Aktører som leder arbeidet på utbyggingsområdet

Aktører som leder arbeidet på utbyggingsområdet, vil være entreprenører som har overordnet ansvar for prosjektets produksjonsfase. Relevante aktører kan være f.eks. totalentreprenør, hovedentreprenør, rivningsentreprenør e.l.

ALARP-prinsippet

ALARP-prinsippet står for «As Low As Reasonably Practicable» og innebærer at alle nødvendige risikoreduserende tiltak skal iverksettes med mindre de har uforholdsmessig store kostnader eller ulemper.

Ansvarlig innkjøp

Forvaltning og implementering av bærekraftige prinsipper ved anskaffelse, levering og sporbarhet av
byggematerialer. I BREEAM-NOR demonstreres dette gjennom kontrollerbare tredjeparts sertifiseringsordninger.

Arbeidsrom

Rom der arbeidstakere skal oppholde seg for å utføre arbeid som inngår i virksomhetens faste aktiviteter. Se: https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/forskrifter/arbeidsplassforskriften/1/1-4/

Arealbasert biodiversitetsenhet

Et nominelt tall avledet fra en beregning basert på numeriske verdier som er tildelt for et habitats særpreg, tilstand og areal samt risikofaktorer. Biodiversitetsenheter er ikke en fullstendig vurdering av biodiversitet, men brukes til å kvantifisere hvorvidt utbyggingen har ført til et tap, intet netto tap eller en netto forbedring i biodiversitet.

Arealbasert habitat

Et arealbasert habitat er et habitat som vurderes ved hjelp av en oppmåling av areal. I realiteten betyr dette at det omfatter alle habitater, inkl. enkeltrær, bortsett fra habitater som vurderes som lineære. Anbefalt minsteareal på et habitat er 10 m2.

Armaturvirkningsgrad (LOR)

Forholdet mellom armaturens totale lysfluks, målt under spesifiserte reelle forhold med egne lamper og utstyr, og summen av de individuelle lysflukser for de samme lampene drevet utenfor armaturen og med det samme forkoblingsutstyret og under spesifiserte forhold. (Kilde: Lyskulturs Lysveileder)

Artsdatabanken

Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank og en etat under Klima- og miljødepartementet som arbeider for biologisk mangfold med hovedoppgave å spre oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om arter og naturtyper. Gjennom innhenting, systematisering og formidling av kunnskap er dette den største offentlige kilden til kunnskap om biologisk mangfold i Norge.

Automatisert drift – rulletrapper og rullefortau

En tilstand der rulletrappen eller rullefortauet er stillestående og slås på og er klar til å starte ved signal fra en passasjerdetektor.

Automatisk isolering og oppsamling av kuldemedium

Et eksempel på et system som oppfyller kriterium 7.b, kan være et system som igangsetter automatisk avstengning og nedpumping av kuldemediet i en separat oppbevaringstank.

Avfallskomprimator eller -presse

En maskin som komprimerer avfall for mer effektiv oppbevaring og transport. 

Avrenning

Vanligvis regn- og smeltevann, men kan også være grunnvann eller overskudd fra avløpsledninger eller andre kilder.

Avrenningsmengde

Avrenningsmengden som generes av nedbør på utbyggingsområdet. Dette angis vanligvis i liter/sekund.

Avstandsrisiko

Avstandsrisiko er risikoen knyttet til det å yte kompensasjon for tap av et habitat i en avstand fra det aktuelle tapet. Generelt betyr større avstand fra det opprinnelige habitatet større risiko, særlig med hensyn til områder der biodiversitet er en strategisk prioritering. 

Avstengningsventil

En avstengningsventil er en ventil i et rørsystem som stopper strømmen av vann til et rørpunkt, et apparat eller et helt system slik at man kan foreta vedlikehold eller utskifting av komponenter eller systemer. Eksempler på systemer kan være en kran, vaskemaskin, varmesystem eller hele huset.

Bakgrunnsstøy

Bakgrunnsstøy er det samme som resterende støy. Gjenværende omgivelsesstøy i en bestemt posisjon og situasjon når den spesifikke støykilden er dempet i så høy grad at den ikke bidrar til omgivelsesstøyen.

Barnehage/ skole

Tilbyr tjenester for å ta hånd om barna til bygningens brukere. For eksempel barnehage, barnepass eller en lokal grunnskole.

Barriere

Tiltak som har til hensikt å påvirke et hendelsesforløp slik at hendelsen ikke inntreffer eller får uønskede konsekvenser. Eksempler kan være robuste materialer eller byggets plassering i forhold til naturforhold.

Begrensning av tap av kuldemedium i tilfelle lekkasje

BREEAM-NOR har ikke satt spesifikke krav eller metoder for den mest hensiktsmessige måten å begrense kuldemedietap på. Dette vil variere avhengig av systemtypen. Eksempler på metoder er nedpumping, isolasjon eller systemavstenging osv.

Behandling av overvann

Bedring av vannkvalitet gjennom fysiske, kjemiske og/eller biologiske prosesser.

Belysningsstyrke

Mengde lys som treffer en flate, målt i lux per arealenhet.

Bilvaskesystemer

Et kommersielt automatisk, halvautomatisk eller manuelt system for vask av bil. Dette omfatter hjul- og understellsvask, portalvaskesystemer og vaskehaller der det benyttes børster, stråledyser eller håndholdte høytrykksspylere.

Biodiversitet eller biologisk mangfold

Alle variasjonene av livsformer som finnes på jorda, på jord, hav eller andre akvatiske økosystemer og de økologiske kompleksene som de er en del av. Dette omfatter mangfold innenfor artene (genetisk mangfold), på artsnivå og på økosystemnivå. Biodiversitet er det samme som biologisk mangfold.

Bioenergi

Bioenergi er et samlebegrep for utnyttelse av biomasse (trær, planter, og organisk avfall fra husholdninger, landbruk og industri) til produksjon av energi. Det vanligste bruksområdet for bioenergi er produksjon av varme. Det er dessuten mulig å produsere elektrisk kraft, flytende biodrivstoff, biogass og hydrogen fra biomasse. Kommersielle bioenergiressurser i Norge kommer i all hovedsak fra skogbruk, jordbruk og avfall. Biomasse kan også høstes fra havbruk, for eksempel fra fiskeavfall og alger.

Biofili

Begrepet stammer fra biofilihypotesen (Edward o. Wilson 1984) og sier at mennesker har en sterk iboende biologisk trang til å omgås natur og andre former for liv. Menneskets kropp og sinn utviklet seg i nært samspill med naturen, og mange av våre emosjonelle, løsningsorienterte og kritiske evner er ferdigheter lært i tett synergi med stimuli fra naturen.

I henhold til biofilihypotesen mener man derfor at det er uheldig med for stor avstand mellom menneske og natur og at dette vil kunne føre til nedsatt livskvalitet hvis ikke kontakten opprettholdes – om så bare gjennom fremstillinger. Overvekt av påtrengende menneskeskapte elementer uten referanser til natur vil redusere et steds estetiske kvalitet og dernest øke mistrivsel.

Med tanke på at moderne mennesker tilbringer nærmere 90 % av tiden sin innendørs og at over halvparten av verdens befolkning bor i urbane områder, vil en annerkjennelse av disse dyptliggende behovene være vesentlig for å oppnå et bærekraftig samfunn.

Biofilisk design

Biofilisk design har som formål å øke menneskers tilgang på naturopplevelser i det bygde miljø, både i direkte og indirekte forstand, ved å flette naturens positive egenskaper inn i urbane sammenhenger.

Målet er å skape en mer multisensorisk, opplevelsesrik og intuitiv arkitektur som tilfredsstiller behovet for naturstimuli / sensorisk variasjon og som anerkjenner betydningen av omgivelsenes estetiske innflytelse på menneskers trivsel, helse og velvære.

Dette begrepet er svært vidt. Ideelt bør biofilisk design integreres i bygningens arkitektoniske konsept. BREEAM-NOR belønner prosjektet som har arbeidet systematisk med temaet og som har integrert biofiliske elementer på en gjennomgående måte. Det er enklere å få til gode og funksjonelle løsninger hvis dette gjøres som del av et overordnet konsept for bygningen.

Se Identifying the 14 Patterns of Biophilic Design | Human Spaces (interface.com) for mer informasjon.

Biologisk mangfold

Alle variasjonene av livsformer som finnes på jorda, på jord, hav eller andre akvatiske økosystemer og de økologiske kompleksene som de er en del av. Dette omfatter mangfold innenfor artene (genetisk mangfold), på artsnivå og på økosystemnivå. Biodiversitet er det samme som biologisk mangfold.

Blending fra dagslys

Hvis det i synsfeltet opptrer spesielt lyse flater eller punkter, eller det er store kontraster, oppstår muligheten for blending. Det er vanlig å skille mellom to typer blending: synsnedsettende blending og blending som skaper ubehag. Begge former for blending påvirkes av lysintensiteten i omgivelsene. Jo mørkere omgivelser, jo større sannsynlighet for blendingsproblemer.

Blågrønn faktor

Blågrønn faktor (BGF) er en beregningsmetode for kvantifisering av vegetasjon og vannelementer. Den skal bidra til å stimulere til at vegetasjonselementer og løsninger for åpen overvannshåndtering innlemmes tidlig i planleggingen av et byggeprosjekt. Bruk av blågrønn faktor bidrar til bruk av naturbaserte løsninger, som kan gi sunnere omgivelser, mer biologisk mangfold og mer robust overvannshåndtering. Bevaring av vegetasjon, og da særlig trær og deres rotsone, er sentralt i dette.

Blågrønn infrastruktur

Flerfunksjonelt urbant og landlig område som kan danne et nettverk eller være uavhengig, og som kan tilføre lokalsamfunn et bredt spekter av nytte, både miljømessig og med tanke på livskvalitet. Dette omfatter både «grønne» og «blå» (vannmiljø) funksjoner i naturlig og menneskeskapte miljøer. Eksempler er parker, åpne områder, idrettsplasser, skogområder, våtmark, gressmark, elver og kanaler, parseller, private hager og grønne tak og fasader.

BNWAT22: Domestic water consumption in domestic and non-domestic properties (version 1.). Market Transformation. Programme, 2007

Boligbygg 

Boligbygg er en boligbygning med mer enn én boenhet. 

Boliginstitusjoner for korttidsopphold

Med «boliginstitusjoner for korttidsopphold» menes det i dette emnet: hotell, herberge, pensjonat og lignede.

Boliginstitusjoner for langtidsopphold

Med «boliginstitusjoner for langtidsopphold» menes det i dette emnet: omsorgsboliger og andre typer boliger for eldre og/eller funksjonshemmede, høgskole, studentboliger eller andre type boliger for studenter, avlastningsboliger og militære brakker.

Bransjestandard eller prosjekteringsveiledning for kvalitet eller holdbarhet 

En etablert bransjestandard eller veiledning for kvalitet, sertifisering eller merking med testprosedyrer som viser produktets eller elementets kvalitet og holdbarhet. Under Metode ligger en oversikt over hvilken type standarder og veiledere som kan benyttes.  

BREEAM International Mat 01-kalkulator 

En regnearkbasert kalkulator for å bestemme om et prosjekt har benyttet et egnet livsløpsvurderings-verktøy (LCA-verktøy) og for å beregne antall tilgjengelige poeng for dette BREEAM-NOR-emnet basert på livsløpsvurderingens omfang og struktur og hvilke bygningsdeler som er vurdert i LCA-analysen. 

BREEAM-NOR AP

En person som er utdannet og kvalifisert av Grønn Byggallianse som spesialist på bærekraft, miljøprosjektering og -vurderinger. BREEAM-NOR AP-ens rolle er å støtte og fremme prosjektgruppens innsats, bidra til å nå fastsatte mål og samarbeide i og utenfor prosjektet for at ønsket klassifisering skal oppnås ved den formelle revisjonen. Bare personer som Grønn Byggallianse har godkjent som AP, oppfyller BREEAM-kravene. Dette sikrer at tilstrekkelig kompetansenivå opprettholdes under jevnlig faglig utvikling på relevante områder. En liste over BREEAM-NOR AP-er med kontaktopplysninger finnes på www.byggalliansen.no

AP trenger ikke være samme person gjennom hele prosessen. AP må imidlertid dokumentere mål, begrunnelser for avgjørelser, risiko osv. og påse at denne informasjonen gis videre til en eventuelt ny AP i prosjektet.

BREEAM-relaterte ytelsesmål

BREEAM-relaterte ytelsesmål refererer til sertifiseringsnivå og de tilhørende minstekravene for det angitte nivået. Dette omfatter ikke nødvendigvis enkeltemner eller poeng som kan byttes og omfordeles etter hvert som prosjektet går sin gang. Når et BREEAM ytelsesmål avtales, anbefales det at enkeltemner, poeng og kriterier velges eller prioriteres. Dette er for å sikre at det avtalte målet kan oppnås eller blir oppnådd uten potensielt dyre endringer av konseptet i et senere steg.

Brukere

Med «brukere» menes følgende (avhengig av bygningstype):

• Personale (arbeids- og forretningsreisende)
• Elever og studenter
• Besøkende
• Pasienter
• Kunder
• Brukere av publikumsbygg
• Personale som leverer til og henter fra bygget
• Entreprenører/tjenesteleverandører som har regelmessig tilgang til bygget/utbyggingen eller arbeider der
• Driftere
• Beboere i boligblokker med flere leiligheter

Brukere

Bruker av bygningen kan eksempelvis være eier, beboer, leietaker, ansatt eller besøkende.

Brukerkontroll

Styringsenheter for varme/kjøling for et avgrenset område / sone i bygningen som brukerne har tilgang til og kan betjene. Styringsenhetene skal være plassert i eller i nærheten av området som skal betjenes.

Brukernes helse og velvære

Defineres som visuell komfort, inneluftkvalitet, termisk komfort og akustisk ytelse, som nevnt i Hea 01, Hea 02 og Hea 05, og eventuelle allergier eller uønskede reaksjoner som en reaksjon på planter eller materialer.

Byggavfall

BREEAM-NOR følger definisjonen i Teknisk forskrift. Byggavfall omfatter både farlig og ordinært avfall, men omfatter ikke gravemasser fra byggevirksomhet. 

Byggeprodukter

Byggeprodukter i dette emnet inkluderer byggevarer, iht. kap. 2 i Veiledningen til byggevareforordningen, samt overflatebehandling, lim, festemidler, kjøkken- og baderomsinnredning og annet fast inventar som er en integrert del av bygningen.

Bygningens hovedinngang

Med hovedinngang menes den inngangen som er direkte forbundet med bygningens resepsjon, kommunikasjonsarealer, heiser og trapper som er tilgjengelig for hoveddelen av ansatte og besøkende ved ankomst. Det er ikke inngangen til utbyggingsområde (med mindre denne er den samme som inngangen til bygningen, f.eks. grensende mot en offentlig vei). For vurderinger av fengsler eller militære områder skal sikkerhetsinngangen anses som hovedinngang.

Bygninger med flere boenheter

I forbindelse med dette emnet er dette definert som: boliger, omsorgsboliger, avlastningsboliger, høgskole eller skoleinternat, kommunale boliger og militære brakker.

Bygningsbrukere

Med «bygningsbrukere» menes i dette emnet personer som er ansvarlige for å overvåke bygningens energiforbruk. Dette kan være eiendomsforvalter, eier eller leietaker.

Bygningsgruppe

Bygningstyper er gruppert på følgende måte:

BG 1: Kontor, handelsbygg, industri, rettsbygninger og fengsler
BG 2: Barnehage og grunnskole
BG 3: Videregående skole og høyere utdanning
BG 4: Helseinstitusjoner
BG 5: Boligblokker
BG 6: Andre bygningstyper

Annen bygningstransport type A: En bygning som hovedsakelig brukes av personale eller ansatte, som nå og da mottar forretningsbesøk. Dette inkluderer boligbygg med midlertidige gjester, f.eks. hoteller, hostel og opplæringssentre hvor gjestene vanligvis bor under en måned.

Annen bygningstransport type B: En bygning brukt av kjernepersonell eller en rekke kjerneansatte med flere faste og hyppige besøkende eller brukere (enten beboere eller ikke-beboere). Dette inkluderer barneverninstitusjoner.

Annen bygningstransporttype C: Som type B, men bygningstransporttypene krever spesifikt landlig plassering pga. funksjonen deres, dvs. bygninger som aldri kunne plasseres i et urbant område (f.eks. et besøkssenter til en nasjonalpark).

Bygningsprodukt 

Et produsentspesifikt produkt (dvs. med produsentens referansenummer) som er spesifisert av prosjekteringsgruppen (f.eks. arkitekt, ingeniør, interiørarkitekt osv.) eller valgt av entreprenør, og som er installert i byggeprosjektet. 

Bæresystemenes og fasadenes robusthet

I BREEAM-NOR er dette definert som evnen en konstruksjon har til å motstå nåværende og fremtidig værbelastning, økt påvirkning eller økte farer og uønskede hendelser.

Dagslyssensor

En sensor som detekterer dagslys og slår lyset på i skumringen og av ved daggry.

Datarom og serverrom

I forbindelse med dette BREEAM-NOR-emnet er datarom og serverrom definert som alle bygninger, anlegg og rom som inneholder bedriftsservere, serverkommunikasjonsutstyr, kjøleutstyr og strømforsyningsutstyr, og som kan levere noen form for datatjenester. Dette inkluderer alt fra store virksomhetskritiske dataanlegg til små serverrom i kontorbygg.

Datasimulering

Beregning med simuleringsverktøy som kan modellere dagslys i komplekse rom- og bygningsgeometrier. Simuleringsverktøyet må være validert etter CIE 171:2006 og forutsetninger gitt i NS-EN 12464-1:2011 kapittel 4.4.

Daylight Glare Probability (DGP)

«Sannsynlig blending fra dagslys» (DGP) er en tilnærming som vurderer belysningsstyrke ved øyenivå og individuelle blendingskilder, til å anslå andel misfornøyde personer, basert på en empirisk formel. (NS-EN 17037:2018 – A1:2021, vedlegg E.2)

Definisjoner, generell henvisning

BREEAM-NOR bruker NVEs definisjoner for håndtering av avrenning overvann. Se definisjoner i NVEs ordliste www.nve.no/begrepsliste .

Risikovurdering: ytterligere definisjoner finnes i NS 5814:2021

Delnedbørsfelt

Et nedbørsfelt er et område der alt overflatevann strømmer til et punkt i et drenerings- eller vannløp. Et nedbørfelt kan deles inn i flere mindre delnedbørsfelt.

Detektering av kuldemedielekkasje

Et automatisk, permanent system med flere detekteringspunkter som løpende overvåker luften i nærheten av kuldeanlegget. En alarm vil utløses hvis lekkasje oppdages. Systemet kan bestå av aspirasjonsdetektorer eller ha flere sensorhoder koblet til en sentral alarmenhet eller et SD-anlegg. Det finnes flere forskjellige sensortyper, f.eks. infrarød, halvleder eller elektrokjemisk.

Dimensjonerende flomhendelse

En historisk eller teoretisk flomhendelse for en gitt årlig flomsannsynlighet, der konsekvensen for utbyggingsområdet er undersøkt og skadebegrensende tiltak, hvis noen, er planlagt.

Dimensjonerende flomnivå

Høyeste forventede vannivå under en dimensjonerende flomhendelse. Dette bestemmes enten ved hjelp av historiske data eller modelleres for det spesifikke utbyggingsområdet.

Direkte utslipp av CO2-ekvivalenter over livsløpet (DELC)

Et mål for påvirkningen på global oppvarming fra utslipp av kuldemedium til atmosfæren i installasjonens levetid (enheter: kgCO2-ekvivalenter). Ved beregning av DELC anslås det samlede utslipp av kuldemedium i driftsperioden med påfølgende omregning til en ekvivalent mengde CO2. I de tilfellene der systemet bruker forskjellige kuldemedier, f.eks. et primærkuldemedium og et sekundærkjølemiddel eller et kaskadesystem, foretas individuelle beregninger for alle kuldemedier som bidrar til direkte påvirkning. Se beskrivelse av hvordan DELC beregnes under Metode.

Driftspersonell

Personell som ivaretar daglig drift og skjøtsel av bygning og tekniske anlegg, og de som til enhver tid overvåker det tekniske anlegget (med eller uten teknisk kompetanse).

I forbindelse med denne definisjonen menes vedlikehold og forvaltning av bygningen, dets tjenester og omgivelser, herunder samspill med relaterte aktiviteter i, og brukere av, bygningen.

Drikkevann

Vann hentet fra byggets hovedvannforsyning, enten fra offentlig vannforsyning eller privat vannforsyning, f.eks. grunnvann via en brønn. Vannet oppfyller kravene i Forskrift om vannforsyning og drikkevann.

Dvalemodus for heiser

En tilstand der en heis står stille i en etasje og har redusert energiforbruket til minstenivået for den aktuelle heisen. Dette kan f.eks. bety at heisens regulator og annet driftsutstyr, f.eks. heisstolbelysning, styringspanel og ventilasjonsvifter, slår seg av når heisen har vært inaktiv i en spesifisert periode. Perioden mellom når en heis ble brukt sist og når den går over til hviletilstand, er fastsatt til 5 minutter i NS-EN ISO 25745-1:2012.

Dyrkbar jord

Definisjonen er hentet fra Nibios nettsider: Dyrkbar jord – Nibio.

Dyrkbar jord er areal som ikke er fulldyrket, men som ut ifra et agronomisk perspektiv kan dyrkes opp til fulldyrket jord, og som oppfyller kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking.

Effektivt spylevolum

Nødvendig vannmengde for å skylle toalettskålen og transportere alt innhold langt nok til å unngå tilstopping av rørene. Effektivt spylevolum for toaletter med dobbel spyling med ulik vannmengde må beregnes særskilt. Se Metode for beregning av effektivt spylevolum.

Effektkostnader

I Norge baserer energiprisen seg på et energiledd, fastledd og effektledd. Effektledd brukes for å dekke kostnader til nettutbygging, siden nettet må være dimensjonert for høyeste effektuttak, uavhengig av energiforbruk over tid. Effektleddet beregnes ut ifra kundens effektuttak i definerte perioder, og dette er effektkostnader. Prissetting av effekt og energi samlet bestemmer den mest konkurransedyktige løsning i et LCC-perspektiv.

Egen busstjeneste

Muligheten for å stille til rådighet en egen busstjeneste er tilgjengelig for alle bygningstyper med et fast skiftmønster.

Eksempel: skoler, kontorer, handelsbygg, fabrikker, fengsler osv. Bussen skal gå til et lokalt befolkningssenter, til et knutepunkt for kollektivtransport eller være en dør-til-dør-tjeneste.

Eksterne forurensningskilder

Disse omfatter, men er ikke begrenset til:

1. hovedveier og hovedadkomstveier til utbyggingsområdet
2. parkeringsplasser, vareleverings- og venteområder for biler
3. andre avgasser fra bygg, deriblant fra byggtekniske installasjoner, anlegg, industri- eller jordbruksprosesser

Vanlige forurensninger som slippes ut fra disse kildene, er dekket av Forskrift om begrensning av forurensning

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-931/KAPITTEL_3-1-1#%C2%A77-8v og inkluderer:

benzen, 1,3-butadien, karbonmonoksid, bly, nitrogendioksid, ozon, partikler (PM10, PM2.5), polysykliske aromatiske hydrokarboner og svoveldioksid og forurensing fra alle typer industrielle prosesser.

Adkomstveier med begrenset og sjelden tilgang (f.eks. veier som bare brukes til avfallsinnsamling) representerer sannsynligvis ingen vesentlig ekstern forurensningskilde. Disse veiene kan derfor unntas fra kriteriene i dette emnet. Dette omfatter ikke laste-/losse- eller venteområder for biler (se også Metode M1.2).

Eksterne interessenter

Dette omfatter blant annet følgende:

1. et representativt utvalg av brukere av bygningen, herunder driftspersonell (dersom disse er kjent)
2. en representativ gruppe/organisasjon fra det eksisterende nærmiljøet
3. eksisterende partnerskap og/eller nettverk med kunnskap om eksisterende bygninger av samme type
4. potensielle brukere av eventuelle delte fasiliteter, f.eks. klubber eller grupper i nærmiljøet

OG følgende, dersom det er relevant:

5. i undervisningsbygg: representanter fra lokale utdanningsmyndigheter, skolekrets, foreldrearbeidsutvalg (FAU) osv.
6. lokale vernemyndigheter (byantikvar, kulturminneforvalter, antikvarisk sakkyndig, kulturminnerådgiver eller -konsulent tilknyttet kommunen der bygget skal oppføres) eller lokale/nasjonale historielag eller forminneforeninger
7. spesialrådgivere mht. service- og vedlikehold dersom prosjektet har særlig komplekse tekniske installasjoner, f.eks. bygninger med laboratorier
8. for stasjoner: passasjerfokusgrupper, grupper for tog- og stasjonsdrift

Eksternt ombruk 

Når en bygningskomponent kommer fra et annet prosjekt, kalles dette eksternt ombruk. Dette er når materialer sorteres ut i rehabiliterings- eller riveprosjekter for å selges eller gis bort til andre byggeprosjekter for å brukes på nytt. Bygningskomponenten ombrukes i nytt prosjekt, enten til opprinnelig formål eller en ny funksjon.  

Elastisitet

Elastisitet er evnen en bygning har til å utvide eller redusere arealer innenfor en gitt geometri, f.eks. mulighet for seksjonering, tilbygg og påbygg. 

Endringsdyktighet

Endringsdyktighet innebærer at et bygg kan endre funksjon og bruk uten store materielle inngrep. Generalitet, fleksibilitet og elastisitet er ulike strategier for å oppnå endringsdyktige bygninger (se egne definisjoner). 

Energiforsyning

Alle typer energi som tilføres til et bygningsområde (funksjonsområde, avdeling, utleieområde eller enhet) innenfor grensen for den vurderte bygningen. Dette inkluderer elektrisitet, fjernvarme, fjernkjøling og andre former for energi/brensel som benyttes i bygget.

Energimålere – hovedmålere og delmålere

Energimålere måler energimengden som brukes i en krets der det distribueres energi. Hovedmålere måler innkommende energi og brukes for avregning mot energileverandør (f.eks. netteier og fjernvarmeleverandør). De inkluderer smarte og avanserte målere.

Delmålere er sekundære målere, installert for å måle energiforbruket fordelt på energiposter (formålsdelt) og/eller fordelt per leietaker eller fordelt mellom spesifikke deler av bygget (funksjonsområder).

Energioppfølgingssystem (EOS)

Et system som er spesielt utviklet for overvåkning og måling av energiforbruk i bygg, og som har funksjonalitet for å analysere energiforbruket for å avdekke driftsfeil og potensielle driftsforbedringer. Et energioppfølgingssystem kan anskaffes som programvare eller som en nettjeneste fra en leverandør av et eksternt energioppfølgingssystem. Et egnet energioppfølgingssystem vil gi klar, pålitelig og oppdatert informasjon, varsle ved unormale driftsforhold og indirekte bidra til et mer bevisst energiforbruk.

Et energioppfølgingssystem skal i henhold til BREEAM-NORs definisjon minimum inneholde følgende funksjoner:

1. automatisk datainnsamling, lagring og rapportering av energiforbruk per time
2. nyttige grafiske presentasjoner av energiforbruk i valgfri tidsserier ned til én time (eller høyere detaljeringsgrad), så vel som ET-kurver (energi/temperatur-kurver)
3. alarmhåndtering med energiforbruksavvik

Ved ferdigstillelse må prosjektet kunne dokumentere minst 2 uker med fullstendig registrering. Det vil si at alle målere har sendt inn data, og systemet har generert grafiske fremstillinger av energiforbruk osv.

Energiovervåknings- og styringssystemer

Dette omfatter bl.a. systemer for automatisk måleravlesning (AMS) og energistyringssystemer (SD-anlegg) for bygg. Automatisk overvåkning og målstyring (A&M) er eksempel på et styringsverktøy som inkluderer automatisk måleravlesning og databehandling.

Energispesialist

Person med minst 3 års relevant erfaring med energimodellering fra de 5 siste årene og anerkjente kvalifikasjoner som ingeniør innenfor energi og miljø, bygningsfysikk eller VVS-teknikk. Ekspertisen skal være bred nok til å dekke alle relevante tekniske aspekter, garantere at dataene, som legges inn i energimodellen, er korrekte og at resultatet gjenspeiler bygningens faktiske ytelse.

Enhet for oppfølging av egen energibruk i boliger

Beboere skal ha tilgang til en enhet for enkel oppfølging av egen energibruk i sin bolig via et system, som omfatter en selvladende sensor montert på innkommende energitilførsel, for å måle og sende forbruksdata til en visuell visningsenhet i sanntid.

Enkelttrær og trerekker

For trerekke benytter BREEAM-NOR definisjonen i Statens vegvesens veiledning Trær og alléer (2006):

Allé: to trerekker, med minimum fem trær i hver rekke, med tilnærmet lik avstand mellom hvert tre.
Trerekke eller ensidig allé: en rekke med minimum fem trær på rekke, med tilnærmet lik avstand mellom hvert tre.
Dobbel allé: tre eller flere trerekker med minimum fem trær på rekke med tilnærmet lik avstand mellom hvert tre.

Fordi trær må oppnå en viss størrelse for at de skal inneha særskilt verdi må vi skille på størrelsen på trærne. Trær som defineres som små og nokså små av Natur i Norge kan derfor regnes som arealbaserte arealer, selv der det er 5 eller flere i rekke. Definisjonene finner du her: 4TS Trestørrelse (artsdatabanken.no).

Andre tregrupper og enkeltrær skal behandles som et arealbasert habitat. Estimert areal av slike habitater skal baseres på rotbeskyttelsesarealet. Dette arealet defineres ved bruk av etablerte metoder, som Statens Vegvesens Håndbok V271 Vegetasjon i veg og gatemiljø.

EPD – miljødeklarasjon 

En miljødeklarasjon (Environmental Product Declaration, EPD) er et kortfattet dokument som oppsummerer miljøprofilen til en komponent, et ferdig produkt eller en tjeneste på en standardisert og objektiv måte. Kravene til hvordan en EPD skal lages, er spesifisert i EN 15804:2012+A2:2019 Bærekraftige byggverk — Miljødeklarasjoner — Grunnleggende produktkategoriregler for byggevarer  

Europeisk (EU28+NO) forbruksmiks

For elektrisitet skal CO2-faktor i scenario 2, Europeisk (EU28+NO) forbruksmiks, i kapittel 7.5.3 i NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger benyttes. Det skal benyttes snittfaktor for de 3 siste årene med tilgjengelige data.

EUs taksonomi for bærekraftig finans

Et felles klassifiseringssystem som bestemmer hvilke aktiviteter som kan defineres som bærekraftige. Dette omfatter minstekrav til vannforbruk for en rekke komponenter. Disse minstekravene er lagt inn i Wat 01-kalkulatoren.

Fare eller uønsket hendelse

En fare eller uønsket hendelse som har mulighet for å forårsake skade. Det kan være en utilsiktet eller villet skadelig handling, skyldes utilstrekkelig styrke eller motstandskraft eller for stort avvik fra forhåndsbestemte grenser.

Farlig avfall 

Avfall som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer og må håndteres forsvarlig slik at det ikke skaper forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Farlig avfall er regulert i avfallsforskriftens kapittel 11 om farlig avfall. 

Faseoverganger

I forbindelse med økologiemnene i denne kategorien viser overlevering til et hvilket som helst punkt i livsløpet til et utbyggingsområde eller utbygging, der økologiske eller landskapsrelaterte ansvarsområder er overlevert fra en organisasjon, gruppe eller person til en annen. Dette inkluderer informasjon eller dokumentasjon som anses som avgjørende for å oppnå økologiske målsettinger og formål. Strategien i slike faseoverganger bør være slik at de legger til rette for effektiv kommunikasjon og måling i prosjektets livsløp.

Fellesområder

Utbygginger som har flere enheter, særlig større bygg med butikker eller boligblokker, kan også dele felles fasiliteter og tilgang som ikke eies eller styres av en individuell leietaker eller boligeier, men benyttes av alle. Fellesområder forvaltes og vedlikeholdes normalt av eieren av bygningen, dvs. huseieren eller vedkommendes representant.

Eksempler på fellesområder er blant annet atrium, trapperom og foajé/resepsjon og uteområder, f.eks. parkering.

Fleksibilitet

Fleksibilitet er frihet til å omorganisere bruksarealet uavhengig av bæresystem, vertikale kjerner og tekniske systemer, f.eks. tilrettelegging for flytting av ikke-bærende vegger, hulltaking av dekker og energioppgradering av klimaskjerm. 

Flimmer

En observatørs oppfattelse (i en spesifisert omgivelse) av visuell ustabilitet forårsaket av en lysstimulus hvis luminans eller spektrale energifordeling fluktuerer (svinger) med tiden (0,1−80 Hz).

Størrelsesbegrepet for graden av flimmer er P_st^LM, der «st» i senket skrift står for «short-term» og «LM» i hevet skrift står for «Luminance modulation». P_st^LM = 1 definerer sannsynlighetsterskelen. Det vil si at sannsynligheten for at fluktuasjonene blir oppfattet som flimmer, er 50 %.

Flomhendelse

En flomhendelse kjennetegnes av sitt høyeste nivå eller vannføring, eller av et vannføringsskjema eller hydrogram.

Flommagasin

Midlertidig lager for overskudd fra avrenning eller vannføring i dammer, bassenger og reservoarer under en flomhendelse.

Flomrisiko

Kombinasjonen av sannsynligheten for flom og omfanget av dens potensielle følger.

Flomrisikoanalyse

Studie som vurderer risikoen for at et område oversvømmes, og vurderer hvilke konsekvenser endringer og utvikling av eiendommen vil ha for flomrisiko på eller utenfor eiendommen.

Flomvern

Flomvern fjerner ikke helt risikoen for oversvømmelse, men reduserer den. Å bygge i områder som har flomvern (og som er utformet for å tåle en viss vannføring), er å foretrekke fremfor å bygge uten vern i områder med middels/høy risiko. Men det er tross alt bedre å bygge i områder med lav risiko enn å oppfordre til utbygging i områder med høy flomrisiko med nytt flomvern bare for det nye prosjektet.

Forbedre i tiltakshierarkiet

Bedret forvaltning av økologiske funksjoner eller tilrettelegging av nye økologiske funksjoner, som fører til netto biodiversitetsforbedring (NBF). Dette er ikke relatert til håndtering av negativ påvirkning, og er tiltak i tillegg til det som kreves for å redusere, restaurere eller kompensere for påvirkning.

Forbedring av habitat 

Bedret forvaltning av økologiske funksjoner eller tilrettelegging av nye økologiske funksjoner, som fører til netto biodiversitetsforbedring (NBF). Dette er ikke relatert til håndtering av negativ påvirkning, og er tiltak i tillegg til det som kreves for å redusere, restaurere eller kompensere for påvirkning.

Dette kan bety å øke mangfoldet av arter som kan forvaltes av habitatet, f.eks. ved å forvalte en plen slik at den på sikt utvikler seg til en naturlig eng og dermed øke mangfoldet av arter.

Forurensningskilder i inneluften

Forurensninger og forurensningskildene i en bygning vil avhenge av dens plassering, typen og bruken av bygningen samt ventilasjonsstrategien. Forurensingene i listen nedenfor er vanlige å finne i inneluft. Det forventes at disse er adressert i planen for inneluftkvalitet hvis de er relevante:

• svevestøv, inkludert kjøretøyutslipp, pollen og støv
• svært flyktige organiske forbindelser (VVOC), inkludert formaldehyd
• flyktige organiske forbindelser (VOC)
• uorganiske gasser, inkludert karbondioksid (CO₂), karbonmonoksid (CO), nitrogenoksider (NO_x), ozon (O₃) og radon
• biologiske forurensninger, som bakterier, muggsporer, pollen og støvmidd
• ubehagelig lukt

Forvaltningsprioriterte habitater og arter

Forvaltningsprioriterte habitattyper og arter er definert som forvaltningsprioritert for biodiversitet i Norsk rødliste for naturtyper og arter. Det vil i forbindelse med denne metoden alltid være habitater med «høyt særpreg». 

Naturlig kantvegetasjon i grøfter, langs veier og langs åkerkanter, som er spesifikt forvaltet med tanke på dyrelivet, kvalifiserer også til å være et habitat som er forvaltningsprioritert. 

Forventet levetid 

Levetidsvurderinger for nye materialer baserer seg på produsentens angitte (tekniske) levetid for produktet eller på empiriske referanser for utskiftingsintervaller. For ombrukte produkter må tekniske restlevetid vurderes i hvert tilfelle. Dette kan gjøres av rådgiver, ev. kan det foreligge en ytelseserklæring fra tredjepart omsetningsledd/selger som angir forventet restlevetid. Se også MAT 01. 

Forventet middelvurdering (PMV)

En indeks som forutser middelvurderingen hos en stor gruppe personer på en sjupunkts skala basert på kroppens varmebalanse fordelt på hett, varmt, litt varmt, nøytralt, litt kjølig, kjølig og kaldt etter NS EN ISO 7730:2005 Ergonomi i termisk miljø – Analytisk bestemmelse og tolkning av termisk velbefinnende ved kalkulering av PMV- og PPD-indeks og lokal termisk komfort (ISO 7730:2005). Termisk likevekt oppnås når kroppens egen varmeproduksjon pluss tilført varme fra omgivelsene er lik varmetapet til omgivelsene.

Forventet prosentdel av misfornøyde (PPD)

Et mål på andelen i prosent av en stor gruppe personer som forventes å være misfornøyde med det termiske miljøet, dvs. som opplever det for kaldt eller for varmt i henhold til NS-EN ISO 7730:2005. I forbindelse med vurderinger iht. NS-EN 16798-1:2019 skal alle som opplever at det er svært varmt, varmt, kaldt eller svært kaldt anses som misfornøyde med det termiske miljøet.

Fragmentering

Habitatfragmentering er dannelse av barrierer som deler opp leveområdene til dyr, planter eller andre organismer. Habitatfragmentering innebærer at arters muligheter for forflytning og utnytting av nærliggende områder minker. Dette kan medføre tap av biologisk mangfold

Fredede arter og vernede områder

Fredede arter er de europeiske beskyttede artene som er oppført i Vedlegg IV i det europeiske habitatdirektivet, samt arter som er beskyttet i henhold til Naturmangfoldloven og tilhørende forskrifter.

Vernede områder er steder som er vernet i henhold til Naturmangfoldloven og Ramsar-konvensjonen. 

Frikjøling

En bygnings evne til å kjøle ned byggets bruksareal uten å være avhengig av energikrevende mekanisk romkjøling. Frikjøling er en forbedret metode innen passiv design, som krever at tekniske tegninger og modellering dokumenterer at den er effektiv. Andre lignende metoder inkluderer forbedret passiv ventilasjon og forbedret dagslys.

Fritids-/idrettssentre

Fasiliteter som gjør det mulig for brukere å trene og opprettholde en sunn livsstil. For eksempel lokale fritidssentre, fotballbaner, helsestudio på stedet og (for skoler og boligblokker) lokale lekeplasser.

Funksjonsbeskrivelse

Beskriver hvilke funksjoner som skal aktiveres i et tekniske system, gitt en forutgående betjening eller hendelse. Funksjonsbeskrivelsene skal utarbeides for alle tekniske systemer som har en funksjon, og faktiske løsninger og leverandørspesifikke data/funksjoner skal være inkludert. Funksjonsbeskrivelsen danner grunnlaget for videre prosjekteringen, utførelsen og ikke minst testing og verifisering. Funksjonsbeskrivelsen danner grunnlaget for akseptkriteriene som skal benyttes for å avgjøre om en test kan aksepteres eller ikke.

Generalitet

Generalitet i bygningsmassen gir frihet til å endre en funksjon uten store inngrep og kostnader, og avhenger blant annet av dagslystilgang, etasjehøyder og kommunikasjonsprinsipper. Et eksempel er generelle romløsninger mht. adkomst slik at alle rom har tilgang fra gang-/fordelingsareal. På denne måten kan rom brukes uavhengig av hverandre. 

Gjeldende standarder og veiledere

NS-EN 16798-1:2019: Bygningers energiytelse – Ventilasjon i bygninger – Del 1: Inneklimaparametere for dimensjonering og vurdering av bygningers energiytelse inkludert inneluftkvalitet, termisk miljø, belysning og akustikk (Modul M1-6).

Gjenvunnet materiale  

Enhver form for materiale der avfall er brukt til fremstillingen av det nye materialet. Gjenvunnet materiale blir ofte kalt for resirkulert materiale. 

Globalt oppvarmingspotensial (GWP)

GWP er definert som den virkningen et kjemikalium har på den globale oppvarmingseffekten i forhold til effekten av 1 enhet CO2, som er den primære drivhusgassen. Når kuldemediets GWP fastsettes, skal man legge til grunn metodikken til FNs klimapanel. Denne har en tidshorisont på 100 år.

Godkjent innovasjon

Enhver ny teknologi, design, konstruksjon, drift, vedlikehold eller riving metode eller prosess som har vist seg å forbedre bærekraftsytelsen til en bygning og er til påviselig fordel for hele næringen på en måte som ikke dekkes andre steder i BREEAM-NOR. I tillegg har innovasjonen blitt godkjent av BRE Global i henhold til deres publiserte BREEAM prosedyrer for innovasjonspoeng.

Godkjent programvare for å beregne energimerke og klimavennlig energiforsyning

Godkjent energiprogramvare validert iht. kravet i NS 3031:2014 Beregning av bygningers energiytelse – Metode og data og NS-EN ISO 6946:2007 Bygningskomponenter og -elementer – Varmemotstand og varmegjennomgangskoeffisient – Beregningsmetoder.

Godkjent simuleringsprogram for å beregne reelt energibudsjett

Dynamisk simuleringsprogram med avanserte funksjoner for VVS-system og kontroller. Kan som minimum:

1. simulere årlig energibruk basert på energiberegninger minimum på timenivå (8760 timer)
2. modellere effektvariasjoner per time for teknisk utstyr, belysning, settpunkt for oppvarming og drift av ventilasjonsanlegg
3. modellere effekten av termisk masse, ytelseskurver for dellast for tekniske anlegg, korreksjonskurver for kapasitet og virkningsgrader for varme- og kjøleanlegg
4. ta høyde for at dagslys nyttiggjøres når behovet for elektrisk belysning vurderes

Grunnskole

Grunnskolen omfatter alle barne- og ungdomsskoler i Norge, og er en tiårig obligatorisk skolegang for barn fra seks år. Barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Offentlig grunnskole er gratis og driftes av kommunen.

Grunnskolen er delt i to nivåer:

• Barnetrinn 1.–7. trinn
• Ungdomstrinn 8.–10. trinn

Gråvannsystem

Oppsamling, behandling og lagring av avløpsvann, dvs. fra kjøkken, badekar/dusjer, vaskerom og lignende, for å tilfredsstille et vannbehov i bygget der det ikke er behov for drikkevannskvalitet. Dette kan være til spyling av toalett eller annen tillatt bruk av ikke-drikkbart vann på utbyggingsområdet.

Grønn innredningsavtale

En formell kontraktsmessig bindende avtale mellom en tiltakshaver eller eier og leietakere.

En grønn innredningsavtale (eller «grønne» klausuler eller seksjoner i en leieavtale) kan brukes som bevis på samsvar med de relevante BREEAM-NOR-kriteriene for vurdering i prosjekterings- og ferdigstillelsesfasen.
Avtalen skal inneholde spesifikke henvisninger til kriteriene eller nivåene som skal oppnås, og som er definert av BREEAM-NOR i denne tekniske manualen, der poeng tildeles.

BREEAM-NOR har som mål å oppmuntre til et gjensidig fordelaktig forhold mellom utvikleren av uinnredet bygg og eieren av en bygning og dens fremtidige leietakere/ boligeiere, slik at det innredede bygget oppnår den høyeste mulige ytelsen på miljøområdet. For å oppnå dette oppfordrer og belønner BREEAM-NOR bruken av formelle juridisk bindende grønn innredningsavtale mellom en utbygger eller eier og leietaker. Der en juridisk bindende grønn innredningsavtale leveres som bevis og den forplikter leietakers/boligeiers til å oppfylle kriteriene i denne BREEAM-NOR-emnet ved innredning, kan poeng tildeles.

Grønn og blå infrastruktur

Et strategisk planlagt nettverk av naturlige og semi-naturlige områder med andre miljøfunksjoner prosjektert og forvaltet for å levere et bredt spekter av økosystemtjenester. Infrastrukturen inneholder grønne områder, eller blå hvis det gjelder akvatiske økosystemer og andre fysiske egenskaper i terrestriske (inkludert kystnære) og marine områder. På land er eksempelvis grønn infrastruktur til stede i landlige og urbane omgivelser. 

For eksempel kan beplanting og grønne tak dempe risiko for oversvømmelse og redusere temperaturstigning (urbane varmeøyer). Trær og busker kan dempe vind og forebygge erosjon.

Grønne og blågrønne tak

Grønne tak omfatter ulike former for planter og tykkelse på vekstmedium. Typisk vegetasjon kan være sedum, moser, urter og gress på tynne vekstmedium (ekstensive tak), og eventuelt blomster, små busker og trær på tykkere vekstmedium.

Blågrønne tak er en kombinasjon av et grønt tak og fordrøyningsmagasin med regulert utløp fra takets flate. Blågrønne tak har som mål å øke både vannmengden som lagres og kontrollere mengden vann som slippes ut.

Grønne tak omfatter ulike former for planter og tykkelse på vekstmedium. Typisk vegetasjon kan være sedum, moser, urter og gress på tynne vekstmedium (ekstensive tak), og eventuelt blomster, små busker og trær på tykkere vekstmedium.

Grønne tak – ekstensive 

Ekstensive grønne tak kan gi større biodiversitet enn intensive tak, men er regnet for å være mindre egnet for trivsel og rekreasjon. Typisk vegetasjon kan være sedum, moser, urter og gress på tynt vekstmedium. 

Grønne tak – intensive 

Intensive grønne tak er først og fremst utformet med tanke på trivsel, og er vanligvis tilgjengelige for rekreasjonsformål. De kalles også takhager eller takterrasser. Takhager består av frodig vegetasjon på et forholdsvis næringsrikt og dypt substrat. Slike tak gir mulighet for å etablere store planter og vanlig plen.

Habitat

Habitat er oppholdsstedet eller leveområdet som en bestemt plante- eller dyreart foretrekker. Dette påvirkes av fysiske og kjemiske forhold, samt samspill med andre arter. Eksempler på ulike habitat kan være vanndam, flomslette, klippestrand og sandstrand ved havet.

Handelsbygg – Lite

Inkluderer mindre handelsenheter eller butikker som kan utgjøre en del av et større handelsbygg eller forretningsstrøk eller bysenter, eller utbyggingsområder med blandet bruk. Små handelsbygg har vanligvis ikke mulighet til tilrettelegging av egne sykkelfasiliteter.

Handelsbygg – Stort

Inkluderer store handelsutbygginger, som kjøpesentre, næringsparker og supermarkeder, som vanligvis har parkering med eller uten overbygg eller eksterne områder og derfor har mulighet til tilrettelegging av egne sykkelfasiliteter.

Harde flater 

Omfatter blant annet areal som er steinsatt eller belagt med asfalt, betong og grusplasser uten vegetasjon. Eksempler kan være parkeringsplasser, adkomstveier, fortau, leverings- og serviceområder og idrettsplasser. 

Harde overflater

Omfatter tak, parkeringsplasser, adkomstveier, fortau, leverings- og serviceområder og utvendige harde
landskapselementer. Gangstier, som er smalere enn 1,5 m og har fri drenering til anlagte grøntarealer på begge
sider, kan utelukkes.

Heisstolbelysning

Nivået for heisstolbelysningen fastsettes av relevante standarder. NS-EN 81-20:2014 krever for eksempel minst 100 lux for styreinnretningen og ved 1 m over gulvet fra ethvert punkt som ikke er mindre enn 100 mm fra veggen.

Helsebygg

Helsebygg er definert som: undervisnings- eller spesialiserte sykehus, universitetssykehus, sykehus, sykehjem, legevakt, psykiatriske sykehus, helsesentre og klinikker, fastlege.

Hermetisk forseglede systemer

Et hermetisk forseglet anlegg er definert i Miljødirektoratets regelverk for fluorholdige gasser (f-gass): https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/f-gasser/. I regelverkets definisjon av et hermetisk forseglet anlegg tillates det kun at systemene har en testet lekkasjegrad på mindre enn 3 gram per år. Dette minimerer risikoen for en stor kuldemedielekkasje på grunn av systemfeil.

Hjemmekontor

Nok installasjoner må minst omfatte:

• to doble stikkontakter
• tilgang til tilstrekkelig internett på adressen
• tilstrekkelig dagslys, der rommet beregnet brukt som hjemmekontor må ha en gjennomsnittlig dagslysfaktor som angitt i kriterium 1-6 i Hea 01
• tilstrekkelig ventilasjon iht kriterium 2 i Hea 02

Holdbarhet 

En bygnings og bygningsdelenes evne til å oppfylle sin funksjon i et gitt tidsrom og under påvirkning fra nedbrytende stoffer uten uforholdsmessig behov for vedlikehold, reparasjon, utskiftning eller rehabilitering. 

Holdbarhet

Evnen til å motstå slitasje, påvirkning eller skader.

Hovedleietaker 

Den største og primære leietaker i et varehandelsprosjekt, typisk et kjøpesenter. 

Husholdningsstørrelse for komponenter

Omfatter vann (både drikkevann og ikke-drikkbart vann) som brukes av innvendige bygningskomponenter, herunder kjøkkenkraner, håndvasker, badekar, dusjer og oppvaskmaskiner, toaletter, urinaler, vaskemaskiner og avfallskverner. Merk: Denne definisjonen gjelder både for bolig- og næringsbygg.

Vannarmaturer som brukes i forbindelse med en prosessrelatert funksjon, f.eks. kraner til laboratorier eller kraner i skrubbefasiliteter, utslagsvasker osv., skal ikke tas med i vurderingen.

Hvitevarer

Større husholdningsapparater, for eksempel komfyrer, vaskemaskiner, kjøleskap, frysere, tørketromler, vaske- og tørkemaskiner osv.

Høyere utdanning

Høyere utdanning bygger på videregående opplæring eller tilsvarende erfaring, og kan tas på universitet eller høgskole. I BREEAM-NOR inkluderes også høyere yrkesfaglig utdanning på fagskole.

Høyere utdanning er inndelt i ulike grader:

• fagskole
• årsstudium
• bachelorgrad
• mastergrad
• profesjonsstudium
• høgskolekandidat
• doktorgrad (ph.d.)
• etter- og videreutdanning

Ikke-drikkbart vann

Vann av enhver annen type enn drikkevann. Se definisjon av «drikkevann».

Ikke-sanitært vannforbruk til næringsformål

I forbindelse med dette BREEAM-emnet menes med ikke-sanitært vannforbruk til næringsformål ethvert bygningsinternt vannforbruk som ikke vurderes under Wat 01. Dette omfatter, men er ikke begrenset til

• svømmebassenger
• badestamper og hydroterapibassenger
• vanningsutstyr
• bilvaskesystemer
• prosjektspesifikke industrielle prosesser
• vannfiltrerings- og -behandlingsprosesser
• bygningstekniske installasjoner, f.eks. kjøletårn og luftfuktingssystemer

Inaktiv modus

En tilstand der en heis er stillestående i en etasje etter kjøring før den går over til standby-modus.

Indirekte klimagassutslipp fra drift og direkte klimagassutslipp

Indirekte klimagassutslipp som skyldes produksjon av energi, som brukes til å drive kuldesystemenes kjøleanlegg. Dette omfatter utslipp fra produksjon av elektrisitet til nettet eller generering av en energikilde på utbyggingsområdet, f.eks. et CHP-anlegg.

I kuldesystemer benyttes også begrepet «direkte klimagassutslipp», som henviser til utslipp som forekommer som et direkte resultat av lekkasje av kuldemedium fra systemet. Påvirkningen av direkte klimagassutslipp fra kuldesystemer behandles i BREEAM-emnet Pol 01 Påvirkning fra kuldemedier. I dette emnet er det derfor bare indirekte utslipp fra systemets energibruk som er inkludert.

Indirekte og direkte utslipp

Direkte utslipp av klimagasser er fra energibærere som har direkte utslipp av fossile klimagasser på utbyggingsområdet, f.eks. diesel, olje og gass.

Indirekte utslipp er knyttet til forbrenning og infrastruktur ved produksjon og distribusjon av energi fra et annet sted. Energibærere som ikke har direkte utslipp av fossile klimagasser på utbyggingsområdet, er f.eks. elektrisitet, hydrogen, fjernvarme, pellets, biodiesel og biogass.

Infiltrasjon

Inntrengning av vann ned i en permeabel overflate, f.eks. vegetert dekke, jord, permeabel brolegning, infiltrerbare
masser, som sand, grus, stein osv.

Influensområde

Området eller områdene der økologiske funksjoner kan påvirkes av biofysiske endringer som følge av et foreslått prosjekt og tilknyttede aktiviteter. Dette kan være landområder, korridorer eller vannmasser som berøres av utbyggingsområdet som skal sertifiseres. 

Disse områdene kan grense til utbyggingsområdet, eller være områder som påvirkes eller er avhengige av utbyggingsområdet uten å være fysisk forbundet. Eksempelvis kan viltbestander bli isolert som følge av barrierer i trekkveiene, og endringer i vannveier kan påvirke områder som ligger nedstrøms i forhold til utbyggingsområdet. 

Arter og habitater i områder innenfor sonen kan påvirkes negativt av endringene i et utbyggingsområde, men disse endringene kan også gjøre det mulig å optimalisere forbedringstiltak innenfor influensområdet.

Inntjening

Tidsperioden som trengs for at en finansiell avkastning på en investering skal være lik summen av den opprinnelige investeringen.

Interne interessenter

Interne interessenter i prosjektet omfatter representanter fra følgende:

1. tiltakshaver
2. fremtidig bruker (dersom kjent i dette steget)
3. prosjekteringsgruppen
4. utførende (dersom kjent i dette steget)

Når det gjelder involvering av utførende, er dette for å sikre innspill om hvordan aktuelle konsepter og løsninger påvirker innkjøp og produksjon, samt innspill til fremdrift, kostnader osv. Representant for utførende kan være kontrahert entreprenør eller, dersom entreprenør ikke er kontrahert ennå, en person med produksjonserfaring fra lignende prosjekter.

Intet netto tap av biodiversitet

Ingen netto tap av biologisk mangfold betyr at den negative påvirkningen på biologisk mangfold, forårsaket av et byggeprosjekt, blir balansert eller oppveid av tiltak som er iverksatt i tråd med hierarkiet som er angitt i dette emnet. Det har ikke vært noe samlet tap av økologisk verdi på området som følge av aktiviteter for å unngå, beskytte, redusere, begrense, kontrollere eller kompensere for påvirkninger i tråd med hierarkiet fastsatt i vurderingskriteriene i dette emnet. Hvis vernede områder eller arter, eller forvaltningsrelevante naturtyper eller arter, er påvirket, har prosjektet sikret at alle lovfestede krav er oppfylt og godkjent av relevante lovbestemte organer. 

Intet tap av biologisk mangfold er et politisk mål i flere land.

IT-intensive områder

Dette inkluderer datamaskinområder hvor det er mer enn én datamaskin per 5 m², f.eks. IT-områder i kurslokaler, designstudioer, biblioteker og andre områder med stor datamaskintetthet.

ITB-ansvarlig

ITB-ansvarlig er en person med god kjennskap til integrering av tekniske bygningsinstallasjoner (ITB) og NS 3935:2019: Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (ITB) – Prosjektering, utførelse og idriftsettelse. Personen skal ha fullmakt til å sørge for at prosessene beskrevet i NS3935:2019 gjennomføres og dokumenteres.

Jordbruksareal

Definisjonen er hentet fra Nibios nettsider: Jordbruksareal – Nibio.

Jordbruksareal er sterkt kulturpåvirket mark, med permanent vegetasjonsdekke (eng/beite) eller periodisk vegetasjonsdekke (åker).

Jordbruksareal er inndelt i tre arealtyper:

1. Fulldyrka jord: Jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløyedjup, og kan benyttes til åkervekster eller til eng, og som kan fornyes ved pløying.
2. Overflatedyrka jord: Jordbruksareal som for det meste er rydda og jevna i overflata, slik at maskinell høsting er mulig.
3. Innmarksbeite: Jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekt av kulturgras eller beitetålende urter.

Kilder til flom og stormflo

1. Bekker og elver: Oversvømmelse kan finne sted ved vannføring som ikke holdes i løpet på grunn av store nedbørsmengder i nedbørsfeltet.
2. Kyst eller elvemunning: Oversvømmelse som kan skje fra havet på grunn av særlig høyt tidevann eller bølge, eller en kombinasjon av begge.
3. Infrastruktursvikt i kanaler, flommagasiner, reservoarer eller liknende.

Kjøle- og fryseutstyr

Kriteriet gjelder bygningsintegrerte og ikke-bygningsintegrerte kjøle- og fryserom for oppbevaring av matvarer ved en riktig temperatur som ikke er koblet til byggets kjølesystem. Disse inkluderer:

1. luftkjølte kondensatorer
2. kjøleanlegg som benyttes til vinkjeller og ølkjellere
3. kommersielle kjøleskap
4. gardiner eller persienner for kjølekabinetter
5. kjølekompressorer
6. betjeningsinnretninger for kjølesystem
7. kjøledisker/kjølekabinetter

Kriteriet gjelder kun for kjøleutstyr til storkjøkken og ikke andre kommersielt/industrielt dimensjonerte kulde- og kjølesystemer. Disse systemene dekkes av virkeområdet for Ene 05 Energieffektive kjølelagre, og skal fjernes fra listen over uregulerte belastninger i dette emnet.

Kjølesystemer

Kriteriene i dette emnet gjelder for alle bygningssystemer som er installert i bygningen, uavhengig av mengden kuldemedier (kg). Disse systemene inkluderer, men er ikke begrenset til:

• Komfortkjøling eller romoppvarming inkludert vurdering av kjølemedier i varmepumper
• Kjølelager, inkludert kommersielle mat- og drikkemontre, men unntatt små hvitevarer
• Prosessbaserte kjølelaster (f.eks. servere og IT-utstyr).

Klargjøring av utbyggingsområdet

Forberedende arbeider før selve byggearbeidet påbegynnes. Dette omfatter alle typer overflate- og grunnarbeider, inkludert fjerning av murer, hekker, grøfter, trær, andre vekster og økosystemtjenester fra utbyggingsområdet. Det kan også omfatte fjerning av ulovlig dumpet avfall eller materialer.

Klimaendringer

Vurdering av fremtidige klimaendringer kan finnes på Norsk klimaservicesenter under «klimaframskrivninger». www.klimaservicesenter.no. Utslippsscenario RCP 8.5 skal velges som grunnlag for vurderingen.

Klimadata for 275 klimasteder i Norge + 14 klimasteder på Svalbard og Jan Mayen finnes her:

http://climate.onebuilding.org/WMO_Region_6_Europe/default.html

Prosjektet må gjøre en begrunnet vurdering av hvilket klimasted som stemmer best overens med den aktuelle bygningens plassering.

Metode som kan benyttes for å utarbeide klimadata, som tar hensyn til framtidige klimaendringer, kan finnes her: https://weathershift.com/weathershift/heat   https://weathershift.com/weathershift/heat

Klimatilpasning

Klimatilpasning innebærer å forstå konsekvensene av at klimaet endrer seg og iverksette tiltak for på den ene siden å hindre eller redusere skade, og på den andre siden utnytte mulighetene som endringene kan innebære.

Klimavennlig energiforsyning nær tomten

En klimavennlig kilde for energiproduksjon plassert nær utbyggingsområdet til den vurderte bygningen. Kilden er den mest sannsynlige energiforsyningen for hele eller deler av et lokalt bygningsfellesskap, inkludert den vurderte bygningen, f.eks. desentralisert energiproduksjon knyttet til et kommunalt varmenett eller fornybare energikilder tilkoblet via et privat strømnett.

Klimavennlig energiforsyning på tomten

En klimavennlig kilde for energiproduksjon plassert på det samme utbyggingsområdet som den vurderte bygningen.

Kliniske områder

Områder av bygningen der medisinske funksjoner utføres og som krever spesifikke overvåkede miljøforhold, slik som fuktighet, dagslys, temperatur osv. (f.eks. røntgen, operasjonsavdeling, fødestue osv.).

Kliniske områder

Med kliniske områder menes alle områder med skrubbefasiliteter eller klinisk vask/håndvask. Områder i bygningen som brukes til kliniske funksjoner som krever spesifikke miljøforhold, f.eks. med hensyn til fuktighet, dagslys, temperatur osv. (f.eks. røntgenrom, kirurgiske avdelinger, fødestuer osv.). Dette er ikke en fullstendig liste, og det skal alltid innhentes råd fra en egnet fagperson for å vurdere hvilke områder som pga. smittevern og andre hensyn kan inngå. Egnede fagpersoner kan f.eks. være en spesialist på smittevern fra helsemyndighetene eller en smittevernansvarlig eller tilsvarende hos oppdragsgiveren.

Kollektivtransportindeks (AI)

En indikasjon på kollektivtransportnettverkets tilgjengelighet og tetthet på et bestemt punkt (bygningen somBREEAM-NOR vurderer). Indeksen avhenger av kollektivtransportnettets nærhet og mangfold, samt tjenestenes frekvens ved de tilgjengelige knutepunktene. Jo større antall samsvarende knutepunkter og transporttjenester, og jo nærmere knutepunktene er bygget, desto høyere kollektivtransportindeks. I BREEAM-NOR beregnes kollektivtransportindeks ved hjelp av Tra 01-kalkulatoren.

Kompensere i tiltakshierarkiet

Tiltak som skal gjøre opp for tapet av eller for permanent skade på økologiske funksjoner, selv om tiltak er iverksatt for å unngå, beskytte, redusere eller restaurere som følge av negativ påvirkning. Kompensering kan være erstatningshabitater eller forbedring av eksisterende habitater som tilsvarer det som er tapt eller skadet med hensyn til biologiske og økologiske funksjoner. Kompensering kan skje enten på eller utenfor utbyggingsområdet. 

Dette virkemiddelet har som hensikt å unngå netto tap av naturverdier i utbyggingsområdet. Økologisk kompensasjon er siste utvei for å motvirke negativ påvirkning fra byggeaktivitet etter at man har gjort det som er mulig i tiltakshierarkiet for å unngå negativ påvirkning av økologiske kvaliteter. Kompensasjon kan omfatte å sikre økologisk kvalitet i nye arealer, eller å opprette nye verdifulle naturtyper som erstatning for de som ble ødelagt.

Konsekvens

Konsekvens er tap av verdier som følge av en uønsket hendelse. Konsekvens er virkningen den uønskede hendelsen kan få for utbyggingsområdet. Flere faktorer kan vurderes. De vanligste er liv/helse, materielle verdier og økonomi. Konsekvens kan uttrykkes med ord (f.eks. «høy») eller en tallverdi.

Konsekvensutredningsmetode for klima og miljø

Dette er en metode for å analysere konsekvenser av tiltak for klima og miljø, forvaltet av Klima- og miljødepartementet. Veileder M-1941 brukes for slike utredninger og angir metode for kartlegging av klima- og miljøtema, verdisetting, samt vurdering av påvirkning og konsekvens. Konsekvensutredninger for klima og miljø – Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

Konvensjon om internasjonal handel med truede arter (CITES) 

Konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (CITES) omhandler internasjonal handel av spesifikke arter under særlig kontroll. All import, eksport, re-eksport og introduksjon av arter som omfattes av konvensjonen, må godkjennes gjennom et lisenssystem. Hver part i konvensjonen skal utpeke en eller flere forvaltningsmyndigheter med ansvar for å administrere lisenssystemet og en eller flere vitenskapelige myndigheter for å gi dem råd om handelens påvirkning av artenes status. Artene som dekkes av CITES, er oppført i tre vedlegg i henhold til graden av beskyttelse de trenger. 

1. Vedlegg I inkluderer utrydningstruede arter. Handel med disse artene er kun tillatt under eksepsjonelle omstendigheter. 

2. Vedlegg II inkluderer arter som ikke nødvendigvis er truet med utryddelse, men hvor handel må kontrolleres for å unngå utnyttelse som er uforenlig med overlevelse. 

3. Vedlegg III inneholder arter som er beskyttet i minst ett land, som har bedt andre CITES-parter om hjelp til å kontrollere handel. 

Vedlegg I og II til CITES inneholder treslag som er fullstendig vernet. Vedlegg III til CITES inneholder arter som er vernet i minst ett land. Treslag som brukes i prosjektet og som finnes i vedlegg III, kan inkluderes i vurderingen dersom det ikke kommer fra land der treslaget er vernet. 

Korridorer

Områder eller habitater som legger til rette for bevegelse av arter mellom og på tvers av områder.

Korttidsopphold botilbud

Med «korttidsopphold botilbud» menes det i dette emnet: hotell, herberge, pensjonat og lignede.

Kreftfremkallende stoffer i kategori 1A og 1B

Kreftfremkallende forbindelser som kan påvises ved hjelp av testkravene i tabellene Hea 02-01 og Hea 02-02 for utslipp av flyktige organiske forbindelser, er klassifisert som kreftfremkallende stoffer i kategori 1A eller 1B i vedlegg VI til forskrift (EF) nr. 1272/2008 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og blandinger, som er listet som kreftfremkallende flyktige organiske forbindelser i vedlegg H til EN 16516.

Kritisk verdi

Begrepet kritisk verdi brukes for å sikre fokus på den høyeste verdien over levetiden som oppfyller tiltakshavers behov. Å maksimere kritisk verdi kan avvike fra minimalisering av livssykluskostnader på konsept eller bygningsdelsnivå, ettersom man kan inkludere påvirkning av drift og vedlikehold på forretningsmessige behov i analysen. For eksempel:

• Dersom det er kostbart å stoppe driften for å gjøre vedlikehold eller utskifting, kan det være ønskelig med lengre vedlikeholdsintervaller for å sikre minimal nedetid, selv om livssykluskostnader i seg selv økes.
• Vedlikeholdsintervaller kan baseres på estetisk levetid i stedet for funksjonell levetid i tilfeller der estetikk regnes som vesentlig.
• Ombruk og resirkulering kan vektes høyere enn lønnsomhet ut fra et livssyklusperspektiv.
• Dersom begrensninger av tilgjengelig investeringskapital fører til at løsningen med lavest livssykluskostnader ikke lar seg gjennomføre, kan den nest beste løsningen velges.

Eksempler på hvordan kritisk verdi kan maksimeres er ikke begrenset av listen ovenfor, og varierer fra prosjekt til prosjekt. Vurdering av kritisk verdi vil være en hjelp til å vurdere hvordan verdien over bygningens livsløp kan maksimeres.

Kuldemediegjenvinning

Prosess der kuldemediet flyttes fra systemet til en lufttett oppbevaringsenhet.

Kuldemedium

Det finnes tre hovedtyper av kuldemedier:

1. Hydrofluorkarbon-kuldemedier (HFK-er) består av hydrogen, fluor og karbon. Ettersom disse ikke inneholder klor, som brukes i de fleste kuldemedier, er de ansett som mindre skadelige for ozonlaget.
2. Hydroklorfluorkarbon-kuldemedier (HKFK-er) består av hydrogen, klor, fluor og karbon. Disse inneholder minimale mengder klor og er derfor ikke like skadelige for miljøet som enkelte andre kuldemedier.
3. Klorfluorkarbon-medier (KFK-er) inneholder klor, fluor og karbon. Disse inneholder store mengder klor og er svært skadelige for ozonlaget.

Bruk av KFK-er og HKFK-er som kuldemedier er behandlet i Montrealprotokollen. Utfasingsavtaler har ført til at de ikke lenger brukes, verken i nybygg eller i de fleste eksisterende systemer. Substitutter som foretrekkes i dag, er HFK-medier som ofte er potensielle bidragsytere når det gjelder global oppvarming. Hydrokarboner og ammoniakkbaserte kuldemedier har lav eller null GWP. Disse er nå allment tilgjengelige og relevante alternativer til HFK i alle bygg, forutsatt at alle helse- og sikkerhetsspørsmål er løst. FNs miljøprogram (UNEP) administrerer et HKFK-hjelpesenter med informasjon om forvaltning og utfasing av HKFK-er og alternativer til HKFK-er i kulde- og klimaanleggssektoren

Kvalifisert akustiker

En person med følgende kvalifikasjoner kan regnes som kvalifisert akustiker for et BREEAM-NOR-prosjekt:

1. høyskole- eller universitetsutdanning med kompetanse innenfor akustikk (eller tilsvarende kvalifikasjoner)
2. minst tre års relevant erfaring i løpet av de fem siste årene. Erfaringen skal tydelig vise en praktisk forståelse av faktorer som påvirker akustikken i forbindelse med utbygging og det bygde miljøet. Dette omfatter å gi anbefalinger om akseptable støyforhold og tiltak som forbedrer lydforholdene.

En kvalifisert akustiker kan verifisere akustiske målinger/beregninger som utføres av en annen akustiker som ikke oppfyller kravene til kvalifisert akustiker. I slike tilfeller skal akustikeren som verifiserer, bekrefte at hun/han er kvalifisert akustiker og at hun/han har lest og gransket rapporten. Hun/han skal skriftlig bekrefte at rapporten:

1. følger god bransjepraksis
2. er relevant for det vurderte bygget og omfanget av arbeidet som foreslås

Kvalifisert hydrologikonsulent

En hydrolog eller ingeniør med minst 2 års erfaring med å utføre flomrisikovurderinger og utforme vernetiltak ved flom. Komplekse beregninger av flomrisiko og prosjektering av vernetiltak skal gjennomføres av konsulenter med nødvendig spisskompetanse.

Kvalifisert konsulent innen overvannshåndtering

En hydrolog eller ingeniør med minst 2 års erfaring med beregning av avrenning av overvann og utforming av tiltak for lokal overvannshåndtering.

Kvalifisert person 

En person som har relevant kunnskap eller erfaring med konstruksjoner, materialer eller alternativer for ombruk. 

Kvalifisert person 

En kvalifisert person skal ha relevant erfaring og kompetanse innen byggematerialers miljøegenskaper, ombruk, materialgjenvinning eller vedlikehold.  

Kvalifisert person – numerisk modellering

En person med én eller flere av følgende kvalifikasjoner og erfaring betraktes som en «kvalifisert person» og kan foreta numerisk modellering:

• har en universitets- eller høyskolegrad eller tilsvarende kvalifikasjon innen et relevant teknisk felt (maskinteknikk, kjemiteknikk), fysikk, matematikk, meteorologi, miljøvitenskap, miljøteknikk eller et lignende miljøfag
• dokumenterbar evne til å tolke miljøretningslinjer, policyer, planer og lovfestede krav

Kvalifisert person – vindtunnelmodellering

En person med én eller flere av følgende kvalifikasjoner og erfaring betraktes som en «kvalifisert person» og kan foreta vindtunnelmodellering:

• har en universitets- eller høyskolegrad eller tilsvarende kvalifikasjon innen et relevant teknisk felt (maskinteknikk, kjemiteknikk), fysikk, matematikk eller meteorologi
• har minst tre års relevant erfaring

Erfaringen må tydelig vise at vedkommende har en praktisk forståelse av og erfaring med vindtunnelmodellering og faktorer som påvirker spredning av utendørs forurensende stoffer i forbindelse med ventilasjon og det bygde miljøet.

Kvalifisert personell

Det henvises til krav til prosjekterende i «Kulde- og varmepumpenorm 2018» §3.9 Krav til kvalifikasjoner og opplæring.

En person med følgende kvalifikasjoner kan regnes som «kvalifisert» og egnet til å gjennomføre en BREEAM-NOR-vurdering:

1. har en utdanning på bachelor- eller mastergradsnivå eller tilsvarende kvalifikasjoner innenfor økologi eller et økologirelatert fag
2. arbeider som økolog med minst 3 års relevant erfaring i løpet av de fem siste årene. Slik erfaring må tydelig demonstrere en praktisk forståelse av faktorer som påvirker økologi i byggeprosjekter og det bygde miljøet, inkludert erfaring som rådgiver for å gi anbefalinger for økologisk beskyttelse, forbedring og skadebegrensende tiltak.

En utdanning innen et økologirelatert fag må inneholde minst 60 % økologi. Følgende utdanninger kan regnes som relevante hvis de oppfyller kravet:

• utdanninger innen biologi, som økologi, biologi, zoologi, botanikk og marin- og ferskvannsbiologi
• naturforvaltning
• miljøvitenskap

Laboratorier

Laboratorier defineres som områder med:

• et kontrollert miljø (temperatur, ventilasjon, relativ luftfuktighet og/eller inneslutning)
• høy konsentrasjon av installasjoner (med betjeningsinnretninger for temperatur/ ventilasjon/ fuktighet/ inneslutning)
• der fysisk/biologisk eller kjemisk behandling og/eller prøving foregår

Slike områder har iboende høyt energibehov. For å opprettholde kontrollerte forhold som gjør det mulig å gjennomføre forsøk og eksperimenter og ivareta HMS vil typiske laboratorier

1. ha forskjellige utstyr for beskyttelsesventilasjon (f.eks. avtrekksskap og mikrobiologiske sikkerhetsskap)
2. ha installasjoner for luftfordeling, oppvarming, kjøling, fuktkontroll og filtrert luft
3. ofte kreve 24-timers drift, robuste redundante reservesystemer og avbruddsfri strømforsyning eller nødstrøm for å for å sikre utstyr og prosesser i tilfelle strømbrudd.

I forbindelse med vurdering av dette BREEAM-emnet er følgende støttefunksjoner utelukket:

1. kontorer
2. møterom
3. lagre
4. tilleggsområder og andre støtteområder med mindre behov for tekniske installasjoner

Laboratorier/verksteder til undervisning og annet med begrenset antall avtrekksskap eller annet utstyr for beskyttelsesventilasjon, og/eller uten spesifisert energiintensivt prosessutstyr, er utelukket fra vurderingen.

Klarer prosjekteringsgruppen å dokumentere at deres energiforbruk er minst 50 % høyere enn et typisk kontor på grunn av aktiviteter knyttet til laboratorieprosesser, kan disse inkluderes i vurderingen.

I bygg der 40 % av arealet er laboratorierelatert, vil vanligvis kun 10% utgjøre selve laboratorieområder i henhold til BREEAM-definisjonen. Forskjellige typer laboratorier har spesifikke behov for oppvarming, ventilasjon, klimaanlegg og utstyr tilkoblet via stikkontakt og tilgang. Dette kan føre til enorme variasjoner i energi- og vannbehov.

Landlig beliggenhet

Landlig beliggenhet er i denne sammenhengen definert som et utbyggingsområde som helt tydelig ikke er innenfor eller på grensen til et større tettsted. Vi benytter SSBs definisjon av tettsted, og setter en grense ved tettsted med en samlet befolkning på 3000 personer. Mindre tettsted enn dette har sjelden et etablert sentrumsområde, og har begrenset tjenestetilbud og kollektivtilbud.

Bygninger med obligatorisk landlig beliggenhet

Denne definisjonen inkluderer alle bygningstyper hvor det kan dokumenteres at befolkningen i landlige områder har sosiale eller økonomiske behov for tjenestene til den nye bygningen, og at det ikke er mulig å plassere bygningen på et alternativt utbyggingsområde. Eksempler på bygningstyper som kan omfattes av denne kategorien:

• Kontor som yter tjenester til lokalsamfunnet
• Industri som yter tjenester til lokalsamfunnet
• Handelsbygg som yter tjenester til lokalsamfunnet
• Barnehager, grunnskoler og videregående skoler
• Fastlegekontor

Landskap

Et område slik folk oppfatter det, med visuelle funksjoner og egenskaper som oppleves å ha miljømessig, sosial og økonomisk verdi, ofte som følge av samhandling mellom naturlige og menneskelig faktorer, f.eks. estetiske, historiske, naturskjønne, kulturelle eller rekreasjonsrelaterte fordeler. 

Langtidsopphold institusjoner og botilbud

Med «langtidsopphold institusjoner og botilbud» menes det i dette emnet: omsorgsboliger og andre typer boliger for eldre og/eller funksjonshemmede, høgskole, studentboliger eller andre type boliger for studenter, avlastningsboliger og militære brakker.

Lineær biodiversitetsenhet 

Et nominelt tall avledet fra en beregning basert på numeriske verdier som er tildelt for et lineært habitats tilstand og lengde. Særpreget til lineære habitater beregnes ikke, fordi de fleste lineære funksjonene vil være forvaltningsprioriterte habitater. Bruk av biodiversitetsenheter gir ikke en fullstendig vurdering av biodiversitet. De brukes til å kvantifisere hvorvidt utbyggingen har ført til et tap, intet netto tap eller en netto forbedring i biodiversitet.

Lineære habitater 

Lineære habitater er opptil 10 meter brede habitater som danner lineære økologiske funksjoner. Eksempler kan være kantvegetasjon langs vassdrag, artsrike åker- og grøftekanter, strand-/tidevannssone, bekker, elver, bekkekløfter, trerekker og grønne vegger av klatreplanter der veggen bare fungerer som støtte for plantene.

Livssykluskostnader

Alle kostnader som genereres gjennom livsløpet til en bygningsdel / et byggverk mens en bestemt ytelse oppfylles. LCC er en metodisk tilnærming for å systematisk analysere livsykluskostnader over en bestemt tidsperiode og under avtalte forutsetninger.

Lokal misnøye

Misnøye kan være forårsaket av uønsket kjøling eller oppvarming av en bestemt kroppsdel. Dette er kjent som lokalt ubehag. De vanligste årsakene til lokalt ubehag er trekk, unormal høy vertikal temperaturdifferanse mellom hode og ankler, for varmt eller for kaldt gulv, eller for høy strålingsasymmetri forårsaket av temperaturdifferanse mellom kalde og varme overflater i et område.

Lokalsenter

En bygning eller et sted som eies og driftes av offentlig myndighet eller annet organ og som sørger for den fysiske, sosiale, kulturelle eller intellektuelle utviklingen i nærområde. Eksempler inkluderer biblioteker, eldresentre, bydelshus, kirke, flerbrukshall, parkområder og skoler.

Lysutbytte for lysarmatur (lm/W)

Forholdet mellom utsendt lysfluks fra lysarmaturer (lumen) og tilført elektrisk effekt (watt) til lyskilden og tilknyttet utstyr.

Løsninger for innvendige overflater og innredning for kjøkken- og baderom

1. kjøkkeninnredning (skap og benkeplater) 
2. kjøkken, hvitevarer 
3. kjøkken, innvendige veggoverflater 
4. baderom, sanitærutstyr, som badekar, dusj, servant, toalett 
5. baderom, innvendige veggoverflater 

Matbutikk/-utsalg

Tilgang til matforsyning som flesteparten av bygningens brukere har råd til, og som egner seg til å dekke deres daglige behov. En liten kontorbygning med en liten butikk som selger ferdigsmurt mat eller snacks, eller en boligblokk med restaurant i nærområdet.

Materialeffektivitet 

Materialeffektivitet er prosessen å prosjektere et bygg for å oppnå det ønskede ytelsesnivået samtidig som miljøpåvirkningen fra materialer reduseres gjennom å redusere materialbruk. Dette innebærer å bruke færre materialer, gjenbruke eksisterende rivnings- og rehabiliteringsmaterialer og kjøpe materialer med høy andel av resirkulert innhold. Det kan også omfatte bruk av alternative design- og konstruksjonsmetoder som resulterer i lavere materialforbruk og mindre svinn. Dette inkluderer prefabrikkerte eller bruk av -monterte tekniske elementer.  

Materialgjenvinning  

Enhver form for prosess der avfall brukes til fremstilling av stoffer eller gjenstander som ikke er avfall. Materialgjenvinning inkluderer biologisk behandling av organisk avfall. Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal anvendes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning. Materialgjenvinning blir ofte kalt for resirkulering. 

Følgende er eksempler på materialgjenvinning: 

• retur av materialer til leverandøren via et «retursystem» som omfatter materialgjenvinning 

• materialgjenvinning gjennom en godkjent aktør som har etablerte prosesser for dette 

Materialgjenvinning 

Enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall. Materialgjenvinning inkluderer biologisk behandling av organisk avfall. Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal anvendes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning. Materialgjenvinning blir ofte kalt for resirkulering. 

Følgende er eksempler på materialgjenvinning: 

retur av materialer til leverandøren via et «retursystem», som omfatter materialgjenvinning 

materialgjenvinning gjennom en godkjent aktør som har etablerte prosesser for dette 

Materialnedbrytning 

En prosess der en handling eller et element forårsaker en forringelse av en eller flere egenskaper. Merk: Dette kan f.eks. være fysiske, mekaniske eller elektriske egenskaper. 

Miljøfaktorer 

Naturlige, menneskeskapte eller fremkalte interne og eksterne forhold som kan påvirke ytelsen til og bruken av et bygg og delene i det. 

Miljøstyringssystem

Et miljøstyringssystem er den delen av virksomhetens totale styringssystem som utformer, iverksetter og vedlikeholder virksomhetens miljøpolicy. Hensikten er å sette miljø- og klimaarbeid i system.

Miljøstyringssystemet må være tredjepartssertifisert i henhold til ISO 14001:2015, EUs system for miljøstyring (EMAS), Miljøfyrtårn eller tilsvarende standard.

Målgruppe

• brukere med nedsatt funksjonsevne (vurdere og foreslå løsninger som fjerner hindringer)
• mennesker i forskjellige aldersgrupper, kjønn, etnisitet og fysisk form
• foreldre med barn der det er hensiktsmessig for bygningens bruk eller type

Naturbaserte løsninger

Løsninger som er inspirert av og i samarbeid med naturen, er kostnadseffektive og samtidig gir miljømessige, sosiale og økonomiske fordeler og bidrar til å bygge motstandsdyktighet. Gjennom lokalt tilpassede, ressurseffektive og systemiske inngrep bringer slike løsninger både mer, og mer mangfoldig, natur og naturlige trekk og prosesser inn i byer, landskap og havlandskap. Eksempler på slike løsinger kan være:

1. løsninger som bruker eller restaurerer eksisterende naturtyper og økosystemer
2. løsninger som baserer seg på bruk av natur (semi-naturlige løsninger)
3. løsninger oftest kategorisert som blågrønn infrastruktur, og som i større grad kan involvere «naturhermende» løsninger, f.eks. konstruksjon av overvannsdammer, grøfter osv.

Naturpåkjenning

Naturlige prosesser eller fenomener som forekommer i biosfæren eller jordskorpen og som kan forårsake en skadelig hendelse.

Nedpumping av kuldemedium

Installasjon av for automatisk nedpumping av kuldemedium kan ytterligere begrense potensielle tap og skader på miljøet og ha påfølgende økonomiske fordeler for bygningseieren. Utslipp av disse kuldemediene i miljøet er et lovbrudd, og transport, oppbevaring, overføring av eierskap og endelig kassering er regulert i hhv Produktforskriften og Avfallsforskriften.

Netto biodiversitetsforbedring (NBF)

Netto biodiversitetsforbedring (BNG) er en tilnærming til utvikling som etterlater biologisk mangfold i en bedre tilstand enn før. Der en utbygging påvirker biologisk mangfold, oppfordrer tilnærmingen utbyggere til å sørge for en økning i passende naturlige habitater og økologiske egenskaper utover det som blir påvirket. Dette gjøres på en slik måte at tapet av biologisk mangfold gjennom utbygginger stoppes og økologiske sammenhenger blir gjenopprettet.

De britiske instituttene CIEEM, CIRIA og IEMA gir veiledning som bidrar til å oppnå prinsippene om netto forbedring gjennom å implementere prosesser i hele prosjektet. Denne veiledningen kan også bidra til å oppfylle BREEAM-kriteriene der de skal oppfylles og er tilgjengelig som en nyttig ressurs.

Netto energibehov

Netto energibehov er bygningens energibehov uten hensyn til energisystemets virkningsgrad eller tap i energikjeden, jf. NS 3031:2014.

NiN – Natur i Norge

NiN er et system for beskrivelser og kartlegging av naturtyper som dekker all natur i Norge, både vanlig og uvanlig. Systemet eies av Artsdatabanken. www.artsdatabanken.no/NiN.

Nivåer for ansvarlig innkjøp 

I tabell Mat 03-01 er det definert nivåer (første kolonne) for å vise styrken i sertifiseringssystemet som brukes for dokumentasjon av ansvarlig innkjøp, og som danner grunnlag for tildeling av poeng. 

Numerisk modellering

Numerisk modellering er en databasert stimuleringsmetode som brukes til å modellere spredning av forurensende stoffer og luftkvalitet utendørs. Det finnes en rekke forskjellige kommersielt tilgjengelige numeriske modeller som kan brukes til å undersøke plasseringen av ventilasjonsanleggets luftinntak og –avkast, blant annet modeller som bygger på empiriske metoder og numeriske strømningsberegninger (computational fluid dynamics – CFD).

nZEB (FutureBuilt)

Nær nullenergibygg tar utgangspunkt i TEK17-kravene til netto energibehov som en referanse for vektet levert energi med justering i forhold til typiske bygningsvolumer og internlaster for de ulike bygningskategoriene. For mer detaljert definisjon henvises det til FutureBuilt «Kriterier for NZEB for Futurebuilt-prosjekter. versjon 2» https://www.futurebuilt.no/content/download/28111/157863

Nærkontor

Et nærkontor har minst følgende installasjoner:

• Tilstrekkelig stort nok for alle tiltenkte brukere
• Tilstrekkelig tilgang til stikkontakter for rommets funksjon, bruk og antall samtidige brukere
• Tilgang til tilstrekkelig internett og andre relevante kontorfunksjoner
• Tilstrekkelig dagslys med gjennomsnittlig dagslysfaktor som angitt i kriterium 2a i Hea 01
• Tilstrekkelig ventilasjon som angitt for kontorbygg i Hea 02

Nærkontoret kan også tilrettelegges for et flerfunksjonsformål så lenge dette ikke går på bekostning av hovedformålet.

Nærmiljøsenter

En bygning eller et sted som eies og driftes av offentlig myndighet eller annet organ og som sørger for den fysiske, sosiale, kulturelle eller intellektuelle utviklingen i nærområde. Eksempler inkluderer biblioteker, eldresentre, bydelshus, kirke, flerbrukshall, parkområder og skoler.

Nøkkelforsyningskjedeprosess 

Inkluderer hovedaspektene ved prosessering og utvinning i forsyningskjeden for sluttproduktet. Merk: Det finnes ikke krav til å vise EMS for nøkkelforsyningskjede for gjenvunnet materiale. Kriteriene for hvert av de vurderte materialene beskrives nærmere i Metode.  

Nøkkelprosesser 

De siste hovedprosessene i foredlingen. En eller flere prosesser skal vurderes, avhengig av sluttproduktet. Kriteriene for hvert av de vurderte materialene beskrives nærmere i Metode.  

Ombruk

Bruk av produkter eller materialer på nytt til samme formål som før, uten at de må bearbeides vesentlig. 

Følgende er eksempler på ombruk: 

• ombruk av materialet på stedet til samme bruk eller nye bruksområder 
• ombruk av materialet andre steder enn på utbyggingsområdet 
• demontering av materialer og bygningsdeler for mulig ombruk senere 

Ombruk av bygningskomponenter 

Ny bruk av eksisterende bygningskomponenter, inkludert bygningsmasse som blir stående i bygget. Dersom en bygningsdel demonteres og hele delen, eller deler av den, ombrukes til et tilsvarende formål som den opprinnelig var utformet for, uten vesentlig bearbeidelse, kan det kalles direkte ombruk. Brukte komponenter kan også gis ny verdi til et annet formål enn de opprinnelig var tiltenkt gjennom bearbeiding og produktutvikling. Dette omtales gjerne som oppsirkulering.  

Direkte ombruk og oppsirkulering kan skje internt i det samme bygget som de brukte komponentene kommer fra, eller eksternt i andre prosjekter. Både direkte ombruk og oppsirkulering, internt og eksternt, regnes som ombruk av bygningskomponenten i denne sammenhengen. Bruk av overskuddsmaterialer fra eksterne prosjekter regnes også som ombruk. 

Ombrukbarhet

Bygningskomponenter som er ombrukbare, har egenskaper som muliggjør eller forenkler ombruk. Prosjektering for ombruk innebærer å planlegge bygg på en slik måte at komponenter kan demonteres og ombrukes ved rehabilitering og rivning, enten lokalt i samme bygg eller eksternt i et nytt bygg.  

Ombrukte materialer 

Ny bruk av eksisterende bygningskomponenter, inkludert bygningsmasse som blir stående i bygget. Dersom en bygningskomponent demonteres og ombrukes til et tilsvarende formål som den opprinnelig var utformet for, uten vesentlig bearbeidelse, kan det kalles direkte ombruk.  

Direkte ombruk kan skje internt i samme bygg som de brukte komponentene kommer fra, eller eksternt i andre prosjekter. 

Områder med periodevis gangtrafikk

Et område kan anses å ha periodevis gangtrafikk dersom fotgjengere er i eller nærmer seg området under to tredjedeler av tiden mens belysningen ville ha vært aktivert dersom anlegget ikke hadde hatt en bevegelsessensor.

Områder med stor og uforutsigbar bruk

Følgende er eksempler på slike områder:

• auditorier
• treningssentre
• butikker/kjøpesentre
• kinoer
• venterom
• kantiner
• møterom

Dersom den vurderte bygningen mangler områder som regnes som store og med uforutsigbar bruk, gjelder ikke kriteriet.

Oppbevaringsområde for resirkulerbart avfall 

Område der resirkulerbart avfall kan sorteres og oppbevares. Dersom lokale forskrifter er strengere, skal disse brukes til å dokumentere oppfyllelse av krav. 

Oppholdsarealer

Et rom eller område i den vurderte bygningen som trolig vil bli benyttet i 30 minutter eller mer av en bruker. I arbeids- og publikumsbygg omfatter det alle type arbeidsrom og publikumsrom. For boliger omfatter det stue og tilsvarende rom, kjøkken og soverom. Lagerrom, korridor, gang, garderobe, toalett, dusjrom og lignende er utelatt.

Oppholdssoner

Et rom eller område i den vurderte bygningen som trolig vil bli benyttet i 30 minutter eller mer av en bruker. I arbeids- og publikumsbygg er det alle type arbeidsrom og publikumsrom (ikke lagerrom, korridor, gang, garderobe, toalett, dusjrom og lignende). For boliger og andre overnattingssteder er det stue og tilsvarende rom, kjøkken og soverom. Imidlertid utelukker definisjonen følgende for formålet med dette emnet:

1. atrier eller åpne møteplasser
2. inngangspartier eller resepsjonsområder
3. tilleggsområder, f.eks. sirkulasjonsområder, boder og tekniske rom.

Opprettelse av habitat 

Innebærer enten at habitatet som var der opprinnelig, er tapt eller fjernes og at et nytt habitat opprettes, eller at det opprettes et habitat der det ikke var et fra før, inkludert der det var bar jord (eller asfalt, grusbane m.m.). Eksempler kan være å fjerne kratt og kjerr for å opprette et våtmarkshabitat eller å fjerne harde dekker for å opprette et nytt enghabitat. 

Ordinært avfall 

Ethvert avfall som ikke omfatter farlig avfall, eksplosivt avfall, radioaktivt avfall eller smittefarlig avfall. 

Overvann

Med overvann menes i dette emnet:

1. Overflatevann: Netto nedbørsmengde som faller på en flate på eller utenfor utbyggingsområdet, og som fungerer som avrenning og ikke har trengt ned i grunnen eller kommet inn i et dreneringssystem.
2. Avløps- eller overvannssystemer: Vann fra avløps- eller overvannssystemer som er midlertidig overbelastet på grunn av mye nedbør eller tilstopping.
3. Grunnvann: Der grunnvannsspeilet stiger til en slik høyde at det forekommer oversvømmelse. Vanligst i lavtliggende områder som har et underlag av gjennomtrengelig stein (vannførende sjikt), vanligvis i lengre perioder med vått vær.

Overvannshåndtering

Lokal disponering, trygg bortledning og eventuelt behandling av overvann. Formålet er å ivareta sikkerhet og unngå skade på helse, miljø og infrastruktur, og hvis mulig, ivareta overvannet som ressurs.

Personalområder

Områder i bygningen som hovedsakelig brukes av personalet, f.eks. kontorer, møterom og personalrom. Herunder kommer også medisinske områder der pasienter er tillatt, men der det ikke kreves spesifikke miljøforhold, som undersøkelsesrom, fysioterapirom osv.

Plusshus

Energibruk relatert til drift av bygningen skal i løpet av året minst kompenseres gjennom produksjon av fornybar energi. For å regnes som plusshus må det produseres overskuddsenergi på 2 kWh/m2 BRA per år. For mer detaljert definisjon henvises det til «Kriterier for Futurebuilt Plusshus» versjon 2: https://www.futurebuilt.no/content/download/28113/157869

Privat strømnett

I en BREEAM-NOR-sammenheng for energiforsyning med lavt klimagassutslipp er et privat strømnett et nett hvor dedikert strømforsyning fører strøm, som er produsert på eller nær tomten, direkte til bygningen som vurderes. Hvis strømmen som genereres overskrider bygningens øyeblikkelige behov, kan den føres tilbake til det nasjonale strømnettet. Klimaeffekten knyttet til strøm som føres inn i nettet på denne måten, kan bare allokeres i forhold til en individuell installasjon eller bygning. I tilfeller hvor bygningen får strømforsyningen fra en kommunal installasjon, kan det ikke allokeres klimafordeler til bygningen.

Prosjektgruppen

Prosjektgruppens sammensetning kan endre seg i løpet av prosjektet og inneholder typisk flere medlemmer. Medlemmene kan blant annet være tiltakshaver, prosjekterende og entreprenører.

Publikumsrom

Områder av bygningen utformet for å benyttes av publikum. For eksempel: For helsebygg inkluderer dette områder av bygningen ment for offentlig bruk der det ikke utføres medisinske funksjoner (f.eks. mottak, butikk og venteområder).

R-verdi

Summen av alle Ri-verdier. Ri er den forholdsmessige andelen Ci eller LCIi, der Ci er massekonsentrasjonen av en enkelt flyktig organisk forbindelse VOCi i luften i referanserommet, og LCIi er LCI-verdien til VOCi. LCI-verdien er den «laveste relevante konsentrasjonen», dvs. den stoffspesifikke verdien for helserelatert evaluering av emisjoner fra byggeprodukter som er besluttet av EU-LCI-arbeidsgruppen (https://ec.europa.eu/growth/sectors/construction/eu-lci_en).

Regnvannsystem

Oppsamling og lagring av regnvann, som renner av en utendørs overflate, for å tilfredsstille et behov for vann der det ikke er behov for drikkevannskvalitet. Dette kan være spyling av toalett eller annen tillatt bruk av ikke-drikkbart vann på utbyggingsområdet til den vurderte bygningen.

Regulert energi

Bygningens energiforbruk fra spesifikasjon av styrte, faste bygningstekniske installasjoner og armaturer, inkludert romoppvarming og -kjøling, varmtvann, ventilasjon og belysning. Regulert energiposter er definert i SN-NSPEK 3031:2020 Bygningers energiytelse – Beregning av energibehov og energiytelse og i NS 3031:2014 Beregning av bygningers energiytelse – Metode og data.

Regulert energiforbruk

Bygningens energiforbruk fra spesifikasjon av styrte, faste bygningstekniske installasjoner og armaturer, inkludert romoppvarming og -kjøling, varmtvann, ventilasjon og belysning.

Reklame

Alle typer ord, bokstaver, modeller, skilt, plakater, tavler, markiser, persienner, innretninger eller fremstillinger som kjennetegnes av, eller som helt eller delvis brukes til, annonsering eller reklame. Dette omfatter også alle plakattavler eller lignende som brukes, utformes eller tilpasses for reklame

Relevant medlem av prosjektgruppen

Relevant medlem av prosjektgruppen er ansvarlig for å kontrollere at de tekniske bygningsinstallasjonene blir installert og satt i drift i henhold til påkrevde standarder. Personen kan komme fra entreprenørens eller underentreprenørens organisasjon, forutsatt at vedkommende ikke deltar i de generelle installasjonsarbeidene. Rollen skal overholde omfanget og intensjonene i NS 3935:2019: Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (ITB) – Prosjektering, utførelse og idriftsettelse.

Relevant offentlig organ

Lovbestemt organ, juridisk enhet eller annen organisasjon som har som har ansvar for byggesaksbehandling for prosjektet.

Relevante områder – lydklasse

Relevante områder er definert i NS 8175:2019.

Relevante områder av bygningen – blending fra dagslys

Blendingskontrollen skal omfatte områder i bygningen der sollys og/eller dagslys og blending, som følge av dette, kan tenkes å skape problemer for brukerne. Med dette menes f.eks. områder som er prosjektert for bruk av arbeidsstasjoner (med og uten datamaskin), prosjektorskjermer, laboratorier, leseområder, bibliotek, styringssentraler, resepsjoner, idrettshaller eller rom hvor brukerne tilbringer tid i en fastsatt posisjon, som klasserom, pasientsenger, rettsaler og fabrikkproduksjonslinjer.

Områder som er unntatt vurderingen under kategoriene dagslys og utsyn, skal ikke vurderes med hensyn til kriterier for blendingskontroll. Dette inkluderer resepsjoner og atrier, der disse oppfyller denne definisjonen.

Der et atrium ikke kommer innunder definisjonen av «Relevante områder av bygget – blending fra dagslys», trenger det ikke oppfylle kriteriene. Risikoen for blending må imidlertid vurderes for alle relevante bygningsområder som er forbundet med dette atriumsarealet. Dette fordi sollys kan passere gjennom atriet og forårsake ubehag for brukere i andre relevante bygningsarealer som er forbundet til atriet. Der dette er tilfellet, vil det kreve prosjekteringstiltak eller avskjerming for å kontrollere eller eliminere blending.

Gardiner oppfyller ikke kriteriene for blendingskontroll når de brukes uten andre former for blendingskontroll. Dette er fordi de ikke gir tilstrekkelig styring til å få best mulig dagslys i rommet. På denne måten vil gardiner medføre at brukerne i større grad bruker kunstig belysning.

Relevante områder av bygningen – dagslys

For boliger og andre overnattingssteder er relevante områder stue og tilsvarende rom, kjøkken og soverom. Det omfatter ikke lagerrom, korridor, gang, garderobe, toalett, dusjrom og lignende.

For alle andre bygninger er relevante områder alle typer arbeidsrom og publikumsrom. Dette omfatter listen nedenfor hvis disse arealene brukes i 30 minutter eller mer:

1. treningsområder i idrettshaller, gymsal
2. laboratorieområder med mindre forskningen som utføres, krever strengt regulerte miljøforhold, f.eks. rom der det aldri må slippes inn naturlig lys
3. leiligheter
4. kjøkken- og cateringområder
5. generelle fellesområder
6. små kontorer (inkludert kontorer i flerboligbygg)
7. møterom, grupperom, stillerom (inkludert slike rom i flerboligbygg)
8. fritidsområder
9. ethvert område hvor det kan bli utført arbeid på nært hold

Arealene i listen ovenfor er spesifikt angitt fordi de ofte utelates.

Dette utelukker imidlertid følgende (der det er aktuelt):

1. produksjonsområder for medier og kunst, sanserom på spesialskoler, røntgenrom og andre områder som krever strengt regulerte lyd- eller lysforhold
2. kliniske områder med regulerte miljøforhold, f.eks. operasjonssaler, fødestuer eller patologiavdelinger. BREEAM-NOR anbefaler imidlertid sterkt at det tas hensyn til de gunstige effektene av dagslys og utsyn i prosjekteringen av områder i helsebygg der det foregår kritisk og intensiv behandling.
3. avgrensede områder og varetektsceller der sikkerhetshensyn kommer i konflikt med BREEAM-NOR-kravene til dagslys
4. varetektsceller i tinghus der personvern er et funksjons- eller driftsmessig krav

Relevante områder av bygningen – sollys

1. Pasientområder: alle områder i bygningen som hovedsakelig blir benyttet av innlagte pasienter, og som er i bruk i mer enn 30 minutter (f.eks. avdelinger, dagrom osv.).
2. Undervisning: områder i bygningen som hovedsakelig blir benyttet av ansatte og elever, og som er i bruk i mer enn 30 minutter (f.eks. klasserom, kontor osv.).
3. Boliger: minst ett de av relevante rommene/områdene i boligen definert under dagslys.
4. Andre type bygg: alle rom med faste arbeidsplasser.

Relevante områder av bygningen – utsyn

BREEAM definerer at relevante områder som krever utsyn omfatter områder i bygninger der

1. det er eller vil bli arbeidsstasjoner eller arbeids- eller skrivebord beregnet for brukere av bygget
2. det vil bli utført nærarbeid eller brukt visuelle hjelpemidler

Områder for hvert av disse som kan unntas, kan omfatte

1. sykepleierskranker som er sentralt plassert i en avdeling eller et pasientområde for å kunne observere pasientene
2. rettssaler og avhørsrom der det av sikkerhets- eller personvernhensyn ikke er mulig å oppfylle kriteriene
3. personalområder i fengsler med arbeidsstasjoner som av sikkerhets- eller overvåkingsmessige hensyn må være sentralt plassert i bygget
4. kliniske områder der reguleringen av miljø- eller driftsforhold hindrer at områdene kan ha utsyn
5. konferanserom, forelesningssaler, idrettshaller, spesialskoler samt andre områder der manglende eller redusert tilgang på naturlig lys er et funksjonskrav, f.eks. laboratorier, multimedierom osv.
6. isolert arbeidsstasjon for periodisk, kortvarig arbeid, f.eks. arbeidsstasjon i et serverrom

Resirkulering 

Se Materialgjenvinning. 

Restaurere i tiltakshierarkiet

Dette innebærer å igangsette funksjoner og prosesser som skaper, ivaretar og bidrar til et habitat på utbyggingsområdet som erstatning for tapte økologiske kvaliteter. Se eksempel på restaurering under M3.6.

Resultatrisiko 

Resultatrisiko er risikoen knyttet til vanskelighetene med å opprette eller forbedre et spesifikt habitat. For habitattyper som ikke er tilstrekkelig beskrevet i NiN-systemet, skal økologen bruke resultatrisikofaktor for en tilsvarende habitattype definert i NiN og begrunne valget.

Riktig dimensjonering

Prinsipper for riktig dimensjonering oppfordrer til bruk av presise estimater av utstyrsbelastninger for å bedre dimensjonere tekniske installasjoner. Dette systemet står i kontrast til tradisjonelle beregningsmetoder basert på nominelle data fra produsentens tekniske dokumentasjon eller prosjekteringsantagelser basert på erfaring fra tidligere prosjekter.

Prinsipper for riktig dimensjonering kan føre til lavere byggekostnader og andre fordeler forbundet med livssykluskostnader, samtidig som det tas hensyn til behovet for en hensiktsmessig kapasitet.

Risiko

Risiko er usikkerhet knyttet til om en uønsket hendelse vil inntreffe og hvilke konsekvenser den kan få.

Risikofaktorer

Risikofaktorer brukes i beregningen av biodiversitetsenheter etter utbygging for å ta hensyn til de viktigste risikoene for å ikke oppnå forbedring i biodiversitet. Risikofaktorene dekker ikke alle eventualiteter, men gir en numerisk verdi for de mest sannsynlige risikoene. Disse er avstandsrisiko, tidsrisiko og resultatrisiko. Risikofaktorene fastsettes for hver risiko i beregningen av biodiversitetsenheter etter utbygging.

Vær oppmerksom på at risikofaktorer bare gjelder for arealbaserte habitater, fordi risikofaktorene knyttet til å opprette lineære funksjoner tas med i tilstandsfaktoren. 

RITB-ansvarlig

Rådgivende ITB (RITB) er en person som har ansvar for å sikre at kravene, som settes i prosjektet av ITB-ansvarlig, blir gjennomført. Denne rollen kan utnevnes av tiltakshaver eller entreprenør. En beskrivelse av hvordan man kan ivareta helhet og grensesnitt mellom ITB-ansvarlig og RITB-ansvarlig, finnes i NS3935:2019 Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (ITB) – Prosjektering, utførelse og idriftsettelse.

Robust og testet system for deteksjon av kuldemedielekkasje

Dette defineres normalt som systemer som inngår i listen over energiteknologiprodukter i henhold til Enhanced Capital Allowance (ECA) eller en tilsvarende liste. Hvis systemet ikke faller innenfor ovennevnte, må prosjekteringsgruppen demonstrere for revisoren at det spesifiserte systemet oppfyller prinsippene i ordningen så langt det er aktuelt.

Robusthet

En bygnings, bygningskomponents eller materialets evner til å motstå en utilsiktet eller eksepsjonell belastning eller andre hendelser uten at det oppstår unødige skader eller svekkelser av ytelsen med påfølgende omfattende sammenbrudd, tap av ytelse eller uforholdsmessig stor skade.

Råbygg

Dette alternativet er tilgjengelig der utviklerens arbeidsomfang omfatter nybyggets klimaskall, bærende konstruksjon og fasade, inkludert:

• Yttervegger
• Vinduer
• Utvendige dører
• Tak
• Innvendige bærende vegger
• Dekker
• Harde og myke landskapsarealer (der det finnes og er innenfor omfanget av arbeidet).

Samsvarende dusjer

Samsvarende dusjer skal oppfylle følgende krav:

• Det er 1 dusj for hver 20. samsvarende sykkelparkeringsplass. Det skal være minst én dusj.
• Bygninger med ni dusjer eller mer oppfyller kriteriene uavhengig av antallet samsvarende sykkelparkeringsplasser.
• Det legges til rette for alle brukere, uansett kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet, enten med atskilte dusjer i delte fasiliteter (krav om tredeling) eller avlukker med enkeltdusjer og kjønnsnøytrale garderober.
• Dusjene trenger ikke være spesielt rettet mot syklister, og kan deles med andre brukere eller bruksområder.

Samsvarende garderober

Samsvarende garderober skal oppfylle følgende krav:

• Tilstrekkelig store for det sannsynlige eller påkrevde antallet brukere. Revisoren skal bruke skjønn for å fastslå hvorvidt garderobene er tilstrekkelig store i forhold til antall samsvarende sykkelparkeringsplasser eller dusjer som finnes. Se Byggforskserien 379.205 Garderobe for ansatte og publikum for veiledende dimensjonering.
• Garderobene plasseres i nærheten av sykkelparkering eller hovedinngang. Prosjekteringsgruppen skal bekrefte vurderinger for hensiktsmessig plassering.
• Garderobene er tilpasset alle syklister/brukere slik at det er mulig å skifte uten sjenanse.
• Garderobene skal ha egnede områder og fasiliteter til å henge opp eller oppbevare klær og utstyr mens syklistene skifter klær eller dusjer, f.eks. benker eller knagger.
• Toaletter eller dusjkabinetter kan ikke regnes som samsvarende garderober.

Samsvarende kollektivknutepunkt

Et samsvarende knutepunkt omfatter alle buss-, trikk- og t-banestopp i avstand mindre enn 650 m og alle jernbanestasjoner mindre enn 1000 m fra det vurderte byggets hovedinngang, målt via en sikker gangvei langs den faktiske ruten (ikke i luftlinje). Tjenesten som betjener hvert knutepunkt, skal tilby transport fra, eller videre reise til, enten en bykjerne, et større transportknutepunkt eller et felles samlingspunkt, f.eks. legekontor, bibliotek, skole eller sentrum til et tettsted.

Siden bare lokale tjenester skal vurderes, skal alle nasjonale og regionale kollektivtransporttilbud utelukkes fra analysen, dersom ikke disse også er tillatt benyttet til lokaltransport.

Fengsler og militære områder: Avstandskravene til et samsvarende knutepunkt for bygninger på slike områder er 1000 m for både buss og jernbane.

Samsvarende oppbevaringsskap

Samsvarende oppbevaringsskap skal oppfylle følgende krav:

• Antall oppbevaringsskap er minst tilsvarende antall påkrevde samsvarende sykkelparkeringsplasser.
• Oppbevaringsskapene er i eller ved siden av samsvarende garderober, der dette finnes.
• Oppbevaringsskapene er store nok til å romme sykkelutstyr.

Samsvarende sykkelparkeringsplasser

Samsvarende sykkelparkeringsplasser skal oppfylle følgende krav:

• Syklene skal kunne sikres i sykkelstativ med overbygg.
• Sykkelstativene er støpt i eller festet til en permanent konstruksjon (bygning eller hardt underlag), eller eventuelt plassert i en låst konstruksjon som er festet til eller del av en permanent konstruksjon med hensiktsmessig overvåking.
• Minst 30 prosent av sykkelparkeringsplassene er tilrettelagt for alle typer sykler.
• Avstanden mellom hvert sykkelstativ og mellom sykkelstativene og andre hindringer, f.eks. en vegg, gir tilstrekkelig adkomst til sykkelparkeringsplassen, slik at syklene enkelt kan parkeres og hentes.
• Parkeringsfasiliteten eller inngangen til fasiliteten ligger på et fremtredende sted på utbyggingsområdet, som er synlig for potensielle brukere enten fra en bygning som er i bruk, eller en hovedinngang til en bygning.
• Parkeringsfasilitetene har god belysning, og dette kan dokumenteres ved å imøtekomme kravene til belysning i BREEAM-emnet Hea 01 Visuell komfort.Belysningen skal kunne styres for å unngå unødig bruk og drift mens det er dagslys, dersom det er tilstrekkelig dagslys i/rundt installasjonen.
• Det skal legges til rette for spyling av sykler for veisalt og lignende ved minst én av prosjektets sykkelparkeringer. Denne skal være tilgjengelig for alle brukere og besøkende til bygget i bygningens åpningstid.
• Det skal legges til rette for vedlikehold av sykkel og pumping av dekk

Samsvarende tørkeområder

Et samsvarende tørkeområde defineres som et areal som er spesielt utformet og avsatt for dette formålet. Det skal utstyres med egnede overflatebehandlinger, ha tilstrekkelig oppvarming og ventilasjon og mulighet til å henge opp våte klær med tilstrekkelig luftsirkulasjon mellom plaggene slik at de kan tørkes på en effektiv måte.

Eksempler på ikke rom som ikke oppfyller kravene:

• Tekniske rom: Disse rommene er ikke utformet spesifikt for tørking. Dersom de brukes som tørkerom, kan det oppstå fare for helse og sikkerhet.
• Knagger i garderobe eller omkledningsområder: Disse rommene er ikke utformet spesifikt for tørking og vil sannsynligvis ikke ha tilstrekkelig ventilasjon eller luftstrømning til at klærne tørkes på en effektiv måte.

Sannsynlighet

Sannsynlighet brukes som mål for hvor trolig det er at en hendelse vil inntreffe, innenfor et tidsrom, gitt kunnskapsgrunnlaget som foreligger. Sannsynlighet kan uttrykkes med ord (f.eks. «lav, middels eller høy») eller en tallverdi/frekvens (f.eks. «sjeldnere enn 1 gang hvert 10. år»).

Sannsynlighet for flom

Forventet sannsynlighet for at en flom med gitt størrelse inntreffer eller overgås innenfor en viss tidsperiode. For en 100-årsflom er for eksempel sannsynligheten 1 % for at den skal inntreffe i et bestemt år.

Sanntid

Sanntid brukes om et datasystem som gir «øyeblikkelig» respons. https://snl.no/sanntid_-_IT Det vil si at straks dataoverføringen skjer, vises dataene i enheten for oppfølging av energibruk. Sanntid betyr ikke kontinuerlig måling/avlesning.

Selvladende sensor

Sensor og/eller sensor drevet med nettstrømmen til bygget som sender energiforbruksdata til en visuell visningsenhet. Batterier med minst 7 års forventet levetid kan brukes i stedet for selvladende sensor/sender der prosjektet dokumenterer at systemets funksjonalitet er opprettholdt.

Separat brukerstyring

Lysbrytere/betjeningsinnretninger for et spesifikt område av bygningen som brukerne av området selv har tilgang til og kan bruke (se definisjon D17) . Innretningene skal være plassert i eller i nærheten av området som betjenes.

Sikkerhetsmål

Sikkerhetsmål er fastsatte mål for ivaretakelse av verdier. Hvis sikkerhetsmålene er overordnede, bør de operasjonaliseres gjennom målbare evalueringskriterier.

Sikret område

For selvstendige boligenheter kan dette defineres som et lukket område der bare beboere har tilgang. For bygninger med felles tørkeområde er dette et lukket område med en sikret inngang som bare beboerne i bygningen har tilgang til.

Skog

BREEAM-NOR benytter definisjonen til FNs Food and Agriculture Organization (FAO): i8661en.pdf (fao.org).

Areal som er større enn 0,5 hektar med trær høyere enn 5 meter og et kronedekke på over enn 10 prosent, eller trær som kan nå disse størrelsene på stedet. Det inkluderer ikke land som hovedsakelig er jordbruksareal eller urbant areal.

Små hvitevarer

Disse defineres som hvitevarer til husholdningsbruk og inkluderer små individuelle utstillingsdisker (f.eks. kjøledisker i små butikker).

Sted med høy grad av forurensning

Vennligst følg Forskrift om begrensning av forurensning §7-9: 

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-931/KAPITTEL_3-1-2#KAPITTEL_3-1-2.

Se M1.1 for å fastsette forurensingsgraden for området. 

Sted med lav forurensning

Ethvert sted som ikke oppfyller definisjonen av sted med høy forurensning.

Stormflo

Når værets virkning på vannstanden i havet er spesielt stor, kalles det stormflo. Stormflo skyldes som regel lavt lufttrykk og kraftig vind, som presser vannet inn mot kysten. Dersom en stormflo faller sammen med en springperiode, kan man få ekstra høy vannstand. I en springperiode er tidevannet høyere fordi kreftene fra måne og sol virker i samme retning. Dette inntreffer omkring ny- og fullmåne.

Storskala-utstyr for helseinstitusjoner

Dette inkluderer utstyr for storkjøkken og vaskerier og alt annet utstyr med tilkoblede elektriske belastninger over 10 kW nominell inngangseffekt.

Strategi for blendingskontroll – blending fra dagslys

Strategi for blendingskontroll skal gi skygge både når solen står høyt på himmelen om sommeren og lavt om vinteren.

Ved bruk av faste (ikke-bevegelige) systemer må analyser/studier brukes for å demonstrere at brukerne er skjermet i tidsrommet hvor bygget er i bruk.

Tradisjonelle gardiner som trekkes fra hver side av et vindu og møtes på midten, eller som trekkes over hele vinduet fra én side til den andre, oppfyller ikke kravene til blendingskontroll, ettersom kontrollen/utformingen kan forhindre dagslys å slippe inn. Derfor vil bruken av gardiner for å kontrollere blending sannsynligvis føre til at brukerne blir mer avhengig av kunstig belysning.

Stroboskopisk effekt

Endring i en statisk observatørs oppfattelse av bevegelse i en ikke-statisk omgivelse, forårsaket av en lysstimulus hvis luminans eller spektrale energifordeling fluktuerer (svinger) med tiden (80 Hz−2,5 kHz). Størrelsessymbolet for synligheten av stroboskopisk effekt er M_VS der V og S i senket skrift står for henholdsvis «Visibility» og «Stroboscopic». M_VS = 1 definerer synlighetsterskelen, hvor sannsynligheten for at fluktuasjonene gir en synlig stroboskopisk effekt, er 50 %.

Styringsfaktor

Antatt forskjell mellom ideell og faktisk drift av bygningen. Dette krever at designteamet fastslår hvor godt bygningen forventes å bli administrert i praksis ved å gjennomføre et strukturert intervju med mulige brukere og stille en liste over spørsmål (se Tilleggsinformasjon).

Dette brukes deretter til å bestemme styringsfaktorer for spesifikk bruk av bygningen og/eller funksjonelle områder, der en styringsfaktor på 1,1 representerer at dårlig styring av bygget medfører 10 % økning i energiforbruket sammenlignet med modellerte verdier.

Det er forventet at det vil være en positiv respons på flertallet av spørsmålene i intervjuet. Følgelig må ev. bruk av en styringsfaktor i hovedscenarioet rettferdiggjøres basert på svar fra intervjuene, og den må ikke være større enn 1,15. 

Større vifter og pumper

Med «større vifter» menes viftene man typisk finner i ventilasjonsaggregater. Der flere vifter inngår i ett ventilasjonsaggregat, kan de måles samlet. Det er akseptabelt om disse energimålerne også inkluderer el til motor for rotordrift, sirkulasjonspumpe til kjøle- og varmebatteri og annen automatikk. Ev. elektriske varme- og kjølebatterier må imidlertid skilles ut. Det kreves ikke måling av mindre vifter, som individuelle avtrekksvifter for enkeltrom, som kjøkken, baderom og toalettområder, hvor disse utgjør kun en liten andel av byggets totale energiforbruk.

Med større pumper menes hovedsirkulasjonspumpene til distribusjon av varmt vann til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming og varmt tappevann, samt isvann til romkjøling og ventilasjonskjøling. Det kreves ikke at det inkluderes måling av øvrige sirkulasjonspumper som er distribuert rundt i bygningen. Man trenger heller ikke å inkludere radonpumper eller andre pumper som ikke er relatert til bygningens termiske energiforsyning.

Støysensitivt område

Landskap eller bygninger der brukerne sannsynligvis er sensitive for støy fra det nyinstallerte anlegget i den vurderte bygningen, herunder

• boligområder
• sykehus, helsestasjoner, omsorgsboliger, legekontor osv.
• skoler, høyskoler og andre læringsanstalter
• biblioteker
• gudshus og bønnesteder
• naturområder, historiske landskap, parker og hager
• beliggenhet i naturvernområde eller område av særlig vitenskapelig eller økologisk interesse
• ethvert annet bygg som kan regnes som støysensitivt

Disse stedene vil ikke nødvendigvis være sensitive hele tiden. Vurderingene må utføres på tidspunkter som er relevante for bruken av stedet. Det kan for eksempel hende at skoler, biblioteker og legekontorer ikke krever vurdering av bakgrunnsstøy om natten, hvis ingen oppholder seg der på denne tiden. Ved vurderingen må den kvalifiserte akustikeren gjøre det klart hvilke i perioder områdene anses å være sensitive, med tydelig resonnement og begrunnelse.

Systematisk risikovurdering

En strukturert tilnærming som hjelper fagpersoner å identifisere, evaluere og kontrollere risiko, og der reduksjon av identifisert risiko er en integrert del av prosessen. Det omfatter å:

• identifisere faremomentene
• eliminere faremomentene så langt det er rimelig gjennomførbart
• redusere risikoen for hvert faremoment så langt det er rimelig gjennomførbart
• utvikle en motstandsdyktig bygningsutforming

Sårbarhet

Utbyggingsområdets manglende evne til å håndtere farer og uønskede hendelser eller varige påkjenninger, samt å opprettholde eller gjenoppta sin funksjon etterpå. En bygning kan være sårbar både for at en uønsket hendelse inntreffer og for de negative konsekvensene hendelsen gir. Robusthet er det motsatte av sårbarhet.

Særpreg

Habitatets særpreg er et mål for biodiversitet, der det tas hensyn til antallet og variasjonen av arter som finnes der, dvs. rikholdighet og mangfold, hvorvidt noen av artene er truet og hvor mange av artene i habitatet som ikke er vanlige andre steder.

Poengene for habitatets særpreg gis i henhold til en skala med tre kategorier (høy, middels og lav). Som hovedregel vil alle habitater som er forvaltningsprioritert, få poengsummen tilsvarende høyt særpreg. Andre habitater som ikke er av slik kvalitet, får tildelt poengsummen middels, og habitater som har blitt sterkt omdannet, som plen forbedret eng eller dyrket mark, får tildelt poengsummen lav.

Temporale lysartefakter

Endring i observatørs visuelle oppfattelse (i en spesifisert omgivelse), forårsaket av en lysstimulus, hvis luminans eller spektrale energifordeling fluktuerer (svinger) med tiden.

Termisk analyse

Analytiske verktøy for termisk komfort kan deles opp i et antall metoder med økt kompleksitet. Den som er mest kompleks og som gir mest eksakte resultater, er full dynamisk modellering. Slik modellering gjør det mulig å analysere årlige varme- og kjøleeffekter, risiko for overtemperatur og relevante styringsstrategier.

Termisk komfort

I NS-EN 16798-1:2019: Bygningers energiytelse – Ventilasjon i bygninger – Del 1: Inneklimaparametere for dimensjonering og vurdering av bygningers energiytelse inkludert inneluftkvalitet, termisk miljø, belysning og akustikk (Modul M1-6) er termisk komfort definert ved beregning av PMV- og PPD-indekser og lokale kriterier for termisk komfort.

Termisk komfort beskriver den tilstanden hvor personer føler tilfredshet med det termiske miljøet.

Begrepet «termisk miljø» beskrives av lufttemperatur, strålingstemperatur på grunn av strålingsutveksling med omgivende flater, lufthastighet i oppholdssonen og relativ luftfuktighet. Både høy og lav lufttemperatur kan forårsake komfort- og helseproblemer.

Formålet med dette emnet er å sikre at det tas tilstrekkelig hensyn til temaer knyttet til termisk komfort og spesifisering av egnede brukerreguleringsfunksjoner som sikrer både maksimal fleksibilitet i arealet og termisk komfort for flertallet av de som bruker bygningen.

Termografisk undersøkelse

En metode for å lage bilder av et bygg ved hjelp av varmestråling. Bildene bidrar til å identifisere områder i bygningen med høyere (eller lavere dersom det dreier seg om den indre konstruksjonen) overflatetemperaturer enn forventet, noe som indikerer varmetap fra, eller luftinfiltrasjon i, bygget, noe som igjen fremhever feil ved bygningen.

Tidligere utbygget areal

I dette BREEAM-NOR-emnet defineres tidligere utbygget areal som areal som er i bruk, eller har vært i bruk i løpet av de 50 siste årene til faste konstruksjoner, inkludert infrastruktur med harde overflater for industri-, nærings- eller boligformål.

Dette omfatter areal som har eller har hatt en permanent konstruksjon, og all tilknyttet infrastruktur med harde flater. Definisjonen omfatter ikke:

1. areal i bebygde områder, f.eks. private hager, parker, lekeplasser og kolonihager
2. areal som tidligere var utbygd, men der restene etter permanent konstruksjon eller konstruksjon med faste overflater har blitt en del av landskapet over tid og i et slikt omfang at det med rimelighet kan betraktes som en del av de naturlige omgivelsene
3. areal med midlertidig grusfylling for parkering

Tidsbryter

En bryter med innebygd klokke som sørger for at belysningen slås av og på til programmerte tidspunkt.

Tidsrisiko

Tidsrisiko er tiden det nye habitatet trenger for å nå kvaliteten eller modenhetsnivået man ønsker. Dette er en kombinasjon av:

• tiden det tar å opprette eller forbedre habitatet, og
• tiden mellom tapet av det eksisterende habitatet og starten for opprettelsen eller forbedringen av et nytt habitat

Tilbakemelding

Tilbakemeldingene skal besvare innspillene fra de eksterne interessentene. Dette omfatter hvordan forslagene ev. påvirket det foreslåtte konseptet (f.eks. utforming, bygningens drift eller bruk) eller hvorfor innspillet ikke ble videreført.

Tilfredsstillende lydforhold

Dette omfatter krav til

1. luftlyd
2. trinnlyd og strukturlyd
3. romakustiske forhold, inkludert taleforståelse
4. støy fra bygningstekniske installasjoner
5. støy fra utendørs lydkilder

Tilgjengelige målere

Energimålere plassert i et område av bygningen som er lett tilgjengelig slik at det er enkelt for brukeren eller eiendomsforvalteren å overvåke og utføre avlesninger. Energimålere finnes vanligvis der bygningens energistyringssystem er installert, f.eks. i et teknisk rom, hovedfordelings- eller kontrollrom.

Tilgjengelige servicetilbud

Servicetilbud (som oppgitt) som er tilgjengelige via sikre gangveier, f.eks. fortauer og trygge overganger eller dedikerte fotgjengeroverganger. Avstanden skal ikke måles i luftlinje, men langs den faktiske ruten.

Tilgjengelige steder

En tilgjengelig plassering av dimmebrytere er et sted som lett kan nås av alle bygningsbrukere i den aktuelle sonen. Alternativt kan alle bygningsbrukere få tilgang til fjernkontroller eller dataprogramvare som styrer belysningen.

Tilsiktede hendelser 

I forbindelse med BREEAM-NOR er dette skader som oppstår som følge av tilsiktede eller uansvarlige handlinger foretatt av publikum eller brukerne av bygningen. 

BREEAM-NOR har ikke definert spesifikke eksempler, men arkitekten bør bruke sin profesjonelle vurdering for å definere utsatte områder som må vurderes med tanke på kriterium 2d). 

Tilstand

Tilstand defineres som kvaliteten på et bestemt habitat. Eksempelvis er tilstanden til et habitat dårlig hvis det ikke klarer å ivareta artene det verdsettes for, eller hvis det er forringet som følge av forurensning, erosjon, fremmede organismer eller andre faktorer.

Habitatets tilstand vurderes ved hjelp av systemet i kapittel 6.3.

Tilstedeværelsessensor

En sensor som kan slå på lyset når den registrerer bevegelser i det skannede området, og slår lyset av etter en forhåndsinnstilt tid dersom den ikke registrerer bevegelser.

Tilstøtende bygninger

Bygninger som leverer nødvendig støtte til hovedbygningens primæraktiviteter eller drift.

Toalettkjerner eller -fasiliteter

Med toalettkjerner eller -fasiliteter menes kaldtvannsforsyningen til kraner, toaletter og urinaler.

TVOC – total konsentrasjon av flyktige organiske forbindelser

Summen av konsentrasjonene av identifiserte og uidentifiserte flyktige organiske forbindelser som vaskes ut mellom n-heksan og n-heksadekan på en gasskromatografisk søyle spesifisert som en 5 % fenyl / 95 % metyl-polysiloksan-kapillærsøyle.

TSVOC – total konsentrasjon av semi-flyktige organiske forbindelser

Summen av konsentrasjonene av identifiserte og uidentifiserte flyktige organiske forbindelser som eluerer mellom n-heksadekan (ekskludert) og n-dokosan (inkludert) på en gasskromatografisk kolonne spesifisert som en 5 % fenyl / 95 % metylpolysiloksan-kapillærkolonne.

Tra 01-kalkulatoren

En regnearkbasert kalkulator for å bestemme kollektivtransportindeksen for den vurderte bygningen. Tra01-kalkulatoren finnes på Grønn Byggalliansens hjemmeside under BREEAM-NOR verktøy.

Translusente materialer

En translusen lysvirkning (brytning av lyset) kan oppnås på ulike måter og med ulike produkter. I hovedsak kan man dele de ulike translusente produktene inn i fire hovedkategorier:

1. produkter som inneholder translusente og isolerende fyllmaterialer mellom transparente materialer, f.eks. aerogel.
2. produkter hvor overflaten i seg selv er translusent, f.eks. frostet glass
3. transparente produkter hvor en translusent effekt skapes med en folie, f.eks. et vanlig 3-lags glass med translusent folie
4. produkter hvor materialet i seg selv kan endre seg (phase change materials), f.eks. Glass X

Tredjepart

Tredjepart kan defineres enten som:

• en part som ikke deltar i prosjekteringen av bygget, og som gjennomfører evaluering etter innflytting ved hjelp av en samsvarende metode
  ELLER
• hvis vurderingen skal gjennomføres av en organisasjon som deltar i prosjekteringen av bygget, f.eks. arkitekten, må de fremvise robuste bevis for revisor som demonstrerer at vurderingsprosessen er uavhengig. BREEAM-NOR definerer ikke hva slags form denne dokumentasjonen må ha. Det påhviler prosjekteringsgruppen eller relevant person å dokumentere et troverdig uavhengighetsnivå overfor revisoren

Tretrinnsstrategien

Tretrinnsstrategien er en tilnærming til håndtering av overvann (Lindholm m.fl., 2008) anbefalt av Norsk Vann. Strategien er basert på tre trinn:

Trinn 1: Avrenning fra mindre nedbørsmengder fanges opp, renses, fordampes og infiltreres lokalt.

Trinn 2: Avrenning fra større nedbørsmengder fordrøyes lokalt med kontrollert utløp til avløpssystem eller vassdrag.

Trinn 3: Avrenning fra ekstreme nedbørsmengder sikres trygg avledning på overflaten via flomveier.

Uavhengig tredjepart

For å oppfylle kriterium til bruk av uavhengig part må tiltakshaver eller prosjekteringsgruppen dokumentere ETT av følgende to alternativer:

1. De vil bruke en part, som ikke deltar i prosjekteringen av bygningen, til å gjennomføre evaluering etter innflytting ved hjelp av en samsvarende metode.

ELLER

2. Dersom slik evaluering skal utføres av en organisasjon som deltar i prosjekteringen av bygningen, f.eks. arkitekten, må de dokumentere evalueringens uavhengighet av prosjekteringsprosessen. BREEAM har ikke forsøkt å definere hva slags form denne evalueringen må ha. Det påhviler prosjekteringsgruppen eller relevant person å dokumentere et troverdig uavhengighetsnivå overfor revisoren.

Uinnredet bygg

Dette alternativet er tilgjengelig der utviklerens arbeidsomfang dekker arbeid på klimaskall, som beskrevet i definisjonen av råbygg, pluss sentrale tekniske anlegg. Sentrale tekniske anlegg omfatter installasjon av:

• Sentrale eller felles transportsystemer
• Vannsystemer
• Innredning av fellesarealer
• Sentrale mekaniske og elektriske anlegg inkl. VVS, men uten montering av anlegg innenfor leietakerområder. Systemene vil typisk være sentralisert med begrenset distribusjon til hvert leieområde for fremtidig tilkobling som del av leietakers/eiers innredningsarbeid.

Unngå eller bevare i tiltakshierarkiet

Unngå påvirkninger som følge av prosjektet og dermed bevare økologiske kvaliteter slik de var før utbyggingen. Dette inkluderer en vurdering av mulige negative miljømessige effekter av f.eks. beslutninger om utbyggingsområdets beliggenhet, prosjektering eller tidspunkt for arbeid på utbyggingsområdet. 

Uregulert energi

Bygningens energiforbruk fra et system eller en prosess som ikke er «styrt», dvs. energiforbruk fra systemer i bygningen som bygningsforskriftene ikke stiller krav til. Dette kan f.eks. omfatte energiforbruk fra systemer som er integrerte i bygningen og driften av den, f.eks. heiser, rulletrapper, kuldeanlegg og avtrekksskap med luftkanaler, eller energiforbruk fra utstyr knyttet til drift, f.eks. datamaskiner, servere, skrivere, kopimaskiner, bærbare datamaskiner, mobile avtrekksskap, kjøkkenutstyr, audiovisuelt utstyr og andre innretninger.

For tiden finnes det ingen standard eller nasjonal beregningsmetode for modellering av uregulerte energibehov i en bygning. For å demonstrere samsvar med «mønstergyldig nivå» kan bygningens modellerte operasjonelle «regulerte» energiforbruk brukes som en proxy for dets uregulerte energibehov, dvs. uregulert energi tilsvarer 100 % av regulert energi. Selv om den ikke er nøyaktig, gjør denne tilnærmingen det mulig for BREEAM-NOR å vurdere og tildele poeng for bygninger som dekker en andel av dets uregulerte energibehov via fornybare energikilder på stedet eller i nærheten. Hvor uregulert energibehov for bygningen kan forutsies nøyaktig, kan disse dataene brukes til å bestemme prosentandelen av uregulert energibehov som oppfylles via fornybare energikilder. Uregulert energibehov kan estimeres på grunnlag av målte data fra en lignende eller samme bygningstype med samme uregulerte system- eller prosessbelastninger.

Uregulerte energilaster

Bygningens energiforbruk fra et system eller en prosess som ikke er «styrt», dvs. energiforbruk fra systemer i bygningen som bygningsforskriftene ikke stiller krav til. Dette kan inkludere energiforbruk fra utstyr knyttet til drift, f.eks. datamaskiner, servere, skrivere, bærbare datamaskiner, mobile avtrekksskap, kjøkkenutstyr, audiovisuelt utstyr og andre innretninger.

Usikkerhet

Usikkerhet knytter seg til om vurderingen av en fare eller uønsket hendelse er robust nok ut fra kunnskapsgrunnlaget man legger til grunn for risikovurderingen.

Utbygget areal

Ethvert areal som bygges ut med bygg, harde flater, bearbeidet terreng, bilparkering og adkomstveier til bygningen.

Utbyggingens fotavtrykk 

Utbyggingens fotavtrykk består av utbyggingsområdet. Dette omfatter områder som brukes til bygninger, areal med harde dekker og grøntområder, adkomstveier, områder der byggearbeid utføres og områder som på andre måter forstyrres. Dette inkluderer også ethvert område for midlertidige lagre og bygninger. Dersom det ikke er kjent nøyaktig hvor bygg, harde dekker, adkomstveier og midlertidige lagre skal plasseres, skal det antas at utbyggingens fotavtrykk er hele utbyggingsområdet.

I forbindelse med denne metoden omfatter dette også områder utenfor utbyggingsområdet, der:

• det er en indirekte påvirkning på biodiversitet, f.eks. ved avrenning til en vannforekomst. Det omfatter influensområdet, men er ikke begrenset til dette; og
• områder som brukes til å kompensere for påvirkninger, enten på utbyggingsområdet eller utenfor det, som en biodiversitetskompensasjon. 

Utbyggingsområde

Ethvert areal som bygges ut (og dermed også forstyrres) med bygning, harde flater, bearbeidet terreng, bilparkering og adkomstveier. Dette inkluderer også ethvert område for midlertidig lagring og bygninger. Dersom det ikke er kjent nøyaktig hvor bygning, areal med harde overflater, adkomstveier og midlertidige lagre skal plasseres, skal det antas at utbyggingsområdet er hele området berørt av byggeaktivitet.

Utendørsområde

Et område, offentlig eller privat, som er stort nok og tilgjengelig for bygningens brukere for å ta en pause fra innendørsaktiviteter. For eksempel en kontorbygning med et område utendørs hvor man kan spise lunsj. Området skal være tilstrekkelig stort for bygningsbrukerne som er knyttet til prosjektet, og skal ikke være en del av offentlig vei.

Utgang måler

Eksempler inkluderer pulserte utganger og andre utganger basert på åpne protokoller, for eksempel Modbus.

Utstyr benyttet for å forberede varm mat

Alt utstyr til å forberede varm mat, dvs. ovn, mikroovn, komfyr, grill, frityr, pastakoker, varmeskap osv.

Utsyn

BREEAM-NOR benytter definisjonen i NS-EN17037:2018 – A1:2021, avsnitt 3.22. Se også beskrivelse i avsnitt 5.2.

Utvidet utbyggingsområde

Ethvert areal som bygges ut (og dermed også forstyrres) med bygg, harde flater, bearbeidet terreng, bilparkering og adkomstveier, pluss et område på tre meter rundt utbyggingsområdet. Dette inkluderer også ethvert område for midlertidig lagring og bygninger. Dersom det ikke er kjent nøyaktig hvor bygg, areal med harde overflater, adkomstveier og midlertidige lagre skal plasseres, skal det antas at utbyggingsområdet er hele området berørt av byggeaktivitet.

Utviklingsområde

Ethvert areal som bygges ut med bygg, harde flater, bearbeidet terreng, bilparkering og adkomstveier til utbyggingsområdet. Dersom det ikke er kjent nøyaktig hvor bygg, areal med harde overflater, adkomstveier og midlertidige lagre skal plasseres, skal det antas at utviklingsområdet er hele arealet.

Vassdrag og avløp

Vassdrag omfatter alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring med tilhørende bunn og bredder opptil høyeste vanlige flomvannstand. Selv om et vassdrag på enkelte strekninger renner under jorden eller under isbreer, regnes det i sin helhet som vassdrag. Som vassdrag regnes også vannløp uten årssikker vannføring dersom det atskiller seg tydelig fra omgivelsene.

Begrepet inkluderer elver, bekker, grøfter, avløp, kulverter, diker, sluser, kloakkrør og passasjer som vann renner gjennom.

Vesentlig størstepart

En vesentlig størstepart av energitilførselen til utleide områder eller avdelinger dekker mesteparten av energibruken, men trenger ikke inkludere bruk som er svært lav. Som en veiledning kan man utelukke energibruk som samlet utgjør mindre enn 10 % av energitilførselen til området.

Videregående skole

Videregående opplæring bygger på grunnskolen og kvalifiserer til arbeidsliv eller videre studier. Opplæringen er delt inn i studieforberedende eller yrkesfaglige utdanningsprogram

Vindtunnelmodellering

Vindtunellmodellering er en allsidig fysisk teknikk som gjør det mulig å undersøke en rekke variabler f.eks. bygningsutforming, plassering av luftinntak og -avkast, lokale forurensningskilder og vindhastighet og -retning, for utredninger i komplekse urbane områder. Særlig gir vindtunnelmodellering pålitelige og detaljerte data, både visuelle og kvantitative, om spredning av utendørs forurensning. Dette gir hjelp til å finne en effektiv plassering av inntak og avkast både for bygg med mekanisk og naturlig ventilasjon.

Volumregulator

En automatisk styreinnretning som stenger vannforsyningen når en forhåndsinnstilt øvre grenseverdi er nådd innenfor en definert periode.

Våte soner

Det henvises til TEK 17 §13-15 Våtrom og rom med vanninstallasjoner og Byggebransjens våtromsnorm.

Wat 01-kalkulator

Wat 01-kalkulatoren er et verktøy for beregning av vanneffektivitet i de vanligste bygningskategoriene. Kalkulatoren vurderer bidraget som hver vannforbrukende komponent i Tabell Wat 01-03 har på byggets totale vannforbruk. Kalkulatoren og tilhørende veiledning er tilgjengelig på www.byggalliansen.no.

Merk: Kalkulatoren er et verktøy for oppfyllelse av krav, ikke et prosjekteringsverktøy for vannbehov og avløpssystemer. Kalkulatoren legger til grunn standard bruksfaktorer og brukertetthet for å modellere og fastsette en referanse for byggets vannforbruk utfra hvilket utstyr som er installert (i liter/person/døgn og m³/person/år) og påvirkningen dette har på byggets totale vannforbruk. Ettersom faktisk brukeratferd og brukertetthet kan medføre andre påvirkninger og forskjeller, vil resultatene av metoden ikke direkte gjenspeile det faktiske vannforbruket i drift. Resultatene bør derfor ikke benyttes til sammenligninger eller predikasjoner av faktisk vannforbruk i en bygning.

Økologisk funksjon

Eksempler på økologiske funksjoner er habitat, økosystemer og arter.

Økologisk kvalitet

I BREEAM-NOR er økologisk kvalitet mer enn områder med sjelden, vernet eller truet natur. Økologisk kvalitet er viktigheten, verdien eller nytten som en art, et habitat eller et økosystem har for et utbyggingsområde. Det omfatter påvirkningen de har på andre arter og habitater, men også deres miljømessige, sosiale, kulturelle og økonomiske verdi og deres samhandling eller økosystemtjenester for en spesifikk geografisk ramme eller referansenivå.

Økologisk nettverk

Nettverk og interaksjon mellom organismene som lever i et økosystem. Artene utgjør knutepunkter (noder), og disse nodene er hektet sammen via et nettverk. Nettverkene kan være næringsnett og næringskjeder i trofiske nivåer, biofilm eller former for symbiose, mutualisme eller konkurranse innen arten eller mellom arter. Økologiske nettverk kan bidra til økosystemstabilitet og ressurssirkulering.

Økologisk tilstand

Status og utvikling for funksjoner, struktur og produktivitet i en naturtypes lokaliteter sett i lys av aktuelle påvirkningsfaktorer.

God økologisk tilstand betyr at økosystemene ikke avviker vesentlig fra intakte økosystemer, dvs. at viktige økologiske funksjoner, struktur og produktivitet er ivaretatt.

I et økosystem med god økologisk tilstand har ikke menneskelig påvirkningen medført vesentlige endringer i næringskjeder og kretsløp av næringsstoffer

Økologisk utgangspunkt

Det økologiske utgangspunktet er de økologiske kvalitetene som utvidet utbyggingsområde har før klargjøring og bygging. Dette brukes til å sammenligne ytelsen etter bygging for å fastslå om den er den samme eller er betydelig endret. I LE 04 beskrives en metode for å kalkulere endring i biodiversitet for utbyggingsområdet.

Økosystem

Et økosystem er et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer og det ikke-levende miljøet rundt dem, som gjennom et samspill utgjør en funksjonell enhet. Økosystemer varierer enormt i størrelse: en vannansamling i et hult tre og et havbasseng kan begge være økosystemer.

Økosystemtjenester

Økosystemtjenester er økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd. Begrepet omfatter både fysiske goder og ikke-fysiske tjenester vi får fra naturen. Tjeneste deles inn i:

• forsynende tjenester, f.eks. forsyning av mat og vann
• regulerende tjenester, f.eks. regulering av flom, tørke, landforvitring og sykdommer
• støttende tjenester, f.eks. jordsmonndanning og næringssyklus
• opplevelses- og kunnskapstjenester, f.eks. turisme, kulturelle sosiale tjenester, f.eks. helse og velvære, rekreasjon samt spirituell, religiøs og annen ikke-materiell nytte

Åpen lokal overvannsdisponering (LOD)

Tiltak som sikrer at overvann infiltreres eller fordrøyes på overflaten og så nær utgangspunktet som mulig. Dette kan være for eksempel være infiltrasjonsløsninger eller fordrøyningsdammer (se M5.1 for detaljer).

Årlig brukstid

Det er opp til prosjektet å definere hva som er relevant brukstid. Definisjonen i Tra 01 kan brukes som veiledning. Den valgte brukstiden må synliggjøres i de dokumenterte beregningene.