Biofili

Begrepet stammer fra biofilihypotesen (Edward o. Wilson 1984) og sier at mennesker har en sterk iboende biologisk trang til å omgås natur og andre former for liv. Menneskets kropp og sinn utviklet seg i nært samspill med naturen, og mange av våre emosjonelle, løsningsorienterte og kritiske evner er ferdigheter lært i tett synergi med stimuli fra naturen.

I henhold til biofilihypotesen mener man derfor at det er uheldig med for stor avstand mellom menneske og natur og at dette vil kunne føre til nedsatt livskvalitet hvis ikke kontakten opprettholdes – om så bare gjennom fremstillinger. Overvekt av påtrengende menneskeskapte elementer uten referanser til natur vil redusere et steds estetiske kvalitet og dernest øke mistrivsel.

Med tanke på at moderne mennesker tilbringer nærmere 90 % av tiden sin innendørs og at over halvparten av verdens befolkning bor i urbane områder, vil en annerkjennelse av disse dyptliggende behovene være vesentlig for å oppnå et bærekraftig samfunn.