M3 Reduksjon av klimagassutslipp fra aktiviteter tilknyttet utbyggingsområdet

Det skal utarbeides en plan med målsetninger for å redusere utslipp fra aktiviteter på utbyggingsområdet. Dette kan være krav til energieffektivitet, bruk av fjernvarme, bioenergi, elektrisitet e.l.

Planen skal inneholde målsetninger og klimagassberegninger der minimum følgende aktiviteter vurderes:

1. oppvarming, kjøling, herding, uttørking, belysning
2. drift av anleggsmaskiner, både mobile og stasjonære
3. drift av kontor og mannskapsområder på utbyggingsområdet

Målsetninger for aktivitetene skal være basert på vurderinger knyttet til

1. de ulike energibærerne, f.eks. diesel, biodiesel, bensin, elektrisitet, fjernvarme, gass, hydrogen, olje, pellets e.l.
2. direkte eller indirekte utslipp fra utbyggingsområdet

Dersom det finnes områder utenfor utbyggingsområdet, som er avsatt spesifikt som produksjons- eller bearbeidingsanlegg for operasjoner knyttet til prosjektet, skal aktiviteter fra dette området også tas med i vurderingen.

M3.1 Beregne klimagassutslipp fra aktiviteter på utbyggingsområdet

For hver av aktivitetene på utbyggingsområdet, eventuelt med tilhørende underaktiviterer for spesifikke maskiner og utstyr, skal det estimeres energiforbruk i kWh og liter brensel benyttet for de ulike energibærere. Det estimerte forbruket multipliseres med relevant utslippsfaktor for aktuell energibærer. Deretter angis det om dette gjelder direkte eller indirekte utslipp. Resultatene oppgis i kg CO₂-ekvivalenter (se eksempel på oppsett i Tabell Man 03-01).

Prosjektet bestemmer aktivitetsinndeling for rapportering selv for å sikre mest mulig effektive og hensiktsmessige rutiner for datainnhenting.

Den spesifikke utslippsfaktoren for energibærerne som benyttes i klimagassberegningen, skal være produsentspesifikk og dokumenteres. Dersom produsenten ikke kan fremlegge spesifikk utslippsfaktor, skal utslippsfaktorer fastsatt i Tabell A1 i NS-EN 16258:2012 Metode for beregning og deklarering av energiforbruk og klimagassutslipp for transporttjenester benyttes. For biodiesel skal verdier i Tabell Man 03-02 benyttes:

Tabell Man 03-02 Utslippsfaktorer for biodiesel 

Energibærer	Kilde	Indirekte klimagassutslipp (kgCO2ekv/l)	Direkte klimagassutslipp (kg CO2-ekv/l)	Totalt klimagassutslipp (kg CO2-ekv/l)
Konvensjonelt biodrivstoff*, 100% biodiesel	EN 16258:2012	1,9	0	1,9
Avansert biodrivstoff**, 100% biodiesel	70 % reduksjon ift. fossildiesel iht. Miljødirektoratet M1125	1,0	0	1,0

*Konvensjonelt biodrivstoff (1. generasjons biodrivstoff) fremstilles av råstoff som også kan brukes til å produsere mat eller dyrefôr (landbruksvekster).

** Avansert biodrivstoff (2. generasjons biodrivstoff) framstilles i hovedsak av rester fra næringsmiddelindustri, landbruk eller skogbruk og kommer ikke fra råstoff som kan utnyttes som mat eller dyrefôr. Avansert biodrivstoff er nærmere definert i rapport M-112 «Kunnskapsgrunnlag for omsetningskrav i skipsfart», Miljødirektoratet, 2018.

For elektrisitet skal CO₂-faktor i scenario 2 i kapittel 7.5.3 i NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger benyttes. Det skal benyttes snittfaktor over de siste 3 år.

M4 Reduksjon av klimagassutslipp tilknyttet transport av masser og avfall

M4.1 Tiltak for å redusere utslipp tilknyttet transport av masser og avfall

Massetransport

Planen skal inneholde oversikt over planlagt massehåndtering og vurdere alternativer for å redusere transportavstand og volumer inn og ut av utbyggingsområdet. Dette kan være redusert utgraving av masser, lokal ombruk eller omdisponering av massene til nærliggende utbygginger, krav til kjøreavstand, deponi e.l.

Se Tilleggsinformasjon for beste praksis.

Transport av avfall

Planen skal inneholde en oversikt for håndtering av avfall fordelt på ulike fraksjoner (skal ses i sammenheng med ressursstyringsplan, Wst 01) og vurdere alternativer for å redusere transportavstand og volumer inn og ut av utbyggingsområdet. Dette kan være avfallsminimering, komprimator, tilstrekkelig lagringsplass for avfallskonteinere, valg av renovasjonsselskap mht. transportavstand e.l.

M4.2 Beregne klimagassutslipp tilknyttet transport av masser og avfall

For hver av løsningene for masse- og avfallstransport skal det estimeres kjøreavstand til relevant sluttmottak tur/retur. Dersom sluttmottak ikke er kjent, tas det utgangspunkt i mest mulig realistisk scenario for sluttlagring basert på tilgjengelige opplysninger. Avstand skal multipliseres med relevant utslippsfaktor for det aktuelle kjøretøyet. Resultatene oppgis i kg CO₂-ekvivalenter.

For massehåndtering skal det i tillegg angis masseuttak som multipliseres med relevant utslippsfaktor for aktuelle maskiner.

Den spesifikke utslippsfaktoren for energibærerne som benyttes i klimagassberegningen, skal være produsentspesifikk og dokumenteres. Dersom produsenten ikke kan fremlegge spesifikk utslippsfaktor, skal utslippsfaktorer fastsatt i Tabell A1 i NS-EN 16258:2012 Metode for beregning og deklarering av energiforbruk og klimagassutslipp for transporttjenester benyttes. For biodiesel skal verdier i Tabell Man 03-02 benyttes.

For elektrisitet skal CO₂-faktor i scenario 2 i kapittel 7.5.3 i NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger benyttes. Det skal benyttes snittfaktor over de siste 3 år.

10-11	En bekreftelse/forpliktelse fra tiltakshaver om at det vil bli stilt krav om at klimagassutslipp blir beregnet og at det skal fastsettes en plan for reduksjon av energiforbruk i løpet av steg 4 og iht. kriterium og metode. Bekreftelsen skal også inneholde krav til målinger av energiforbruk i løpet av steg 5. Gjelder i de tilfellene der relevant aktør ikke er valgt. _______________   ELLER Dokumentasjon som viser de kontraktuelle forpliktelsene for relevante aktører til å beregne klimagassutslipp og fastsette en plan for reduksjon av energiforbruk i løpet av steg 4 og iht. kriterium og metode. Dokumentasjonen skal også vise krav til målinger av energiforbruk i løpet av steg 5. _______________ ELLER   Dokumentasjon som viser at det er beregnet klimagassutslipp og fastsatt en plan for reduksjon av energiforbruk i løpet av steg 4 og iht. kriterium og metode.	Som prosjekteringsfasen. Målt energiforbruk og beregnet klimagassutslipp i løpet av steg 5 og en sammenligning med opprinnelig plan.   BREEAM-NOR-revisorrapport med utfylte verdier.
12-13	En bekreftelse/forpliktelse fra tiltakshaver om at det vil bli stilt krav om at klimagassutslipp skal beregnes og det skal fastsettes en plan for reduksjon av klimagassutslipp i løpet av steg 4 og iht. kriterium og metode. Bekreftelsen skal også inneholde krav til rapportering av forbruk i løpet av steg 5. Gjelder i de tilfellene der relevant aktør ikke er valgt. _______________   ELLER Dokumentasjon som viser de kontraktuelle forpliktelsene for relevante aktører til å beregne klimagassutslipp og fastsette en plan for reduksjon av klimagassutslipp i løpet av steg 4 og iht. kriterium og metode. Dokumentasjonen skal også vise krav til rapportering av forbruk i løpet av steg 5. _______________   ELLER   Dokumentasjon som viser at det er beregnet klimagassutslipp og fastsatt en plan for reduksjon av klimagassutslipp i løpet av steg 4 og iht. kriterium og metode.	Som prosjekteringsfasen. Målt energiforbruk og beregnet klimagassutslipp i løpet av steg 5 og en sammenligning med opprinnelig plan.   BREEAM-NOR-revisorrapport med utfylte verdier.

D4 Indirekte og direkte utslipp

D7 Utbyggingsområde

T3 Reduksjon av klimagassutslipp fra aktiviteter tilknyttet utbyggingsområdet

T3.1 Beregne klimagassutslipp fra aktiviteter på utbyggingsområdet

Tabell Man 03-01 Forslag til oppsett for å beregne andel indirekte utslipp

Aktivitet	Energibærer	Budsjett energibruk (kWh eller liter)	CO2-faktor (kg/CO2ekv/kWh eller kgCO2ekv/l)	Budsjett klimagassutslipp (indirekte) (kg CO2-ekv)	Budsjett klimagassutslipp (direkte) (kg CO2-ekv)
Aktivitet 1, f.eks. gravemaskin	Diesel
Aktivitet 2, f.eks. samlet dieselforbruk underentreprenør	Biodiesel
Aktivitet 3	Elektrisitet
…
….
Total

T4 Reduksjon av klimagassutslipp tilknyttet transport av masser og avfall

T4.3 God praksis for bærekraftig massehåndtering

Bærum Ressursbank har utarbeidet følgende prinsipper for bærekraftig massehåndtering:

• Tidlig involvering av alle aktører og myndigheter som har noe med massehåndtering å gjøre. Disse prosessene trenger å modnes og det tar tid.
• Skape gode arenaer for samhandling og samarbeid. Samarbeid mellom prosjekter som har masseoverskudd/masseunderskudd vil ofte gi god ressursutnyttelse.
• Få oversikt over massemengder, kvaliteter og lokalisering av disse i både tid og rom tidlig for å få oversikt over omfanget. Optimere massebalanse.
• Sørge for å avsette/regulere nok arealer til gjenvinning, lagring og utfylling til nyttig formål så tidlig som mulig. Dette er tidkrevende prosesser. Ansvaret for dette ligger både hos utbyggere, og på regionale og kommunale planmyndigheter.
• For å oppnå optimal masseutnyttelse kreves et stort fokus på massenes kvalitet. Masser av forskjellig kvalitet må håndteres som separate fraksjoner, spesielt overskuddstein. Det vil også være viktig å få mest mulig informasjon om steinkvalitet så tidlig som mulig. Dette krever ofte at det gjennomføres relativt omfattende geologiske undersøkelser allerede i prosjekteringsfasen i utbyggingsprosjektene.
• Da transportavstand ofte gir et stort utslag på de gjenvunne massenes klimaavtrykk, vil det være viktig å fokusere på plasseringen av mottaksanlegg i forhold til hvor massene tas ut og hvor de skal brukes. Massene bør håndteres mest mulig kortreist.
• Økt bruk av fravvikssøknader fra standarder og håndbøker når det er hensiktsmessig.
• Stille konkrete krav til god massehåndtering fra både tiltakshavere, kommuner og regionale myndigheter. 

T4.4 Eksempler på krav som kan stilles for å oppnå god massehåndtering

• Krav til god massehåndtering i konkurransegrunnlag ved kontrahering av både rådgivere og entreprenører.
• Evaluering på prosjektspesifikk massehåndteringsplan ved kontrahering av entreprenør.
• Spesifikke evalueringskriterier kan da være (i prioritert rekkefølge):
  • gjenvinningsgrad av masser internt i prosjektet
  • gjenvinningsgrad for masser som det ikke er bruk for i prosjektet (til bruk i andre prosjekter eller ved levering på gjenvinningsanlegg)
  • grad av bruk av gjenvunne materialer som erstatning for jomfruelige byggeråstoffer (f.eks. bruk av knust betong som erstatning for pukk)
• Gi entreprenøren fratrekk i tilbudssummen dersom en gjenvinningsgrad på xx % (må være prosjektspesifikt) oppnås og dokumenteres gjennom en massehåndteringsplan.
• Det bør i størst mulig grad stilles funksjonskrav og ikke spesifikke krav til materialene som brukes. Da gis entreprenøren spillerom til å være kreativ rundt bruk av massene som er tilgjengelige.
• Generelle føringer/krav om høy bruk av gjenvunne materialer og kanskje krav til begrunnelse om de velges bort.

T4.5 Massehåndteringsplaner

En massehåndteringsplan bør ta utgangspunkt i ressurspyramiden hvor løsninger for å minimere masseoverskuddet eller gjenvinning bør prefereres foran deponeringsløsninger. Det finnes ingen mal på hva massehåndteringsplaner skal inneholde, men nedenfor foreslås noen punkter som bør vurderes og omtales i planen:

1. Masseoversikt fordelt på massetyper, volumer, tid og sted (både med tanke på det som genereres og der det er behov)
2. Beskrivelse av hva de forskjellige massetypene brukes til, hvor og hvordan. Her bør også behovet for fravikssøknader vurderes. Massebalanse bør etterstrebes og dokumenteres.
3. Beskrivelse av hvilke behov det er for prosessering av massene, inkl. metoder, arealbehov og omfang.
4. Beskrivelse av behov for mellomlagring, inkl. plassering, arealbehov og omfang. Mest mulige kortreist plassering er foretrukket.
5. Vurdering av om det er andre tilgrensende prosjekter som kan ha nytte av overskuddsmasser som ikke kan håndteres innenfor eget prosjekt. Omfang, massetyper og tidsrom for dette behovet må beskrives for å se om det sammenfaller med masseoverskuddet og fremdriften i eget prosjekt.
6. Beskrivelse av masseflytting og logistikken for denne.
7. Økonomiske, klima- og ressursmessige vurderinger av den foreslåtte massehåndteringen er en fordel å gjennomføre.