Transportkartlegging og mobilitetsplan
- Antall tilgjengelige poeng: 2
- Kriterier
- Metode
- Dokumentasjon
- Definisjoner
- Tilleggsinformasjon
- Forklaringsartikler
- En stedsspesifikk transportkartlegging og utkast til mobilitetsplan utarbeides i løpet av steg 3. Det skal dokumenteres at dette er en del av grunnlaget for utarbeidelse av utbyggingsområdets planløsning og form. Se Metode.
- Den stedsspesifikke transportkartleggingen skal som minimum dekke:
- Reisevaner og holdninger til utbyggingsområdets eksisterende brukere (eller tilsvarende brukere) se Definisjoner knyttet til gange, sykling, og offentlig transport dersom dette er relevant, for å identifisere relevante restriksjoner og fremtidige muligheter.
- Vurdering av eksisterende lokalmiljø for gående og syklister, samt redegjørelse for universell utforming (se Metode) for brukere og gjester.
- Rapportering av antall og type eksisterende tilgjengelige servicetilbud iht. tabell Tra 01-01 innenfor 500 m fra utbyggingsområde.
- Beregning av eksisterende kollektivtransportindeks (AI), se Metode.
- Eksisterende fasiliteter for syklister, samt fasiliteter for transportdeling.
- Vurdering av hvordan bygningsbrukernes reisemiddelfordeling vil påvirkes av eiendommens fremtidige utforming,
- Utbyggingsområdets løsninger for universell utforming (se Metode).
- Med utgangspunkt i den stedsspesifikke transportkartleggingen (se kriterium 2) skal det utvikles en stedsspesifikk mobilitetsplan som gir en langsiktig styringsstrategi inkludert en tiltakspakke som oppfordrer til mer bærekraftige reiser, samt leveranser av varer og tjenester for bygget i drift (se Metode).
- Tiltakshaver skal ha en aktiv rolle i videreutvikling av utkastet for mobilitetsplanen fra steg 3. Dersom brukerne er kjent, skal de involveres i utviklingen av mobilitetsplanen.
- Dokumenter at mobilitetsplanen skal implementeres og støttes av bygningens ledelse i driftsfasen. For boligprosjekter skal mobilitetsplanen implementeres og støttes av utbyggers/boligbyggelagets ledelse.
Tabell Tra 01-01 Servicetilbud i nærheten av utbyggingsområde
| Servicetilbud |
| Matbutikk/-utsalg |
| Tilgang til utendørsområde. offentlig eller privat, stort nok og tilgjengelig for bygningens brukere |
| Tilgang til fritids-, idretts- og treningsanlegg |
| Tilgjengelige tjenester for varetransport og post |
| Samfunnshus |
| Apotek |
| Fastlegekontor eller legesenter |
| Barnehage/skole |
| Sykkelbutikk eller -verksted |
Brukere
Med «brukere» menes følgende (avhengig av bygningstype):
- Personale (arbeids- og forretningsreisende)
- Elever og studenter
- Besøkende
- Pasienter
- Kunder
- Brukere av publikumsbygg
- Personale som leverer til og henter fra bygget
- Entreprenører/tjenesteleverandører som har regelmessig tilgang til bygget/utbyggingen eller arbeider der
- Driftere
- Beboere i boligblokker med flere leiligheter
Tilgjengelige servicetilbud
Servicetilbud (som oppgitt) som er tilgjengelige via sikre gangveier, f.eks. fortauer og trygge overganger eller dedikerte fotgjengeroverganger. Avstanden skal ikke måles i luftlinje, men langs den faktiske ruten.
Kollektivtransportindeks (AI)
En indikasjon på kollektivtransportnettverkets tilgjengelighet og tetthet på et bestemt punkt (bygningen somBREEAM-NOR vurderer). Indeksen avhenger av kollektivtransportnettets nærhet og mangfold, samt tjenestenes frekvens ved de tilgjengelige knutepunktene. Jo større antall samsvarende knutepunkter og transporttjenester, og jo nærmere knutepunktene er bygget, desto høyere kollektivtransportindeks. I BREEAM-NOR beregnes kollektivtransportindeks ved hjelp av Tra 01-kalkulatoren.
Matbutikk/-utsalg
Tilgang til matforsyning som flesteparten av bygningens brukere har råd til, og som egner seg til å dekke deres daglige behov. En liten kontorbygning med en liten butikk som selger ferdigsmurt mat eller snacks, eller en boligblokk med restaurant i nærområdet.
Utendørsområde
Et område, offentlig eller privat, som er stort nok og tilgjengelig for bygningens brukere for å ta en pause fra innendørsaktiviteter. For eksempel en kontorbygning med et område utendørs hvor man kan spise lunsj. Området skal være tilstrekkelig stort for bygningsbrukerne som er knyttet til prosjektet, og skal ikke være en del av offentlig vei.
Fritids-/idrettssentre
Fasiliteter som gjør det mulig for brukere å trene og opprettholde en sunn livsstil. For eksempel lokale fritidssentre, fotballbaner, helsestudio på stedet og (for skoler og boligblokker) lokale lekeplasser.
Barnehage/ skole
Tilbyr tjenester for å ta hånd om barna til bygningens brukere. For eksempel barnehage, barnepass eller en lokal grunnskole.
M1 Transportkartlegging og mobilitetsplan
Transportkartleggingen skal inneholde informasjon som gir grunnlag for å gjøre klimagassberegninger, se metode M5.
En mobilitetsplan er en strategi for å håndtere alle reiser og transportbehov i en organisasjon. Den inneholder både fysiske og atferdsmessige tiltak for å øke valgmulighetene og begrense bilavhengigheten ved å bedre tilgangen til bærekraftige transportformer på et sted eller utbygging.
BRE Global/Grønn Byggallianse har ikke et fast format for dette dokumentet, som kan være så enkelt eller komplekst som bygningen og dens drift/ bruk krever.
Se mer på https://www.transport-statement.co.uk/
M1.1 Tidspunkt for transportkartlegging og mobilitetsplan
Hvis transportkartlegging og utkast til mobilitetsplan gjøres sent i prosessen, kan dette redusere vurderingen til en papirøvelse, med minimal verdi for prosjektet. Stegkravet er der fordi det gir fordeler å gjøre en slik vurdering tidlig i prosjektprosessen.
M1.2 Ingen eksisterende eller tilsvarende brukere
Dersom bygningen ikke har eksisterende brukere, eller dersom de eksisterende brukerne ikke er relevante for kartleggingen, kan man gjennomføre kartleggingen for «tilsvarende brukere».
For en bygning med ukjente leietakere, kan prosjektet svare ut listen under definisjonen D2 Brukere, basert på den kunnskap prosjektet har. Det kreves ikke at man har inngått leiekontrakter for å kunne si noe om hva slags brukere man planlegger for. Listen og datakvaliteten, kan detaljeres nærmere i takt med prosjektutviklingen.
Kravet om «stedsspesifikk» reisevaneundersøkelse kan oppfylles ved å benytte data fra en kartlegging for en tilsvarende bygning, med samme type brukere, i samme område. Dersom det ikke finnes eksisterende kartlegginger med overføringsverdi, kan det gjennomføres en enkel kartlegging av reisevaner for en eksisterende bygning i samme område, som underlag for bygningen som skal vurderes. Alternativt kan man bruke metoden for klimagassberegninger angitt i kriterier for Futurebuilt Zero-T vers 3.0.
Kriteriene for grønn mobilitet i Futurebuilt Zero-T vers3.0, kap. 5, beskriver kartlegging av nåsituasjon for BREEAM. Vedleggene A og B inneholder oversikt over datagrunnlag for beregning av transportbehov per bygningskategori, lokalisering og referanselokalisering. Datagrunnlag er blant annet basert på nasjonale og regionale reisevaneundersøkelser.
M2 Beregning av kollektivtransportindeks (AI)
Følgende fremgangsmåte benyttes for å beregne byggets kollektivtransportindeks (AI):
- Innhent følgende informasjon for å fastsette kollektivtransportindeksen (AI) til den vurderte bygningen:
- avstanden (m) fra byggets hovedinngang til hvert samsvarende knutepunkt for kollektivtransport
- type kollektivtransport som betjener det samsvarende knutepunktet, f.eks. buss eller tog
- gjennomsnittlig antall avganger per time ved hvert samsvarende knutepunkt i løpet av byggets ordinære åpningstider en typisk dag (se tabell Tra 01-2 og metode under)
- Bruk Tra 01-kalkulatoren for å beregne kollektivtransportindeksen.
M2.1 Beregne gjennomsnittlig antall avganger
I forbindelse med disse beregningene er kollektivtransportens frekvens gjennomsnittlig antall avganger per time.
For å finne dette tallet er det nødvendig å bestemme antall avganger med stopp på knutepunktet (i løpet av rushtidene for ankomst og avreise fra bygningen eller bygningens typiske driftstid – se metode M2.5 for beskrivelse av «driftstid») og dele dette på antall timer i driftsperioden.
For eksempel for en bygning som har driftstid mellom kl. 08.00 og 19.00 (11 timer), og som ligger i nærheten av et busstopp der det stopper 35 busser i løpet av denne perioden vil gjennomsnittlig antall avganger være 3,2 (tilsvarende en gjennomsnittlig avgangsfrekvens på ca. 20 minutter).
M2.2 Flere kollektivruter
Kollektivruter som betjener mer enn ett knutepunkt i nærheten av bygningen, dvs. to forskjellige busstopp betjent av den samme bussruten, skal bare vurderes én gang på knutepunktet nærmest bygningen. Forskjellige ruter på samme knutepunkt kan vurderes som separate tjenester.
M2.3 Toveisruter
I samsvar med Transportøkonomisk Institutt (TØI) regnes alle kollektivruter som enveisruter og skal inngå i beregning av AI. Det vil si at toveisruter skal regnes som to separate enveisruter.
M2.4 Universitetsområder og tilsvarende områder – inngang til bruk ved beregning av AI
Hovedinngangen til et campus/universitetsområde eller tilsvarende større felleseiendommer, kan brukes for å fastsette avstanden til et samsvarende knutepunkt hvis 80 % eller mer av bygningene befinner seg innenfor 1000 m fra denne inngangen.
Hvis universitetet har mer enn én hovedinngang, kan hvilken som helst av inngangene brukes som grunnlag for beregningen.
Dersom mindre enn 80 % av bygningene på området befinner seg innenfor 1000 m fra campusens hovedinngang, skal den vurderte bygningens hovedinngang brukes som referansepunkt for vurderingen av avstand til samsvarende knutepunkt. Hensikten med dette er å fremme plassering av knutepunkter for kollektivtransport inne på eller i utkanten av store universitetsområder eller tilsvarende områder.
M2.5 Vanlige driftstider på en typisk dag
BREEAM anser at bygningens kollektivtransporttilbud kan defineres som hvor enkelt det er for flesteparten av bygningsbrukerne å benytte kollektivtransportnettet for å reise til og fra bygningen. I de fleste tilfeller kan bygningens normale driftstid brukes. Dersom skiftordninger gjør at mesteparten av bygningens brukere (over 80 %) ankommer eller forlater bygningen i visse perioder, f.eks. kontoransatte kommer mellom kl. 08.00 og 10.00, kan denne perioden brukes som et alternativ til bygningens driftstider. Dette gjelder enkelte bygningstyper med døgndrift og skiftordninger. Under det som vanligvis regnes som ubekvem arbeidstid er kollektivtransporttilbudet lite eller fraværende, og det er ikke nødvendig å redegjøre for disse periodene for vurderingen i dette emnet.
Dersom den vurderte bygningen har døgndrift eller driftstidene ikke er kjent på tidspunktet for vurderingen, kan tabell Tra 01-02 benyttes.
Tabell Tra 01-02 Vanlige driftstider for ulike bygningstyper på en typisk dag
| Bygningstype | Vanlige driftstider |
| Næringsbygg | 08.00–19.00 |
| Barnehage, grunnskole og videregående skole | 07.30–10.00 / 15.00–17.30 |
| Høyere utdanning | 08.00–19.00 |
| Helseinstitusjoner | 07.00–20.00 (inkludert besøkstid og typisk turnus-mønster) |
| Handelsbygg: Kjøpesenter | 09.00–21.00 |
| Handelsbygg: Dagligvarebutikk | 08.00–22.00 |
| Handelsbygg: Tjenesteleverandør | 08.00–18.00 |
| Handelsbygg: Søndagsåpen butikk | 07.00–22.00 |
| Handelsbygg: Byggevarehus eller næringsparker | 08.00–20.00 |
| Handelsbygg: butikk | 09.00–18.00 |
| Boliginnkvartering | 08.00–19.00 |
| Tinghus | 08.00–15.00 |
| Fengsler | 07.00–20:00 (inkludert besøkstid og typisk turnusmønstre) |
| Andre bygg | 08.00–19.00 Eller bruk tidene ovenfor som egner seg best for bygningstypen. |
| Døgnåpent bygg | 07.00–20.00 |
| Merk: Disse åpningstidene er bare veiledende. Dersom prosjektet kan begrunne det, kan revisor akseptere at det brukes andre tider som følge av regional/ nasjonal kultur, skikk eller rutine. | |
M3 Universell utforming
Prosjekteringsgruppen må vurdere universell utforming iht. NS-EN 17210:2021 Tilgjengelighet og brukbarhet i det bygde miljøet, opp mot kapittel 5.3 Key areas for accessibility and usability of the built environment, og i tillegg kapittel 6 til og med kapittel 8 i standarden. Prosjekteringsgruppen må begrunne valget hvis det brukes andre standarder. Vurdering av universell utforming for dette emnet er avgrenset til uteområder og adkomststrategi.
I kriterium 2b må prosjektet analysere tilgjengelighetsgrad i eksiterende nærområder for å vurdere hvilke tiltak som skal gjennomføres for å gjøre området mer tilgjengelig for alle.
I kriterium 2g må prosjekteringsgruppen, på bakgrunn av kriterium 2b, beskrive en liste over tiltak som vil gjøre utbyggingsområdet mer tilgjengelig for alle og som vurderes gjennomført i prosjektet.
M4 Tiltakspakke i mobilitetsplan
Som et minimum skal følgende tiltak vurderes når mobilitetsplanen utarbeides:
- Forhandlinger med lokale buss-, trikke- eller togselskaper har ført til en økning i det lokale servicetilbudet i utbyggingens nærområde (se Tra 02 Bærekraftige transporttiltak: alternativ 8)– Tilrettelegging av et kollektivtransport-informasjonssystem i et offentlig tilgjengelig område (se Tra 02 Bærekraftige transporttiltak: alternativ 9)
- Tilrettelegging av elektriske ladestasjoner (se Tra 02 Bærekraftige transporttiltak: alternativ 11)– Tilrettelegging av prioriterte plasser for bildeling (se Tra 02 Bærekraftige transporttiltak: alternativ 12)– Rådføring med lokale myndigheter om tilstanden til det lokale sykkelveinettet og hvordan det kan forbedres (se Tra 02 Bærekraftige transporttiltak: alternativ 4)
- Tilrettelegging av egen, praktisk sykkelparkering (se Tra 02 Bærekraftige transporttiltak: alternativ 5)– Tilrettelegging av sykkelfasiliteter (se Tra 02 Bærekraftige transporttiltak: alternativ 6)
- Belysning, utforming av uteområder og ly for å gjøre områder for gående og venteområder for kollektivtransport mer behagelige
- Begrensning av eller innføring av betaling for bilparkering
- God tilretteleggelse for gående og syklende (for alle typer brukere uavhengig av grad av nedsatt mobilitet eller synshemminger) ved etablering av sykkeltraseer, sikre overganger, direkteruter, egnede taktile overflater, god belysning, samt skilting til andre servicetilbud, knutepunkter for kollektivtransport og tilknyttede gang- og sykkeltraseer utenfor utbyggingsområdet.
- Etablering av hensiktsmessige avstignings-/venteområder for drosjer
- Bekreftelse på at landlige utbyggingsområder har hensiktsmessig tilgang til transport for å sikre tilgangen til lokalsenter på en god måte.
Brukere
Med «brukere» menes følgende (avhengig av bygningstype):
- Personale (arbeids- og forretningsreisende)
- Elever og studenter
- Besøkende
- Pasienter
- Kunder
- Brukere av publikumsbygg
- Personale som leverer til og henter fra bygget
- Entreprenører/tjenesteleverandører som har regelmessig tilgang til bygget/utbyggingen eller arbeider der
- Driftere
- Beboere i boligblokker med flere leiligheter
Brukere
Med «brukere» menes følgende (avhengig av bygningstype):
- Personale (arbeids- og forretningsreisende)
- Elever og studenter
- Besøkende
- Pasienter
- Kunder
- Brukere av publikumsbygg
- Personale som leverer til og henter fra bygget
- Entreprenører/tjenesteleverandører som har regelmessig tilgang til bygget/utbyggingen eller arbeider der
- Driftere
- Beboere i boligblokker med flere leiligheter
Kollektivtransportindeks (AI)
En indikasjon på kollektivtransportnettverkets tilgjengelighet og tetthet på et bestemt punkt (bygningen somBREEAM-NOR vurderer). Indeksen avhenger av kollektivtransportnettets nærhet og mangfold, samt tjenestenes frekvens ved de tilgjengelige knutepunktene. Jo større antall samsvarende knutepunkter og transporttjenester, og jo nærmere knutepunktene er bygget, desto høyere kollektivtransportindeks. I BREEAM-NOR beregnes kollektivtransportindeks ved hjelp av Tra 01-kalkulatoren.
Bygningens hovedinngang
Med hovedinngang menes den inngangen som er direkte forbundet med bygningens resepsjon, kommunikasjonsarealer, heiser og trapper som er tilgjengelig for hoveddelen av ansatte og besøkende ved ankomst. Det er ikke inngangen til utbyggingsområde (med mindre denne er den samme som inngangen til bygningen, f.eks. grensende mot en offentlig vei). For vurderinger av fengsler eller militære områder skal sikkerhetsinngangen anses som hovedinngang.
Samsvarende kollektivknutepunkt
Et samsvarende knutepunkt omfatter alle buss-, trikk- og t-banestopp i avstand mindre enn 650 m og alle jernbanestasjoner mindre enn 1000 m fra det vurderte byggets hovedinngang, målt via en sikker gangvei langs den faktiske ruten (ikke i luftlinje). Tjenesten som betjener hvert knutepunkt, skal tilby transport fra, eller videre reise til, enten en bykjerne, et større transportknutepunkt eller et felles samlingspunkt, f.eks. legekontor, bibliotek, skole eller sentrum til et tettsted.
Siden bare lokale tjenester skal vurderes, skal alle nasjonale og regionale kollektivtransporttilbud utelukkes fra analysen, dersom ikke disse også er tillatt benyttet til lokaltransport.
Fengsler og militære områder: Avstandskravene til et samsvarende knutepunkt for bygninger på slike områder er 1000 m for både buss og jernbane.
Tra 01-kalkulatoren
En regnearkbasert kalkulator for å bestemme kollektivtransportindeksen for den vurderte bygningen. Tra01-kalkulatoren finnes på Grønn Byggalliansens hjemmeside under BREEAM-NOR verktøy.
Bygningens hovedinngang
Med hovedinngang menes den inngangen som er direkte forbundet med bygningens resepsjon, kommunikasjonsarealer, heiser og trapper som er tilgjengelig for hoveddelen av ansatte og besøkende ved ankomst. Det er ikke inngangen til utbyggingsområde (med mindre denne er den samme som inngangen til bygningen, f.eks. grensende mot en offentlig vei). For vurderinger av fengsler eller militære områder skal sikkerhetsinngangen anses som hovedinngang.
Landlig beliggenhet
Landlig beliggenhet er i denne sammenhengen definert som et utbyggingsområde som helt tydelig ikke er innenfor eller på grensen til et større tettsted. Vi benytter SSBs definisjon av tettsted, og setter en grense ved tettsted med en samlet befolkning på 3000 personer. Mindre tettsted enn dette har sjelden et etablert sentrumsområde, og har begrenset tjenestetilbud og kollektivtilbud.
Bygninger med obligatorisk landlig beliggenhet
Denne definisjonen inkluderer alle bygningstyper hvor det kan dokumenteres at befolkningen i landlige områder har sosiale eller økonomiske behov for tjenestene til den nye bygningen, og at det ikke er mulig å plassere bygningen på et alternativt utbyggingsområde. Eksempler på bygningstyper som kan omfattes av denne kategorien:
- Kontor som yter tjenester til lokalsamfunnet
- Industri som yter tjenester til lokalsamfunnet
- Handelsbygg som yter tjenester til lokalsamfunnet
- Barnehager, grunnskoler og videregående skoler
- Fastlegekontor
Lokalsenter
En bygning eller et sted som eies og driftes av offentlig myndighet eller annet organ og som sørger for den fysiske, sosiale, kulturelle eller intellektuelle utviklingen i nærområde. Eksempler inkluderer biblioteker, eldresentre, bydelshus, kirke, flerbrukshall, parkområder og skoler.
| Kriterium | Prosjekteringsfase | Ferdigstillelse |
|---|---|---|
| 1–2 | Dokumentasjon som viser utbyggingsspesifikk transportkartlegging Situasjonsplan eller kart som angir følgende: – plassering av det vurderte byggetplassering og type servicetilbud – plassering av alle knutepunkt for kollektivtransport – gangforbindelse til servicetilbud og kollektivknutepunkt – kartets målestokk Rutetabeller for alle transporttjenester ved hvert knutepunkt for kollektivtransport som vurderes. Bygningens beregnede kollektivtransportindeks (Tra 01 kalkulatoren). BREEAM-NOR-revisorrapport med utfylte verdier. | Som prosjekteringsfasen Dokumentasjon som viser hvordan vurderingene har påvirket utbyggingsområdets planløsning og form. Revisorens befaringsrapport og bildedokumentasjon som viser at det lokale service- og kollektivtilbudet finnes som angitt vei og avstand til servicetilbud og kollektivknutepunkt. Dersom perioden mellom prosjekteringsfase og ferdigstillelse er lengre enn 12 måneder, må AI beregnes på nytt med oppdatert rutetabellinformasjon for kollektivtransport. |
| 3–5 | Mobilitetsplan Dokumentasjon som viser at tiltakshaver og brukere (dersom kjent) er involvert i utvikling av mobilitetsplanen | Som prosjekteringsfasen med som-bygget-informasjon Revisorens befaringsrapport og bildedokumentasjon som viser at tiltak som understøtter mobilitetsplanen er installert |
D1 Barnehage/ skole
Barnehage/ skole
Tilbyr tjenester for å ta hånd om barna til bygningens brukere. For eksempel barnehage, barnepass eller en lokal grunnskole.
D2 Brukere
Brukere
Med «brukere» menes følgende (avhengig av bygningstype):
- Personale (arbeids- og forretningsreisende)
- Elever og studenter
- Besøkende
- Pasienter
- Kunder
- Brukere av publikumsbygg
- Personale som leverer til og henter fra bygget
- Entreprenører/tjenesteleverandører som har regelmessig tilgang til bygget/utbyggingen eller arbeider der
- Driftere
- Beboere i boligblokker med flere leiligheter
D3 Bygningens hovedinngang
Bygningens hovedinngang
Med hovedinngang menes den inngangen som er direkte forbundet med bygningens resepsjon, kommunikasjonsarealer, heiser og trapper som er tilgjengelig for hoveddelen av ansatte og besøkende ved ankomst. Det er ikke inngangen til utbyggingsområde (med mindre denne er den samme som inngangen til bygningen, f.eks. grensende mot en offentlig vei). For vurderinger av fengsler eller militære områder skal sikkerhetsinngangen anses som hovedinngang.
D4 Fritids-/idrettssentre
Fritids-/idrettssentre
Fasiliteter som gjør det mulig for brukere å trene og opprettholde en sunn livsstil. For eksempel lokale fritidssentre, fotballbaner, helsestudio på stedet og (for skoler og boligblokker) lokale lekeplasser.
D5 Grunnskole
Grunnskole
Grunnskolen omfatter alle barne- og ungdomsskoler i Norge, og er en tiårig obligatorisk skolegang for barn fra seks år. Barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Offentlig grunnskole er gratis og driftes av kommunen.
Grunnskolen er delt i to nivåer:
- Barnetrinn 1.–7. trinn
- Ungdomstrinn 8.–10. trinn
D6 Høyere utdanning
Høyere utdanning
Høyere utdanning bygger på videregående opplæring eller tilsvarende erfaring, og kan tas på universitet eller høgskole. I BREEAM-NOR inkluderes også høyere yrkesfaglig utdanning på fagskole.
Høyere utdanning er inndelt i ulike grader:
- fagskole
- årsstudium
- bachelorgrad
- mastergrad
- profesjonsstudium
- høgskolekandidat
- doktorgrad (ph.d.)
- etter- og videreutdanning
D7 Kollektivtransportindeks (AI)
Kollektivtransportindeks (AI)
En indikasjon på kollektivtransportnettverkets tilgjengelighet og tetthet på et bestemt punkt (bygningen somBREEAM-NOR vurderer). Indeksen avhenger av kollektivtransportnettets nærhet og mangfold, samt tjenestenes frekvens ved de tilgjengelige knutepunktene. Jo større antall samsvarende knutepunkter og transporttjenester, og jo nærmere knutepunktene er bygget, desto høyere kollektivtransportindeks. I BREEAM-NOR beregnes kollektivtransportindeks ved hjelp av Tra 01-kalkulatoren.
D8 Landlig beliggenhet
Landlig beliggenhet
Landlig beliggenhet er i denne sammenhengen definert som et utbyggingsområde som helt tydelig ikke er innenfor eller på grensen til et større tettsted. Vi benytter SSBs definisjon av tettsted, og setter en grense ved tettsted med en samlet befolkning på 3000 personer. Mindre tettsted enn dette har sjelden et etablert sentrumsområde, og har begrenset tjenestetilbud og kollektivtilbud.
Bygninger med obligatorisk landlig beliggenhet
Denne definisjonen inkluderer alle bygningstyper hvor det kan dokumenteres at befolkningen i landlige områder har sosiale eller økonomiske behov for tjenestene til den nye bygningen, og at det ikke er mulig å plassere bygningen på et alternativt utbyggingsområde. Eksempler på bygningstyper som kan omfattes av denne kategorien:
- Kontor som yter tjenester til lokalsamfunnet
- Industri som yter tjenester til lokalsamfunnet
- Handelsbygg som yter tjenester til lokalsamfunnet
- Barnehager, grunnskoler og videregående skoler
- Fastlegekontor
D9 Lokalsenter
Lokalsenter
En bygning eller et sted som eies og driftes av offentlig myndighet eller annet organ og som sørger for den fysiske, sosiale, kulturelle eller intellektuelle utviklingen i nærområde. Eksempler inkluderer biblioteker, eldresentre, bydelshus, kirke, flerbrukshall, parkområder og skoler.
D10 Matbutikk/-utsalg
Matbutikk/-utsalg
Tilgang til matforsyning som flesteparten av bygningens brukere har råd til, og som egner seg til å dekke deres daglige behov. En liten kontorbygning med en liten butikk som selger ferdigsmurt mat eller snacks, eller en boligblokk med restaurant i nærområdet.
D11 Samsvarende kollektivknutepunkt
Samsvarende kollektivknutepunkt
Et samsvarende knutepunkt omfatter alle buss-, trikk- og t-banestopp i avstand mindre enn 650 m og alle jernbanestasjoner mindre enn 1000 m fra det vurderte byggets hovedinngang, målt via en sikker gangvei langs den faktiske ruten (ikke i luftlinje). Tjenesten som betjener hvert knutepunkt, skal tilby transport fra, eller videre reise til, enten en bykjerne, et større transportknutepunkt eller et felles samlingspunkt, f.eks. legekontor, bibliotek, skole eller sentrum til et tettsted.
Siden bare lokale tjenester skal vurderes, skal alle nasjonale og regionale kollektivtransporttilbud utelukkes fra analysen, dersom ikke disse også er tillatt benyttet til lokaltransport.
Fengsler og militære områder: Avstandskravene til et samsvarende knutepunkt for bygninger på slike områder er 1000 m for både buss og jernbane.
D12 Tilgjengelige servicetilbud
Tilgjengelige servicetilbud
Servicetilbud (som oppgitt) som er tilgjengelige via sikre gangveier, f.eks. fortauer og trygge overganger eller dedikerte fotgjengeroverganger. Avstanden skal ikke måles i luftlinje, men langs den faktiske ruten.
D13 Tra 01-kalkulatoren
Tra 01-kalkulatoren
En regnearkbasert kalkulator for å bestemme kollektivtransportindeksen for den vurderte bygningen. Tra01-kalkulatoren finnes på Grønn Byggalliansens hjemmeside under BREEAM-NOR verktøy.
D14 Utendørsområde
Utendørsområde
Et område, offentlig eller privat, som er stort nok og tilgjengelig for bygningens brukere for å ta en pause fra innendørsaktiviteter. For eksempel en kontorbygning med et område utendørs hvor man kan spise lunsj. Området skal være tilstrekkelig stort for bygningsbrukerne som er knyttet til prosjektet, og skal ikke være en del av offentlig vei.
D15 Videregående skole
Videregående skole
Videregående opplæring bygger på grunnskolen og kvalifiserer til arbeidsliv eller videre studier. Opplæringen er delt inn i studieforberedende eller yrkesfaglige utdanningsprogram
T2 Beregning av kollektivtransportindeks (AI)
T2.5 Vanlige driftstider på en typisk dag
En typisk dag er en dag som representerer perioden der antall reiser til og fra bygget foretatt av bygningens brukere og besøkende er på sitt største. For de fleste bygninger vil dette være en dag midt i uken. For å velge en typisk dag skal revisoren kontrollere at rutetabellinformasjonen for denne dagen, innenfor rimelighetens grenser, er representativ for kollektivtransporttilbudet for hele driftsuken (unntatt søndager).
T4 Tiltakspakke i mobilitetsplan
Veiledning i utarbeidelse av en mobilitetsplan finnes på følgende sted:
Statens vegvesen: https://www.vegvesen.no/globalassets/fag/fokusomrader/miljovennlig-transport/110331-mobveileder-2.pdf
Det henvises også til tabell Tra 02-02.
Forklaringsartikler (FA-er) er utdypninger, forklaringer og tillegg til BREEAM-NOR nybyggsmanualen og anses som en formell del av manualen. De skal kunne støtte deg som revisor, AP eller deltagende i BREEAM-prosjekter med tips og veiledning. Full oversikt over alle FA-er finner du på siden Ofte stilte spørsmål.
FA187
Tra 01-kalkulatoren. Bygningstransporttype 1-3
I Tra 01-kalkulatoren er tre av de mulige bygningstypene i nedtrekksmenyen other building type 1–3. Dette er en upresis opplisting, som egentlig skal referere til Annen bygningstransport type A, B og C, som definert i definisjon D2 i emnet Tra 02.
I vurderingsalternativ 7 i Tra 02 er det angitt at fengsler og militære områder, bygninger med obligatorisk landlig beliggenhet og andre i bygningsgruppe 3 med lik eller over 4 i AI kan oppnå ett tiltakspoeng. Her skal det også henvises til Annen bygningstransport type C i stedet for bygningsgruppe 3.
Publ. 22.10.2025