M1 Transportkartlegging og mobilitetsplan

Transportkartleggingen skal inneholde informasjon som gir grunnlag for å gjøre klimagassberegninger, se metode M5.

En mobilitetsplan er en strategi for å håndtere alle reiser og transportbehov i en organisasjon. Den inneholder både fysiske og atferdsmessige tiltak for å øke valgmulighetene og begrense bilavhengigheten ved å bedre tilgangen til bærekraftige transportformer på et sted eller utbygging.

BRE Global/Grønn Byggallianse har ikke et fast format for dette dokumentet, som kan være så enkelt eller komplekst som bygningen og dens drift/ bruk krever.

Se mer på https://www.transport-statement.co.uk/

M1.1 Tidspunkt for transportkartlegging og mobilitetsplan

Hvis transportkartlegging og utkast til mobilitetsplan gjøres sent i prosessen, kan dette redusere vurderingen til en papirøvelse, med minimal verdi for prosjektet. Stegkravet er der fordi det gir fordeler å gjøre en slik vurdering tidlig i prosjektprosessen.

M1.2 Ingen eksisterende eller tilsvarende brukere

Dersom bygningen ikke har eksisterende brukere, eller dersom de eksisterende brukerne ikke er relevante for kartleggingen, kan man gjennomføre kartleggingen for «tilsvarende brukere».

For en bygning med ukjente leietakere, kan prosjektet svare ut listen under definisjonen D2 Brukere, basert på den kunnskap prosjektet har. Det kreves ikke at man har inngått leiekontrakter for å kunne si noe om hva slags brukere man planlegger for. Listen og datakvaliteten, kan detaljeres nærmere i takt med prosjektutviklingen.

Kravet om «stedsspesifikk» reisevaneundersøkelse kan oppfylles ved å benytte data fra en kartlegging for en tilsvarende bygning, med samme type brukere, i samme område. Dersom det ikke finnes eksisterende kartlegginger med overføringsverdi, kan det gjennomføres en enkel kartlegging av reisevaner for en eksisterende bygning i samme område, som underlag for bygningen som skal vurderes. Alternativt kan man bruke metoden for klimagassberegninger angitt i kriterier for Futurebuilt Zero-T vers 3.0.

Kriteriene for grønn mobilitet i Futurebuilt Zero-T vers3.0, kap. 5, beskriver kartlegging av nåsituasjon for BREEAM. Vedleggene A og B inneholder oversikt over datagrunnlag for beregning av transportbehov per bygningskategori, lokalisering og referanselokalisering. Datagrunnlag er blant annet basert på nasjonale og regionale reisevaneundersøkelser.

M2 Beregning av kollektivtransportindeks (AI)

Følgende fremgangsmåte benyttes for å beregne byggets kollektivtransportindeks (AI):

1. Innhent følgende informasjon for å fastsette kollektivtransportindeksen (AI) til den vurderte bygningen:
   1. avstanden (m) fra byggets hovedinngang til hvert samsvarende knutepunkt for kollektivtransport
   2. type kollektivtransport som betjener det samsvarende knutepunktet, f.eks. buss eller tog
   3. gjennomsnittlig antall avganger per time ved hvert samsvarende knutepunkt i løpet av byggets ordinære åpningstider en typisk dag (se tabell Tra 01-2 og metode under)
2. Bruk Tra 01-kalkulatoren for å beregne kollektivtransportindeksen.

M2.1 Beregne gjennomsnittlig antall avganger

I forbindelse med disse beregningene er kollektivtransportens frekvens gjennomsnittlig antall avganger per time.

For å finne dette tallet er det nødvendig å bestemme antall avganger med stopp på knutepunktet (i løpet av rushtidene for ankomst og avreise fra bygningen eller bygningens typiske driftstid – se metode M2.5 for beskrivelse av «driftstid») og dele dette på antall timer i driftsperioden.

For eksempel for en bygning som har driftstid mellom kl. 08.00 og 19.00 (11 timer), og som ligger i nærheten av et busstopp der det stopper 35 busser i løpet av denne perioden vil gjennomsnittlig antall avganger være 3,2 (tilsvarende en gjennomsnittlig avgangsfrekvens på ca. 20 minutter).

M2.2 Flere kollektivruter

Kollektivruter som betjener mer enn ett knutepunkt i nærheten av bygningen, dvs. to forskjellige busstopp betjent av den samme bussruten, skal bare vurderes én gang på knutepunktet nærmest bygningen. Forskjellige ruter på samme knutepunkt kan vurderes som separate tjenester.

M2.3 Toveisruter

I samsvar med Transportøkonomisk Institutt (TØI) regnes alle kollektivruter som enveisruter og skal inngå i beregning av AI. Det vil si at toveisruter skal regnes som to separate enveisruter.

M2.4 Universitetsområder og tilsvarende områder – inngang til bruk ved beregning av AI

Hovedinngangen til et campus/universitetsområde eller tilsvarende større felleseiendommer, kan brukes for å fastsette avstanden til et samsvarende knutepunkt hvis 80 % eller mer av bygningene befinner seg innenfor 1000 m fra denne inngangen.

Hvis universitetet har mer enn én hovedinngang, kan hvilken som helst av inngangene brukes som grunnlag for beregningen.

Dersom mindre enn 80 % av bygningene på området befinner seg innenfor 1000 m fra campusens hovedinngang, skal den vurderte bygningens hovedinngang brukes som referansepunkt for vurderingen av avstand til samsvarende knutepunkt. Hensikten med dette er å fremme plassering av knutepunkter for kollektivtransport inne på eller i utkanten av store universitetsområder eller tilsvarende områder.

M2.5 Vanlige driftstider på en typisk dag

BREEAM anser at bygningens kollektivtransporttilbud kan defineres som hvor enkelt det er for flesteparten av bygningsbrukerne å benytte kollektivtransportnettet for å reise til og fra bygningen. I de fleste tilfeller kan bygningens normale driftstid brukes. Dersom skiftordninger gjør at mesteparten av bygningens brukere (over 80 %) ankommer eller forlater bygningen i visse perioder, f.eks. kontoransatte kommer mellom kl. 08.00 og 10.00, kan denne perioden brukes som et alternativ til bygningens driftstider. Dette gjelder enkelte bygningstyper med døgndrift og skiftordninger. Under det som vanligvis regnes som ubekvem arbeidstid er kollektivtransporttilbudet lite eller fraværende, og det er ikke nødvendig å redegjøre for disse periodene for vurderingen i dette emnet.

Dersom den vurderte bygningen har døgndrift eller driftstidene ikke er kjent på tidspunktet for vurderingen, kan tabell Tra 01-02 benyttes.

Tabell Tra 01-02 Vanlige driftstider for ulike bygningstyper på en typisk dag

Bygningstype	Vanlige driftstider
Næringsbygg	08.00–19.00
Barnehage, grunnskole og videregående skole	07.30–10.00 / 15.00–17.30
Høyere utdanning	08.00–19.00
Helseinstitusjoner	07.00–20.00 (inkludert besøkstid og typisk turnus-mønster)
Handelsbygg: Kjøpesenter	09.00–21.00
Handelsbygg: Dagligvarebutikk	08.00–22.00
Handelsbygg: Tjenesteleverandør	08.00–18.00
Handelsbygg: Søndagsåpen butikk	07.00–22.00
Handelsbygg: Byggevarehus eller næringsparker	08.00–20.00
Handelsbygg: butikk	09.00–18.00
Boliginnkvartering	08.00–19.00
Tinghus	08.00–15.00
Fengsler	07.00–20:00 (inkludert besøkstid og typisk turnusmønstre)
Andre bygg	08.00–19.00 Eller bruk tidene ovenfor som egner seg best for bygningstypen.
Døgnåpent bygg	07.00–20.00
Merk: Disse åpningstidene er bare veiledende. Dersom prosjektet kan begrunne det, kan revisor akseptere at det brukes andre tider som følge av regional/ nasjonal kultur, skikk eller rutine.

M3 Universell utforming

Prosjekteringsgruppen må vurdere universell utforming iht. NS-EN 17210:2021 Tilgjengelighet og brukbarhet i det bygde miljøet, opp mot kapittel 5.3 Key areas for accessibility and usability of the built environment, og i tillegg kapittel 6 til og med kapittel 8 i standarden. Prosjekteringsgruppen må begrunne valget hvis det brukes andre standarder. Vurdering av universell utforming for dette emnet er avgrenset til uteområder og adkomststrategi.

I kriterium 2b må prosjektet analysere tilgjengelighetsgrad i eksiterende nærområder for å vurdere hvilke tiltak som skal gjennomføres for å gjøre området mer tilgjengelig for alle.

I kriterium 2g må prosjekteringsgruppen, på bakgrunn av kriterium 2b, beskrive en liste over tiltak som vil gjøre utbyggingsområdet mer tilgjengelig for alle og som vurderes gjennomført i prosjektet.

M4 Tiltakspakke i mobilitetsplan

Som et minimum skal følgende tiltak vurderes når mobilitetsplanen utarbeides:

• Forhandlinger med lokale buss-, trikke- eller togselskaper har ført til en økning i det lokale servicetilbudet i utbyggingens nærområde (se Tra 02 Bærekraftige transporttiltak: alternativ 8)– Tilrettelegging av et kollektivtransport-informasjonssystem i et offentlig tilgjengelig område (se Tra 02 Bærekraftige transporttiltak: alternativ 9)
• Tilrettelegging av elektriske ladestasjoner (se Tra 02 Bærekraftige transporttiltak: alternativ 11)– Tilrettelegging av prioriterte plasser for bildeling (se Tra 02 Bærekraftige transporttiltak: alternativ 12)– Rådføring med lokale myndigheter om tilstanden til det lokale sykkelveinettet og hvordan det kan forbedres (se Tra 02 Bærekraftige transporttiltak: alternativ 4)
• Tilrettelegging av egen, praktisk sykkelparkering (se Tra 02 Bærekraftige transporttiltak: alternativ 5)– Tilrettelegging av sykkelfasiliteter (se Tra 02 Bærekraftige transporttiltak: alternativ 6)
• Belysning, utforming av uteområder og ly for å gjøre områder for gående og venteområder for kollektivtransport mer behagelige
• Begrensning av eller innføring av betaling for bilparkering
• God tilretteleggelse for gående og syklende (for alle typer brukere uavhengig av grad av nedsatt mobilitet eller synshemminger) ved etablering av sykkeltraseer, sikre overganger, direkteruter, egnede taktile overflater, god belysning, samt skilting til andre servicetilbud, knutepunkter for kollektivtransport og tilknyttede gang- og sykkeltraseer utenfor utbyggingsområdet.
• Etablering av hensiktsmessige avstignings-/venteområder for drosjer
• Bekreftelse på at landlige utbyggingsområder har hensiktsmessig tilgang til transport for å sikre tilgangen til lokalsenter på en god måte.