Ene 07 Typer laboratorium

BREEAM-NOR - Versjon 6.1.1, 2024

Ene 07 Typer laboratorium

T2 De viktigste typene laboratorier omfatter:

  1. Våtlaboratorier: laboratorier der kjemikalier, legemidler eller andre materialer eller biologiske stoffer prøves og analyseres, og som krever installert vann, direkte ventilasjon og spesialiserte rør. Denne gruppen omfatter vanligvis kjemiske laboratorier. De krever gjerne spesialkonstruerte installasjoner.
  2. Tørrlaboratorier: laboratorier som inneholder tørrlagrede materialer, elektronikk og/eller store instrumenter med få rørbundne installasjoner. Denne gruppen omfatter vanligvis analyselaboratorier, som gjerne krever nøyaktig regulering av temperatur, fuktighet og støv samt ren energi.
  3. Mikrobiologiske/kliniske laboratorier: laboratorier der det ofte foregår arbeid med infeksiøse agenser. De krever vanligvis høyere grad av primær inneslutning og flere sekundære barrierer, herunder spesialiserte ventilasjonssystemer for å sikre retningsbestemt luftmengde, luftbehandlingssystemer for å dekontaminere eller fjerne agenser fra avtrekksluften, områder med begrenset adgang, luftsluser, som laboratorieinnganger, separate bygg eller moduler, for å isolere laboratoriet.
  4. In vivo-laboratorier: laboratorier med svært kontrollerte miljøer til stell og vedlikehold av flora og fauna. Disse installasjonene er komplekse og dyre å bygge og drifte. Det kreves streng miljøkontroll i installasjonen for å unngå inntrengning av forurensende eller sykdomsfremkallende stoffer, og hindre risiko for infeksiøse utbrudd og overføring av lukt.
  5. Undervisningslaboratorier: laboratorier som er unike for læreinstitusjoner, krever plass til undervisningsutstyr, lagringsplass til studentenes eiendeler og mindre instrumentering enn forskningslaboratorier.
  6. Renrom: et kontrollert miljø (med hensyn til luftkvalitet, temperatur og fuktighet) som hindrer forurensning og tillater regulering av miljøforhold for å legge til rette for nøyaktig forskning og tilfredsstillelse av produksjonsbehov. Renrom brukes vanligvis ved universiteter til nanoteknologi, medisinske og farmasøytiske forsknings- og studieformål samt mikroelektronikk.