Tidligere utbygget areal
- Antall tilgjengelige poeng: 2
- Kriterier
- Metode
- Dokumentasjon
- Definisjoner
- En prosentandel av utbyggingsområdet ligger på et areal som tidligere har vært utbygget til industri-, yrkes- eller boligformål i løpet av de 50 siste årene (se Metode).
Tabell LE 01-01: Prosentandel av det foreslåtte utbyggingsområdet på tidligere utbygget areal
| Prosentandel av det foreslåtte utbyggingsområdet på tidligere utbygget areal | Poeng |
|---|---|
| 75 % | 1 |
| 95 % | 2 |
- Utbyggingsområdet skal ikke være definert som noen av følgende arealtyper:
- Jordbruksareal eller dyrkbar jord iht. bestemmelsene i Jordlova.
- Areal som samsvarer med definisjonen av skog som fastsatt i nasjonal lovgivning brukt i den nasjonale drivhusgassrapporteringen i samsvar med FAOs definisjon av skog
Utbyggingsområde
Ethvert areal som bygges ut (og dermed også forstyrres) med bygning, harde flater, bearbeidet terreng, bilparkering og adkomstveier. Dette inkluderer også ethvert område for midlertidig lagring og bygninger. Dersom det ikke er kjent nøyaktig hvor bygning, areal med harde overflater, adkomstveier og midlertidige lagre skal plasseres, skal det antas at utbyggingsområdet er hele området berørt av byggeaktivitet.
Tidligere utbygget areal
I dette BREEAM-NOR-emnet defineres tidligere utbygget areal som areal som er i bruk, eller har vært i bruk i løpet av de 50 siste årene til faste konstruksjoner, inkludert infrastruktur med harde overflater for industri-, nærings- eller boligformål.
Dette omfatter areal som har eller har hatt en permanent konstruksjon, og all tilknyttet infrastruktur med harde flater. Definisjonen omfatter ikke:
- areal i bebygde områder, f.eks. private hager, parker, lekeplasser og kolonihager
- areal som tidligere var utbygd, men der restene etter permanent konstruksjon eller konstruksjon med faste overflater har blitt en del av landskapet over tid og i et slikt omfang at det med rimelighet kan betraktes som en del av de naturlige omgivelsene
- areal med midlertidig grusfylling for parkering
Harde flater
Omfatter blant annet areal som er steinsatt eller belagt med asfalt, betong og grusplasser uten vegetasjon. Eksempler kan være parkeringsplasser, adkomstveier, fortau, leverings- og serviceområder og idrettsplasser.
Jordbruksareal
Definisjonen er hentet fra Nibios nettsider: Jordbruksareal – Nibio.
Jordbruksareal er sterkt kulturpåvirket mark, med permanent vegetasjonsdekke (eng/beite) eller periodisk vegetasjonsdekke (åker).
Jordbruksareal er inndelt i tre arealtyper:
- Fulldyrka jord: Jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløyedjup, og kan benyttes til åkervekster eller til eng, og som kan fornyes ved pløying.
- Overflatedyrka jord: Jordbruksareal som for det meste er rydda og jevna i overflata, slik at maskinell høsting er mulig.
- Innmarksbeite: Jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekt av kulturgras eller beitetålende urter.
Dyrkbar jord
Definisjonen er hentet fra Nibios nettsider: Dyrkbar jord – Nibio.
Dyrkbar jord er areal som ikke er fulldyrket, men som ut ifra et agronomisk perspektiv kan dyrkes opp til fulldyrket jord, og som oppfyller kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking.
Skog
BREEAM-NOR benytter definisjonen til FNs Food and Agriculture Organization (FAO): i8661en.pdf (fao.org).
Areal som er større enn 0,5 hektar med trær høyere enn 5 meter og et kronedekke på over enn 10 prosent, eller trær som kan nå disse størrelsene på stedet. Det inkluderer ikke land som hovedsakelig er jordbruksareal eller urbant areal.
M1 Tidligere utbygget areal
M1.1 Midlertidige arbeider
Ikke tidligere utbyggede områder som brukes til midlertidige arbeider (f.eks. midlertidige kontorer/parkering, lagring av materialer/maskiner) må regnes som en del av utbyggingsområdet og derfor tas med i beregningene.
M1.2 Fortetting
Nybygg som føres opp innenfor grensen til eksisterende eiendommer, oppfyller ikke uten videre kriteriene for gjenbruk av areal. Arealet som minst 75 % eller 95 % av nybygget blir plassert på, må falle inn under definisjonen av tidligere utbygd areal.
M1.3 Utbygging på jordbruksareal eller dyrkbar jord
Kriteriet er basert på EUs taksonomi for bærekraftig finans, annex I. Taksonomien ble lansert i 2021 og ikke alle deler av den er ferdig skrevet eller er har fått en endelig offisiell tolkning i Norge. BREEAM-NOR har innført metodikken nedenfor, men vil korrigere metoden iht. eventuelle offentlige tolkninger fra relevante myndigheter.
Endringer i metoden som følge av dette vil publiseres på www.byggalliansen.no.
Prosjektet skal undersøke hvorvidt utbyggingsområdet har vært definert som jordbruksareal de siste 10 årene før omregulering til utbyggingsformål. Dette er uavhengig av om prosessen med å utvikle eiendommen ble igangsatt av nåværende tiltakshaver eller av andre aktører.
Norsk Institutt for Bioøkonomi (Nibio) har etablert kartlag og verdiklasser for jordbruksareal og dyrkbar jord i samarbeid med Statens Vegvesen. Se Verdiklasser for jordbruksareal og dyrkbar jord – Nibio. Prosjektet må enten dokumentere at utbyggingsområdet iht. til denne klassifiseringen ikke er definert som jordbruksareal eller dyrkbar jord, eller at det ikke er definert som et areal av «Middels verdi», «Stor Verdi», eller «Svært stor verdi».
For å finne ut hvilken klasse utbyggingsområdet tilhører, kan prosjektet benytte Nibios karttjeneste «Kilden» med filtrering på de tre kartlagene under «Verdiklasser for dyrkbar jord», se Kilden – Arealinformasjon (nibio.no).
Vær oppmerksom på at selv om utbyggingsområdet ikke er definert som jordbruksareal i lokale planer eller er grått på Nibios kartjeneste, kan det likevel være et jordbruksareal. For eksempel kan det være omklassifisert til
Åpen fastmark i påvente av bygging. Hvis det er under 10 år siden utbyggingsområdet var klassifisert som jordbruksareal, skal det fortsatt regnes som jordbruksareal og dyrkbar jord, og vil ikke godkjennes. Hvis prosjektet er i tvil, bør man ta kontakt med lokale myndigheter for å få avklart dette. Hvis arealet er bebygd, er denne problemstillingen ikke aktuell.
Dersom utbyggingsområdet ligger på omdisponert jordbruksareal er det ikke tilstrekkelig med en godkjent reguleringsplan for å vise at kriteriet er oppfylt. I slike tilfeller må prosjektet kunne fremvise detaljert dokumentasjon fra relevant myndighet med begrunnelsen for omdisponeringen av jordbruksarealet. Begrunnelser som kan aksepteres er:
- Arealet er omdisponert fordi det er av en slik størrelse og form at det ikke ville gitt en driftsmessig god løsning, slik som beskrevet i Jordlovens §1 og §12.
- Jordbruksarealet erstattes ved at jorden flyttes og brukes til etablering av nytt jordbruksareal på areal som ellers ikke ville være egnet for oppdyrking. Det må bekreftes av en kompetent person, for eksempel en jordskiftekandidat, at det nye jordbruksarealet vil oppnå samme verdiklasse som det opprinnelige arealet hadde.
- Arealet er omdisponert fordi det ligger i tilknytning til, eller har elementer som er underlagt vernebestemmelser etter naturmangfoldloven eller kulturminneloven. Et eksempel kan være at arealet ligger i tilknytning til et naturreservat eller ved et kulturminne der det skal bygges et besøkssenter eller lignende.
Listene over er basert på Jordlova og detaljer i rundskriv M-1/2013 Omdisponering og deling – Lov om jord, kap 6.3 og 6.4: https://www.regjeringen.no/contentassets/3467107503334e26b980468ded9a96af/rundskriv-m-1-2013-omdisponering-og-deling—revidert-03-09-15.pdf.
Vennligst kontakt Grønn Byggallianse for ytterligere veiledning på dette kriteriet.
M1.4 Utbygging på areal definert som skog
Kriteriet er basert på EUs taksonomi for bærekraftig finans, annex I. Taksonomien ble lansert i 2021 og ikke alle deler av den er ferdig utformet eller har fått en endelig, offisiell tolkning i Norge. BREEAM-NOR benytter metodikken nedenfor for å vise samsvar. Den vil korrigeres iht. eventuelle offentlige tolkninger fra relevante myndigheter. Endringer i metoden som følge av dette vil publiseres på www.byggalliansen.no.
Prosjektet skal dokumentere at utbyggingsområdet ikke har vært klassifisert som skogareal i kommuneplanens arealdel før omregulering til utbyggingsformål. Dette er uavhengig av om prosessen med å utvikle eiendommen ble igangsatt av nåværende tiltakshaver eller av andre aktører.
Dersom skogen på utbyggingsområdet utgjør en del av et større skogsareal som overstiger 0,5 hektar, vil ikke kriteriet være oppfylt, selv om størrelsen på skogen som befinner seg på selve utbyggingsområdet ikke overstiger 0,5 hektar.
Vennligst kontakt Grønn Byggallianse ved ytterligere behov veiledning på dette kriteriet.
Skog
BREEAM-NOR benytter definisjonen til FNs Food and Agriculture Organization (FAO): i8661en.pdf (fao.org).
Areal som er større enn 0,5 hektar med trær høyere enn 5 meter og et kronedekke på over enn 10 prosent, eller trær som kan nå disse størrelsene på stedet. Det inkluderer ikke land som hovedsakelig er jordbruksareal eller urbant areal.
| Kriterium | Prosjekteringsfase | Ferdigstillelse |
|---|---|---|
| 1 | Dokumentasjon, f.eks. tegninger, foto eller liknende, som bekrefter: – type og varighet for tidligere arealbruk – areal (m2) for tidligere arealbruk – plassering og fotavtrykk (m2) av foreslått utbyggingsområde | Som-bygget-dokumentasjon som viser plassering og fotavtrykk av bygget. Dokumentasjon, inkludert bilder, som bekrefter plassering av midlertidige arbeider. Ved eventuelle endringer fra prosjekteringsfase må det fremlegges en ny beregning av prosentandelen ved hjelp av som-bygget-tegningene. |
| 2 | Dokumentasjon som viser at tomten oppfyller kriteriene. | Som prosjekteringsfasen. |
D1 Dyrkbar jord
Dyrkbar jord
Definisjonen er hentet fra Nibios nettsider: Dyrkbar jord – Nibio.
Dyrkbar jord er areal som ikke er fulldyrket, men som ut ifra et agronomisk perspektiv kan dyrkes opp til fulldyrket jord, og som oppfyller kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking.
D2 Harde flater
Harde flater
Omfatter blant annet areal som er steinsatt eller belagt med asfalt, betong og grusplasser uten vegetasjon. Eksempler kan være parkeringsplasser, adkomstveier, fortau, leverings- og serviceområder og idrettsplasser.
D3 Jordbruksareal
Jordbruksareal
Definisjonen er hentet fra Nibios nettsider: Jordbruksareal – Nibio.
Jordbruksareal er sterkt kulturpåvirket mark, med permanent vegetasjonsdekke (eng/beite) eller periodisk vegetasjonsdekke (åker).
Jordbruksareal er inndelt i tre arealtyper:
- Fulldyrka jord: Jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløyedjup, og kan benyttes til åkervekster eller til eng, og som kan fornyes ved pløying.
- Overflatedyrka jord: Jordbruksareal som for det meste er rydda og jevna i overflata, slik at maskinell høsting er mulig.
- Innmarksbeite: Jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekt av kulturgras eller beitetålende urter.
D4 Skog
Skog
BREEAM-NOR benytter definisjonen til FNs Food and Agriculture Organization (FAO): i8661en.pdf (fao.org).
Areal som er større enn 0,5 hektar med trær høyere enn 5 meter og et kronedekke på over enn 10 prosent, eller trær som kan nå disse størrelsene på stedet. Det inkluderer ikke land som hovedsakelig er jordbruksareal eller urbant areal.
D5 Tidligere utbygget areal
Tidligere utbygget areal
I dette BREEAM-NOR-emnet defineres tidligere utbygget areal som areal som er i bruk, eller har vært i bruk i løpet av de 50 siste årene til faste konstruksjoner, inkludert infrastruktur med harde overflater for industri-, nærings- eller boligformål.
Dette omfatter areal som har eller har hatt en permanent konstruksjon, og all tilknyttet infrastruktur med harde flater. Definisjonen omfatter ikke:
- areal i bebygde områder, f.eks. private hager, parker, lekeplasser og kolonihager
- areal som tidligere var utbygd, men der restene etter permanent konstruksjon eller konstruksjon med faste overflater har blitt en del av landskapet over tid og i et slikt omfang at det med rimelighet kan betraktes som en del av de naturlige omgivelsene
- areal med midlertidig grusfylling for parkering
Harde flater
Omfatter blant annet areal som er steinsatt eller belagt med asfalt, betong og grusplasser uten vegetasjon. Eksempler kan være parkeringsplasser, adkomstveier, fortau, leverings- og serviceområder og idrettsplasser.