M1 Vanneffektivt sanitærutstyr

M1.1 Generelt

Dersom den vurderte bygningen ikke inneholder noen av de aktuelle komponentene, skal beregningen av vannforbruk gjøres med utgangspunkt i utstyret som finnes i et tilstøtende bygg som er tilgjengelig for brukerne av bygningen som vurderes, dvs. installasjoner som sannsynligvis blir benyttet av brukere og besøkende i den vurderte bygningen.

M1.2 Data for beregning av vannforbruk fra komponenter

Følgende data for vannforbruk må innhentes fra produsentenes produktinformasjon for å gjennomføre beregningen:

Tabell Wat 01-02 Datakrav til vannforbrukende utstyr

Vannforbrukende utstyr	Datakrav
Toaletter	Faktisk største spylevolum, eller ved dobbel spyling: effektivt spylevolum (se metodebeskrivelse) i liter/spyling
Urinaler	Urinaler med enkel spyling: spylevolum i liter/spyling Urinaler med sisternesystemer: maks. spylefrekvens og sisternekapasitet i liter
Kraner (sanitær- og kjøkkenkraner)	Vannmengde for hver kran ved full vannmengde i liter per minutt målt ved følgende dynamisk trykk: – høytrykkskraner (type 1): 3 -0/+ 0,2 bar (0,3 -0/+ 0,02 MPa) – lavtrykkskraner (type 2): 0,1 -0/+ 0,02 bar (0,01 -0/+ 0,002 MPa) Strømningshastigheten ved lavere trykk 1,5 -0 /+ 0,2 bar er ≥ 60 % av maksimal tilgjengelig strømningshastighet. Dette gjelder også hvis vannmengden vil være lavere enn 6 l/min. Aktuelle standarder: NS-EN 817:2008 Sanitær tappearmatur – Mekaniske blandere (PN 10) – Generelle tekniske krav NS-EN 200:2008 Sanitær tappearmatur – Tappeventiler og tappeblandere for vann for forsyningssystem type 1 og type 2 – Generelle tekniske krav. Virkningen fra eventuelle reduksjoner oppnådd med mengdebegrensende tiltak skal inkluderes.
Dusjer	Vannmengde for hvert dusjhode målt ved 38 °C +/- 1 °C i liter per minutt målt ved følgende dynamisk trykk: – høytrykkskraner (type 1): 3 -0/+ 0,2 bar (0,3 -0/+ 0,02 MPa) – lavtrykkskraner (type 2): 0,1 -0/+ 0,02 bar (0,01 -0/+ 0,002 MPa). Strømningshastigheten ved lavere trykk 1,5 -0 / + 0,2 bar er ≥ 60% av maksimal tilgjengelig strømningshastighet. Dette gjelder også hvis vannmengden vil være lavere enn 6 l/min. Aktuell standard: NS-EN 1112:2008 Sanitærutstyr – Dusjhoder for sanitær tappearmatur for forsyningssystem type 1 og type 2 – Generelle tekniske krav
Badekar	Overløpskapasitet i liter. Kraner på badekar skal ikke inngå i beregningen ettersom vannforbruket er tatt med i bruksfaktoren for badekar. For beregningen av vannforbruk for badekar antas det at 40 % av badekarets kapasitet går til overløpet. Dette gjenspeiler at brukerne gjerne ikke fyller badekaret helt til overløpet samt fortrengningseffekten brukeren har på faktisk vannvolum som kreves for et bad.
Oppvaskmaskiner	Liter/syklus for husholdningsapparater eller liter/hylle for profesjonelle oppvaskmaskiner, type storkjøkken.
Vaskemaskiner	Liter/bruk for husholdningsapparater eller liter/kg for profesjonelle/storhusholdningsapparater, f.eks. på hoteller.
Avfallskvern	Vannmengde i liter/minutt

M1.3 Effektivt spylevolum

Effektivt spylevolum for et toalett med enkel spyling er vannmengden brukt til én spyling. Effektivt spylevolum for et toalett med dobbelt spyling er forholdet mellom full og redusert spyling. Denne verdien regnes som én full spyling for hver tredje reduserte spyling for næringsbygg og én full spyling for annenhver redusert spyling for boligbygg. Forskjellen mellom nærings- og boligbygg gjenspeiler de forskjellige brukeratferdsmønstrene mellom disse bygningskategoriene.

Mengdeforskjellen mellom nærings- og boligbygg gjenspeiler den ulike brukeratferden mellom disse bygningstypene.

Dersom bygningene både har funksjonsområder for bolig- og næringsformål, gjennomføres beregningene separat for toalettene som er installert i hvert av de relevante områdene.

M1.4 Beregning av vannforbruk for kraner med trykknapp og automatisk avstenging

For registrering i Wat 01-kalkulatoren beregnes vannforbruket for kraner med trykknapp og automatisk avstenging på følgende måte:

Trinn 1: Beregn vannforbruket per person/bruk.

Dersom vannet renner i mindre enn 20 sekunder ved hver aktivering, antas det at kranen vil bli aktivert to ganger per person for den innstilte varigheten

Dersom vannet renner i 20 sekunder eller mer ved hver aktivering, antas det at kranen vil bli aktivert én gang for den innstilte varigheten.

Trinn 2: Multipliser tallet for vannforbruk per person med 1,5 og legg dette tallet inn i kalkulatorverktøyet.

Ved å multiplisere med 1,5 justeres forbrukstallet for å kompensere for den typiske ikke-tidsinnstilte bruken av kranen på 40 sekunder, som allerede er tatt med i verktøyet.

M1.5 Gjennomstrømningsmengder for kraner med økoknapp

Gjennomstrømningsmengden for kraner med økoknapp skal beregnes som maksimal gjennomstrømningsmengde (oppgitt av produsenten) for det nedre intervallet før vannet bryter eller «klikker».

M1.6 Utstyr som ikke inngår

Komponenter som brukes til en prosessrelatert funksjon, f.eks. laboratorie-/skrubberomskraner, kraner i rom for renholdsutstyr, kraner for religiøse ritualer (f.eks. ablusjon) osv., skal utelates fra vurderingen.

Bare kjøkkenkraner og de som brukes til generell hygienevask, skal inngå i vurderingen av regulert vannforbruk.

M1.7 Wat 01-kalkulatorens metodikk

Wat 01-kalkulatoren fastsetter et tall for alt vannforbruk i bygningen fra vanlig husholdningsutstyr og utstyr til storhusholdning, f.eks. kraner, vaskemaskiner og oppvaskmaskiner i matlagingsområder. Dette tallet fremkommer ved hjelp av faktisk utstyrsspesifikasjon og standard bruksfaktorer for en rekke bygningsbrukere/-kategorier.

Wat 01-kalkulatoren inneholder data for bruk av utstyr og brukertetthet. Dette brukes til å beregne vannforbruk for bygningen med det spesifiserte utstyret. Det forventes ikke at disse faktorene endres nevneverdig mellom vurderte bygninger innenfor samme bygningskategori. Dersom det foreligger tilstrekkelig data om bruk av utstyr og brukertetthetsfaktorer som gjelder den vurderte bygningen, og dataene avviker nevneverdig fra tallene som er lagt til grunn, må Grønn Byggallianse kontaktes og gis mer informasjon. Etter fagvurdering av dataene kan det være mulig å endre Wat 01-kalkulatoren slik at den omfatter de relevante dataene for denne vurderingen (og dermed fører til en mer nøyaktig gjenspeiling av modellert vannforbruk for bygningen).

Beregningen av vanneffektivitet i BREEAM-NOR inkluderer fast vannforbruk. Dette omfatter vannforbruk til fylling av flasker/drikkevannbeholdere til drikkevann for bygningsbrukerne, rengjøring i kjøkkener og mattilberedning i bygg med matproduksjon. Fast forbruk inngår i beregningen for å gi større nøyaktighet i rapporteringen av samlet anslått vannforbruk i bygningen. Ettersom dette vannforbruket er det samme for både det faktiske behovet og referansebehovet, påvirker ikke dette oppnåelsen av poeng i dette emnet.

Byggets vannforbruk bestemmes ved hjelp av Wat 01-kalkulatoren på én av to måter:

• standardmetoden for vanlige bygningskategorier
• alternativ metode for andre bygningskategorier

Se i tillegg egen metodebeskrivelse for bygg som er en blanding av forskjellige bygningskategorier.

Hver metode gjennomgås nedenfor.

M1.8 Standard Wat 01-metode

Standardmetoden bestemmer vanneffektivitet målt i liter/person/døgn og m³/person/år for et bygg basert på bygningens faktiske utstyrsspesifikasjon og standard bruksmønster for bygningskategorien og dens aktivitetsområder. Resultatet sammenlignes med samme resultat for en referansekomponent. Den prosentvise forbedringen brukes til å bestemme antall oppnådde poeng.

Kalkulatoren vurderer også hvorvidt komponentene oppfyller EUs taksonomi for bærekraftig finans. For å oppnå 2 poeng må minstekravene oppfylles. Se tabell Wat 01-03 for en oversikt over hvilke vannmengder som kreves for å oppnå taksonomi-kravene. Prosjektet må svare “ja” på spørsmålene om EUs taksonomi for å oppnå poeng.

For Norge skal nedbørssone 1 benyttes i Wat 01- kalkulatoren.

Standardmetoden skal brukes for flesteparten av de vanlige bygningskategoriene dersom bruksdata er tilgjengelige. For bygningskategorier der bruksdata ikke er tilgjengelige og standardmetoden ikke kan brukes, skal det brukes en alternativ metode, som beskrevet nedenfor.

Dette gjelder selv i tilfeller der Wat 01-kalkulatoren dekker bygningstypen, men de definerte aktivitetsområdene ikke samsvarer med det spesifikke prosjektet som vurderes. Eksempel: Selv om Wat 01-kalkulatoren inkluderer bygningstypen varehandel, skal barer og restauranter vurderes ved hjelp av den alternative beregningsmetoden, da det ikke finnes relevante data tilgjengelig for den spesifikke aktiviteten innen varehandel.

Se Wat 01-kalkulatoren for en oversikt over hvilke bygningskategorier som kan vurderes med standardmetoden.

Tabell Wat 01-03: Vanneffektive forbruksnivåer etter utstyrstype

Komponent	Ytelsesnivå (tallet er minsteytelsen som kreves for å oppnå nivået)
	Refe- ranse- nivå	Nivå 1	Nivå 2	Nivå 3	Nivå 4	Nivå 5	Enhet
Toalett	6*	4,5	4	3,75	3,5*	3	Effektivt spylevolum (liter).
Håndvaskkraner	10	8	6*	5	3,75	3	Volum (l/min)
Dusjer	12	10	8*	6	4	3,5	Volum (l/min)
Badekar	200	180	160	140	120	100	Volum (l)
Urinaler (2 eller flere urinaler)	7,5	6	3	1,5/2*	0,75	0	Volum (l/skål/h)
Urinal (bare 1 urinal)	10	8	4	2*	1	0	Volum (l/skål/h)
Urinaler med sisternesystemer	1	1	1	1	1	1	Maks. fullt spylingsvolum
Gråvann/regnvann	0	0	0	25	50	75	% av toalett-/spylebehov dekket av gjenvunnet ikke-drikkbart vann
Kjøkkenkran: tekjøkken	10	8	7	6*	5	5	Volum (l/min)
Kjøkkenkraner: restaurant (bare forskyllingsdyser)	10,3	9	8,3	7,3	6,3	6	Volum (l/min)
Oppvaskmaskiner til husholdningsbruk	17	13	13	12	11	10	Volum (l/syklus)
Vaskemaskiner til husholdningsbruk	90	60	50	40	35	30	Volum (l/bruk)
Avfallskvern	17	17	0	0	0	0	Volum (l/min)
Profesjonelle oppvaskmaskiner	8	7	6	5	4	3	Volum (l/hylle)
Profesjonelle vaskemaskiner	14	12	10	7,5	5	4,5	Volum (l/kg)

* Minstekrav iht. EUs taksonomi for bærekraftig finans.
For toaletter: 6 l ved enkel spyling. 3,5 l ved to-delt spyling

Dersom det installeres forskjellig utstyr med ulike vannmengder, f.eks. tre krantyper med ulik strømningsmengde, må vannmengden for hver utstyrstype innhentes og den gjennomsnittlige vannmengden for sanitærutstyret/komponenttype beregnes ved hjelp av Wat 01-kalkulatoren.

Hvis komponenten er til stede i bygningen, men produsentens produktinformasjon ikke inneholder de aktuelle dataene (f.eks. bruker en annen måleenhet), skal referansenivået for den spesifiserte komponenten brukes i WAT 01-kalkulatoren. Dette kan f.eks. gjelde for profesjonelle oppvaskmaskiner.

M1.9 Bygg med en blanding av funksjonsområder

For de fleste byggene som benytter standardmetoden i Wat 01, definerer Wat 01-kalkulatoren bygningskategoriene og spekteret av funksjonsområder som forventes å bruke vann (f.eks. et handelsbygg med salgsområde og varelager, eller et kontorbygg som inneholder kantine og treningsrom). Men dersom et bygg eller en utbygging består av en kombinasjon av forskjellige aktivitetsområder/ bygningskategorier, der alle kan vurderes separat i kalkulatoren, gjelder følgende:

Byggets samlede vanneffektivitet fastsettes ved at det gjennomføres separate beregninger for hvert relevant aktivitetsområde / hver relevant bygningskategori. Når hver beregning er gjennomført, beregnes prosentvis forbedring på følgende måte:

Der:
I = samlet forbedring (%)
TnAct = beregnet netto vannforbruk (liter/person/døgn) for hver bygningskategori
TnBase = beregnet referansevannforbruk for den tilsvarende bygningskategorien
TnOcc = total standard brukertetthet for den tilsvarende bygningskategorien

Dette gjelder kun der alle funksjonsområdene benytter standardmetoden i Wat 01. Alternativ Wat 01-metode kan ikke benyttes sammen med standard metode.

Dersom det er spesifisert grå- eller regnvannsystemer, må prosjektet sørge for å unngå utilsiktet dobbelttelling av utbyttet fra slike systemer, og sikre at det brukes til å veie opp for behovet for hvert aktivitetsområde / hver bygningskategori.

M1.10 Alternativ Wat 01-metode

Dersom det ikke er mulig å bruke standardmetoden for å bestemme et byggs samlede vannforbruk (liter/person/døgn), kan vurderingen gjennomføres for enkeltdeler på følgende måte:

1. Bruk listen over relevant sanitærutstyr for å finne komponenter som er spesifisert/installert i det vurderte bygget.
2. Sammenlign den faktiske spesifikasjonen for hver utstyrs-/komponenttype med tabellen over vanneffektive forbruksnivåer etter utstyrs-/komponenttype i Tabell 01-03 for å bestemme ytelsesnivået for hver type. Merk at de angitte volumene er maksimum og at % spylebehov for toaletter/urinaler er et minimum.
3. Definer hver komponents ytelsesnivå under «other building type calculator» i Wat 01-kalkulatoren.
   1. For den alternative metoden bruker kalkulatoren en bygningskategorispesifikk vekting for hvert utstyrsnivå for å gjenspeile utstyrets forbruk «i drift» i forhold til annet foreliggende utstyr. En komponent med høyt vannforbruk «i bruk» har derfor en større vekting enn en komponent med lavere vannforbruk «i bruk», og bidrar henholdsvis mer eller mindre til byggets samlede ytelsesnivå i dette emnet.
   2. Vektingene er hentet fra data om faktisk vannforbruk per dag fra næringsbygg, som er hentet fra BNWAT22. De finnes i BREEAM Wat 01-kalkulatoren.
4. På grunnlag av ytelseskategoriseringen for hver utstyrs-/komponenttype og utstyrs-/komponentvektingen vil kalkulatoren fastsette et samlet utstyrsytelsesnivå og tildele relevante antall poeng på følgende måte:

Tabell Wat 01-04: Bruk av alternativ Wat 01-metode: tilgjengelige poeng

	Poeng	Grå- og regnvannssamsvar
Samlet utstyrsnivå	–	4	5
Referansenivå	0 poeng	1 poeng	2 poeng*
Nivå 1	1 poeng	2 poeng*	3 poeng
Nivå 2*	2 poeng	3 poeng	4 poeng
Nivå 3 eller 4	3 poeng	4 poeng	5 poeng
Nivå 5	4 poeng	5 poeng	5 poeng

* For å oppnå 2 poeng må EUs taksonomi for bærekraftig finans tilfredsstilles.

Merk:

1. Et innovasjonspoeng for mønstergyldig nivå kan tildeles dersom utstyrsspesifikasjonen oppnår nivå 5 og dersom over 95 % spylebehovet for toaletter/urinaler oppnås ved hjelp av gjenvunnet, ikke-drikkbart vann.
2. Det at et spesifikt samlet komponentnivå oppnås, betyr ikke nødvendigvis at et tilsvarende antall poeng tildeles. Nivåene er ikke direkte knyttet til den prosentvise forbedringen. De oppnådde gråvann-/regnvannivåene spiller også inn.
3. Ettersom vektinger benyttes, vil oppnådd samlet utstyrsnivå ikke nødvendigvis være et heltall, f.eks. utstyrsnivå 4. Dersom dette er tilfelle, vil metoden alltid runde ned til nærmeste utstyrsnivå og dermed BREEAM-NOR-poengnivå. Dersom oppnådd utstyrsspesifikasjon f.eks. er 3,6 poeng, blir faktisk antall tildelte poeng 3. Metoden runder altså ikke opp til 4 poeng fordi ytelsesspesifikasjonen for 4 poeng ikke er oppnådd.
4. Dersom det vurderte bygget har flere produkter innen hver komponenttype, kan antallet armaturer og oppnådd utstyrsnivå for hver spesifikasjon legges inn i fanen «other building type calculator» i Wat 01-kalkulatoren. Med denne informasjonen vil kalkulatoren bestemme byggets samlede ytelsesnivå for utstyrs-/komponenttypen.
5. Samsvar med EUs taksonomi for bærekraftig finans må dokumenteres særskilt.

Merk: De to ovenstående beregningsmetodene er forsøkt samkjørt, men de bestemmer ytelse på forskjellige måter. Antall tildelte BREEAM-NOR-poeng med hver metode kan derfor avvike for samme vannutstyrsspesifikasjon.

Dette kan føre til ulik poengoppnåelse hvis BREEAM-NOR nybyggsmanualen benyttes på flere forskjellige bygningskategorier som hører til samme prosjekt.

M1.11 Andre kilder til vann av ikke-drikkbar kvalitet

Fokus i dette emnet er ytelsen til bygningens permanente sanitærutstyr. Dersom det er spesifisert et grå- eller regnvannsystem, skal vannmengden fra dette systemet prioriteres til slike formål, f.eks. til spyling av toaletter/urinaler.

Der det kan dokumenteres at bygningen har andre regelmessige (f.eks. daglige) og tilsvarende behov for vann der ikke-drikkbart vann kan benyttes, og slike behov er en iboende del av bygningens drift, er det tillatt å inkludere dette vannbehovet i beregningen. Dette betyr at behovet for regnvann eller gråvann til slike systemer eller komponenter kan inngå i tillegg til, eller i stedet for, ikke-drikkbart vann til toaletter eller urinaler. Eksempler på regelmessige og iboende behov kan være vaskeri på hoteller eller institusjoner, eller hagebruksrelatert vannforbruk i hagesentre, botaniske hager og golfbaner. Vanning av vanlige utomhusområder eller prydplanting anses ikke som ekvivalent eller iboende i BREEAM-NOR.

Gråvannsystemer legger til rette for oppsamling og gjenvinning av avløpsvann fra de relevante komponentene angitt i kriteriene, dvs. kraner, dusjer, badekar og oppvaskmaskiner/vaskemaskiner. Dersom avløpsvann i tillegg samles opp fra andre iboende komponenter i bygget, kan det tas hensyn til oppsamlet mengde i metoden. Dette kan for eksempel omfatte avløpsvann fra aktiv hygieneskylling, dvs. et regelmessig hygieneskyllingsprogram for å begrense dårlig vannkvalitet i systemer for kaldt og varmt drikkevann. For at metoden skal ta hensyn til disse mengdene, må prosjekteringsgruppen bekrefte utbyttet fra komponenten/systemet i liter og utbyttefrekvensen i dager. Eksempel: Dersom vannforbruket skjer én gang i uken, vil frekvensen være 7 dager.

M1.12 Data for beregning av vannforbruk fra grå- og regnvannsystemer

Følgende informasjon kreves dersom det er spesifisert et grå- og/eller regnvannsystem:

Regnvann i samsvar med NS-EN 16941-1:2018 (A.2.1 basic approach):

1. oppsamlingsareal [m²]
2. utbyttekoeffisient, en koeffisient (%) for å ta hensyn til at noe regnvann går tapt på grunn av sprut, fordamping, lekkasje og overløp osv. Denne koeffisienten vil variere avhengig av overflaten regnvannet samles opp fra.
3. effektivitet av hydraulikkfilter, en koeffisient (%) for å ta hensyn til hydraulikkfilterets effektivitet
4. årlig nedbørsmengde (mm/år)

ELLER

Regnvann i samsvar med NS-EN 16941-1:2018 (A.2.2. detailed approach):

5. daglig oppsamling av regnvann (liter) beregnet på grunnlag av troverdige og verifiserbare nasjonale eller lokale data, f.eks. en regional, nasjonal eller internasjonal meteorologisk organisasjon, datakilde eller lignende

Gråvann i samsvar med BS 8525-1

6. informasjon fra produsenten eller systemutvikleren
7. prosentvis mengde oppsamlet og gjenbrukt avløpsvann fra følgende apparater (hvis relevant): håndvasker, dusjer, kjøkkenvasker, oppvaskmaskiner, badekar, vaskemaskiner og kilder til avløpsvann fra utstyr til annet enn husholdningsbruk

Dersom det er installert grå- og/eller regnvannsystemer, må et minstenivå for utstyrs-/komponenteffektivitet oppnås for å få tildelt 4 eller 5 poeng samt poeng for mønstergyldig nivå. Dette gjøres for å unngå å tildele et høyere antall poeng i et tilfelle der ytelsen fra mindre effektivt utstyr/komponenter veies opp av et oppsamlingssystem for grå- og/eller regnvann. Formålet er å sikre at behovsreduksjon prioriteres før det veies opp for forbruk/omlegging av kilde.

1. Dersom det er spesifisert/installert et grå-/regnvannsystem, må utstyrsspesifikasjonen oppnå en prosentvis reduksjon i vannforbruk over referansenivået tilsvarende det som er nødvendig for 2 poeng, dvs. en 25 % forbedring.
2. Dersom dette nivået oppnås, kan alt samlet vannbehov, som dekkes av grå-/regnvannkilder, bidra til samlet prosentvis forbedring som er nødvendig for å oppnå poeng. Dersom dette ikke oppnås, vil prosentandelen tillatt grå-/regnvann tilsvare prosentvis forbedring i vannforbruk som er oppnådd for komponentspesifikasjonen, dvs. prosentvis forbedring fra referanseytelse.
3. Dersom det f.eks. oppnås en forbedring på bare 20 %, og bygget derfor ikke oppfyller kravet på 25 %, kan bare 20 % av vannbehovet som dekkes via grå-/regnvannkilder, brukes til å veie opp for vannforbruk fra sanitærutstyr til husholdningsbruk.
4. Dette minstekravet gjelder ikke dersom det bare søkes oppnådd 1, 2 eller 3 poeng, eller dersom det ikke er spesifisert et grå-/regnvannsystem. Prosentvis forbedring baserer seg bare på vanneffektiviteten fra spesifikasjonen for sanitærutstyr til husholdningsbruk.
5. Grønn Byggallianse kan tillate noen unntak fra denne regelen i tilfeller der en særlig utstyrstype krever en høy vannmengde på grunn av spesialiserte sluttbrukerkrav, og spesifikasjonen hindrer oppfyllelse av forbedringsnivået på 25 %.

Prosjekteringsfase

Ferdigstillelse

En bekreftelse/forpliktelse fra utbygger til å beregne vannforbruket ved hjelp av kalkulatoren og mål for vannforbruk for de aktuelle apparatene. Gjelder i de tilfeller den aktuelle parten ikke velges. ____________   ELLER Dokumentasjon som viser kontraktsmessige forpliktelser for relevante parter til å beregne vannforbruket ved hjelp av kalkulatoren og oppnå målet for vannforbruket for de aktuelle apparatene. ____________   ELLER En utfylt kopi av BREEAM-NOR Wat 01-kalkulatoren.   Dokumentasjon med teknisk informasjon for det aktuelle sanitærutstyret, inkludert eventuelle oppsamlingssystemer for regn- og gråvann.   BREEAM-NOR-revisorrapport med utfylte verdier.

En oppdatert kopi av BREEAM-NOR Wat 01-kalkulatoren.   Dokumentasjon som beskriver teknisk informasjon for det aktuelle sanitærutstyret, inkludert eventuelle oppsamlingssystemer for regn- og gråvann.   Revisors inspeksjonsrapport med bildedokumentasjon som viser at utstyr er installert i henhold til spesifikasjonene (der dette er mulig å inspisere).     BREEAM-NOR-revisorrapport med utfylte verdier.

D1 Drikkevann

D2 Effektivt spylevolum

D3 EUs taksonomi for bærekraftig finans

D4 Gråvannsystem

D5 Husholdningsstørrelse for komponenter

D6 Ikke-drikkbart vann

D7 Kliniske områder

D8 Regnvannsystem

D9 Volumregulator

D10 Wat 01-kalkulator

T1 Vanneffektivt sanitærutstyr

T1.3 Effektivt spylevolum

Regneeksempel:
Et toalett med dobbelt spyling og en mengde på henholdsvis 6 liter for full spyling og 4 liter for redusert spyling:
Næringsbygg: {(6 liter x 1) + (4 liter x 3)}/4 = 4,5 liter effektivt spylevolum
Boligbygg: {(6 liter x 1) + (4 liter x 2)}/3 = 4,67 liter effektivt spylevolum

Eksempel for et hotellbygg: For toaletter i hotellrom brukes beregningen av effektivt spylevolum for boligbygg, og for toaletter i personalområder og fellesområder brukes beregningen for næringsbygg.

T1.4 Beregning av vannforbruk for kraner med trykknapp og automatisk avstenging

Trinn 1: Beregn vannforbruket per person/bruk.

Eksempel dersom vannet renner i mindre enn 20 sekunder ved hver aktivering: For en kran med en gjennomstrømningsmengde på 9 l/min og en bruksvarighet på 15 sekunder vil mengden vann som forbrukes per person, være: 9 x 15/60 x 2 = 4,5 l/min.

Eksempel dersom vannet renner i 20 sekunder eller mer ved hver aktivering: For en kran med en gjennomstrømningsmengde på 9 l/min og en bruksvarighet på 20 sekunder vil mengden vann som forbrukes per person, være: 9 x 20/60 x 1 = 3 liter/min

Trinn 2: Multipliser tallet for vannforbruk per person med 1,5 og legg dette tallet inn i kalkulatorverktøyet.

I det første eksempelet ovenfor blir resultatet: 4,5 l/min x 1,5 = 6,75 l/min. Når dette brukes i verktøyet som spesifikasjon for gjennomstrømningsmengde, er forbruket 4,57 liter/person/døgn, noe som bedre gjenspeiler det faktiske vannforbruksnivået for kranen.

T1.8 Standard Wat 01-metode

Referansekomponentens vannforbruk tilsvarer vanneffektiviteten for utstyr som følger bransjestandarder og teknisk forskrift (TEK). Se tabell Wat 01-03. Nivåene i BREEAM-NOR er fastsatt på grunnlag av en rekke publiserte informasjonskilder (se Tilleggsinformasjon), og gjenspeiler derfor robuste nivåer for henholdsvis normal, god, beste og mønstergyldig praksis. For de høyere nivåene er forbedringen basert på at det installeres grå- og regnvannsystemer.

Merk at dersom utstyr for et bygg spesifiseres i samsvar med nivåene i Tabell Wat 01-03, vil tilsvarende antall poeng oppnås i de fleste tilfeller. Husk likevel at ovenstående utstyrsspesifikasjoner er terskelnivåer mellom hvert nivå. Vær derfor forsiktig når en utstyrsspesifikasjon for en BREEAM-NOR-vurdert bygning defineres med nøyaktig samme nivåer som terskelnivåene. Det anbefales å verifisere ytelsen til et bestemt byggs utstyrsspesifikasjon med Wat 01-kalkulatoren før en bestemt spesifikasjon brukes og komponenter bestilles/installeres, dersom prosjektet vil ta poeng på Wat 01. Dette gir bedre sikkerhet for at utstyrsspesifikasjonen oppnår det ønskede antallet poeng.

Metoden og poengene for beregning av vannforbruk er basert på en sammenligning av byggets beregnede forbruk i forhold til referansenivået for de samme komponenttypene. Dersom en komponenttype ikke benyttes i bygget, inngår den derfor ikke i beregningen. Dette vil si at utstyret utelukkes både fra det foreslåtte bygget og referansebygget. Dersom det ikke benyttes en bestemt komponenttype, oppnås det altså ingen gevinst i beregningen av prosentvis forbedring sammenlignet med referansebygget. Metoden vil imidlertid ta med reduksjonen i samlet vannforbruk (liter/person/døgn) for bygget dersom en bestemt komponent ikke spesifiseres.

T2 European Water Label: Vanneffektivitetsmerke

European Water Label er en ordning som er initiert av badprodusenter over hele verden, og er en database med baderomsprodukter med forskjellige nivåer av vanneffektivitet. Databasen inkluderer produkter fra flere europeiske badprodusenter, og kan hjelpe prosjektgrupper med å identifisere produkter som er egnet for deres spesifikasjoner.

T3 Nyttig informasjon

Følgende dokumenter kan være nyttige:

• BRE Global. SD129: Certification and listing of low flush WC appliances. 2008.
• BS 6465-3:2006. Sanitary installations. Code of practice for the selection, installation and maintenance of sanitary and associated appliances. BSI; 2006.
• Communities and Local Government. Waterwise: Water efficiency calculator for new dwellings [Internet]. 2009. Tilgjengelig på: www.waterwise.org.uk
• Entec UK Limited. BD 2683: Assessing the costs and benefits of improvements to the water efficiency of new non-household buildings – final research report. Department for Communities and Local Government; 2010.
• Environment Agency. Conserving water in buildings: a practical guide. 2007.
• Market Transformation Programme. BNWAT07: Baths – water efficiency performance tests (version 2.0). 2007.
• Market Transformation Programme. BNWAT23: Reliability of information on water consumption of appliances (versjon 1). 2007.
• Market Transformation Programme. Sustainable products 2006: policy analysis and projections. Defra; 2006.
• Waggett R, Arotsky C. CIRIA W10 Key Performance Indicators for water use in hotels. CIRIA; 2006.
• Waggett R, Arotsky C. CIRIA W11 Key Performance Indicators for water use in offices. CIRIA; 2006.
• Water UK. Waste macerators – the impact on sewers: 2009.
• BRE Global. SD175: Certification and listing of water efficient baths. 2008.
• Water efficient product labelling scheme: www.water-efficiencylabel.org.uk

T4 Regnvannsystem og andre systemer

Gjenvinning av regnvann kan sameksistere med og supplere andre vannkilder og forsyningssystemer, og dermed avlaste andre vannkilder. Gjenvinning av regnvann kan redusere belastning på avløps-/overvannsnettet og oversvømmelse i bygater[1].  Systemet kan prosjekteres slik at vannoppsamling maksimeres under ekstremvær og dermed bidrar til mindre overvann, noe som er poenggivende i emnet LE 08.


[1]   UNEP, An Environmentally Sound Approach for Sustainable Urban Water Management: An Introductory Guide for Decision- Makers,

Forklaringsartikler (FA-er) er utdypninger, forklaringer og tillegg til BREEAM-NOR nybyggsmanualen og anses som en formell del av manualen. De skal kunne støtte deg som revisor, AP eller deltagende i BREEAM-prosjekter med tips og veiledning. Full oversikt over alle FA-er finner du på siden Ofte stilte spørsmål.

FA163
Omfang av Wat 01-kalkulatoren 

Wat 01-kalkulatoren har predefinert hvilke vannforbrukende komponenter som er relevante for hver bygningstype. Vannforbrukende komponenter som ikke er inkludert i den relevante kalkulatoren kan utelates fra vurderingen.