M1 Tidspunkt for risikovurderingen

Hvis risikovurderingen gjøres sent i prosessen, kan dette redusere vurderingen til en papirøvelse med minimal verdi for prosjektet. Stegkravet er der fordi det gir fordeler å gjøre en slik vurdering tidlig i prosjektprosessen.

I særtilfeller vil det kunne aksepteres at dette gjøres på et litt senere tidspunkt, men ikke senere enn tidlig i steg 4. Dette er under forutsetning av at prosjektet kan dokumentere at risikovurderingen fortsatt har gitt de planlagte resultatene, dvs. at den sene vurderingen ikke på noen måte har vært skadelig for resultatene, samt at den fortsatt har gitt klare fordeler for prosjektet.

Øvrige kriterier i emnet må oppfylles for at poenget skal tildeles.

M2 Risikovurdering

Risikovurderingen utføres etter prosesstrinnene som er gitt i NS 5814:2021 Krav til risikovurderinger. Detaljgraden skal tilpasses prosjektet, men må som et minimum følge prosesstrinnene beskrevet nedenfor.

Risikovurderingen gjennomføres som en kvalitativ vurdering. Det betyr at prosjektgruppen bruker tilgjengelige kilder beskrevet i M4 og sitt beste skjønn til å vurdere risiko.

Risikovurderingen skal oppdateres hvis det har skjedd endringer som gjør at konklusjonene og anbefalingene ikke er robuste eller gyldige lenger. Dette kan for eksempel være vesentlige endringer i forutsetninger og betingelser for prosjektet, ny kunnskap om risikoforhold, endringer i regelverket eller flere mindre endringer som samlet sett utgjør en vesentlig endring.

M3 Trinn 1: Definisjon av rammer for risikovurderingen

Ved oppstart av risikovurderingen må prosjektgruppen definere:

1. formål, krav og avgrensning
2. verdier som skal beskyttes (f.eks. kritiske funksjoner, objekter og infrastruktur)
3. sikkerhetsmål og evalueringskriterier (se M3.2)
4. objekt- og systembeskrivelse
5. metode

M3.1 Ansvarlig person og møter

Utnevn en person som skal koordinere det nødvendige arbeidet og være ansvarlig for dokumentasjon av vurderingen. Dette kan for eksempel være en BREEAM AP hvis denne er på plass, eller en rådgiver med kompetanse innen risikovurderinger. Hvis utbyggingsområdet har mange kjente risikoer, eller på andre måter er komplisert, bør man vurdere bruk av eksperter til risikovurderingen.

Det skal avsettes tilstrekkelig tid i prosjektplanen til å gjennomføre risikovurderingen. Det skal identifiseres hvilke prosjektmedlemmer som skal delta i vurderingen. En mulig metode kan være å sette av tid i ett eller flere prosjektmøter til å gjennomføre vurderingen.

Antall personer som involveres, må tilpasses etter prosjektets størrelse og kompleksitet. Når prosjektet skal identifisere farer og uønskede hendelser i trinn 2 i kriterium 2, bør personer fra ulike fag og/eller instanser, som kjenner godt til prosjektet eller har erfaring fra lignende prosjekter, delta. Dette er for å sikre at man får frem alle potensielle farer og uønskede hendelser knyttet til prosjektet.

M3.2 Fastsette sikkerhetsmål og evalueringskriterier for risiko

Sikkerhetsmål og evalueringskriterier for risiko settes før risikovurderingen begynner. Dette kan være resultatmål, funksjonskrav, tekniske krav eller krav om å optimalisere løsninger. Risikovurderingen skal drøfte og konkludere med i hvilken grad sikkerhetsmålene er nådd.

Et eksempel på et overordnet sikkerhetsmål kan være: «Bygningen skal være robust med tanke på ytre klimapåvirkninger i dag og de neste 60 årene».

M4 Trinn 2: Identifisering av farer og uønskede hendelser

Farer og uønskede hendelser identifiseres ved å kartlegge farer.

Identifiser hvilke farer og uønskede hendelser som kan oppstå som følge av nåværende og fremtidige påkjenninger. Utslippsscenario tilsvarende RCP 8.5 skal benyttes under vurdering av risiko for farer og uønskede hendelser forårsaket av klimaendringer. Se www.klimaservicesenter.no.

Som et minimum skal alle punktene i tabell LE 06-02 nedenfor vurderes (hvis relevant). Tabellen er basert på EUs taksonomikrav om klimatilpasning Vedlegg A.

Tabell LE 06-02 påkjenninger som skal vurderes

	Temperatur	Vind	Vann	Jordmasser
Langsiktig	Endrede temperaturer (luft, ferskvann, saltvann) Varmebelastning/-stress Temperatur-variasjon Tining av permafrost	Endrede vindmønstre	Endrede nedbørs- og fuktforhold, inkludert regn, snø, hagl og is Variasjoner i nedbør eller fuktforhold Forsuring av havet Saltvanns-inntrengning Havnivåstigning Vannstress/-mangel	Kysterosjon Redusert jordkvalitet Jorderosjon Jordsig
Akutt	Hetebølge Kuldebølge Skogbrann	Syklon, orkan, tyfon Storm (inkludert snøstorm, støv- og sandstormer) Tornado	Tørke Kraftig nedbør (regn, hagl, snø/is) Flom og stormflo, overvanns- og grunnvannsflom Brudd på isbredam	Setninger eller bevegelser i grunnen Ras, skred Innsynkning

M5 Trinn 3: Vurdering av sårbarhet, sannsynlighet og konsekvens

Se Definisjoner for en beskrivelse av begrepene sårbarhet, sannsynlighet og konsekvens.

Utslippsscenarier tilsvarende RCP 8.5 skal benyttes under risikovurdering for uønskede hendelser forårsaket av klimaendringer. Se www.klimaservicesenter.no for detaljer.

M5.1 Vurdere sårbarhet

Vurder hvor sårbart utbyggingsområdet er for at de identifiserte farene og uønskede hendelsene kan inntreffe og få uønskede konsekvenser. Man skal vurdere svakheter og avhengigheter som gir hendelsen mulighet til å utvikle seg, samt barrierer som kan endre hendelsesforløpet og hvor egnet og effektive de er.

M5.2 Vurdere sannsynlighet

Prosjektet skal angi sannsynligheten for at den uønskede hendelsen vil inntreffe.

Vurderingen kan være en kvalitativ vurdering. Det er ikke krav om å innhente statistikk eller annet tallmateriale for å fastsette risiko på et kvantitativt nivå med mindre det er angitt spesifikt i metoden. Hvis tall og konkrete data er tilgjengelige, anbefales det imidlertid å benytte dette da det som regel gir en sikrere vurdering. Vurderingen er basert på beste tilgjengelige informasjon ved vurderingstidspunktet, og er ikke ment å være et estimat for hva som reelt vil inntreffe, uavhengig av om sannsynlighet oppgis kvalitativt eller kvantitativt.

M5.3 Vurdere konsekvens

Vurder hvilke konsekvenser den uønskede hendelsen kan få for verdiene som er definert (M3).

Farer og uønskede hendelser og konsekvensen av dem skal deles inn i tre matriser med følgende kategorier:

1. Konsekvens for helse og sikkerhet (mennesker)
2. Konsekvens for bygningen og utbyggingsområdet i hele livsløpet
   1. bæresystemets stabilitet
   2. bæresystemets robusthet
   3. værbestandige detaljer
   4. materialenes holdbarhet
3. Konsekvens for økonomiske forhold, f.eks. bygningens innhold og forretningsmessig drift

Se eksempel på gradering av konsekvens i tabell LE 06-04.

Hvis mulig skal det fastsettes en eller flere økonomiske faktorer tilpasset prosjektet for konsekvensklassene lav/middels/høy. Dette kan være kostnader, utleieprosent, inntekter, verditap e.l. Konsekvensen av økonomisk tap skal vurderes for hele levetiden.

M5.4 Beskrive usikkerhet

Vurder styrker og svakheter ved kunnskapsgrunnlaget for alle deler av risikovurderingen. Kunnskapsgrunnlaget beskrives sammen med resultatene av risikovurderingen. Eventuelle svakheter ved kunnskapsgrunnlaget skal framgå ved beskrivelsen av risiko og tas hensyn til i anbefalinger og beslutninger knyttet til risikohåndteringen. I praksis stiller man seg spørsmålet: Er vi sikre på at risikonivået er riktig?

M5.5 Beskrive risiko

Presenter resultatene fra vurderingen slik at de kan evalueres i henhold til fastsatte sikkerhetsmål og evalueringskriterier (M3.2). Det skal framkomme at risiko er et komplekst og sammensatt tema. Risiko kan beskrives gjennom angivelse av sannsynlighet for farer og uønskede hendelser og konsekvensene de kan få, hvordan sårbarhet påvirker sannsynligheten og konsekvensene, og hva som bidrar til usikkerhet. Trender som kan endre risikobildet fremover, kan inngå i beskrivelsen.

M6 Trinn 4: Risikoevaluering

M6.1 Vurdere oppnåelse av sikkerhetsmål

Vurder og beskriv i hvilken grad fastlagte sikkerhetsmål er nådd gjennom å sammenholde resultatene i vurderingen av sårbarhet, sannsynlighet og konsekvens (M5) med evalueringskriterier for risiko som er definert i M3.2. Evalueringen skal ta stilling til hva resultatene sier om risiko. Evalueringen skal gi svar på følgende spørsmål:

• I hvilken grad er det samsvar mellom vurdert risiko og sikkerhetsmålene?
• Hvilken løsning innebærer lavest risiko dersom det finnes alternative løsninger?
• Er risikoen tilstrekkelig belyst til å vurdere om sikkerhetsmålene er nådd?
• Hvilke forhold ved utbyggingsområdet bidrar mest til risiko?

M6.2 Foreslå håndtering av risiko

Gi en anbefaling om hvordan prosjektet skal følge opp risikovurderingen basert på evalueringen i M6.1. Eventuelle risikoreduserende tiltak skal relateres til avdekkede risikofaktorer i vurderingen, slik at forventet risikoreduserende effekt kan vurderes.

Tiltakene som anbefales, skal ikke ha negativ påvirkning på klimatilpasningstiltak eller robustheten til andre bygninger, mennesker, naturkvaliteter, kulturarv eller andre økonomiske aktiviteter. Tiltakene skal være i overensstemmelse med andre lokale, sektorielle, regionale eller nasjonale tilpasningsstrategier og -planer.

Tiltakene skal i størst mulig grad velge naturbaserte løsninger og benytte blå eller grønn infrastruktur. Naturbaserte løsninger foretrekkes fordi de ofte er mer robuste og mindre vedlikeholdsintensive. Ofte har de positive tilleggseffekter. Dette kan for eksempel være rekreasjon eller bevaring av naturmangfold. Naturbaserte tiltak kan også bidra til å løse andre klimautfordringer. For eksempel kan bevaring eller planting av vegetasjon være viktig for vannhusholdningen, og dermed redusere risikoen forbundet med flom og tørke.