T4 Trinn 2: Identifisering av farer og uønskede hendelser

Farer og uønskede hendelser identifiseres ved å kartlegge farer. Man bør gjennomgå dokumentasjon og informasjon fra relevante organer, byggeier, brukere og andre kilder for å identifisere og forstå de forventede påvirkningene på bygningen fra nåværende og fremtidig ekstremvær og klimaendringer. Relevante organer kan være, men er ikke begrenset til:

• lokale myndigheter
• offentlige myndigheter, som Norges Vassdrag- og energidirektorat (NVE), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Miljødirektoratet osv.
• tekniske organ, f.eks. Norsk Vann, SINTEF, Klima 2050 e.l.

Følgende kilder er aktuelle for å identifisere farer og uønskede hendelser:

• Byggteknisk forskrift TEK 17 med veiledning
• kart over risikoområder for skred, ras, kvikkleire, flom m.m. https://temakart.nve.no/ og https://atlas.nve.no.
• faglig grunnlag for klimatilpasning i Norge www.klimaservicesenter.no.
• data om risiko og sårbarhet for naturhendelser www.dsb.no/kunnskapsbanken

T5 Trinn 3: Vurdering av sårbarhet, sannsynlighet og konsekvens

T5.1 Vurdere sårbarhet

Eksempelvis kan en nærliggende bygning beskytte mot hete og vindpåvirkning. Man må da vurdere hvor godt det beskytter utbyggingsområdet (egnethet). Hvis det nærliggende bygget er planlagt revet i løpet av 10 år, vil det bidra mindre til risikoredusering (effektivitet).

Følgende ressurser for utslippsscenarier og -påvirkning er tilgjengelige:
Klima i Norge 2100. Bakgrunnsmateriale til NOU Klimatilpasning. www.klimaservicesenter.no/kss/rapporter/kin2100
Klimaprofiler for norske fylker på www.klimaservicesenter.no

T5.2 Vurdere sannsynlighet

Sannsynlighet kan deles inn i lav, middels og høy, eller mer detaljert hvis det er hensiktsmessig. Hva som inngår i kategoriene lav, middels og høy, bør defineres for prosjektet og være tilpasset formålet med kartleggingen. Se eksempel på gradering av sannsynlighet i tabell LE 06-03.

Tabell LE 06-03: Eksempel på kategorier av sannsynlighet

Sannsynlighet	Kriterier
Lav	1. Hendelsen er ukjent eller forekommer svært sjelden for utbyggingsområder eller bygninger av denne typen. ELLER 2. Faglig skjønn tilsier at sannsynligheten er lav, men at det ikke kan utelukkes.
Middels	1. Det er kjent at hendelsen har forekommet siste X år for utbyggingsområder eller bygg av denne typen. ELLER 2. Faglig skjønn og føre-var-hensyn tilsier at det er riktig å ta hensyn til at hendelsen kan skje i utbyggingsområdets levetid. ELLER 3. Det er knyttet stor usikkerhet til om hendelsen er sannsynlig eller ikke.
Høy	1. Hendelsen er kjent for å forekomme ofte i dette geografiske området, for denne typen bygninger, i bransjen osv. ELLER 2. Det er stor usikkerhet om hendelsen har høy eller middels sannsynlighet.

T5.3 Vurdere konsekvens

Konsekvens kan for eksempel graderes til lav, middels og høy, eller mer detaljert hvis det er hensiktsmessig. Hva som ligger i lav, middels og høy, bør defineres for prosjektet og være tilpasset formålet med kartleggingen. Bygningstypen kan påvirke hvilken konsekvens hendelsen får.

Tabell LE 06-04 Gradering av konsekvens

Konsekvens	Liv og helse	Bygningen/ utbyggingsområdet	Økonomiske forhold
Lav	Mindre alvorlige eller kortvarige helseskader	Påvirkes i liten grad	Økonomisk tap mindre enn X
Middels	Alvorlige helseskader med kort varighet, eller mindre alvorlige helseskader med lang varighet	Vil medføre påvirkninger. ELLER Usikkert hvilken konsekvens hendelsen har.	Økonomisk tap mellom X og Y
Høy	Dødsfall eller stor sannsynlighet for alvorlige og langvarige helseskader	Stor konsekvens	Økonomisk tap større enn Y

Eksempler på konsekvens i form av økonomisk tap som følge av farer og uønskede hendelser, kan være at hele eller deler av bygningen eller utbyggingsområdet:

• får økte kostnader til reparasjoner, utbedringer, ombygginger eller rehabilitering tidligere enn levetiden skulle tilsi
• taper leieinntekter fordi bygningen ikke kan leies ut over kortere eller lengre perioder eller fordi det er mindre attraktivt for leietakere eller brukere

T5.4 Beskrive usikkerhet

Eksempelvis vil usikkerheten være lav for hendelsen «sterk vind» hvis dette er et kjent værfenomen i området hvor bygningen er plassert og vindrosen for området støtter dette.

For å redusere usikkerheten kan prosjektet bruke tidligere registrerte hendelser og statistikk. Dette kan brukes for å få en indikasjon på hva som kan forventes, både av farer og uønskede hendelser, hyppighet og mulige konsekvenser. Merk at selv om en hendelse ikke har skjedd tidligere, kan den likevel inntreffe i fremtiden.

T5.5 Beskrive risiko

En måte å beskrive risiko på er å legge inn alle identifiserte farer og uønskede hendelser i en risikomatrise (se figur LE 06-01 nedenfor). Fargene beskriver risikonivået. Tabell LE 06-05 forklarer hva de ulike risikonivåene betyr.

Figur LE 06-01 Eksempel på en risikomatrise

Tabell LE 06-05 Beskrivelse av de ulike risikonivåene

Nivå	Beskrivelse	Risikoreduserende tiltak
Grønt	Akseptabel risiko Liten risiko for liv og helse for brukere, besøkende, naboer eller andre som befinner seg i nærheten av utbyggingsområdet. Det er liten risiko for omfattende skader på bygget og utbyggingsområdet. Eksisterende forebyggende eller risikoreduserende tiltak er tilstrekkelige.	Risikoreduserende tiltak kan vurderes dersom de gir betydelig risikoreduserende effekt i forhold til kostnader.
Gult	Akseptabel risiko, tiltak vurderes iht. ALARP Middels eller usikker risiko for liv og helse for brukere, besøkende, naboer eller andre som befinner seg i nærheten av utbyggingsområdet. Det er middels eller usikker risiko for skader på bygget og utbyggingsområdet som kan gi effekt for bruken av bygget. Dette betyr at risikoreduserende tiltak må vurderes. Tiltak skal vurderes etter ALARP-metoden (As Low As Reasonably Practicable).	Risikoreduserende tiltak skal vurderes iht. ALARP-prinsippet.
Rødt	Uakseptabel risiko Stor risiko for liv og helse for brukere, besøkende, naboer eller andre som befinner seg i nærheten av utbyggingsområdet. Stor fare for omfattende skader på så store deler av bygget og utbyggingsområdet at det ikke lenger kan brukes som forutsatt. For risiko i rødt område i risikomatrisen må risikoreduserende tiltak iverksettes og risikoen reduseres til et akseptabelt nivå.	Risikoreduserende tiltak skal iverksettes.

T6 Trinn 4: Risikoevaluering

T6.2 Foreslå håndtering av risiko

Hvis prosjektet skiller mellom sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak, kan dette bidra til å forklare effekten. Oppsummert kan tiltak:

1. eliminere sannsynlighet for at hendelsen oppstår
2. eliminere konsekvensen av hendelsen
3. redusere sannsynligheten for at hendelsen oppstår
4. redusere konsekvensen av hendelsen

Tiltakene kan være knyttet til:

1. mennesker, f.eks. kompetanse
2. tekniske løsninger
3. organisatoriske løsninger, f.eks. rutiner

Følgende ressurser for veiledning for beste praksis er tilgjengelige:

• NVEs sikringshåndbok. Digital veileder for sikringstiltak mot flom og skred www.nve.no/sikringshandboka/
• Byggteknisk forskrift med veiledning – TEK17
• Klima2050: Klimatilpasset bygning – anvisning for anskaffelse i plan- og byggeprosessen. Klimatilpasset bygning. Anvisning for anskaffelse i plan- og byggeprosessen SINTEF Bokhandel
• Climate change adaption measures for buildings – a scoping review, MDPI
• Naturbaserte løsninger for klimatilpasning, Miljødirektoratet m830.pdf (miljodirektoratet.no)
• Technical handbook on nature-based solutions, UNALAB. unalab-technical-handbook-nature-based-solutions2020-02-17.pdf
• BRE-rapporten «Potential implications of climate change in the built environment» omhandler strategier for klimatilpasningsstrategier, deriblant noen for robuste bæresystemer. Potential implications of climate change in the built environment: BREbookshop.com

T7 Eksempel på risikovurdering

Tabell LE 06-06 nedenfor er et eksempel på en vurdering av klimatilpasningsstrategi for et utvalg av bygningskomponenter og tilhørende klimaendringseffekter. Dette eksempelet er ikke en full risikovurdering, men illustrerer noe av innholdet som må være med.

Tabell LE 06-06 Eksempel på risikovurdering

	Eksempel 1	Eksempel 2
Fare eller uønsket hendelse	Økt solinnstråling	Storm og sterk vind
Vurdering av sårbarhet
Sårbarhet	Byggematerialer kan få kortere levetid som følge av økt solinnstråling.	Takplater og beslag i aluminium kan få skader i storm og sterk vind.
Vurdering av sannsynlighet
Byggelement som påvirkes	Fasadeplater	Takplater og beslag i aluminium
Levetid for byggelementet	10 år	20 år
Sannsynlighet for fare eller uønsket hendelse	Høy	Lav
Beskrivelse sannsynlighet	Utbyggingsområdet er åpent og bygget lite skjermet mot solinnstråling. Geografisk ligger utbyggingsområdet i et område med stort antall soldager. Ingen klimascenarier tilgjengelig.	Bygget ligger skjermet mot storm i innlandet.
Vurdering av konsekvens
Konsekvens liv/helse	Lav	Lav
Konsekvens bygning og utbyggingsområde	Høy	Middels
Konsekvens økonomi	Middels	Middels
Beskrivelse av konsekvens	Levetiden til fasadeplatene kan reduseres kraftig som følge av sterk solinnstråling. Vil medføre store kostnader å skifte fasaden og stort ressursbruk og CO2-utslipp.	Akutte skader som følge av vind. Kan medføre at takplater må skiftes før levetiden er utgått. Vil sannsynligvis ikke gjelde hele taket, men enkelte deler.
Risikobeskrivelse og evaluering
Høyeste vurderte risiko	Høy	Middels
Beskrivelse av risiko	Høy sannsynlighet for økt solinnstråling og høy konsekvens for bygning/utbyggingsområde gir høy risiko. Det må gjøres tiltak for å redusere risikoen.	Lav sannsynlighet for at bygget skal bli påvirket av storm og sterk vind, kombinert med lav eller middels konsekvens gir middels risiko. Det må vurderes tiltak etter ALARP-prinsippet.
Usikkerhetsvurdering ved vurderingen	Lav usikkerhet. Kjent problemstilling.	Lav usikkerhet. Kjent problemstilling.
Risikoreduserende tiltak	Velge UV-sikre fasadeplater.	Vurdere tiltak for å sikre takplater mot storm eller sterk vind.