Energiforsyning med lavt klimagassutslipp

BREEAM-NOR - Versjon 6.1.1, 2024

Energiforsyning med lavt klimagassutslipp

  • Antall tilgjengelige poeng: 1
  • Kriterier
  • Metode
  • Dokumentasjon
  • Definisjoner
  1. Senest i steg 3 har en energispesialist gjennomført en forstudie av energiforsyning med lavt klimagassutslipp (se Metode).
  2. Forstudien er brukt som grunnlag for å fastsette den mest hensiktsmessige lokale klimavennlige energiforsyningsløsningen (se Metode) for bygningen/utbyggingen på eller i nærheten av tomten.
  3. Det er installert lokale klimavennlige teknologier for utbyggingsområde i samsvar med anbefalingene i forstudien.
  4. Det beregnes reduksjon av karbondioksidutslippene (CO₂-ekv) som følge av forstudien.

Energispesialist

Person med minst 3 års relevant erfaring med energimodellering fra de 5 siste årene og anerkjente kvalifikasjoner som ingeniør innenfor energi og miljø, bygningsfysikk eller VVS-teknikk. Ekspertisen skal være bred nok til å dekke alle relevante tekniske aspekter, garantere at dataene, som legges inn i energimodellen, er korrekte og at resultatet gjenspeiler bygningens faktiske ytelse.

M2 Energiforsyning med lavt klimagassutslipp

M2.1 Forstudie av energiforsyning med lavt klimagassutslipp

Forstudien av bygningens samlede energibehov, utført av energispesialist, omfatter minst følgende:

  1. energi produsert av de klimavennlige energiforsyningsløsninger (se Definisjon D8 og D9) per år
  2. beregning av CO2-reduksjon i 50 eller 60-års periode for de klimavennlige energiforsyninger per år. For beregning av CO2-reduksjon må Europeisk (EU28+NO) forbruksmiks legges til grunn for vurderingen.
    1. For å vise samsvar med EUs taksonomi må 50-års periode benyttes for at beregningen skal kunne inngå i det samlede klimagassregnskapet for byggets levetid i Man 01.
  3. LCC-analyse iht. metode M1 under Man 02 for mulige klimavennlige energiforsyninger med redegjørelse for inntjening. For dette emnet gjennomføres LCC-analysen senest i steg 3.
  4. lokale forutsetninger og begrensninger, som reguleringsbestemmelser, inkludert arealbruk og støy som vil påvirke valg av energiforsyningsløsninger
  5. mulighet til å eksportere varme/elektrisitet fra systemet
  6. eventuelle tilgjengelige subsidier
  7. eventuelle teknologier som er hensiktsmessige for utbyggingsområdet og bygningens energibehov
  8. begrunnelse for å utelukke andre teknologier
  9. Dersom det er relevant:
    1. Bygningen er knyttet til et eksisterende lokalt kraftvarmesystem; ELLER
    2. Bygningen er koblet til en eksisterende spillvarmekilde; ELLER
    3. Bygningens eller utbyggingsområdets kraftvarmesystem er spesifisert med mulighet for å eksportere varme- eller energioverskuddet via et energidistribusjonssystem i nærområdet; ELLER
    4. En spillvarmekilde er spesifisert med mulighet for å eksportere varme- eller energioverskuddet via et energidistribusjonssystem i nærområdet.
  10. energilagring

Reduksjonen av CO₂-ekv kan demonstreres ved å sammenligne det mot en «standardbygning», dvs. energikrav i Byggteknisk forskrift (TEK17). En slik «Standardbygning» forsynes med strøm fra nettet.

M2.2 Virkeområdet til klimavennlige systemer og hvordan de vurderes

M2.2.1 Anerkjente lokale klimavennlige teknologier

Teknologier som kan bidra til å oppfylle kravene i dette emnet, skal produsere energi fra fornybare kilder i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/28/EF av 23. april 2009 om fremming av bruk av energi fra fornybare energikilder som er gjennomført i norsk rett:

Følgende krav må også legges til grunn:

  1. Det må foreligge et privat ledningssystem for forsyning av energi produsert til bygningen under vurdering.
  2. Luftvarmepumper, herunder luft-til-luft og luft-til-vann, anses nå som en standard teknologi. Varme fra luftbaserte varmepumper anses ikke som en poenggivende klimavennlig teknologi. Mer informasjon om beregning av energi fra varmepumper finnes i vedlegg VII til direktiv 2009/28/EF.

Prosjektet må dokumentere at de har undersøkt kompetansen til installatøren av den klimavennlige energiforsyningen, og at de er trygge på at installatøren har nødvendig kompetanse til å installere teknologien på korrekt måte.

M2.2.2 Ikke angitt klimavennlig teknologi

Andre systemer kan være aktuelle som del av klimastrategien i dette emnet, men regnes ikke i seg selv som en klimavennlig energiteknologi. Hvorvidt et slikt system er aktuelt, avhenger av det foreslåtte systemets art og de oppnådde CO2-gevinstene. Dersom BREEAM-NOR revisoren er i tvil, skal det innhentes bekreftelse fra Grønn Byggallianse på om løsningen kan godkjennes.

M2.2.3 Bygg vurdert som del av større utbygging

Dersom bygningen som vurderes, er del av en større utbygging og det finnes et nytt eller eksisterende klimavennlig energiforsyningsanlegg for hele området, skal mengden produsert klimavennlig energi som inkluderes for dette emnet, og påfølgende reduksjoner i utslipp, være proporsjonal med bygningens energibehov sammenlignet med det samlede energibehovet for området (se også avsnitt nedenfor om eksisterende klimavennlig teknologi).

M2.2.4 Klimavennlig energiforsyningsanlegg allerede tilgjengelig på, eller i umiddelbar nærhet av, utbyggingsområdet

For utbygginger der det allerede finnes et eksisterende klimavennlig energiforsyningsanlegg som kan forsyne en relevant prosentandel energi til den vurderte bygningen, vil det likevel måtte utføres en forstudie for å dokumentere at den eksisterende teknologien er den beste for bygningen/utbyggingen som vurderes. Studien skal vurdere om det finnes andre alternativer som kan bidra til å dekke en høyere andel av bygningens energibehov i tillegg til det som blir levert av den eksisterende kilden. Klimavennlig energiforsyningsanlegg må fortsette å gi klimavennlig energi til eksisterende bygninger og gi ytterligere klimavennlig energi til den nye bygningen.

M2.2.5 Felles energisentral

Dette BREEAM-NOR-emnet vil oppmuntre til installasjon av klimavennlig energiforsyningsanlegg på stedet og i nærheten. «Lokalt» trenger ikke å bety på utbyggingsområdet: felles ordninger (nær stedet) kan brukes som et middel for å demonstrere samsvar.

M2.2.6 Avfallsforbrenning

Spillvarme fra et forbrenningsanlegg kan bare regnes som klimavennlig i dette BREEAM-NOR-emnet dersom alle andre klimavennlige teknologier er vurdert og utelukket i forstudien, og forutsatt følgende omstendigheter:

ENTEN

  1. Det kan dokumenteres at regionen der forbrenningsanlegget ligger, tilfredsstiller de årlige målsetningene for gjenbruk/resirkulering av avfall og retningslinjene for avfallshåndtering.
    ELLER
  2. Anlegget ligger på eller i nærheten av utbyggingsområdet, og er tilknyttet bygningen via et privat ledningssystem, som beviselig fjerner avfall som kan gjenbrukes eller resirkuleres forut for forbrenningen.

M2.3 Biodrivstoff

M2.3.1 Første generasjon biodrivstoff

BREEAM-NOR kan ikke anerkjenne eller belønne installasjoner som drives av førstegenerasjons biobrensler som er produsert av matprodukter, f.eks. sukker, frø, korn, animalsk fett osv., dersom dette dyrkes for produksjon av biodrivstoff. Dette skyldes den nåværende usikkerheten rundt innvirkningen på biologisk mangfold, global matproduksjon og klimagassreduksjoner, i tillegg til at det er enkelt å gå over til å bruke fossile brensler.

BREEAM-NOR kan anerkjenne og belønne installasjoner som drives av andre generasjons biobrensel (se Metode M2.3.2) eller biodrivstoff produsert av biologisk nedbrytbart avfall, f.eks. biogass, vegetabilsk olje, eller fast biodrivstoff lokalt og bærekraftig, f.eks. flis og pellets, dersom systemet ikke lett bygges om til å bruke fossile brensler eller første generasjons biobrensler.

M2.3.2 Andre generasjons biodrivstoff og biodrivstoff fra avfallsstrømmer

BREEAM-NOR anerkjenner at biodrivstoff, som produseres fra biomasse som er et biprodukt av andre prosesser, kan gi et mer bærekraftig alternativ til fossile brensler. Denne typen biobrensler produseres vanligvis av avfallsråstoffer som består av ikke-spiselige rester av matavlinger og industriavfall, f.eks. flis og andre vegetabilske avfallsprodukter.

Disse biodrivstoffene vil i prinsippet anerkjennes av BREEAM-NOR som klimavennlige energiforsyningsteknologier. Grunnet den store veksten i disse teknologiene krever Grønn Byggallianse detaljert dokumentasjon før løsningen kan vurderes som akseptabel. Dokumentasjonen skal omfatte følgende:

  1. biomasseråstoffets type, opprinnelse og bærekraft
  2. fravær/begrensning av bruk av fossile brensler for utvinning av biodrivstoffet
  3. begrensning av bruk av fossilt drivstoff for transport av biomasse/biodrivstoffet
  4. forekomst av en forsyningsavtale og en robust leveringskjede
  5. biobrenselets forenlighet med den valgte kjelen/energisentralen, og produsentens garantivilkår

Bruk av andre resirkulerte eller avfallsbaserte biodrivstoff, f.eks. brukt frityrolje fra gatekjøkken og lignende, kan også anerkjennes av BREEAM-NOR med forbehold om at de overholder ovenstående kriterier. For anlegg i mindre skala vil revisor i tillegg pålegges å dokumentere at biobrenselet har lokal opprinnelse. BREEAM-NOR definerer ikke begrepet «lokal opprinnelse» eller spesifiserer krav til en forsyningsavtale, men revisor må bestemme og dokumentere at disse er rimelige for det spesifikke bruksområdet.

M2.4 Overskuddsvarme fra en bygningsrelatert driftsprosess

I forbindelse med dette emnet kan overskuddsvarme fra en prosess, som finner sted i den vurderte bygningen (eller på den vurderte utbyggingsområdet), regnes som «klimavennlig» i dette emnet. Betingelsen er at varmeproduksjonen fra prosessen er en integrert del av bygningen som vurderes. Eksempler på driftsprosesser og funksjoner inkluderer produksjonsprosesser, høytemperaturovner eller brenneovner, prosessanlegg med kompressorer, mikrobryggerier, krematorium, test og idriftsetting av fyringsanlegg for opplæring eller produksjon, samt datasentre. Utnyttelse av overskuddsvarme fra data- eller serverrom er ikke inkludert. Slik varme kan brukes som en del av konvensjonelle varmegjenvinningstiltak.

M2.5 Relevante standarder

  • NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger. Europeisk (EU28+NO) forbruksmiks legges til grunn for vurderingen.
  • SN-NSPEK 3031:2020 Bygningers energiytelse – Beregning av energibehov og energiytelse.
  • NS 3031:2014 Beregning av bygningers energiytelse – Metode og data

Energispesialist

Person med minst 3 års relevant erfaring med energimodellering fra de 5 siste årene og anerkjente kvalifikasjoner som ingeniør innenfor energi og miljø, bygningsfysikk eller VVS-teknikk. Ekspertisen skal være bred nok til å dekke alle relevante tekniske aspekter, garantere at dataene, som legges inn i energimodellen, er korrekte og at resultatet gjenspeiler bygningens faktiske ytelse.

Klimavennlig energiforsyning nær tomten

En klimavennlig kilde for energiproduksjon plassert nær utbyggingsområdet til den vurderte bygningen. Kilden er den mest sannsynlige energiforsyningen for hele eller deler av et lokalt bygningsfellesskap, inkludert den vurderte bygningen, f.eks. desentralisert energiproduksjon knyttet til et kommunalt varmenett eller fornybare energikilder tilkoblet via et privat strømnett.

Privat strømnett

I en BREEAM-NOR-sammenheng for energiforsyning med lavt klimagassutslipp er et privat strømnett et nett hvor dedikert strømforsyning fører strøm, som er produsert på eller nær tomten, direkte til bygningen som vurderes. Hvis strømmen som genereres overskrider bygningens øyeblikkelige behov, kan den føres tilbake til det nasjonale strømnettet. Klimaeffekten knyttet til strøm som føres inn i nettet på denne måten, kan bare allokeres i forhold til en individuell installasjon eller bygning. I tilfeller hvor bygningen får strømforsyningen fra en kommunal installasjon, kan det ikke allokeres klimafordeler til bygningen.

Klimavennlig energiforsyning på tomten

En klimavennlig kilde for energiproduksjon plassert på det samme utbyggingsområdet som den vurderte bygningen.

Europeisk (EU28+NO) forbruksmiks

For elektrisitet skal CO2-faktor i scenario 2, Europeisk (EU28+NO) forbruksmiks, i kapittel 7.5.3 i NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger benyttes. Det skal benyttes snittfaktor for de 3 siste årene med tilgjengelige data.

Inntjening

Tidsperioden som trengs for at en finansiell avkastning på en investering skal være lik summen av den opprinnelige investeringen.

Europeisk (EU28+NO) forbruksmiks

For elektrisitet skal CO2-faktor i scenario 2, Europeisk (EU28+NO) forbruksmiks, i kapittel 7.5.3 i NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger benyttes. Det skal benyttes snittfaktor for de 3 siste årene med tilgjengelige data.

ProsjekteringsfaseFerdigstillelse
En bekreftelse/forpliktelse fra tiltakshaver om at det vil bli stilt krav til mulighetsstudie av energiforsyning med lavt klimagassutslipp. Gjelder i de tilfellene der relevant aktør ikke er valgt.
____________
 
ELLER
Dokumentasjon som viser de kontraktuelle forpliktelsene for relevante aktører til å oppfylle alle krav til mulighetsstudie av energiforsyning med lavt klimagassutslipp.
____________
 
ELLER
Mulighetsstudie av energiforsyning med lavt klimagassutslipp og tilhørende beregninger av klimagassreduksjon.
Oppdatert mulighetsstudie av energiforsyning med lavt klimagassutslipp og tilhørende beregninger av klimagassreduksjon med som-bygget-informasjon.
 
Dokumentasjon av installert energiforsyning.
 
Dokumentasjon som viser kompetanse og erfaring for energispesialisten.
 
BREEAM-NOR-revisorrapport med utfylte verdier.



D1 Energispesialist

Energispesialist

Person med minst 3 års relevant erfaring med energimodellering fra de 5 siste årene og anerkjente kvalifikasjoner som ingeniør innenfor energi og miljø, bygningsfysikk eller VVS-teknikk. Ekspertisen skal være bred nok til å dekke alle relevante tekniske aspekter, garantere at dataene, som legges inn i energimodellen, er korrekte og at resultatet gjenspeiler bygningens faktiske ytelse.

D2 Europeisk (EU28+NO) forbruksmiks

Europeisk (EU28+NO) forbruksmiks

For elektrisitet skal CO2-faktor i scenario 2, Europeisk (EU28+NO) forbruksmiks, i kapittel 7.5.3 i NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger benyttes. Det skal benyttes snittfaktor for de 3 siste årene med tilgjengelige data.

D6 Inntjening

Inntjening

Tidsperioden som trengs for at en finansiell avkastning på en investering skal være lik summen av den opprinnelige investeringen.

D8 Klimavennlig energiforsyning nær tomten

Klimavennlig energiforsyning nær tomten

En klimavennlig kilde for energiproduksjon plassert nær utbyggingsområdet til den vurderte bygningen. Kilden er den mest sannsynlige energiforsyningen for hele eller deler av et lokalt bygningsfellesskap, inkludert den vurderte bygningen, f.eks. desentralisert energiproduksjon knyttet til et kommunalt varmenett eller fornybare energikilder tilkoblet via et privat strømnett.

Privat strømnett

I en BREEAM-NOR-sammenheng for energiforsyning med lavt klimagassutslipp er et privat strømnett et nett hvor dedikert strømforsyning fører strøm, som er produsert på eller nær tomten, direkte til bygningen som vurderes. Hvis strømmen som genereres overskrider bygningens øyeblikkelige behov, kan den føres tilbake til det nasjonale strømnettet. Klimaeffekten knyttet til strøm som føres inn i nettet på denne måten, kan bare allokeres i forhold til en individuell installasjon eller bygning. I tilfeller hvor bygningen får strømforsyningen fra en kommunal installasjon, kan det ikke allokeres klimafordeler til bygningen.

D9 Klimavennlig energiforsyning på tomten

Klimavennlig energiforsyning på tomten

En klimavennlig kilde for energiproduksjon plassert på det samme utbyggingsområdet som den vurderte bygningen.

D15 Privat strømnett

Privat strømnett

I en BREEAM-NOR-sammenheng for energiforsyning med lavt klimagassutslipp er et privat strømnett et nett hvor dedikert strømforsyning fører strøm, som er produsert på eller nær tomten, direkte til bygningen som vurderes. Hvis strømmen som genereres overskrider bygningens øyeblikkelige behov, kan den føres tilbake til det nasjonale strømnettet. Klimaeffekten knyttet til strøm som føres inn i nettet på denne måten, kan bare allokeres i forhold til en individuell installasjon eller bygning. I tilfeller hvor bygningen får strømforsyningen fra en kommunal installasjon, kan det ikke allokeres klimafordeler til bygningen.