Fastsette økologiske muligheter

BREEAM-NOR - Versjon 6.1.1, 2024

Fastsette økologiske muligheter

  • Antall tilgjengelige poeng: 1
  • Kriterier
  • Metode
  • Dokumentasjon
  • Definisjoner
  • Tilleggsinformasjon
  1. Kriterium 2–4 er oppfylt.
  2. Prosjektgruppen kontakter og samarbeider med representative interessenter (se Metode) tidlig nok til å påvirke viktige planleggingsavgjørelser, vanligvis i løpet av steg 3. Hensikten er
    1. å identifisere de optimale økologiske mulighetene for utvidet utbyggingsområde
    2. å identifisere, vurdere og velge tiltak for å realisere de optimale økologiske mulighetene på utvidet utbyggingsområde (kriterium 6a) i tråd med tiltakshierarkiet for BREEAM-NOR (se tabell LE 02-01)
Tabell LE 02-01 Tiltakshierarkiet i BREEAM-NOR
TiltaksnivåØkologiske muligheter
1Unngå og bevare
2Beskytte
3Redusere eller begrense negativ påvirkning
4Restaurere
5Kompensere på eller utenfor utbyggingsområdet
6Forbedre etter en vurdering av egnede muligheter på utbyggingsområdet, eller utenfor utbyggingsområdet der det er hensiktsmessig

Unngå eller bevare i tiltakshierarkiet

Unngå påvirkninger som følge av prosjektet og dermed bevare økologiske kvaliteter slik de var før utbyggingen. Dette inkluderer en vurdering av mulige negative miljømessige effekter av f.eks. beslutninger om utbyggingsområdets beliggenhet, prosjektering eller tidspunkt for arbeid på utbyggingsområdet. 

Restaurere i tiltakshierarkiet

Dette innebærer å igangsette funksjoner og prosesser som skaper, ivaretar og bidrar til et habitat på utbyggingsområdet som erstatning for tapte økologiske kvaliteter. Se eksempel på restaurering under M3.6.

Forbedre i tiltakshierarkiet

Bedret forvaltning av økologiske funksjoner eller tilrettelegging av nye økologiske funksjoner, som fører til netto biodiversitetsforbedring (NBF). Dette er ikke relatert til håndtering av negativ påvirkning, og er tiltak i tillegg til det som kreves for å redusere, restaurere eller kompensere for påvirkning.

M3 Fastsette økologiske muligheter

Formålet er å oppnå kontinuerlig samarbeid gjennom hele prosjektet for å unngå risiko eller gå glipp av løsninger som bidrar til å realisere økologiske muligheter.

For at kriteriet skal oppfylles, må prosjektgruppen i samråd bli enige om hva de økologiske mulighetene er (kriterium 6a) og hvordan de skal oppnås (kriterium 6b). Prosjektgruppemedlemmer omfatter, men er ikke begrenset til:

  1. tiltakshaver, eier og bruker
  2. prosjekteringsgruppen, entreprenør og driftsavdeling
  3. landskapsarkitekt
  4. arkitekt og relevante rådgivere, f.eks.VA-rådgiver eller geolog

Samarbeidet må skje tidlig i prosjektet når de økologiske mulighetene skal fastsettes, og må fortsette underveis i prosjektet når det skal tas viktige avgjørelser som kan påvirke de økologiske mulighetene. Dokumentasjonstyper kan variere, men må vise hvordan og når disse samarbeidsaktivitetene vil bli gjennomført.

Der det er relevant (se nedenfor), må prosjektgruppen også konsultere andre interessenter for å klarlegge ulike alternativer for utbyggingsområdet. Dette kan være:

  • relevante instanser hos lokale myndigheter og andre relevante offentlige organer 
  • lokale foreninger eller organisasjoner
  • lokale, regionale eller nasjonale grupper som jobber for biologisk mangfold og vern, f.eks. Sabima, biologiske foreninger, Naturvernforbundet, WWF m.fl.

Formen på konsultasjonen avhenger av prosjektets type og størrelse og hvor sårbare de økologiske forholdene på utvidet utbyggingsområde er. For eksempel vil prosjekter som er store eller kan påvirke sårbare områder, sannsynligvis kreve formelle innspill fra og konsultasjoner med alle interessenter. 

M3.1 Koordinator

Aktivitetene koordineres gjerne av noen som har oversikt over prosjektet og dets medlemmer og entreprenører. De må ha myndighet til å pålegge tiltak for å oppnå økologiske resultater. De er derfor normalt et sentralt medlem i prosjektgruppen.

M3.2 Optimale økologiske muligheter

For kriterium 6a må prosjektgruppen, sammen med relevante interessenter, bestemme de optimale økologiske mulighetene for prosjektet og sette mål for å oppnå dem. Målene skal ta sikte på å oppnå den maksimale økologiske nytten som er mulig når andre begrensninger ved prosjektet tas i betraktning.

Som en del av fastsettelsen av de optimale økologiske mulighetene må prosjektgruppen vurdere aspektene nedenfor ut fra prosjektets art og størrelse, og i tråd med den kvalifiserte økologens anbefalinger:

  1. økologiske kvaliteter og nytte før, under og etter ferdigstillelsen av prosjektet
  2. biologisk mangfold og økosystemtjenester før, under og etter ferdigstillelse av prosjektet
  3. lokale mikroklimatiske forhold
  4. habitatets egenskaper, dvs. størrelse, økologiske tilstand, korridorfunksjon og grad av fragmentering
  5. muligheter til å forbedre kvaliteten til eksisterende habitater og øke biologisk mangfold, eventuelt til å gjenopprette eller opprette nye, mer verdifulle habitater
  6. muligheter til å skape sammenheng med eksisterende økologiske egenskaper og tiltak i influensområdet, eksempelvis blågrønne korridorer
  7. hvordan tiltakshierarkiet (kriterium 6b) skal oppfylles, og mulighet og gjennomførbarhet for forbedringer

M3.4 Identifisere og bli enige om tiltak

For kriterium 6b må prosjektgruppen og relevante interessenter identifisere og bli enige om tiltak for å optimalisere utbyggingsområdets økologiske muligheter (kriterium 6a). Det må tas hensyn til følgende:

  1. Nytte for økologi, biologisk mangfold og økosystemtjenester, inkludert:
    1. lokale fokusområder
    2. levedyktigheten til resultatet eller alternativet på lang sikt
    3. tilpasning til utbyggingsområdets funksjon, tjenestetilbud og verdi
  2. Gjennomførbarhet med hensyn til:
    1. tidspunkt og hvor lenge det tar å iverksette og oppnå resultatet og tilhørende alternativer
    2. beregne innledende og løpende kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold
    3. langsiktige konsekvenser for forvaltning, drift og vedlikehold
    4. mulighet og hindringer på grunn av ledelses- og innkjøpsstrukturer
    5. tilgjengelig nødvendig kompetanse, budsjetter og andre ressurser i alle faser

M3.5 Tiltaksnivået Unngå og bevare

I enkelte spesielle tilfeller kan økologiske funksjoner flyttes internt på utbyggingsområdet og dermed oppfylle tiltaksnivået «Unngå og bevare». Dette er kun akseptabelt hvis den kvalifiserte økologen har akseptert tiltaket og godkjenner at den økologiske kvaliteten forblir uendret etter flyttingen, også på lang sikt. Påvirkning pga. endringer i grunnforhold, lys- og klimatiske forhold må også vurderes her.

M3.6 Tiltaksnivået Restaurere

Dette tiltaksnivået kan noen ganger overlappe med tiltaksnivåene Kompensere og Forbedre. Begge benyttes for å kompenser for tap, enten som følge av byggeprosjektet eller et tap som ligger tilbake i tid. 

Forskjellen kan beskrives slik:

Dersom man fjerner en parkeringsplass der det ellers ville ha vært en eng, og erstatter den med en ny eng med forventet utvikling mot tilsvarende habitater og strukturer som finnes naturlig i området, er dette restaurering.

Dersom man setter opp fuglekasser som erstatning for nedhogde trær, er dette kompensering. Eksempel: Ved tap av to fuglereir i hvert tre må man montere åtte fuglekasser for kompensering av akkurat denne økologiske funksjonen.

M3.7 Tiltaksnivået Kompensere

Kompensering kan skje enten på eller utenfor utbyggingsområdet i tråd med følgende hierarki: 

  1. på utbyggingsområdet 
  2. i tilstøtende områder til utbyggingsområdet
  3. utenfor utbyggingsområdet (offsetting) som siste utvei

M3.8 Godkjenning og videreutvikling av tiltakene

Tiltakene er bare akseptable hvis den kvalifiserte økologen bekrefter at de er tilstrekkelige for å optimalisere de økologiske mulighetene, som ble avtalt i kriterium 6, og gjennomførbare tatt i betraktning forholdene på utbyggingsområdet og hensynene ovenfor.

Disse planlagte tiltakene videreutvikles og konkretiseres i LE 03, LE 04 og LE 05. Dette skal gjøres som en del av aktivitetene i disse emnene, og er oppsummert nedenfor.

En person med følgende kvalifikasjoner kan regnes som «kvalifisert» og egnet til å gjennomføre en BREEAM-NOR-vurdering:

  1. har en utdanning på bachelor- eller mastergradsnivå eller tilsvarende kvalifikasjoner innenfor økologi eller et økologirelatert fag
  2. arbeider som økolog med minst 3 års relevant erfaring i løpet av de fem siste årene. Slik erfaring må tydelig demonstrere en praktisk forståelse av faktorer som påvirker økologi i byggeprosjekter og det bygde miljøet, inkludert erfaring som rådgiver for å gi anbefalinger for økologisk beskyttelse, forbedring og skadebegrensende tiltak.

En utdanning innen et økologirelatert fag må inneholde minst 60 % økologi. Følgende utdanninger kan regnes som relevante hvis de oppfyller kravet:

  • utdanninger innen biologi, som økologi, biologi, zoologi, botanikk og marin- og ferskvannsbiologi
  • naturforvaltning
  • miljøvitenskap

Fragmentering

Habitatfragmentering er dannelse av barrierer som deler opp leveområdene til dyr, planter eller andre organismer. Habitatfragmentering innebærer at arters muligheter for forflytning og utnytting av nærliggende områder minker. Dette kan medføre tap av biologisk mangfold

Biologisk mangfold

Alle variasjonene av livsformer som finnes på jorda, på jord, hav eller andre akvatiske økosystemer og de økologiske kompleksene som de er en del av. Dette omfatter mangfold innenfor artene (genetisk mangfold), på artsnivå og på økosystemnivå. Biodiversitet er det samme som biologisk mangfold.

Økosystemtjenester

Økosystemtjenester er økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd. Begrepet omfatter både fysiske goder og ikke-fysiske tjenester vi får fra naturen. Tjeneste deles inn i:

  • forsynende tjenester, f.eks. forsyning av mat og vann
  • regulerende tjenester, f.eks. regulering av flom, tørke, landforvitring og sykdommer
  • støttende tjenester, f.eks. jordsmonndanning og næringssyklus
  • opplevelses- og kunnskapstjenester, f.eks. turisme, kulturelle sosiale tjenester, f.eks. helse og velvære, rekreasjon samt spirituell, religiøs og annen ikke-materiell nytte

Unngå eller bevare i tiltakshierarkiet

Unngå påvirkninger som følge av prosjektet og dermed bevare økologiske kvaliteter slik de var før utbyggingen. Dette inkluderer en vurdering av mulige negative miljømessige effekter av f.eks. beslutninger om utbyggingsområdets beliggenhet, prosjektering eller tidspunkt for arbeid på utbyggingsområdet. 

Unngå eller bevare i tiltakshierarkiet

Unngå påvirkninger som følge av prosjektet og dermed bevare økologiske kvaliteter slik de var før utbyggingen. Dette inkluderer en vurdering av mulige negative miljømessige effekter av f.eks. beslutninger om utbyggingsområdets beliggenhet, prosjektering eller tidspunkt for arbeid på utbyggingsområdet. 

Restaurere i tiltakshierarkiet

Dette innebærer å igangsette funksjoner og prosesser som skaper, ivaretar og bidrar til et habitat på utbyggingsområdet som erstatning for tapte økologiske kvaliteter. Se eksempel på restaurering under M3.6.

Kompensere i tiltakshierarkiet

Tiltak som skal gjøre opp for tapet av eller for permanent skade på økologiske funksjoner, selv om tiltak er iverksatt for å unngå, beskytte, redusere eller restaurere som følge av negativ påvirkning. Kompensering kan være erstatningshabitater eller forbedring av eksisterende habitater som tilsvarer det som er tapt eller skadet med hensyn til biologiske og økologiske funksjoner. Kompensering kan skje enten på eller utenfor utbyggingsområdet. 

Dette virkemiddelet har som hensikt å unngå netto tap av naturverdier i utbyggingsområdet. Økologisk kompensasjon er siste utvei for å motvirke negativ påvirkning fra byggeaktivitet etter at man har gjort det som er mulig i tiltakshierarkiet for å unngå negativ påvirkning av økologiske kvaliteter. Kompensasjon kan omfatte å sikre økologisk kvalitet i nye arealer, eller å opprette nye verdifulle naturtyper som erstatning for de som ble ødelagt.

Kompensere i tiltakshierarkiet

Tiltak som skal gjøre opp for tapet av eller for permanent skade på økologiske funksjoner, selv om tiltak er iverksatt for å unngå, beskytte, redusere eller restaurere som følge av negativ påvirkning. Kompensering kan være erstatningshabitater eller forbedring av eksisterende habitater som tilsvarer det som er tapt eller skadet med hensyn til biologiske og økologiske funksjoner. Kompensering kan skje enten på eller utenfor utbyggingsområdet. 

Dette virkemiddelet har som hensikt å unngå netto tap av naturverdier i utbyggingsområdet. Økologisk kompensasjon er siste utvei for å motvirke negativ påvirkning fra byggeaktivitet etter at man har gjort det som er mulig i tiltakshierarkiet for å unngå negativ påvirkning av økologiske kvaliteter. Kompensasjon kan omfatte å sikre økologisk kvalitet i nye arealer, eller å opprette nye verdifulle naturtyper som erstatning for de som ble ødelagt.

ProsjekteringsfaseFerdigstillelse
En bekreftelse/forpliktelse fra tiltakshaver om at det vil bli stilt krav om en kartlegging og vurdering og at økologiske muligheter vil bli fastsatt. Gjelder i de tilfellene der relevant aktør ikke er valgt.
____________
 
ELLER
Dokumentasjon som viser de kontraktuelle forpliktelsene for relevante aktører til å utføre en kartlegging og vurdering samt fastsette økologiske muligheter.
____________
 
ELLER
Dokumentasjon som viser kompetanse og erfaring for kvalifisert økolog.
 
Dokumentasjon av økologens kartlegging og vurdering som oppfyller kravene under Metode.
 
Dokumentasjon som viser at resultatet er delt med relevante medlemmer av prosjektgruppen.
 
Dokumentasjon som viser økologiske muligheter og tiltak samt prosessen som prosjektet har fulgt.
Dokumentasjon som viser den kvalifiserte økologens kompetanse og erfaring.
 
Dokumentasjon av økologens kartlegging og vurdering som oppfyller kravene under Metode.
 
Dokumentasjon som viser at resultatet er delt med relevante medlemmer av prosjektgruppen.
 
Dokumentasjon som viser økologiske muligheter og tiltak samt prosessen som prosjektet har fulgt.










D2 Biologisk mangfold

Biologisk mangfold

Alle variasjonene av livsformer som finnes på jorda, på jord, hav eller andre akvatiske økosystemer og de økologiske kompleksene som de er en del av. Dette omfatter mangfold innenfor artene (genetisk mangfold), på artsnivå og på økosystemnivå. Biodiversitet er det samme som biologisk mangfold.

D5 Forbedre i tiltakshierarkiet

Forbedre i tiltakshierarkiet

Bedret forvaltning av økologiske funksjoner eller tilrettelegging av nye økologiske funksjoner, som fører til netto biodiversitetsforbedring (NBF). Dette er ikke relatert til håndtering av negativ påvirkning, og er tiltak i tillegg til det som kreves for å redusere, restaurere eller kompensere for påvirkning.

D6 Fragmentering

Fragmentering

Habitatfragmentering er dannelse av barrierer som deler opp leveområdene til dyr, planter eller andre organismer. Habitatfragmentering innebærer at arters muligheter for forflytning og utnytting av nærliggende områder minker. Dette kan medføre tap av biologisk mangfold

D7 Habitat

Habitat

Habitat er oppholdsstedet eller leveområdet som en bestemt plante- eller dyreart foretrekker. Dette påvirkes av fysiske og kjemiske forhold, samt samspill med andre arter. Eksempler på ulike habitat kan være vanndam, flomslette, klippestrand og sandstrand ved havet.

D8 Influensområde

Influensområde

Området eller områdene der økologiske funksjoner kan påvirkes av biofysiske endringer som følge av et foreslått prosjekt og tilknyttede aktiviteter. Dette kan være landområder, korridorer eller vannmasser som berøres av utbyggingsområdet som skal sertifiseres. 

Disse områdene kan grense til utbyggingsområdet, eller være områder som påvirkes eller er avhengige av utbyggingsområdet uten å være fysisk forbundet. Eksempelvis kan viltbestander bli isolert som følge av barrierer i trekkveiene, og endringer i vannveier kan påvirke områder som ligger nedstrøms i forhold til utbyggingsområdet. 

Arter og habitater i områder innenfor sonen kan påvirkes negativt av endringene i et utbyggingsområde, men disse endringene kan også gjøre det mulig å optimalisere forbedringstiltak innenfor influensområdet.

D10 Kompensere i tiltakshierarkiet

Kompensere i tiltakshierarkiet

Tiltak som skal gjøre opp for tapet av eller for permanent skade på økologiske funksjoner, selv om tiltak er iverksatt for å unngå, beskytte, redusere eller restaurere som følge av negativ påvirkning. Kompensering kan være erstatningshabitater eller forbedring av eksisterende habitater som tilsvarer det som er tapt eller skadet med hensyn til biologiske og økologiske funksjoner. Kompensering kan skje enten på eller utenfor utbyggingsområdet. 

Dette virkemiddelet har som hensikt å unngå netto tap av naturverdier i utbyggingsområdet. Økologisk kompensasjon er siste utvei for å motvirke negativ påvirkning fra byggeaktivitet etter at man har gjort det som er mulig i tiltakshierarkiet for å unngå negativ påvirkning av økologiske kvaliteter. Kompensasjon kan omfatte å sikre økologisk kvalitet i nye arealer, eller å opprette nye verdifulle naturtyper som erstatning for de som ble ødelagt.

D11 Korridorer

Korridorer

Områder eller habitater som legger til rette for bevegelse av arter mellom og på tvers av områder.

D14 Netto biodiversitetsforbedring (NBF)

Netto biodiversitetsforbedring (NBF)

Netto biodiversitetsforbedring (BNG) er en tilnærming til utvikling som etterlater biologisk mangfold i en bedre tilstand enn før. Der en utbygging påvirker biologisk mangfold, oppfordrer tilnærmingen utbyggere til å sørge for en økning i passende naturlige habitater og økologiske egenskaper utover det som blir påvirket. Dette gjøres på en slik måte at tapet av biologisk mangfold gjennom utbygginger stoppes og økologiske sammenhenger blir gjenopprettet.

De britiske instituttene CIEEM, CIRIA og IEMA gir veiledning som bidrar til å oppnå prinsippene om netto forbedring gjennom å implementere prosesser i hele prosjektet. Denne veiledningen kan også bidra til å oppfylle BREEAM-kriteriene der de skal oppfylles og er tilgjengelig som en nyttig ressurs.

D16 Restaurere i tiltakshierarkiet

Restaurere i tiltakshierarkiet

Dette innebærer å igangsette funksjoner og prosesser som skaper, ivaretar og bidrar til et habitat på utbyggingsområdet som erstatning for tapte økologiske kvaliteter. Se eksempel på restaurering under M3.6.

D17 Unngå eller bevare i tiltakshierarkiet

Unngå eller bevare i tiltakshierarkiet

Unngå påvirkninger som følge av prosjektet og dermed bevare økologiske kvaliteter slik de var før utbyggingen. Dette inkluderer en vurdering av mulige negative miljømessige effekter av f.eks. beslutninger om utbyggingsområdets beliggenhet, prosjektering eller tidspunkt for arbeid på utbyggingsområdet. 

D18 Utvidet utbyggingsområde

Utvidet utbyggingsområde

Ethvert areal som bygges ut (og dermed også forstyrres) med bygg, harde flater, bearbeidet terreng, bilparkering og adkomstveier, pluss et område på tre meter rundt utbyggingsområdet. Dette inkluderer også ethvert område for midlertidig lagring og bygninger. Dersom det ikke er kjent nøyaktig hvor bygg, areal med harde overflater, adkomstveier og midlertidige lagre skal plasseres, skal det antas at utbyggingsområdet er hele området berørt av byggeaktivitet.

D19 Økologisk funksjon

Økologisk funksjon

Eksempler på økologiske funksjoner er habitat, økosystemer og arter.

D20 Økologisk kvalitet

Økologisk kvalitet

I BREEAM-NOR er økologisk kvalitet mer enn områder med sjelden, vernet eller truet natur. Økologisk kvalitet er viktigheten, verdien eller nytten som en art, et habitat eller et økosystem har for et utbyggingsområde. Det omfatter påvirkningen de har på andre arter og habitater, men også deres miljømessige, sosiale, kulturelle og økonomiske verdi og deres samhandling eller økosystemtjenester for en spesifikk geografisk ramme eller referansenivå.

D23 Økosystem

Økosystem

Et økosystem er et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer og det ikke-levende miljøet rundt dem, som gjennom et samspill utgjør en funksjonell enhet. Økosystemer varierer enormt i størrelse: en vannansamling i et hult tre og et havbasseng kan begge være økosystemer.

D24 Økosystemtjenester

Økosystemtjenester

Økosystemtjenester er økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd. Begrepet omfatter både fysiske goder og ikke-fysiske tjenester vi får fra naturen. Tjeneste deles inn i:

  • forsynende tjenester, f.eks. forsyning av mat og vann
  • regulerende tjenester, f.eks. regulering av flom, tørke, landforvitring og sykdommer
  • støttende tjenester, f.eks. jordsmonndanning og næringssyklus
  • opplevelses- og kunnskapstjenester, f.eks. turisme, kulturelle sosiale tjenester, f.eks. helse og velvære, rekreasjon samt spirituell, religiøs og annen ikke-materiell nytte

T3 Fastsette økologiske muligheter

Mindre prosjekter med minimal påvirkning trenger antakelig ikke formelle innspill hvis beslutningene samsvarer med eller overgår lokale eller nasjonale retningslinjer for biologisk mangfold fra instansene på listen ovenfor. Dette kan være: relevante stortingsmeldinger, fylkesplaner, kommuneplaner, kommunale tema- og handlingsplaner for naturmangfold, blågrønne strukturer og friluftsliv. Den kvalifiserte økologen kan gi råd om hva som er relevant og hvordan dette skal begrunnes. 

T3.2 Optimale økologiske muligheter

De optimale økologiske mulighetene vil sannsynligvis omfatte overordnede planer for beskyttelse og forbedring og spesifikke mål for graden av økologisk endring, f.eks. ved bruk av Netto Biodiversitetsforbedring (NBF). I tillegg kan det omfatte planer for økologiske funksjoner som vil bli innført, f.eks. typer og antall habitater som skal forbedres eller opprettes.

T3.9 Samarbeid gjennom hele prosjektet

Kriterier for Samarbeid i hele prosjektet finnes i LE 03, LE 04 og LE 05. Disse kriteriene oppfordrer til at planlegging og aktiviteter i hele prosjektet er basert på samarbeid mellom relevante interessenter og innsamlet informasjon for å gi de beste økologiske mulighetene. Se hvert emne for spesifikke kriteriekrav for samarbeid gjennom hele prosjektet.

Netto biodiversitetsforbedring (NBF)

Netto biodiversitetsforbedring (BNG) er en tilnærming til utvikling som etterlater biologisk mangfold i en bedre tilstand enn før. Der en utbygging påvirker biologisk mangfold, oppfordrer tilnærmingen utbyggere til å sørge for en økning i passende naturlige habitater og økologiske egenskaper utover det som blir påvirket. Dette gjøres på en slik måte at tapet av biologisk mangfold gjennom utbygginger stoppes og økologiske sammenhenger blir gjenopprettet.

De britiske instituttene CIEEM, CIRIA og IEMA gir veiledning som bidrar til å oppnå prinsippene om netto forbedring gjennom å implementere prosesser i hele prosjektet. Denne veiledningen kan også bidra til å oppfylle BREEAM-kriteriene der de skal oppfylles og er tilgjengelig som en nyttig ressurs.

T5 Fremgangsmåter for vurdering

Selv om mange prosjekter krever innspill fra en kvalifisert økolog for å velge beste fremgangsmåte, er det såpass stor variasjon i utbyggingsområdenes art og omfang at enkelte prosjekter kanskje ikke krever denne graden av faglig innspill. BREEAMs mål er å fremme hensynet til økologisk kvalitet og nytten den gir på alle utbyggingsområder for å øke sannsynligheten for nytte for miljøet og dem som skal bruke, samhandle med eller blir berørt av prosjektet. Kriteriene i BREEAM er derfor utformet for å anerkjenne meningsfulle tiltak ved bruk av et ekspertisenivå som er i tråd med det bestemte prosjektets risiko og livsløpsfasen som vurderes.