M5 Beregning av reelt energibudsjett for ulike scenarioer

M5.1 Relevante standarder

• SN-NSPEK 3031:2020 Bygningers energiytelse – Beregning av energibehov og energiytelse.
• NS 3031:2014 Beregning av bygningers energiytelse – Metode og data
• NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger. Europeisk (EU28+NO) forbruksmiks legges til grunn for vurderingen.

M5.2 Metode for beregning av reelt energibudsjett for ulike scenarioer

En energispesialist skal utarbeide flere scenarioer, som viser en rekke beregninger av forbruk underbygd av en risikovurdering av bygningens energibruk.

Disse scenarioene skal ta hensyn til:

1. vær, klima og framtidige klimaendringer (se Metode)
2. driftstiden til de tekniske anleggene
3. tilstedeværelse i bygningen
4. styringsfaktorer

Det må påregnes at det vil kunne være nødvendig å bruke detaljert energiberegningsprogramvare, og det er ikke nødvendigvis mulig å benytte samme programvare som blir benyttet til å kontrollere samsvar med byggeforskrifter og til energimerking.

Steg 1: Kartlegging av parameterne som vil påvirke bygningens behov for levert energi

Relevante medlemmer av prosjektgruppen deltar i et arbeidsmøte/workshop for å kartlegge hvilke parametere som påvirker bygningens energibehov, og som kan brukes til å berike bygningens energimodell.

I arbeidsmøtet skal det utføres en risikoanalyse for hvordan bygningens energiytelse vil bli påvirket av:

1. vær, klima og fremtidige klimaendringer (se Metode)
2. endringer i bruken av bygningen og variasjoner i forventet bruk av bygningen over døgnet og året
3. vurdering av robustheten til bygningen og bygningens tekniske anlegg

Resultatene fra arbeidsmøtet skal brukes som grunnlag for å vurdere relevante energitiltak (bygningsmessige og tekniske).

Risikoanalyse må gi anbefalinger for hvilke scenarier som skal modelleres i neste trinn.

Steg 2: Energimodell: basis

Modellering av de ulike scenarier må utføres av energispesialist i et godkjent simuleringsprogram. Det er opp til energispesialisten å velge simuleringsprogram som er best egnet for vurderingen, så lenge det overholder kriteriene angitt i definisjoner.

Energispesialisten må loggføre alle forutsetninger som er gjort og all informasjon gitt av prosjekteringsgruppen, og bruke dette til å utforme en mest mulig korrekt reell energiberegningsmodell.

Resultatene fra energiberegningen skal som et minimum vise følgende informasjon:

1. fordelt mellom regulert og uregulert energibehov
2. fordelt på energibærer
3. fordelt per funksjonsområde og/eller fordelt mellom utleiearealer og fellesarealer (dersom relevant)
4. fordelt per måned
5. tilstedeværelsesprofiler som vil bli lagt til grunn for beregningene, f.eks. definisjon av og antall standard arbeidsdager, helger/ferie osv.

Hensikten er at de målte datoene i driftsperioden enkelt skal kunne sammenlignes med de beregnede datoene på et så detaljert nivå som mulig.

Steg 3: Energiscenarioer

Energispesialisten skal bruke energiberegningsmodellen til å utarbeide ulike driftsscenarioer. (Se tilleggsinformasjon for anbefalte driftsscenarioer.)

Steg 4: Mal for rapportering

Det skal utarbeides en mal for rapportering, som angir både modelleringsforutsetningene og resultatene. Malen skal beskrive:

1. kilden til informasjonen for forutsetningene og inndataene
2. viktige forutsetninger som er gjort og risikoen ved at disse ikke er korrekte
3. nøyaktighetsnivå som kan tilskrives de viktigste forutsetningene og inngangene
4. sannsynlige variasjoner i resultatene
5. presisering av hvilke variabler som prosjekteringsgruppen har kontroll på, og hvilke som styres av bygningsbrukerne
6. endringer i resultatene fra «prosjektering» til «som bygget»
7. følsomheten til variablene

Malen skal tilpasses slik at fremtidig rapportering viser resultater for:

1. energibehov til oppvarming og kjøling (kWh/m² og kg CO₂-ekv/m²)
2. el-spesifikt energibehov (kWh/m² kg CO₂-ekv/m²)

M5.3 Vær, klima og framtidige klimaendringer

Klimadata for 275 klimasteder i Norge og 14 klimasteder på Svalbard og Jan Mayen finnes her:

http://climate.onebuilding.org/WMO_Region_6_Europe/default.html

Energispesialisten må gjøre en begrunnet vurdering av hvilket klimasted som stemmer best overens med det aktuelle bygningens plassering. Merk at det ikke alltid vil være det geografisk nærmeste klimastedet som bør velges, dersom energispesialisten anser at de klimatiske forholdene mellom aktuelt bygg og nærmeste klimasted stemmer dårlig overens (dette kan f.eks. være relevant dersom nærmeste klimasted er et fyrtårn, da disse ofte er plassert et værhardt sted).

Metode som kan benyttes for å omgjøre klimadata så disse tar hensyn til framtidige klimaendringer er angitt her: https://weathershift.com/weathershift/heat