T2 Biofilisk design

T2.1 Forstudie

Trinnene nedenfor representerer en anbefalt tilnærming til planlegging og gjennomføring av biofilisk design:

1. Undersøk og utforsk stedet, økologi og interessenter i prosjektet
   Biofilisk design fungerer best hvis det er utgangspunktet for prosjektkonseptet. En dyp forståelse av konteksten/stedet, inkludert historien, kulturen, økologien og lokalklimaet er avgjørende for biofilisk design for et bygg eller et uteområde, og kan gi inspirasjon til deltakerne i prosjektet. Spørsmålene nedenfor er relevante:
   1. Hvorfor er dette stedet unik eller typisk for området?
   2. Hva er en regional materialpalett?
   3. Hvilke andre sanser kan spille inn: fargepalett, taktil palett, auditiv palett osv.?
   4. Hvordan reagerer nåværende beboere på både klima og vær? Tid på dagen?
   5. Hvordan fungerer dette økosystemet? Hva er unikt med det?
   6. Hvordan kan mennesker kobles til klimaet og økosystemet på dette stedet?
   7. Hvilke økosystemtjenester er tilgjengelige, og hvilke andre verdier gir de (estetiske, fysiske og auditive osv.)?

Prosjektet bør identifisere eksterne ressurser som kan være av spesiell relevans for prosjektet, f.eks. brukernes hensyn, programkrav fra myndigheter og/eller tiltakshaver eller andre faktorer som er relevante.

2. Mennesker og lokal identitet
   Målet med dette trinnet er å forstå hvordan man kan skape fellesskap innenfor den ferdige bygningen og mellom bygningen og samfunnet som prosjektet tilhører. Vurder hvem som sannsynligvis vil bruke bygningen og hva deres forhold er til stedet, historien og fellesskapet de er en del av. Utforsk kulturell variasjon i sammenheng med biofiliske reaksjoner på rom, lys, farger eller andre sanseinntrykk. Forskjeller vil være nyttige i utformingen av rommet og vil bidra til å fremkalle de emosjonelle aspektene ved prosjektet.

3. Identifisere deltakere og roller
   Deltakerne bør inkludere et bredt spekter av interessenter og perspektiver. Ekspertise utenfor den typiske prosjektgruppen kan berike samtale og innsamling av perspektiver i rommet. Korte presentasjoner fra eksterne eksperter om historie, kultur eller økologi kan være nyttige for å dele kunnskap og vekke deltakelse og nye ideer. Prosjektet må sikre et håndterbart antall deltakere.

4. Workshop og mål for biofilisk design
   Prosjektgruppen bør arrangere en workshop eller møte for å bli enig om hvilke elementer av biofilisk design som er relevante og for å sikre at dette er forankret hos tiltakshaver.
   
   Veiledende spørsmål for fastsettelse av mål:
   1. Hvor kjent er prosjektdeltakerne med prinsippene for og forskningen rundt biofilisk design?
   2. Hvordan støtter biofilisk design tiltakshaverens ønsker for prosjektet?
   3. Hvordan kan biofilisk design støtte beboernes eller nærområdets ønsker eller krav?
   4. Hvordan vil biofilisk design påvirke den overordnede prosjekteringsprosessen?
   5. Hva er intensjonen og målene med biofilisk design for dette prosjektet?

5. Implementering av biofilisk design
   Prosjektgruppen kartlegger hvilke elementer av biofilisk design (se Metode) som samsvarer med de fastsatte målene i punkt 4 ovenfor. Prosjektet identifiserer også hvilke av de valgte elementer som vanligvis ikke finnes i bygninger med tilsvarende formål. Ansvarsforhold og nødvendige aktiviteter for å implementere de biofiliske elementene implementeres i prosjektplanen.

For en mer detaljert fremgangsprosess for utforming av biofilisk design henvises det til biofilisk designveileder: https://www2.living-future.org/l/464132/2019-03-25/ghpnlf?RD_Scheduler=BD

T2.2 Biofiliske designelementer

Kategori 1: Direkte integrering av natur	Kategori 2: Indirekte integrering av natur
1. Visuell tilknytning til naturen 2. Fysisk tilgang til naturen 3. Tilstedeværelse av vann (og/eller ild) 4. Solinnspill/dagslys	1. Dynamisk og diffust lys 2. Naturmaterialer 3. Taktile overflater 4. Former og mønster

Kategori 1: Direkte integrering av natur

1. Visuell tilknytning til naturen:
   Rom/områder i bygningen med visuell tilknytning til natur, vegetasjon, økosystemer og naturlige prosesser. Det er godt dokumentert at utsyn til eller tilstedeværelse av naturelementer kan bidra til stressreduksjon og økt produktivitet. Hensikten er å tilby brukerne mulighet for endret fokus, hvile av øynene og hindre kognitiv utmattelse.
2. Fysisk tilgang til naturen
   Bygningens brukere har god nærhet til naturopplevelser i byggets utendørsområder, eller på nabotomt, for korte pauser med naturopplevelser. For å regnes som naturopplevelse må uterommet være dominert av frodig vegetasjon i flere sjikt, fortrinnsvis kombinert med andre naturelementer, som dyreliv, vann eller naturstein.
3. Tilstedeværelse av vann (og/eller ild)
   Implementering av vannelementer som kan oppleves som stimulerende eller beroligende enten ved at man kan se, høre eller berøre vannet, innendørs eller utendørs. Vannelement kan utformes som hagedam eller på andre måter integreres i arkitekturen, f.eks. som vannspeil, vannfall, fontene, akvarium, vannlek m.m. Dette kan også være et eksisterende naturelement innenfor eller i synlig nærhet til utbyggingsområdet.
4. Solinnspill/dagslys
   I tillegg til generelt lysinnslipp som dekker lovfestede dagslyskrav, oppfordres det til kreativ behandling av dagslyset for å skape et dynamisk lys- og skyggespill i bygningen. Sollyset kan filtreres gjennom vegetasjon, mønster eller materialer (delvis eller helt transparente), refleksjon på ulike farger/teksturer eller annen inspirerende bearbeidelse.

Kategori 2: Indirekte integrering av natur

1. Dynamisk og diffust lys
   Bruk av kunstig belysning som etterligner det naturlige lysets dynamikk, variasjon, temperatur, farge og intensitet eller lyseffekter som opptrer i naturen (f.eks. indirekte belysning gjennom bladverk, glitrende gjenskinn på vann, lys via transparente overflater, stjernehimmel osv.). Det kan også være direkte simuleringer av dagslyset, slik det ville ha fremstått i møte med arkitektur(en) eller ved bruk av et Human Centric Lighting system (HCL), der kunstig lys brukes for å etterlikne forandringene i lysintensitet og fargetemperatur i naturlig lys gjennom døgnet.
   
   Lag på lag med lys oppleves mest naturlig og uanstrengt for øyet, og består gjerne av en kombinasjon av hardt og mykt lys med ulike fokuspunkter (kan gjerne også være gradert i intensitet). Bevisst skulpturering av lys og skygge bidrar til å fremheve taktilitet og tekstur i materialer, form og volum, og gir omgivelser målestokk, intimitet og/eller økt romfølelse. Strategisk bruk av lys kan bidra til å fremheve ulike funksjoner, enkelt skape variasjon i atmosfærer og bidra til at det er enklere å finne frem i bygg eller arealer. Bruk av helt eller delvis transparente overflatematerialer bidrar også til å skape dybde i rom og gir illusjon.
2. Naturmaterialer
   Bruk av synlige (behandlede eller ubehandlede) naturmaterialer eller elementer fra naturen, f.eks. tre, skinn, ull, jord eller stein. Hvis materialet er ubehandlet eller har en kontrollert kjemisk overflatebehandling, vil det over tid utvikle en særegen patina. Materialene kan også gjenspeile lokal økologi eller geologi for å fremme stedsidentitet.
3. Taktile overflater
   Bruk av overflater og materialer med tydelig struktur og/eller overlappende former eller elementer som gir flaten taktile egenskaper. Teksturen til flatene kan ha ulik taktilitet, f.eks. være glatt, hard, myk, ru, varm eller kald. Taktilitet oppleves hovedsakelig gjennom berøringssansen, men også gjennom syn og hørsel. Den kinetiske sansen skjerpes og stimuleres av taktile overflater. Taktiliteten bidrar også til å understreke former, kontraster og dybde, og kan, ved bruk av riktig materialer, ha lydspredende eller lydabsorberende kvaliteter. Format og skala på teksturen(e) kan være både stor og liten, men jo mindre struktur jo tettere på overflaten må man være for å kunne ha glede av den taktile egenskapen.
   
   Det bør etterstrebes å skape variasjon mellom ulike strukturer. Mengden stimuli må tilpasses det gitte prosjekt (ref. punkt om variasjon/kontrast). Teksturen kan være en illusjon (foto, maleri og visualisering eller lignende), men dette vil bidra lite til romopplevelsen utover det rent umiddelbare visuelle inntrykket.
4. Former og mønster
   Bruk av symbolske representasjoner eller imitasjon av biologiske former (ofte organiske), linjer, mønstre, teksturer eller numeriske ordninger eller geometri som finnes i naturen. Representasjonene kan både være to- og tredimensjonale, men sistnevnte vil gi størst gevinst/effekt for sansene. Eksempler kan være kunstnerisk representasjon av naturlige motiver, perforerte plater med bladverkmønster, søylekonstruksjon med stammelignende forgrening eller komplekse konstruksjoner / teknikk som etterligner løsninger i naturen (biomimicry).

T2.4 Biofiliske elementer som ikke er vanlige

Hensikten med å stille krav om at noen biofiliske elementer ikke vanligvis finnes i tilsvarende bygningstyper, er å stimulere prosjekter til å prøve andre tiltak enn de som vanligvis brukes eller er pålagt av myndighetene.

Det er f.eks. forholdsvis vanlig for boliger å ha tilgang og utsikt til natur, eller ha utearealer med et visuelt fokuspunkt, vannelementer eller naturmaterialer. BREEAM-NOR oppfordrer her til ekstra innsats for å utforske andre elementer innen biofilisk design. Dette er for å skape mer variasjon og øke det generelle kunnskapsnivået om biofiliske elementer generelt.

Prosjektet kan bruke TEK17 kap. 8: Opparbeidet uteareal og kapitel 13 Inneklima og helse samt reguleringsbestemmelser og tilhørende temaveilederne som utgangspunkt for å identifisere elementer som vanligvis forventes i tilsvarende bygninger.

T2.5 Direkte opplevelse av biofiliske elementer

For eksempel kan utsikt til et tre være en direkte opplevelse av et element, men det må da være synlig fra et vindu i stuen eller på kontoret.

Ikke-direkte opplevelse kan for eksempel være lysspill eller mønster integrert i felles gangareal utenfor leiligheter.