M2 Økologisk forbedring

Økologens rapport må tydelig identifisere forbedringstiltakene som er implementert, og begrunne hvordan de forbedrer utbyggingsområdets økologiske kvaliteter.

Formålet med dette kriteriet er å belønne forbedringstiltak som er utført i tråd med økologiske prinsipper anbefalt av en kvalifisert økolog. Dette bygger videre på tiltak som er iverksatt iht. til tiltakshierarkiet i LE 03. Tiltakene bidrar også til å oppnå prinsippene om netto biodiversitetsforbedring (NBF), som så kan tallfestes i kriterium 5 og 6 i dette emnet.

M2.2 Veiledning om beste praksis

Ved valg av planter skal økologen kun beskrive planter som er økologisk risikovurdert. Dette er for å sikre at man ikke bruker arter med risiko for uønsket spredning. Hvis ikke arten er risikovurdert, skal økologen bruke faglig skjønn for å vurdere risikoen.

Når forbedringstiltak gjennomføres i byggefasen, skal entreprenøren sikre relevant dokumentasjon i form av bilder, spesifikasjoner osv. for å dokumentere at forutsetningene er til stede for at forbedringen skal bli varig. Dette omfatter blant annet (hvis relevant):

1. graving og betjening av maskiner i nærheten av røttene til trær som skal bevares 
2. bildedokumentasjon av at nødvendige jorddybder er etablert
3. dokumentasjon på at jord oppfyller krav til næringsinnhold, er fri for fremmede organismer osv. 
4. dokumentasjon som viser at frø, planter og andre elementer oppfyller kvalitetskrav til opprinnelse, stedegenhet, herdighet som passer klimasonen osv. 
5. underlaget er tilpasset vekstene, f.eks. riktig drenering og helning
6. plantetidspunkt er tilpasset vekstsesongen slik at plantene får tid til å utvikle røtter før vinteren

M2.3 Samarbeid under hele prosjektet

For kriterium 4 skal prosjektet, gjennom samarbeid mellom relevante interessenter, underbygge avgjørelser knyttet til økologiske forbedringstiltak, som beskrevet i LE 02. For eksempel skal veiledning om langsiktig vedlikehold fra en landskapsarkitekt eller økolog tas med i betraktning dersom det besluttes å opprette eller forbedre habitater. Landskapsarkitekt eller økolog skal involveres underveis i prosessen, særlig ved tegningsgjennomgang og oppfølging på utbyggingsområdet.

T2 Forskjeller på LE 03 og LE 04

LE 03 belønner prosjekter som følger god praksis og tiltakshierarkiet for å begrense negativ påvirkning fra prosjektet så langt det er mulig.

LE 04 bygger på aktivitetene i LE 03 ved å belønne prosjekter som følger gode prosesser for å forbedre de økologiske kvalitetene i tråd med tiltakshierarkiet og innenfor utbyggingsområdet så langt det er mulig. Emnet belønner også den samlede forbedringen i økologisk kvalitet som et resultat av prosjektet ved å bruke LE- kalkulatoren til å tallfeste «biodiversitetsenheter» før og etter utbyggingen basert på metodikk fra det britiske miljødepartementet (Defra).

Denne tilnærmingen forhindrer at eksisterende habitater på utbyggingsområdet unødig går tapt eller påvirkes før prosjektet belønnes for å opprette et nytt habitat eller forbedre et eksisterende habitat. Det er bedre å unngå å måtte kompensere for negativ påvirkning på økologi fordi det forårsaker unødvendig tids- og ressursbruk til å opprette eller forbedre et habitat. Det reduserer også risikoen for at de økologiske kvalitetene ikke realiseres fullt ut i praksis.

God praksis som belønnes i LE 03 og LE 04, bidrar til prinsippene om netto biodiversitetsforbedring (NBF) og motsatt. Se definisjon av NBF i LE 02.

T2 Økologisk forbedring

T2.1 Mulige tiltak

Tiltakene som skal gjennomføres, vil variere med utbyggingsområdet. Nedenfor gis eksempler på mulige tiltak. De kan brukes hvis kvalifisert økolog bekrefter at de er relevante for utbyggingsområdet og influensområdet. Listen er ment som forslag, og er ikke uttømmende.

• etablere så store sammenhengende grøntstrukturer som mulig, med relevant flersjiktet vegetasjon og krav til mangfoldig artssammensetning 
• planlegge grønnstrukturen slik at det skapes korridorer og «lommer» som dyr kan bevege seg mellom, særlig ved store, åpne flater, som parkeringsplasser e.l.
• etablere grønne tak i form av biotoptak (egne habitat) og/eller ekstensive grønne tak eller takhager med et minstekrav til vegetert areal og føringer for sammensetning av plantearter
• velge planter som vokser vilt i nærliggende områder, fortrinnsvis med lokal frøkilde, og som er egnet i lokalt klimatisk forhold. Frøene bør være nordiskprodusert eller ha nordisk kilde. 
• velge planter som har verdi for fugl og pollinerende insekter, som blomster med pollen/nektar, frukt og bær, og som sikrer blomstring gjennom hele sesongen
• legge til rette for at dyr kan oppholde seg i området ved å etablere skjulesteder og «boliger», som løv- og kvisthauger, vegetasjon som ikke skjøttes, fuglekasser, flaggermuskasser, ekornkasser, insekthotell, død ved, solrike områder med finkornet sand osv.
• skape vannelementer, gjerne ved å utnytte overvann som ressurs, f.eks. dammer, regnbed, bekker eller våtdrag 
• legge opp til begrenset skjøtsel av grønnstrukturen slik at det blir mindre forstyrrelser for dyrelivet, eksempelvis prioritere blomstereng fremfor plen eller plante hekker, trær og busker som kan vokse fritt
• i den grad det er egnet: etablere grøntstruktur som er mest mulig naturlik, dvs. bruke viltvoksende arter, plante i flere sjikt, overlate utviklingen av vegetasjonen til seg selv, la død ved/kvister/løv o.l. ligge på bakken, legge inn steiner, grus- og sandområder osv.
• gjenbruke jord og stein fra utbyggingsområdet i stedet for å tilføre ny jord med annen sammensetning, som kjøpejord, torv o.l.
• ta vare på toppjorden, som vil inneholde en frøbank fra eksisterende områder med vegetasjon, og benytte dette til naturlig revegetering på utbyggingsområdet, eventuelt i kombinasjon med nye planter dersom dette er hensiktsmessig, der denne toppjorden ikke inneholder fremmede organismer eller er forurenset