luftfuktighet. Både høy og lav lufttemperatur kan forårsake komfort- og helseproblemer.
Formålet med dette emnet er å sikre at det tas tilstrekkelig hensyn til temaer knyttet til termisk komfort og spesifisering av egnede brukerreguleringsfunksjoner som sikrer både maksimal fleksibilitet i arealet og termisk komfort for flertallet av de som bruker bygningen.
T2 Prosjektering for fremtidig termisk komfort
T2.1 Fremtidige klimaendringer
Ovennevnte værfiler representerer minstekravene for å gjennomføre termisk modellering i henhold til et klimaendringsscenario og deretter vise at kravene er oppfylt. Der prosjekteringsgruppen vurderer at det må tas ytterligere hensyn til risiko for bygningsbrukere eller følsomhet for overtemperatur, kan det benyttes værfiler som overgår minstekravene som er skissert ovenfor. Angitte tidsperioder ovenfor, er valgt for å representere livsløpet til de bygningstekniske installasjonene som sannsynligvis gjelder i strategiene for hver enkelt installasjon. For mekanisk ventilerte bygninger eller bygninger med hybrid ventilasjon er det valgt kortere tidsperiode. Dette av hensyn til levetiden til mekanisk utstyr før det krever større oppgraderinger eller utskifting, og for å unngå overspesifisering av installasjoner, noe som kan føre til ineffektiv drift.
Forklaringsartikler (FA-er) er utdypninger, forklaringer og tillegg til BREEAM-NOR nybyggsmanualen og anses som en formell del av manualen. De skal kunne støtte deg som revisor, AP eller deltagende i BREEAM-prosjekter med tips og veiledning. Full oversikt over alle FA-er finner du på siden Ofte stilte spørsmål.
FA185
Minstekrav for termisk modellering
For prosjektering av fremtidig termisk komfort er det i metode M2 spesifisert at klimadata skal innhentes fra climate.onebuilding.org.
Bakgrunnen for at climate.onebuilding.org er spesifisert, er at disse værfilene inneholder alle nødvendige parametere som påvirker det termiske innemiljøet:
- Temperatur og relativ luftfuktighet
- Vindhastighet- og retning
- Solhøyde og asimut
- Skydekke
Disse parameterne utgjør minstekrav til klimadata i Hea 03.
Andre værfiler kan benyttes, så lenge de inneholder de samme parameterne som angitt ovenfor. Prosjekteringsteamet og revisor må sikre at slike alternative værfiler ikke gjør det enklere å oppfylle kravene i BREEAM-NOR.
Dette er basert på BRE sin knowledge base artikkel KBCN1182.
Publ.: 18.02.2026
FA206
Oppdaterte utslippsscenarier
Norsk klimaservicesenter har utgitt nye utslippscenarioer som prosjektene kan benytte. Nedenfor er en sammenlikningstabell mellom utslippscenarioene slik de står i BREEAM-NOR-manualen og de oppdaterte scenarioene.
| BREEAM-NOR | Oppdaterte utsslippscenarioer | |
| Middels utslippsscenario | RCP 4.5 | RCP 4.5 |
| Høyt utslippsscenario | RCP 8.5 | SSP3-7.0 |
Dette er i tråd med rapporten til Norsk Klimaservicesenter: Klima i Norge – Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i 2025. Rapporten finnes her: Klima i Norge – Norsk klimaservicesenter
Publ.: 18.02.2026