Ventilasjon
- Antall tilgjengelige poeng: 1
- Kriterier
- Metode
- Dokumentasjon
- Definisjoner
- Bygningen er prosjektert på en slik måte at konsentrasjonen og resirkuleringen av forurensende stoffer i bygningen begrenses på følgende måte:
- Bygningen forsynes med friskluft i samsvar med kriteriene i NS-EN 16798-1:2019 Annex B.3 kategori II eller bedre.
- Luftinntak og luftavkast er prosjektert for å minimere inntrengning og oppbygging av luftforurensning inne i bygningen (se Metode).
- Eventuelle ventilasjonssystemer skal ha tilstrekkelig filtrering slik at forurensning fra uteluft begrenses, som definert i NS-EN 16798-3:2017. De spesifiserte filtrene skal oppnå en tilluftsklassifisering på minimum SUP 2 for tilluft til oppholdssoner.
- Områder med stor og uforutsigbar bruk har CO₂- eller luftkvalitetsfølere og:
- I bygninger med mekanisk ventilasjon er følerne tilknyttet ventilasjonssystemet og leverer behovsstyrt ventilasjon til arealet.
- I bygninger med naturlig ventilasjon varsler systemet enten bygningseier/forvalter når CO₂-nivået overskrider anbefalt settpunkt, eller er forbundet med systemer som kan regulere lufttilførselen, f.eks. ved automatisk åpning av vinduer eller takluker.
Oppholdssoner
Et rom eller område i den vurderte bygningen som trolig vil bli benyttet i 30 minutter eller mer av en bruker. I arbeids- og publikumsbygg er det alle type arbeidsrom og publikumsrom (ikke lagerrom, korridor, gang, garderobe, toalett, dusjrom og lignende). For boliger og andre overnattingssteder er det stue og tilsvarende rom, kjøkken og soverom. Imidlertid utelukker definisjonen følgende for formålet med dette emnet:
- atrier eller åpne møteplasser
- inngangspartier eller resepsjonsområder
- tilleggsområder, f.eks. sirkulasjonsområder, boder og tekniske rom.
Områder med stor og uforutsigbar bruk
Følgende er eksempler på slike områder:
- auditorier
- treningssentre
- butikker/kjøpesentre
- kinoer
- venterom
- kantiner
- møterom
Dersom den vurderte bygningen mangler områder som regnes som store og med uforutsigbar bruk, gjelder ikke kriteriet.
M2 Ventilasjon
M2.1 Plassering av luftinntak og luftavkast
Prosjekteringen av bygg med klimaanlegg og hybrid ventilasjon skal minimere oppbygging av luftforurensning. Plassering av luftinntak og luftavkast prosjekteres i samsvar med en av eller en kombinasjon av følgende metoder:
Tabell Hea 02-03 Alternativer for godkjent plassering av luftinntak og luftavkast.
Alternativer som er listet opp over tabellen: | M2.1.1 | M2.1.2 | M2.1.3 | M2.1.4 | M2.2.5 |
---|---|---|---|---|---|
Bygningstype: | Alle | Alle | Boligbygg, Boliginstitusjoner med langtids- og korttidsopphold Kontor | Næringsbygg og boligbygg hvis relevant | Alle |
Forurensningsnivå på avkastluft: * | EHA 1-4 | EHA 1-4 | EHA 1-2 | EHA 1-4 | EHA 3-4 |
Forurensningsnivå på utbyggings-området ** | Høy/lav | Høy/lav | Lav | Høy/lav | Høy/lav |
* EHA definisjon finnes i veiledning til NS-EN 16798-3:2019, SN-CEN/TR 16798-4 kapittel 8.8.1 til 8.8.4
** Se definisjon i D11 og D12.
M2.1.1 Plassering med 10 m avstand
- Plassering av bygningens luftinntak og -avkast med minst 10 m horisontal avstand. Plassering av inntak med minst 10 m horisontal avstand fra eksterne forurensningskilder (inkludert avkast fra andre bygg).
- Luftinntak- og avkast plasseres og utformes i henhold til anbefalinger i Byggforskserien 552.360 Plassering av friskluftinntak og avkast for å minske forurensning og for å redusere risikoen for fuktinntrenging og annen forurensning. Løsninger definert som «dårlig» og «mindre dårlig» skal ikke benyttes.
- Avkastluft og andre forurensningskilder skal ikke slippes ut i lukkede rom, f.eks. gårdsrom, hvor det også er luftinntak.
M2.1.2 Jethette
Jethetteavkast som oppfølger følgende kriterier, er forhåndsgodkjent:
- en oppadrettet jethette med direkte avkast
- en gjennomsnittlig avtrekkshastighet over jethetten på minst 5 m/s (minste hastighet for VAV-systemer)
- minimum 0,4 m vertikal avstand mellom avkast på jethetten og øvre del av luftinntaket
M2.1.3 Byggforskserien 552.360 – mindre bygninger
Metode for å beregne ev. kortslutning mellom avkast og friskluftinntak i mindre bygninger med luftmengder opptil 1000 l/s. Plassering og utforming av luftinntak- og avkast er iht. Byggforskserien 552.360 metode kapitel 6 for steder med lav forurensning. Løsninger definert som «dårlig» og «mindre dårlig» skal ikke benyttes.
M2.1.4 SN-CEN/TR 16798-4
Byggets luftinntak og -avkast plasseres i forhold til hverandre og i forhold til eksterne forurensningskilder i samsvar med SN-CEN/TR 16798-4 kapittel 8.8.1 til 8.8.4 (veiledning til NS-EN 16798-3:2019).
M2.1.5 CDF eller vindtunnelmodellering
- CFD eller vindtunnelmodellering av forurensningsspredning kan benyttes for å bestemme plasseringen av bygningens luftinntak og-avkast i forhold til hverandre og eksterne forurensningskilder. Dette kan oppnås ved hjelp av vindtunnelmodellering eller numerisk modellering, som er en simuleringsmetode brukt til å modellere spredning av bl.a. forurensende stoffer.
- Modellering av forurensningsspredning i urbane områder er en kompleks oppgave, og det er derfor viktig at dette utføres av en kvalifisert person (Se definisjon D5 og D6).
- Anbefalt maksimal omluftsfaktor for luftfornyelse er 0,01. Vindstatistikk og data for lokal forurensning må benyttes. Dette er særlig relevant for bygg med avkastluft med forurensingsnivå EHA 3–4 iht. SN-CEN/TR 16798-4 kapittel 8.8.1 til 8.8.4 og for bygg i områder som er definert som høyt forurenset.
Der det blir påvist betydelige mengder forurensende gasser, f.eks. nitrogendioksid, i uteluften, skal bruk av hensiktsmessig gassfiltrering i byggets ventilasjonsanlegg vurderes (se også Definisjon D11). Prosjekteringsgruppen må sørge for at filtreringsytelsen er tilpasset forurensningsforholdene på utbyggingsområdet.
Prosjekteringen av naturlig ventilerte bygninger skal minimere oppbygging av luftforurensning. Ventilasjonsinntak og lufttilførselsveier skal prosjekteres slik at TEK 17 som et minimum er ivaretatt.
M2.2 Beregningsmetode og kategori
For boligbygg er det angitt beregningsmetode i NS-EN 16798-1: 2019 kapittel 6.3 og Annex B § B.3.2. For andre type bygninger henvises det til kapittel 6.3 og Annex B § B 3.1. Her kan prosjektet velge enten metode 1 eller metode 2 avhengig av hvor mye informasjon som er tilgjengelig i prosjektet.
Sted med høy grad av forurensning
Det henvises til Forskrift om begrensning av forurensning §7-6:
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-931/KAPITTEL_3-1-1#%C2%A77-8v
Hvis området overskrider årsgrenseverdiene i listen nedenfor, har områder høy grad av forurensing:
PM10: 20 µg/m3
PM2,5: 10 µg/m3
NOx: 40 µg/m3
Dette tilsvarer ODA 2 i NS-EN 16798-3.
Se metode for fastsettelse av områdets forurensningsgrad.
Hvis området har høy grad av forurensing, må prosjektet eksempelvis velge en plassering av luftinntaket til bygningen og tilpasse ventilasjonens filtertype for å minimere forurensingen innendørs på grunn av forurenset uteluft.
Sted med lav forurensning
Ethvert sted som ikke oppfyller definisjonen av sted med høy forurensning.
Sted med høy grad av forurensning
Det henvises til Forskrift om begrensning av forurensning §7-6:
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-931/KAPITTEL_3-1-1#%C2%A77-8v
Hvis området overskrider årsgrenseverdiene i listen nedenfor, har områder høy grad av forurensing:
PM10: 20 µg/m3
PM2,5: 10 µg/m3
NOx: 40 µg/m3
Dette tilsvarer ODA 2 i NS-EN 16798-3.
Se metode for fastsettelse av områdets forurensningsgrad.
Hvis området har høy grad av forurensing, må prosjektet eksempelvis velge en plassering av luftinntaket til bygningen og tilpasse ventilasjonens filtertype for å minimere forurensingen innendørs på grunn av forurenset uteluft.
Sted med lav forurensning
Ethvert sted som ikke oppfyller definisjonen av sted med høy forurensning.
Sted med lav forurensning
Ethvert sted som ikke oppfyller definisjonen av sted med høy forurensning.
Vindtunnelmodellering
Vindtunellmodellering er en allsidig fysisk teknikk som gjør det mulig å undersøke en rekke variabler f.eks. bygningsutforming, plassering av luftinntak og -avkast, lokale forurensningskilder og vindhastighet og -retning, for utredninger i komplekse urbane områder. Særlig gir vindtunnelmodellering pålitelige og detaljerte data, både visuelle og kvantitative, om spredning av utendørs forurensning. Dette gir hjelp til å finne en effektiv plassering av inntak og avkast både for bygg med mekanisk og naturlig ventilasjon.
Numerisk modellering
Numerisk modellering er en databasert stimuleringsmetode som brukes til å modellere spredning av forurensende stoffer og luftkvalitet utendørs. Det finnes en rekke forskjellige kommersielt tilgjengelige numeriske modeller som kan brukes til å undersøke plasseringen av ventilasjonsanleggets luftinntak og –avkast, blant annet modeller som bygger på empiriske metoder og numeriske strømningsberegninger (computational fluid dynamics – CFD).
Kvalifisert person – vindtunnelmodellering
En person med én eller flere av følgende kvalifikasjoner og erfaring betraktes som en «kvalifisert person» og kan foreta vindtunnelmodellering:
- har en universitets- eller høyskolegrad eller tilsvarende kvalifikasjon innen et relevant teknisk felt (maskinteknikk, kjemiteknikk), fysikk, matematikk eller meteorologi
- har minst tre års relevant erfaring
Erfaringen må tydelig vise at vedkommende har en praktisk forståelse av og erfaring med vindtunnelmodellering og faktorer som påvirker spredning av utendørs forurensende stoffer i forbindelse med ventilasjon og det bygde miljøet.
Kvalifisert person – numerisk modellering
En person med én eller flere av følgende kvalifikasjoner og erfaring betraktes som en «kvalifisert person» og kan foreta numerisk modellering:
- har en universitets- eller høyskolegrad eller tilsvarende kvalifikasjon innen et relevant teknisk felt (maskinteknikk, kjemiteknikk), fysikk, matematikk, meteorologi, miljøvitenskap, miljøteknikk eller et lignende miljøfag
- dokumenterbar evne til å tolke miljøretningslinjer, policyer, planer og lovfestede krav
Sted med høy grad av forurensning
Det henvises til Forskrift om begrensning av forurensning §7-6:
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-931/KAPITTEL_3-1-1#%C2%A77-8v
Hvis området overskrider årsgrenseverdiene i listen nedenfor, har områder høy grad av forurensing:
PM10: 20 µg/m3
PM2,5: 10 µg/m3
NOx: 40 µg/m3
Dette tilsvarer ODA 2 i NS-EN 16798-3.
Se metode for fastsettelse av områdets forurensningsgrad.
Hvis området har høy grad av forurensing, må prosjektet eksempelvis velge en plassering av luftinntaket til bygningen og tilpasse ventilasjonens filtertype for å minimere forurensingen innendørs på grunn av forurenset uteluft.
Sted med høy grad av forurensning
Det henvises til Forskrift om begrensning av forurensning §7-6:
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-931/KAPITTEL_3-1-1#%C2%A77-8v
Hvis området overskrider årsgrenseverdiene i listen nedenfor, har områder høy grad av forurensing:
PM10: 20 µg/m3
PM2,5: 10 µg/m3
NOx: 40 µg/m3
Dette tilsvarer ODA 2 i NS-EN 16798-3.
Se metode for fastsettelse av områdets forurensningsgrad.
Hvis området har høy grad av forurensing, må prosjektet eksempelvis velge en plassering av luftinntaket til bygningen og tilpasse ventilasjonens filtertype for å minimere forurensingen innendørs på grunn av forurenset uteluft.
Prosjekteringsfase | Ferdigstillelse |
---|---|
En bekreftelse/forpliktelse fra tiltakshaver om at det vil bli stilt krav til ventilasjon kategori II eller bedre, plassering av luftinntak/-avkast og CO2-sensorer samt valg av filter iht. kriteriene og metode. Gjelder i de tilfellene der relevant aktør ikke er valgt. ____________ ELLER Dokumentasjon som viser de kontraktuelle forpliktelsene for relevante aktører til å oppfylle alle krav til prosjektering av ventilasjon kategori II eller bedre, plassering av luftinntak/-avkast og CO2-sensorer samt valg av filter. ____________ ELLER Dokumentasjon som viser prosjektert ventilasjon kategori II eller bedre, plassering av luftinntak/-avkast, valgt filter og plassering av CO2-sensorer. | Dokumentasjon som viser prosjektert ventilasjon kategori II eller bedre, plassering av luftinntak/-avkast, valgt filter og plassering av CO2-sensorer. Revisors befaringsrapport med bildedokumentasjon som viser at ventilasjon, luftinntak/-avkast og filter er installert som prosjektert (der dette er mulig å inspisere). |
D2 Eksterne forurensningskilder
Eksterne forurensningskilder
Disse omfatter, men er ikke begrenset til:
- hovedveier og hovedadkomstveier til utbyggingsområdet
- parkeringsplasser, vareleverings- og venteområder for biler
- andre avgasser fra bygg, deriblant fra byggtekniske installasjoner, anlegg, industri- eller jordbruksprosesser
Vanlige forurensninger som slippes ut fra disse kildene, er dekket av Forskrift om begrensning av forurensning
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-931/KAPITTEL_3-1-1#%C2%A77-8v og inkluderer:
benzen, 1,3-butadien, karbonmonoksid, bly, nitrogendioksid, ozon, partikler (PM10, PM2.5), polysykliske aromatiske hydrokarboner og svoveldioksid og forurensing fra alle typer industrielle prosesser.
Adkomstveier med begrenset og sjelden tilgang (f.eks. veier som bare brukes til avfallsinnsamling) representerer sannsynligvis ingen vesentlig ekstern forurensningskilde. Disse veiene kan derfor unntas fra kriteriene i dette emnet. Dette omfatter ikke laste-/losse- eller venteområder for biler (se også Metode M1.2).
D3 Forurensningskilder i inneluften
Forurensningskilder i inneluften
Forurensninger og forurensningskildene i en bygning vil avhenge av dens plassering, typen og bruken av bygningen samt ventilasjonsstrategien. Forurensingene i listen nedenfor er vanlige å finne i inneluft. Det forventes at disse er adressert i planen for inneluftkvalitet hvis de er relevante:
- svevestøv, inkludert kjøretøyutslipp, pollen og støv
- svært flyktige organiske forbindelser (VVOC), inkludert formaldehyd
- flyktige organiske forbindelser (VOC)
- uorganiske gasser, inkludert karbondioksid (CO2), karbonmonoksid (CO), nitrogenoksider (NOx), ozon (O3) og radon
- biologiske forurensninger, som bakterier, muggsporer, pollen og støvmidd
- ubehagelig lukt
D5 Kvalifisert person – numerisk modellering
Kvalifisert person – numerisk modellering
En person med én eller flere av følgende kvalifikasjoner og erfaring betraktes som en «kvalifisert person» og kan foreta numerisk modellering:
- har en universitets- eller høyskolegrad eller tilsvarende kvalifikasjon innen et relevant teknisk felt (maskinteknikk, kjemiteknikk), fysikk, matematikk, meteorologi, miljøvitenskap, miljøteknikk eller et lignende miljøfag
- dokumenterbar evne til å tolke miljøretningslinjer, policyer, planer og lovfestede krav
D6 Kvalifisert person – vindtunnelmodellering
Kvalifisert person – vindtunnelmodellering
En person med én eller flere av følgende kvalifikasjoner og erfaring betraktes som en «kvalifisert person» og kan foreta vindtunnelmodellering:
- har en universitets- eller høyskolegrad eller tilsvarende kvalifikasjon innen et relevant teknisk felt (maskinteknikk, kjemiteknikk), fysikk, matematikk eller meteorologi
- har minst tre års relevant erfaring
Erfaringen må tydelig vise at vedkommende har en praktisk forståelse av og erfaring med vindtunnelmodellering og faktorer som påvirker spredning av utendørs forurensende stoffer i forbindelse med ventilasjon og det bygde miljøet.
D7 Numerisk modellering
Numerisk modellering
Numerisk modellering er en databasert stimuleringsmetode som brukes til å modellere spredning av forurensende stoffer og luftkvalitet utendørs. Det finnes en rekke forskjellige kommersielt tilgjengelige numeriske modeller som kan brukes til å undersøke plasseringen av ventilasjonsanleggets luftinntak og –avkast, blant annet modeller som bygger på empiriske metoder og numeriske strømningsberegninger (computational fluid dynamics – CFD).
D8 Områder med stor og uforutsigbar bruk
Områder med stor og uforutsigbar bruk
Følgende er eksempler på slike områder:
- auditorier
- treningssentre
- butikker/kjøpesentre
- kinoer
- venterom
- kantiner
- møterom
Dersom den vurderte bygningen mangler områder som regnes som store og med uforutsigbar bruk, gjelder ikke kriteriet.
D9 Oppholdssoner
Oppholdssoner
Et rom eller område i den vurderte bygningen som trolig vil bli benyttet i 30 minutter eller mer av en bruker. I arbeids- og publikumsbygg er det alle type arbeidsrom og publikumsrom (ikke lagerrom, korridor, gang, garderobe, toalett, dusjrom og lignende). For boliger og andre overnattingssteder er det stue og tilsvarende rom, kjøkken og soverom. Imidlertid utelukker definisjonen følgende for formålet med dette emnet:
- atrier eller åpne møteplasser
- inngangspartier eller resepsjonsområder
- tilleggsområder, f.eks. sirkulasjonsområder, boder og tekniske rom.
D11 Sted med høy grad av forurensning
Sted med høy grad av forurensning
Det henvises til Forskrift om begrensning av forurensning §7-6:
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-931/KAPITTEL_3-1-1#%C2%A77-8v
Hvis området overskrider årsgrenseverdiene i listen nedenfor, har områder høy grad av forurensing:
PM10: 20 µg/m3
PM2,5: 10 µg/m3
NOx: 40 µg/m3
Dette tilsvarer ODA 2 i NS-EN 16798-3.
Se metode for fastsettelse av områdets forurensningsgrad.
Hvis området har høy grad av forurensing, må prosjektet eksempelvis velge en plassering av luftinntaket til bygningen og tilpasse ventilasjonens filtertype for å minimere forurensingen innendørs på grunn av forurenset uteluft.
D12 Sted med lav forurensning
Sted med lav forurensning
Ethvert sted som ikke oppfyller definisjonen av sted med høy forurensning.
D16 Vindtunnelmodellering
Vindtunnelmodellering
Vindtunellmodellering er en allsidig fysisk teknikk som gjør det mulig å undersøke en rekke variabler f.eks. bygningsutforming, plassering av luftinntak og -avkast, lokale forurensningskilder og vindhastighet og -retning, for utredninger i komplekse urbane områder. Særlig gir vindtunnelmodellering pålitelige og detaljerte data, både visuelle og kvantitative, om spredning av utendørs forurensning. Dette gir hjelp til å finne en effektiv plassering av inntak og avkast både for bygg med mekanisk og naturlig ventilasjon.