M1 Tidspunkt for risikovurderingen

Hvis risikovurderingen gjøres sent i prosessen, kan dette redusere vurderingen til en papirøvelse med minimal verdi for prosjektet. Stegkravet er der fordi det gir fordeler å gjøre en slik vurdering tidlig i prosjektprosessen.

I særtilfeller vil det kunne aksepteres at dette gjøres på et litt senere tidspunkt, men ikke senere enn tidlig i steg 4. Dette er under forutsetning av at prosjektet kan dokumentere at risikovurderingen fortsatt har gitt de planlagte resultatene, dvs. at den sene vurderingen ikke på noen måte har vært skadelig for resultatene, samt at den fortsatt har gitt klare fordeler for prosjektet.

Øvrige kriterier i emnet må oppfylles for at poenget skal tildeles.

M2 Risikovurdering

Risikovurderingen utføres etter prosesstrinnene som er gitt i NS 5814:2021 Krav til risikovurderinger. Detaljgraden skal tilpasses prosjektet, men må som et minimum følge prosesstrinnene beskrevet nedenfor.

Risikovurderingen gjennomføres som en kvalitativ vurdering. Det betyr at prosjektgruppen bruker tilgjengelige kilder beskrevet i M4 og sitt beste skjønn til å vurdere risiko.

Risikovurderingen skal oppdateres hvis det har skjedd endringer som gjør at konklusjonene og anbefalingene ikke er robuste eller gyldige lenger. Dette kan for eksempel være vesentlige endringer i forutsetninger og betingelser for prosjektet, ny kunnskap om risikoforhold, endringer i regelverket eller flere mindre endringer som samlet sett utgjør en vesentlig endring.

M3 Trinn 1: Definisjon av rammer for risikovurderingen

Ved oppstart av risikovurderingen må prosjektgruppen definere:

1. formål, krav og avgrensning
2. verdier som skal beskyttes (f.eks. kritiske funksjoner, objekter og infrastruktur)
3. sikkerhetsmål og evalueringskriterier (se M3.2)
4. objekt- og systembeskrivelse
5. metode

M3.1 Ansvarlig person og møter

Utnevn en person som skal koordinere det nødvendige arbeidet og være ansvarlig for dokumentasjon av vurderingen. Dette kan for eksempel være en BREEAM AP hvis denne er på plass, eller en rådgiver med kompetanse innen risikovurderinger. Hvis utbyggingsområdet har mange kjente risikoer, eller på andre måter er komplisert, bør man vurdere bruk av eksperter til risikovurderingen.

Det skal avsettes tilstrekkelig tid i prosjektplanen til å gjennomføre risikovurderingen. Det skal identifiseres hvilke prosjektmedlemmer som skal delta i vurderingen. En mulig metode kan være å sette av tid i ett eller flere prosjektmøter til å gjennomføre vurderingen.

Antall personer som involveres, må tilpasses etter prosjektets størrelse og kompleksitet. Når prosjektet skal identifisere farer og uønskede hendelser i trinn 2 i kriterium 2, bør personer fra ulike fag og/eller instanser, som kjenner godt til prosjektet eller har erfaring fra lignende prosjekter, delta. Dette er for å sikre at man får frem alle potensielle farer og uønskede hendelser knyttet til prosjektet.

M3.2 Fastsette sikkerhetsmål og evalueringskriterier for risiko

Sikkerhetsmål og evalueringskriterier for risiko settes før risikovurderingen begynner. Dette kan være resultatmål, funksjonskrav, tekniske krav eller krav om å optimalisere løsninger. Risikovurderingen skal drøfte og konkludere med i hvilken grad sikkerhetsmålene er nådd.

Et eksempel på et overordnet sikkerhetsmål kan være: «Bygningen skal være robust med tanke på ytre klimapåvirkninger i dag og de neste 60 årene».

M4 Trinn 2: Identifisering av farer og uønskede hendelser

Farer og uønskede hendelser identifiseres ved å kartlegge farer.

Identifiser hvilke farer og uønskede hendelser som kan oppstå som følge av nåværende og fremtidige påkjenninger. Utslippsscenario tilsvarende RCP 8.5 skal benyttes under vurdering av risiko for farer og uønskede hendelser forårsaket av klimaendringer. Se www.klimaservicesenter.no.

Som et minimum skal alle punktene i tabell LE 06-02 nedenfor vurderes (hvis relevant). Tabellen er basert på EUs taksonomikrav om klimatilpasning Vedlegg A.

Tabell LE 06-02 påkjenninger som skal vurderes

	Temperatur	Vind	Vann	Jordmasser
Langsiktig	Endrede temperaturer (luft, ferskvann, saltvann) Varmebelastning/-stress Temperatur-variasjon Tining av permafrost	Endrede vindmønstre	Endrede nedbørs- og fuktforhold, inkludert regn, snø, hagl og is Variasjoner i nedbør eller fuktforhold Forsuring av havet Saltvanns-inntrengning Havnivåstigning Vannstress/-mangel	Kysterosjon Redusert jordkvalitet Jorderosjon Jordsig
Akutt	Hetebølge Kuldebølge Skogbrann	Syklon, orkan, tyfon Storm (inkludert snøstorm, støv- og sandstormer) Tornado	Tørke Kraftig nedbør (regn, hagl, snø/is) Flom og stormflo, overvanns- og grunnvannsflom Brudd på isbredam	Setninger eller bevegelser i grunnen Ras, skred Innsynkning

M5 Trinn 3: Vurdering av sårbarhet, sannsynlighet og konsekvens

Se Definisjoner for en beskrivelse av begrepene sårbarhet, sannsynlighet og konsekvens.

Utslippsscenarier tilsvarende RCP 8.5 skal benyttes under risikovurdering for uønskede hendelser forårsaket av klimaendringer. Se www.klimaservicesenter.no for detaljer.

M5.1 Vurdere sårbarhet

Vurder hvor sårbart utbyggingsområdet er for at de identifiserte farene og uønskede hendelsene kan inntreffe og få uønskede konsekvenser. Man skal vurdere svakheter og avhengigheter som gir hendelsen mulighet til å utvikle seg, samt barrierer som kan endre hendelsesforløpet og hvor egnet og effektive de er.

M5.2 Vurdere sannsynlighet

Prosjektet skal angi sannsynligheten for at den uønskede hendelsen vil inntreffe.

Vurderingen kan være en kvalitativ vurdering. Det er ikke krav om å innhente statistikk eller annet tallmateriale for å fastsette risiko på et kvantitativt nivå med mindre det er angitt spesifikt i metoden. Hvis tall og konkrete data er tilgjengelige, anbefales det imidlertid å benytte dette da det som regel gir en sikrere vurdering. Vurderingen er basert på beste tilgjengelige informasjon ved vurderingstidspunktet, og er ikke ment å være et estimat for hva som reelt vil inntreffe, uavhengig av om sannsynlighet oppgis kvalitativt eller kvantitativt.

M5.3 Vurdere konsekvens

Vurder hvilke konsekvenser den uønskede hendelsen kan få for verdiene som er definert (M3).

Farer og uønskede hendelser og konsekvensen av dem skal deles inn i tre matriser med følgende kategorier:

1. Konsekvens for helse og sikkerhet (mennesker)
2. Konsekvens for bygningen og utbyggingsområdet i hele livsløpet
   1. bæresystemets stabilitet
   2. bæresystemets robusthet
   3. værbestandige detaljer
   4. materialenes holdbarhet
3. Konsekvens for økonomiske forhold, f.eks. bygningens innhold og forretningsmessig drift

Se eksempel på gradering av konsekvens i tabell LE 06-04.

Hvis mulig skal det fastsettes en eller flere økonomiske faktorer tilpasset prosjektet for konsekvensklassene lav/middels/høy. Dette kan være kostnader, utleieprosent, inntekter, verditap e.l. Konsekvensen av økonomisk tap skal vurderes for hele levetiden.

M5.4 Beskrive usikkerhet

Vurder styrker og svakheter ved kunnskapsgrunnlaget for alle deler av risikovurderingen. Kunnskapsgrunnlaget beskrives sammen med resultatene av risikovurderingen. Eventuelle svakheter ved kunnskapsgrunnlaget skal framgå ved beskrivelsen av risiko og tas hensyn til i anbefalinger og beslutninger knyttet til risikohåndteringen. I praksis stiller man seg spørsmålet: Er vi sikre på at risikonivået er riktig?

M5.5 Beskrive risiko

Presenter resultatene fra vurderingen slik at de kan evalueres i henhold til fastsatte sikkerhetsmål og evalueringskriterier (M3.2). Det skal framkomme at risiko er et komplekst og sammensatt tema. Risiko kan beskrives gjennom angivelse av sannsynlighet for farer og uønskede hendelser og konsekvensene de kan få, hvordan sårbarhet påvirker sannsynligheten og konsekvensene, og hva som bidrar til usikkerhet. Trender som kan endre risikobildet fremover, kan inngå i beskrivelsen.

M6 Trinn 4: Risikoevaluering

M6.1 Vurdere oppnåelse av sikkerhetsmål

Vurder og beskriv i hvilken grad fastlagte sikkerhetsmål er nådd gjennom å sammenholde resultatene i vurderingen av sårbarhet, sannsynlighet og konsekvens (M5) med evalueringskriterier for risiko som er definert i M3.2. Evalueringen skal ta stilling til hva resultatene sier om risiko. Evalueringen skal gi svar på følgende spørsmål:

• I hvilken grad er det samsvar mellom vurdert risiko og sikkerhetsmålene?
• Hvilken løsning innebærer lavest risiko dersom det finnes alternative løsninger?
• Er risikoen tilstrekkelig belyst til å vurdere om sikkerhetsmålene er nådd?
• Hvilke forhold ved utbyggingsområdet bidrar mest til risiko?

M6.2 Foreslå håndtering av risiko

Gi en anbefaling om hvordan prosjektet skal følge opp risikovurderingen basert på evalueringen i M6.1. Eventuelle risikoreduserende tiltak skal relateres til avdekkede risikofaktorer i vurderingen, slik at forventet risikoreduserende effekt kan vurderes.

Tiltakene som anbefales, skal ikke ha negativ påvirkning på klimatilpasningstiltak eller robustheten til andre bygninger, mennesker, naturkvaliteter, kulturarv eller andre økonomiske aktiviteter. Tiltakene skal være i overensstemmelse med andre lokale, sektorielle, regionale eller nasjonale tilpasningsstrategier og -planer.

Tiltakene skal i størst mulig grad velge naturbaserte løsninger og benytte blå eller grønn infrastruktur. Naturbaserte løsninger foretrekkes fordi de ofte er mer robuste og mindre vedlikeholdsintensive. Ofte har de positive tilleggseffekter. Dette kan for eksempel være rekreasjon eller bevaring av naturmangfold. Naturbaserte tiltak kan også bidra til å løse andre klimautfordringer. For eksempel kan bevaring eller planting av vegetasjon være viktig for vannhusholdningen, og dermed redusere risikoen forbundet med flom og tørke.

Kriterium	Prosjekteringsfase	Ferdigstillelse
1–2	Dokumentasjon som viser at det er utarbeidet en risikovurdering i løpet av steg 2 i henhold til kriteriene og metoden.	Dokumentasjon av vurderingen som i prosjekteringsfasen.   Hvis det har gått mer enn fem år siden vurderingen ble utført, eller det har skjedd større endringer i prosjektet, skal det dokumenteres at risikosituasjonen for utbyggingsområdet ikke er endret.
3	Dokumentasjon som viser at – konkrete anbefalinger og løsninger er identifisert før utgangen av steg 2 – løsningene er implementert i relevante prosjektdokumenter som sikrer gjennomføring	Som i prosjekteringsfasen.
4	En bekreftelse/forpliktelse fra tiltakshaver om at det vil bli stilt krav om at løsningene implementeres i prosjekteringen og at dette er gjennomført innen utgangen av steg 4. Gjelder i de tilfellene der relevant aktør ikke er valgt ____________   ELLER Dokumentasjon som viser de kontraktuelle forpliktelsene for relevante aktører til å at implementere løsningene i prosjekteringen og at dette er gjennomført innen utgangen av steg 4. ____________   ELLER Dokumentasjon som viser hvordan løsningene er implementert i prosjekteringen og at dette er gjennomført innen utgangen av steg 4.	Som i prosjekteringsfasen.   Oppdatert risikovurdering hvis forutsetningene har endret seg.
5	Dokumentasjon som viser at entreprenør er forpliktet til å iverksette de prosjekterte løsningene i byggefasen.	Dokumentasjon som viser at de prosjekterte løsningene er implementert som planlagt.   Oppdatert risikovurdering hvis forutsetningene har endret seg.
6	En bekreftelse/forpliktelse fra tiltakshaver om at det vil bli stilt krav om planlegging og gjennomføring av opplæring og tydelige rutiner og ansvar iht. kriterier og metode. Gjelder i de tilfellene der relevant aktør ikke er valgt. ____________   ELLER Dokumentasjon som viser de kontraktuelle forpliktelsene for relevante aktører til å gjennomføre opplæring og etablere tydelige rutiner og ansvar iht. kriterier og metode. ____________   ELLER Dokumentasjon som viser planer for å sikre opplæring og etablering av rutiner og ansvar i driftsfasen iht. kriterier og metode.	Dokumentasjon som viser at rutiner og ansvar er etablert iht. kriterier og metode.   Dokumentasjon som viser planlagt eller gjennomført opplæring av eier og/eller driftspersonell.

D1 ALARP-prinsippet

D2 Barriere

D3 Bæresystemenes og fasadenes robusthet

D4 Definisjoner, generell henvisning

D5 Fare eller uønsket hendelse

D6 Grønn og blå infrastruktur

D7 Holdbarhet

D8 Klimatilpasning

D9 Konsekvens

D10 Naturbaserte løsninger

D11 Naturpåkjenning

D12 Risiko

D13 Robusthet

D14 Sannsynlighet

D15 Sikkerhetsmål

D16 Systematisk risikovurdering

D17 Sårbarhet

D18 Usikkerhet

T4 Trinn 2: Identifisering av farer og uønskede hendelser

Farer og uønskede hendelser identifiseres ved å kartlegge farer. Man bør gjennomgå dokumentasjon og informasjon fra relevante organer, byggeier, brukere og andre kilder for å identifisere og forstå de forventede påvirkningene på bygningen fra nåværende og fremtidig ekstremvær og klimaendringer. Relevante organer kan være, men er ikke begrenset til:

• lokale myndigheter
• offentlige myndigheter, som Norges Vassdrag- og energidirektorat (NVE), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Miljødirektoratet osv.
• tekniske organ, f.eks. Norsk Vann, SINTEF, Klima 2050 e.l.

Følgende kilder er aktuelle for å identifisere farer og uønskede hendelser:

• Byggteknisk forskrift TEK 17 med veiledning
• kart over risikoområder for skred, ras, kvikkleire, flom m.m. https://temakart.nve.no/ og https://atlas.nve.no.
• faglig grunnlag for klimatilpasning i Norge www.klimaservicesenter.no.
• data om risiko og sårbarhet for naturhendelser www.dsb.no/kunnskapsbanken

T5 Trinn 3: Vurdering av sårbarhet, sannsynlighet og konsekvens

T5.1 Vurdere sårbarhet

Eksempelvis kan en nærliggende bygning beskytte mot hete og vindpåvirkning. Man må da vurdere hvor godt det beskytter utbyggingsområdet (egnethet). Hvis det nærliggende bygget er planlagt revet i løpet av 10 år, vil det bidra mindre til risikoredusering (effektivitet).

Følgende ressurser for utslippsscenarier og -påvirkning er tilgjengelige:
Klima i Norge 2100. Bakgrunnsmateriale til NOU Klimatilpasning. www.klimaservicesenter.no/kss/rapporter/kin2100
Klimaprofiler for norske fylker på www.klimaservicesenter.no

T5.2 Vurdere sannsynlighet

Sannsynlighet kan deles inn i lav, middels og høy, eller mer detaljert hvis det er hensiktsmessig. Hva som inngår i kategoriene lav, middels og høy, bør defineres for prosjektet og være tilpasset formålet med kartleggingen. Se eksempel på gradering av sannsynlighet i tabell LE 06-03.

Tabell LE 06-03: Eksempel på kategorier av sannsynlighet

Sannsynlighet	Kriterier
Lav	1. Hendelsen er ukjent eller forekommer svært sjelden for utbyggingsområder eller bygninger av denne typen. ELLER 2. Faglig skjønn tilsier at sannsynligheten er lav, men at det ikke kan utelukkes.
Middels	1. Det er kjent at hendelsen har forekommet siste X år for utbyggingsområder eller bygg av denne typen. ELLER 2. Faglig skjønn og føre-var-hensyn tilsier at det er riktig å ta hensyn til at hendelsen kan skje i utbyggingsområdets levetid. ELLER 3. Det er knyttet stor usikkerhet til om hendelsen er sannsynlig eller ikke.
Høy	1. Hendelsen er kjent for å forekomme ofte i dette geografiske området, for denne typen bygninger, i bransjen osv. ELLER 2. Det er stor usikkerhet om hendelsen har høy eller middels sannsynlighet.

T5.3 Vurdere konsekvens

Konsekvens kan for eksempel graderes til lav, middels og høy, eller mer detaljert hvis det er hensiktsmessig. Hva som ligger i lav, middels og høy, bør defineres for prosjektet og være tilpasset formålet med kartleggingen. Bygningstypen kan påvirke hvilken konsekvens hendelsen får.

Tabell LE 06-04 Gradering av konsekvens

Konsekvens	Liv og helse	Bygningen/ utbyggingsområdet	Økonomiske forhold
Lav	Mindre alvorlige eller kortvarige helseskader	Påvirkes i liten grad	Økonomisk tap mindre enn X
Middels	Alvorlige helseskader med kort varighet, eller mindre alvorlige helseskader med lang varighet	Vil medføre påvirkninger. ELLER Usikkert hvilken konsekvens hendelsen har.	Økonomisk tap mellom X og Y
Høy	Dødsfall eller stor sannsynlighet for alvorlige og langvarige helseskader	Stor konsekvens	Økonomisk tap større enn Y

Eksempler på konsekvens i form av økonomisk tap som følge av farer og uønskede hendelser, kan være at hele eller deler av bygningen eller utbyggingsområdet:

• får økte kostnader til reparasjoner, utbedringer, ombygginger eller rehabilitering tidligere enn levetiden skulle tilsi
• taper leieinntekter fordi bygningen ikke kan leies ut over kortere eller lengre perioder eller fordi det er mindre attraktivt for leietakere eller brukere

T5.4 Beskrive usikkerhet

Eksempelvis vil usikkerheten være lav for hendelsen «sterk vind» hvis dette er et kjent værfenomen i området hvor bygningen er plassert og vindrosen for området støtter dette.

For å redusere usikkerheten kan prosjektet bruke tidligere registrerte hendelser og statistikk. Dette kan brukes for å få en indikasjon på hva som kan forventes, både av farer og uønskede hendelser, hyppighet og mulige konsekvenser. Merk at selv om en hendelse ikke har skjedd tidligere, kan den likevel inntreffe i fremtiden.

T5.5 Beskrive risiko

En måte å beskrive risiko på er å legge inn alle identifiserte farer og uønskede hendelser i en risikomatrise (se figur LE 06-01 nedenfor). Fargene beskriver risikonivået. Tabell LE 06-05 forklarer hva de ulike risikonivåene betyr.

Figur LE 06-01 Eksempel på en risikomatrise

Tabell LE 06-05 Beskrivelse av de ulike risikonivåene

Nivå	Beskrivelse	Risikoreduserende tiltak
Grønt	Akseptabel risiko Liten risiko for liv og helse for brukere, besøkende, naboer eller andre som befinner seg i nærheten av utbyggingsområdet. Det er liten risiko for omfattende skader på bygget og utbyggingsområdet. Eksisterende forebyggende eller risikoreduserende tiltak er tilstrekkelige.	Risikoreduserende tiltak kan vurderes dersom de gir betydelig risikoreduserende effekt i forhold til kostnader.
Gult	Akseptabel risiko, tiltak vurderes iht. ALARP Middels eller usikker risiko for liv og helse for brukere, besøkende, naboer eller andre som befinner seg i nærheten av utbyggingsområdet. Det er middels eller usikker risiko for skader på bygget og utbyggingsområdet som kan gi effekt for bruken av bygget. Dette betyr at risikoreduserende tiltak må vurderes. Tiltak skal vurderes etter ALARP-metoden (As Low As Reasonably Practicable).	Risikoreduserende tiltak skal vurderes iht. ALARP-prinsippet.
Rødt	Uakseptabel risiko Stor risiko for liv og helse for brukere, besøkende, naboer eller andre som befinner seg i nærheten av utbyggingsområdet. Stor fare for omfattende skader på så store deler av bygget og utbyggingsområdet at det ikke lenger kan brukes som forutsatt. For risiko i rødt område i risikomatrisen må risikoreduserende tiltak iverksettes og risikoen reduseres til et akseptabelt nivå.	Risikoreduserende tiltak skal iverksettes.

T6 Trinn 4: Risikoevaluering

T6.2 Foreslå håndtering av risiko

Hvis prosjektet skiller mellom sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak, kan dette bidra til å forklare effekten. Oppsummert kan tiltak:

1. eliminere sannsynlighet for at hendelsen oppstår
2. eliminere konsekvensen av hendelsen
3. redusere sannsynligheten for at hendelsen oppstår
4. redusere konsekvensen av hendelsen

Tiltakene kan være knyttet til:

1. mennesker, f.eks. kompetanse
2. tekniske løsninger
3. organisatoriske løsninger, f.eks. rutiner

Følgende ressurser for veiledning for beste praksis er tilgjengelige:

• NVEs sikringshåndbok. Digital veileder for sikringstiltak mot flom og skred www.nve.no/sikringshandboka/
• Byggteknisk forskrift med veiledning – TEK17
• Klima2050: Klimatilpasset bygning – anvisning for anskaffelse i plan- og byggeprosessen. Klimatilpasset bygning. Anvisning for anskaffelse i plan- og byggeprosessen SINTEF Bokhandel
• Climate change adaption measures for buildings – a scoping review, MDPI
• Naturbaserte løsninger for klimatilpasning, Miljødirektoratet m830.pdf (miljodirektoratet.no)
• Technical handbook on nature-based solutions, UNALAB. unalab-technical-handbook-nature-based-solutions2020-02-17.pdf
• BRE-rapporten «Potential implications of climate change in the built environment» omhandler strategier for klimatilpasningsstrategier, deriblant noen for robuste bæresystemer. Potential implications of climate change in the built environment: BREbookshop.com

T7 Eksempel på risikovurdering

Tabell LE 06-06 nedenfor er et eksempel på en vurdering av klimatilpasningsstrategi for et utvalg av bygningskomponenter og tilhørende klimaendringseffekter. Dette eksempelet er ikke en full risikovurdering, men illustrerer noe av innholdet som må være med.

Tabell LE 06-06 Eksempel på risikovurdering

	Eksempel 1	Eksempel 2
Fare eller uønsket hendelse	Økt solinnstråling	Storm og sterk vind
Vurdering av sårbarhet
Sårbarhet	Byggematerialer kan få kortere levetid som følge av økt solinnstråling.	Takplater og beslag i aluminium kan få skader i storm og sterk vind.
Vurdering av sannsynlighet
Byggelement som påvirkes	Fasadeplater	Takplater og beslag i aluminium
Levetid for byggelementet	10 år	20 år
Sannsynlighet for fare eller uønsket hendelse	Høy	Lav
Beskrivelse sannsynlighet	Utbyggingsområdet er åpent og bygget lite skjermet mot solinnstråling. Geografisk ligger utbyggingsområdet i et område med stort antall soldager. Ingen klimascenarier tilgjengelig.	Bygget ligger skjermet mot storm i innlandet.
Vurdering av konsekvens
Konsekvens liv/helse	Lav	Lav
Konsekvens bygning og utbyggingsområde	Høy	Middels
Konsekvens økonomi	Middels	Middels
Beskrivelse av konsekvens	Levetiden til fasadeplatene kan reduseres kraftig som følge av sterk solinnstråling. Vil medføre store kostnader å skifte fasaden og stort ressursbruk og CO2-utslipp.	Akutte skader som følge av vind. Kan medføre at takplater må skiftes før levetiden er utgått. Vil sannsynligvis ikke gjelde hele taket, men enkelte deler.
Risikobeskrivelse og evaluering
Høyeste vurderte risiko	Høy	Middels
Beskrivelse av risiko	Høy sannsynlighet for økt solinnstråling og høy konsekvens for bygning/utbyggingsområde gir høy risiko. Det må gjøres tiltak for å redusere risikoen.	Lav sannsynlighet for at bygget skal bli påvirket av storm og sterk vind, kombinert med lav eller middels konsekvens gir middels risiko. Det må vurderes tiltak etter ALARP-prinsippet.
Usikkerhetsvurdering ved vurderingen	Lav usikkerhet. Kjent problemstilling.	Lav usikkerhet. Kjent problemstilling.
Risikoreduserende tiltak	Velge UV-sikre fasadeplater.	Vurdere tiltak for å sikre takplater mot storm eller sterk vind.