Beregning av reelt energibudsjett
- Antall tilgjengelige poeng: 4
- Kriterier
- Metode
- Dokumentasjon
- Definisjoner
- Tilleggsinformasjon
- Senest i steg 3 skal de relevante medlemmene av prosjekteringsgruppen involveres i et arbeidsmøte/workshop om energidesign med fokus på reelt energibudsjett (se Metode).
- Ytterligere energimodellering utføres, inkludert scenariovurdering, under prosjekteringsfasen for å beregne reelt energibehov og for å sette opp veiledning for rutiner for årlig energiovervåkning (se Metode).
- Etablere en forpliktelse til å rapportere mål for forventet reelt energibehov i driftsfasen, med opplysninger o m hvilke forutsetninger som er gjort i beregningen. Forpliktelsen skal også spesifisere at energimodeller må oppdateres løpende under bygningens drift for å ta hensyn til eventuelle endringer i bygningen, og for å revidere energiforbruk i forhold til dette.
- En risikovurdering er utført for å tydeliggjøre hvilke designmessige, tekniske og prosessuelle risikoer og usikkerheter som bør overvåkes og håndteres gjennom hele bygge- og idriftssettingsfasen.
M5 Beregning av reelt energibudsjett for ulike scenarioer
M5.1 Relevante standarder
- SN-NSPEK 3031:2020 Bygningers energiytelse – Beregning av energibehov og energiytelse.
- NS 3031:2014 Beregning av bygningers energiytelse – Metode og data
- NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger. Europeisk (EU28+NO) forbruksmiks legges til grunn for vurderingen.
M5.2 Metode for beregning av reelt energibudsjett for ulike scenarioer
En energispesialist skal utarbeide flere scenarioer, som viser en rekke beregninger av forbruk underbygd av en risikovurdering av bygningens energibruk.
Disse scenarioene skal ta hensyn til:
- vær, klima og framtidige klimaendringer (se Metode)
- driftstiden til de tekniske anleggene
- tilstedeværelse i bygningen
- styringsfaktorer
Det må påregnes at det vil kunne være nødvendig å bruke detaljert energiberegningsprogramvare, og det er ikke nødvendigvis mulig å benytte samme programvare som blir benyttet til å kontrollere samsvar med byggeforskrifter og til energimerking.
Steg 1: Kartlegging av parameterne som vil påvirke bygningens behov for levert energi
Relevante medlemmer av prosjektgruppen deltar i et arbeidsmøte/workshop for å kartlegge hvilke parametere som påvirker bygningens energibehov, og som kan brukes til å berike bygningens energimodell.
I arbeidsmøtet skal det utføres en risikoanalyse for hvordan bygningens energiytelse vil bli påvirket av:
- vær, klima og fremtidige klimaendringer (se Metode)
- endringer i bruken av bygningen og variasjoner i forventet bruk av bygningen over døgnet og året
- vurdering av robustheten til bygningen og bygningens tekniske anlegg
Resultatene fra arbeidsmøtet skal brukes som grunnlag for å vurdere relevante energitiltak (bygningsmessige og tekniske).
Risikoanalyse må gi anbefalinger for hvilke scenarier som skal modelleres i neste trinn.
Steg 2: Energimodell: basis
Modellering av de ulike scenarier må utføres av energispesialist i et godkjent simuleringsprogram. Det er opp til energispesialisten å velge simuleringsprogram som er best egnet for vurderingen, så lenge det overholder kriteriene angitt i definisjoner.
Energispesialisten må loggføre alle forutsetninger som er gjort og all informasjon gitt av prosjekteringsgruppen, og bruke dette til å utforme en mest mulig korrekt reell energiberegningsmodell.
Resultatene fra energiberegningen skal som et minimum vise følgende informasjon:
- fordelt mellom regulert og uregulert energibehov
- fordelt på energibærer
- fordelt per funksjonsområde og/eller fordelt mellom utleiearealer og fellesarealer (dersom relevant)
- fordelt per måned
- tilstedeværelsesprofiler som vil bli lagt til grunn for beregningene, f.eks. definisjon av og antall standard arbeidsdager, helger/ferie osv.
Hensikten er at de målte datoene i driftsperioden enkelt skal kunne sammenlignes med de beregnede datoene på et så detaljert nivå som mulig.
Steg 3: Energiscenarioer
Energispesialisten skal bruke energiberegningsmodellen til å utarbeide ulike driftsscenarioer. (Se tilleggsinformasjon for anbefalte driftsscenarioer.)
Steg 4: Mal for rapportering
Det skal utarbeides en mal for rapportering, som angir både modelleringsforutsetningene og resultatene. Malen skal beskrive:
- kilden til informasjonen for forutsetningene og inndataene
- viktige forutsetninger som er gjort og risikoen ved at disse ikke er korrekte
- nøyaktighetsnivå som kan tilskrives de viktigste forutsetningene og inngangene
- sannsynlige variasjoner i resultatene
- presisering av hvilke variabler som prosjekteringsgruppen har kontroll på, og hvilke som styres av bygningsbrukerne
- endringer i resultatene fra «prosjektering» til «som bygget»
- følsomheten til variablene
Malen skal tilpasses slik at fremtidig rapportering viser resultater for:
- energibehov til oppvarming og kjøling (kWh/m² og kg CO₂-ekv/m²)
- el-spesifikt energibehov (kWh/m² kg CO₂-ekv/m²)
M5.3 Vær, klima og framtidige klimaendringer
Klimadata for 275 klimasteder i Norge og 14 klimasteder på Svalbard og Jan Mayen finnes her:
http://climate.onebuilding.org/WMO_Region_6_Europe/default.html
Energispesialisten må gjøre en begrunnet vurdering av hvilket klimasted som stemmer best overens med det aktuelle bygningens plassering. Merk at det ikke alltid vil være det geografisk nærmeste klimastedet som bør velges, dersom energispesialisten anser at de klimatiske forholdene mellom aktuelt bygg og nærmeste klimasted stemmer dårlig overens (dette kan f.eks. være relevant dersom nærmeste klimasted er et fyrtårn, da disse ofte er plassert et værhardt sted).
Metode som kan benyttes for å omgjøre klimadata så disse tar hensyn til framtidige klimaendringer er angitt her: https://weathershift.com/weathershift/heat
Europeisk (EU28+NO) forbruksmiks
For elektrisitet skal CO2-faktor i scenario 2, Europeisk (EU28+NO) forbruksmiks, i kapittel 7.5.3 i NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger benyttes. Det skal benyttes snittfaktor for de 3 siste årene med tilgjengelige data.
Energispesialist
Person med minst 3 års relevant erfaring med energimodellering fra de 5 siste årene og anerkjente kvalifikasjoner som ingeniør innenfor energi og miljø, bygningsfysikk eller VVS-teknikk. Ekspertisen skal være bred nok til å dekke alle relevante tekniske aspekter, garantere at dataene, som legges inn i energimodellen, er korrekte og at resultatet gjenspeiler bygningens faktiske ytelse.
Klimaendringer
Vurdering av fremtidige klimaendringer kan finnes på Norsk klimaservicesenter under «klimaframskrivninger». www.klimaservicesenter.no. Utslippsscenario RCP 8.5 skal velges som grunnlag for vurderingen.
Klimadata for 275 klimasteder i Norge + 14 klimasteder på Svalbard og Jan Mayen finnes her:
http://climate.onebuilding.org/WMO_Region_6_Europe/default.html
Prosjektet må gjøre en begrunnet vurdering av hvilket klimasted som stemmer best overens med den aktuelle bygningens plassering.
Metode som kan benyttes for å utarbeide klimadata, som tar hensyn til framtidige klimaendringer, kan finnes her: https://weathershift.com/weathershift/heat https://weathershift.com/weathershift/heat
Styringsfaktor
Antatt forskjell mellom ideell og faktisk drift av bygningen. Dette krever at designteamet fastslår hvor godt bygningen forventes å bli administrert i praksis ved å gjennomføre et strukturert intervju med mulige brukere og stille en liste over spørsmål (se Tilleggsinformasjon).
Dette brukes deretter til å bestemme styringsfaktorer for spesifikk bruk av bygningen og/eller funksjonelle områder, der en styringsfaktor på 1,1 representerer at dårlig styring av bygget medfører 10 % økning i energiforbruket sammenlignet med modellerte verdier.
Det er forventet at det vil være en positiv respons på flertallet av spørsmålene i intervjuet. Følgelig må ev. bruk av en styringsfaktor i hovedscenarioet rettferdiggjøres basert på svar fra intervjuene, og den må ikke være større enn 1,15.
Godkjent simuleringsprogram for å beregne reelt energibudsjett
Dynamisk simuleringsprogram med avanserte funksjoner for VVS-system og kontroller. Kan som minimum:
- simulere årlig energibruk basert på energiberegninger minimum på timenivå (8760 timer)
- modellere effektvariasjoner per time for teknisk utstyr, belysning, settpunkt for oppvarming og drift av ventilasjonsanlegg
- modellere effekten av termisk masse, ytelseskurver for dellast for tekniske anlegg, korreksjonskurver for kapasitet og virkningsgrader for varme- og kjøleanlegg
- ta høyde for at dagslys nyttiggjøres når behovet for elektrisk belysning vurderes
Energispesialist
Person med minst 3 års relevant erfaring med energimodellering fra de 5 siste årene og anerkjente kvalifikasjoner som ingeniør innenfor energi og miljø, bygningsfysikk eller VVS-teknikk. Ekspertisen skal være bred nok til å dekke alle relevante tekniske aspekter, garantere at dataene, som legges inn i energimodellen, er korrekte og at resultatet gjenspeiler bygningens faktiske ytelse.
Godkjent simuleringsprogram for å beregne reelt energibudsjett
Dynamisk simuleringsprogram med avanserte funksjoner for VVS-system og kontroller. Kan som minimum:
- simulere årlig energibruk basert på energiberegninger minimum på timenivå (8760 timer)
- modellere effektvariasjoner per time for teknisk utstyr, belysning, settpunkt for oppvarming og drift av ventilasjonsanlegg
- modellere effekten av termisk masse, ytelseskurver for dellast for tekniske anlegg, korreksjonskurver for kapasitet og virkningsgrader for varme- og kjøleanlegg
- ta høyde for at dagslys nyttiggjøres når behovet for elektrisk belysning vurderes
Regulert energi
Bygningens energiforbruk fra spesifikasjon av styrte, faste bygningstekniske installasjoner og armaturer, inkludert romoppvarming og -kjøling, varmtvann, ventilasjon og belysning. Regulert energiposter er definert i SN-NSPEK 3031:2020 Bygningers energiytelse – Beregning av energibehov og energiytelse og i NS 3031:2014 Beregning av bygningers energiytelse – Metode og data.
Uregulert energi
Bygningens energiforbruk fra et system eller en prosess som ikke er «styrt», dvs. energiforbruk fra systemer i bygningen som bygningsforskriftene ikke stiller krav til. Dette kan f.eks. omfatte energiforbruk fra systemer som er integrerte i bygningen og driften av den, f.eks. heiser, rulletrapper, kuldeanlegg og avtrekksskap med luftkanaler, eller energiforbruk fra utstyr knyttet til drift, f.eks. datamaskiner, servere, skrivere, kopimaskiner, bærbare datamaskiner, mobile avtrekksskap, kjøkkenutstyr, audiovisuelt utstyr og andre innretninger.
For tiden finnes det ingen standard eller nasjonal beregningsmetode for modellering av uregulerte energibehov i en bygning. For å demonstrere samsvar med «mønstergyldig nivå» kan bygningens modellerte operasjonelle «regulerte» energiforbruk brukes som en proxy for dets uregulerte energibehov, dvs. uregulert energi tilsvarer 100 % av regulert energi. Selv om den ikke er nøyaktig, gjør denne tilnærmingen det mulig for BREEAM-NOR å vurdere og tildele poeng for bygninger som dekker en andel av dets uregulerte energibehov via fornybare energikilder på stedet eller i nærheten. Hvor uregulert energibehov for bygningen kan forutsies nøyaktig, kan disse dataene brukes til å bestemme prosentandelen av uregulert energibehov som oppfylles via fornybare energikilder. Uregulert energibehov kan estimeres på grunnlag av målte data fra en lignende eller samme bygningstype med samme uregulerte system- eller prosessbelastninger.
| Prosjekteringsfase | Ferdigstillelse |
|---|---|
| En bekreftelse/forpliktelse fra tiltakshaver om at det vil bli stilt krav til arbeidsmøte/workshop, energimodellering, rapportering av mål og risikovurdering. Gjelder i de tilfellene der relevant aktør ikke er valgt. ____________ ELLER Dokumentasjon som viser de kontraktuelle forpliktelsene for relevante aktører til å oppfylle alle krav til arbeidsmøte/workshop, energimodellering, rapportering av mål og risikovurdering. ____________ ELLER Dokumentasjon av gjennomført møte. Energimodell. Forpliktelse til rapportering av mål. Dokumentasjon av risikovurdering. | Dokumentasjon av gjennomført møte. Oppdatert energimodell med som-bygget-informasjon. Forpliktelse til rapportering av mål. Oppdatert dokumentasjon av risikovurdering med som-bygget-informasjon. |
D1 Energispesialist
Energispesialist
Person med minst 3 års relevant erfaring med energimodellering fra de 5 siste årene og anerkjente kvalifikasjoner som ingeniør innenfor energi og miljø, bygningsfysikk eller VVS-teknikk. Ekspertisen skal være bred nok til å dekke alle relevante tekniske aspekter, garantere at dataene, som legges inn i energimodellen, er korrekte og at resultatet gjenspeiler bygningens faktiske ytelse.
D2 Europeisk (EU28+NO) forbruksmiks
Europeisk (EU28+NO) forbruksmiks
For elektrisitet skal CO2-faktor i scenario 2, Europeisk (EU28+NO) forbruksmiks, i kapittel 7.5.3 i NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger benyttes. Det skal benyttes snittfaktor for de 3 siste årene med tilgjengelige data.
D5 Godkjent simuleringsprogram for å beregne reelt energibudsjett
Godkjent simuleringsprogram for å beregne reelt energibudsjett
Dynamisk simuleringsprogram med avanserte funksjoner for VVS-system og kontroller. Kan som minimum:
- simulere årlig energibruk basert på energiberegninger minimum på timenivå (8760 timer)
- modellere effektvariasjoner per time for teknisk utstyr, belysning, settpunkt for oppvarming og drift av ventilasjonsanlegg
- modellere effekten av termisk masse, ytelseskurver for dellast for tekniske anlegg, korreksjonskurver for kapasitet og virkningsgrader for varme- og kjøleanlegg
- ta høyde for at dagslys nyttiggjøres når behovet for elektrisk belysning vurderes
D7 Klimaendringer
Klimaendringer
Vurdering av fremtidige klimaendringer kan finnes på Norsk klimaservicesenter under «klimaframskrivninger». www.klimaservicesenter.no. Utslippsscenario RCP 8.5 skal velges som grunnlag for vurderingen.
Klimadata for 275 klimasteder i Norge + 14 klimasteder på Svalbard og Jan Mayen finnes her:
http://climate.onebuilding.org/WMO_Region_6_Europe/default.html
Prosjektet må gjøre en begrunnet vurdering av hvilket klimasted som stemmer best overens med den aktuelle bygningens plassering.
Metode som kan benyttes for å utarbeide klimadata, som tar hensyn til framtidige klimaendringer, kan finnes her: https://weathershift.com/weathershift/heat https://weathershift.com/weathershift/heat
D16 Regulert energi
Regulert energi
Bygningens energiforbruk fra spesifikasjon av styrte, faste bygningstekniske installasjoner og armaturer, inkludert romoppvarming og -kjøling, varmtvann, ventilasjon og belysning. Regulert energiposter er definert i SN-NSPEK 3031:2020 Bygningers energiytelse – Beregning av energibehov og energiytelse og i NS 3031:2014 Beregning av bygningers energiytelse – Metode og data.
D17 Styringsfaktor
Styringsfaktor
Antatt forskjell mellom ideell og faktisk drift av bygningen. Dette krever at designteamet fastslår hvor godt bygningen forventes å bli administrert i praksis ved å gjennomføre et strukturert intervju med mulige brukere og stille en liste over spørsmål (se Tilleggsinformasjon).
Dette brukes deretter til å bestemme styringsfaktorer for spesifikk bruk av bygningen og/eller funksjonelle områder, der en styringsfaktor på 1,1 representerer at dårlig styring av bygget medfører 10 % økning i energiforbruket sammenlignet med modellerte verdier.
Det er forventet at det vil være en positiv respons på flertallet av spørsmålene i intervjuet. Følgelig må ev. bruk av en styringsfaktor i hovedscenarioet rettferdiggjøres basert på svar fra intervjuene, og den må ikke være større enn 1,15.
D19 Uregulert energi
Uregulert energi
Bygningens energiforbruk fra et system eller en prosess som ikke er «styrt», dvs. energiforbruk fra systemer i bygningen som bygningsforskriftene ikke stiller krav til. Dette kan f.eks. omfatte energiforbruk fra systemer som er integrerte i bygningen og driften av den, f.eks. heiser, rulletrapper, kuldeanlegg og avtrekksskap med luftkanaler, eller energiforbruk fra utstyr knyttet til drift, f.eks. datamaskiner, servere, skrivere, kopimaskiner, bærbare datamaskiner, mobile avtrekksskap, kjøkkenutstyr, audiovisuelt utstyr og andre innretninger.
For tiden finnes det ingen standard eller nasjonal beregningsmetode for modellering av uregulerte energibehov i en bygning. For å demonstrere samsvar med «mønstergyldig nivå» kan bygningens modellerte operasjonelle «regulerte» energiforbruk brukes som en proxy for dets uregulerte energibehov, dvs. uregulert energi tilsvarer 100 % av regulert energi. Selv om den ikke er nøyaktig, gjør denne tilnærmingen det mulig for BREEAM-NOR å vurdere og tildele poeng for bygninger som dekker en andel av dets uregulerte energibehov via fornybare energikilder på stedet eller i nærheten. Hvor uregulert energibehov for bygningen kan forutsies nøyaktig, kan disse dataene brukes til å bestemme prosentandelen av uregulert energibehov som oppfylles via fornybare energikilder. Uregulert energibehov kan estimeres på grunnlag av målte data fra en lignende eller samme bygningstype med samme uregulerte system- eller prosessbelastninger.
T5 Beregning av reelt energibudsjett for ulike scenarioer
M5.2 Metode for beregning av reelt energibudsjett for ulike scenarioer
Formålet med denne metoden er å fremme en bedre forståelse av energimodelleringsteknikker og belønne mer nøyaktige beregninger av energibruk tidlig i prosessen for å bidra til bedre prosjektering og konstruksjon av nye bygninger.
Hensikten er å sikre samsvar med eksisterende bransjestandarder der dette er mulig. Der det er relevant, refererer BREEAM-NOR-metodikken til eksisterende dokumenter for å sikre kompatibilitet med gjeldende metodikk i bransjestandarder.
Steg 3: Energiscenarioer
Det anbefales at følgende driftsscenarioer legges til grunn for vurdering:
- Referanse: I dette scenarioet legger man til grunn klimadata for aktuelt klimasted, forventet tilstedeværelse og forventede internlaster, samt styringsfaktoren som man anser som relevant etter å ha gjennomført intervjuet med brukerne. VVS-anlegget skal modelleres med høy detaljeringsgrad.
- God energiledelse: som referansen, men med en styringsfaktor på 1,0 for alle systemer.
- Dårlig energiledelse: som referansen, men med en styringsfaktor på 1,15 for alle systemer.
- Ekstremvær: som referansen, men med klimadata framskrevet til 2080 iht. vær og klima og framtidige klimaendringer (se Metode).
- Worst case: som referansen, men med klimadata framskrevet til 2080 iht. vær og klima og framtidige klimaendringer (se Metode) og en styringsfaktor på 1,15.
T5.4 Liste over spørsmål for å bestemme styringsfaktorer:
- Vil brukene bli motivert til å redusere energibruken?
- Vil noen være ansvarlig for å følge opp energibesparende tiltak (f.eks. slå av lys om dagen eller bruke bassengdeksler om natten)?
- Vil det være en dedikert ansatt på stedet til å følge opp energidriften heltid?
- Vil bygningen vedlikeholdes regelmessig gjennom et planlagt forebyggende vedlikeholdsprogram?
- Vil det finnes delmålere for å identifisere hvor energien brukes?
- Blir automatisk måleravlesing installert?
- Vil driftsansvarlig motta opplæring og få tilgang til godkjent energiprogramvare levert som en del av BMS for å gjøre det mulig å overvåke reell energibruk ift. beregnet?
- Vil det bli identifisert energimålsettinger for driften?
- Vil det bli innført tiltak på ledelsesnivå hvis målene for reduksjon av energibruk ikke oppnås?
- Vil det finnes et budsjett for å hjelpe til med energieffektivitet?
- Hvis et budsjett er tildelt, er det da sannsynlig at eventuelle tiltak blir iverksatt?
- Vil beboerne bli gjort oppmerksom på sin rolle i energieffektivitet gjennom bevissthetskampanjer osv.?
- Blir det en formell ordning mellom utleiere og leietakere om deling av ansvaret for energieffektivisering og investeringer (f.eks. en grønn leieavtale)?
T5.5 RCP 8.5
«Representative Concentration Pathways» (RCP-er) beskriver forskjellige scenarioer for framtidig utvikling av globale klimagassutslipp. Utslippene regnes om til klimapådriv i form av konsentrasjoner i atmosfæren. Tallet som er knyttet til RCP-ene, refererer til anslått klimapådriv i år 2100 i forhold til midten av det 18. århundret.
RCP 8.5: kontinuerlig vekst i klimagassutslipp
RCP 8.5 er et scenario med høye klimagassutslipp. Scenarioet innebærer at dagens CO2-utslipp tredobles innen 2100 i tillegg til en rask økning i metanutslipp. Verdens befolkning antas å øke til 12 milliarder innen 2100.
Under RCP 8.5 er det svært sannsynlig at global temperaturøkning ved slutten av århundret blir mer enn 4 °C i forhold til tidsrommet 1850–1900. I dette scenarioet vil klimagasskonsentrasjonen i atmosfæren, og global middeltemperatur, fortsette å stige etter år 2100.
Styringsfaktor
Antatt forskjell mellom ideell og faktisk drift av bygningen. Dette krever at designteamet fastslår hvor godt bygningen forventes å bli administrert i praksis ved å gjennomføre et strukturert intervju med mulige brukere og stille en liste over spørsmål (se Tilleggsinformasjon).
Dette brukes deretter til å bestemme styringsfaktorer for spesifikk bruk av bygningen og/eller funksjonelle områder, der en styringsfaktor på 1,1 representerer at dårlig styring av bygget medfører 10 % økning i energiforbruket sammenlignet med modellerte verdier.
Det er forventet at det vil være en positiv respons på flertallet av spørsmålene i intervjuet. Følgelig må ev. bruk av en styringsfaktor i hovedscenarioet rettferdiggjøres basert på svar fra intervjuene, og den må ikke være større enn 1,15.
Godkjent simuleringsprogram for å beregne reelt energibudsjett
Dynamisk simuleringsprogram med avanserte funksjoner for VVS-system og kontroller. Kan som minimum:
- simulere årlig energibruk basert på energiberegninger minimum på timenivå (8760 timer)
- modellere effektvariasjoner per time for teknisk utstyr, belysning, settpunkt for oppvarming og drift av ventilasjonsanlegg
- modellere effekten av termisk masse, ytelseskurver for dellast for tekniske anlegg, korreksjonskurver for kapasitet og virkningsgrader for varme- og kjøleanlegg
- ta høyde for at dagslys nyttiggjøres når behovet for elektrisk belysning vurderes