Tiltak for overflatebasert overvannshåndtering
- Antall tilgjengelige poeng: 1
- Kriterier
- Metode
- Dokumentasjon
- Definisjoner
- Ett poeng kan tildeles hvis minst to av følgende tiltak gjennomføres (se Metode):
- Det benyttes kun åpen, lokal overvannsdisponering (LOD) til fordrøyning og magasinering på utbyggingsområdet.
- Et lukket vassdrag på utbyggingsområdet gjenåpnes over en strekning på minst 15 m og 50 % av vassdragets totale lengde over utbyggingsområdet.
- Minst 70 % av utbyggingsområdet, målt i areal, har permeable og/eller vegeterte dekker (se Metode)
- Minst 70 % av takarealet utføres som grønt eller blågrønt tak (se Metode).
- Oppnådd blågrønn faktor på 0,7 for tett by, 0,8 for åpen by og 0,9 for andre områder.
- En omfattende og oppdatert plan for overvannshåndtering for utbyggingsområdet vil bli stilt til rådighet for driftspersonell (og/eller byggets brukere hvis relevant).
Grønne og blågrønne tak
Grønne tak omfatter ulike former for planter og tykkelse på vekstmedium. Typisk vegetasjon kan være sedum, moser, urter og gress på tynne vekstmedium (ekstensive tak), og eventuelt blomster, små busker og trær på tykkere vekstmedium.
Blågrønne tak er en kombinasjon av et grønt tak og fordrøyningsmagasin med regulert utløp fra takets flate. Blågrønne tak har som mål å øke både vannmengden som lagres og kontrollere mengden vann som slippes ut.
M1 Særskilte forhold ved utbyggingsområdet
Tre poeng kan tildeles uten behov for å definere ytterligere reduksjons- eller løsningstiltak hvis all avrenning skjer direkte fra utbyggingsområdet til enten hav, fjære eller elvemunninger, og løsningen er vurdert og skriftlig godkjent av lokale myndigheter. Avrenning fra utbyggingsområdet må skje direkte til resipienten hvis disse poengene automatisk skal tildeles. Vanligvis betyr dette at dreneringsrør kun leder overvann fra utbyggingsområdet og at de ikke krysser areal eid av andre før de når resipienten.
M1.1 Eiendommer med mange bygg
Dersom den vurderte bygningen hører til en større utbygging, finnes det en rekke alternativer for vurdering av poeng for overvannshåndtering:
- Hver enkelt bygning og tilknyttede harde overflater kan vurderes separat dersom avrenningen håndteres separat for hver enkelt bygning, dvs. hver bygning har sitt eget spesifikke delnedbørsfelt.
- Dersom avrenningen fra en rekke bygninger vurderes samlet (omfatter både boliger og næringsbygg), må vurderingen ta hensyn til dreneringen fra det lokale delnedbørsfeltet for alle boligene/byggene. Merk at det ikke kan benyttes noen fordeling for beregning av prosentandelen overvann som slippes ut i det lokale delnedbørsfeltet bare fra den vurderte bygningen.
- Alternativt kan oppfyllelse av krav for hele utbyggingen vurderes.
Uansett hvilken fremgangsmåte som velges for å dokumentere samsvar, må den være konsekvent når både strømningshastighet og avrenningsmengde beregnes.
Delnedbørsfelt
Et nedbørsfelt er et område der alt overflatevann strømmer til et punkt i et drenerings- eller vannløp. Et nedbørfelt kan deles inn i flere mindre delnedbørsfelt.
M5 Tiltak for overflatebasert overvannshåndtering
M5.1 Løsninger for åpen lokal overvannsdisponering (LOD)
Tabell LE 08-02 angir åpne overflatebaserte overvannsløsninger som er godkjent i BREEAM-NOR.
Tabell LE 08-02 Åpen lokal overvannsdisponering (LOD) med eksempler på teknisk utforming
Kategori | Eksempel på teknisk utforming |
---|---|
Lokal overvannshåndtering. Infiltrasjon og fordrøyning i nærheten av kilden. | – infiltrasjon på vegeterte flater – permeable overflater – infiltrasjon i steinfyllinger – ansamling av overvann på flater tilrettelagt for oversvømmelse – magasinering av vann på takarealer (blå tak) – grønne tak. Se M5.4 for detaljer. – dammer med regulert magasinering – våtmarker – Forsinket avrenning |
Fordrøyd bortledning | – forsenkninger – kanaler – bekker/grøfter |
Samlet fordrøyning | – dammer – våtmarksområder – tjern/innsjøer |
Overflatebaserte overvannsløsninger skal planlegges i tråd med beste praksis fra Norsk Vann rapport nr. 162/2008 «Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering» og Oslo kommunes faktaarkserie: Blågrønn faktor – Veiledning for tiltak i blågrønn faktor.pdf (oslo.kommune.no)
Det kan tillates supplerende infiltrasjonssoner med drenering fra overflatebaserte overvannsløsninger under tette flater dersom det samtidig etableres en robust drifts- og vedlikeholdsmulighet for infiltrasjonsanlegget. Den må minimum inneholde et drensystem og inspeksjonskummer med spylemuligheter.
M5.2 Åpning av lukkede vassdrag
Elver og bekker er en del av de naturlige overvanns- og flomveiene. Det å åpne eksisterende lukkede elver og bekker er en enkel og robust løsning for å tilbakeføre overvann tilbake til vassdragene. Åpning fører også til bedre kvalitet på vannet og begrenser infiltrasjon og tilførsel av fremmedvann til avløpsnettet.
Lengden på det åpnede vassdraget skal være minst 15 m og utgjøre minst 50 % av lengden på det eksisterende lukkede vassdraget på utbyggingsområdet (målt som lengde av rør/kulvert). Se figur LE 08-01 for eksempel på en slik løsning.
Det åpnede vassdraget skal dimensjoneres og erosjonssikres for flomvannsføring og utføres med naturlig og stedstilpasset bunnsubstrat og kantvegetasjon.

Figur LE 08-01 Eksempel på åpning av vassdrag
M5.3 Permeable dekker på 70 % av utbyggingsområdet
BREEAM-NOR belønner en stor andel permeable dekker fordi dette er en effektiv og kostnadsbesparende løsning på overvannshåndtering. I tillegg til å redusere forurensing fra flater, fordrøyer slike dekker effektivt overflatevann uten å etterlate vanndammer, som kan redusere brukskvaliteten på utbyggingsområdet eller gi skader på flater.
Prosentandel permeable dekker måles i antall m2 av totalt areal.
Belegningsstein skal ha minst 5 mm brede drensfuger. Det skal følge med en FDV-plan for rensing og utskifting av fugemateriale slik at den drenerende funksjonen opprettholdes over tid. Drenerende dekker med belegningsstein eller grusdekker bygges opp med basis i Statens vegvesens håndbok N200. N200 Vegbygging | Statens vegvesen.
Drensasfalt regnes ikke som permeabelt dekke i BREEAM-NOR.
Følgende regnes som permeable dekker. Listen er ikke uttømmende:
- vegetasjon
- grønne tak
- permeabel belegningsstein eller gressarmerte dekker
- grusarealer
- bekker og sumpområder
M5.4 Minst 70 % av takarealet utføres som grønt eller blågrønt tak
BREEAM-NOR belønner en stor andel grønne og blågrønne tak fordi de bidrar til å redusere og fordøye overvann fra utbyggingsområdet. Blågrønne tak kan i tillegg gi en vesentlig fordrøyning av avrenning. Blågrønne tak vil i tillegg gi en vesentlig flomdempende effekt.
BREEAM-NOR stiller krav til minimum 50 mm tykkelse på vekstmedium for grønne tak.
Prosentandelen regnes i antall m2 grønt tak i forhold til totalt takareal.
For blågrønne tak stiller BREEAM-NOR krav til minimum magasinkapasitet på 25 l per m2 takareal. I tillegg skal det grønne taket utgjøre minst 35 % av takets totale areal.
M5.5 Blågrønn faktor er oppnådd
Blågrønn faktor bidrar til gode, klimatilpassede uterom med vegetasjon og vann.
Blågrønn faktor beregnes i henhold til Norsk Standard NS 3845:2020 Blågrønn faktor – Beregningsmetode og vektingsfaktorer.
Tett og åpen by: Der lokale myndigheter har definert områder for tett og åpen by, skal disse brukes. Der disse områdekategoriene ikke er definert, skal bare kategoriene «åpen by» og «andre områder» brukes. Arealkategoriene er basert på den offisielle kommuneplanen eller kommunedelplaner.
«Åpen by» tilsvarer kommuneplanens arealkategori «sentrumsformål» og inkluderer også eventuelle tilstøtende områder kategorisert som «næringsformål» eller «forretning». Andre områdekategorier er definert som «andre områder». Definisjonen av begrepene er beskrevet i myndighetenes ordbok for arealtyper i Kommunal planlegging (se Bokmål-nynorsk ordliste for arealformål, underformål og hensynssoner – regjeringen.no for detaljer). Faglig skjønn bør brukes når prosjektet bestemmer hvilken kategori utbyggingsområdet tilhører. Der arealkategoriene i kommuneplanen avviker vesentlig fra ordboken som det er referert til ovenfor, skal det benyttes arealkategorier med lignende formål.
Grønne og blågrønne tak
Grønne tak omfatter ulike former for planter og tykkelse på vekstmedium. Typisk vegetasjon kan være sedum, moser, urter og gress på tynne vekstmedium (ekstensive tak), og eventuelt blomster, små busker og trær på tykkere vekstmedium.
Blågrønne tak er en kombinasjon av et grønt tak og fordrøyningsmagasin med regulert utløp fra takets flate. Blågrønne tak har som mål å øke både vannmengden som lagres og kontrollere mengden vann som slippes ut.
Grønne og blågrønne tak
Grønne tak omfatter ulike former for planter og tykkelse på vekstmedium. Typisk vegetasjon kan være sedum, moser, urter og gress på tynne vekstmedium (ekstensive tak), og eventuelt blomster, små busker og trær på tykkere vekstmedium.
Blågrønne tak er en kombinasjon av et grønt tak og fordrøyningsmagasin med regulert utløp fra takets flate. Blågrønne tak har som mål å øke både vannmengden som lagres og kontrollere mengden vann som slippes ut.
Kriterium | Prosjekteringsfase | Ferdigstillelse |
---|---|---|
4, 6, 8 og 10 | Dokumentasjon som viser hvordan prosjektet planlegger håndtering av 5 mm nedbør lokalt på utbyggingsområdet. En bekreftelse/forpliktelse fra tiltakshaver om at det vil bli stilt krav om å prosjektere tilfredsstillende løsninger. Gjelder i de tilfellene der relevant aktør ikke er valgt. ELLER Dokumentasjon som viser de kontraktuelle forpliktelsene for relevante aktører til å prosjektere tilfredsstillende løsninger. ELLER Dokumentasjon av prosjektert plassering og/eller spesifikasjoner for tilfredsstillende løsninger. | Dokumentasjon som viser implementerte løsninger, inkludert beregninger og målinger. Revisors befaringsrapport med bildedokumentasjon som viser at de prosjekterte løsningene er installert (der dette er mulig å inspisere). BREEAM-NOR-revisorrapport med utfylte verdier. |
5, 7, 9 og 11 | Dokumentasjon av plan for overvannshåndtering og en bekreftelse fra tiltakshaver på at den vil bli stilt til rådighet for driftspersonell (og/eller byggets brukere hvis relevant). | Dokumentasjon av plan for overvannshåndtering og bevis på at den er stilt til rådighet for driftspersonell (og/eller bygningens brukere hvis relevant). BREEAM-NOR-revisorrapport med utfylte verdier |
D1 Avrenning
Avrenning
Vanligvis regn- og smeltevann, men kan også være grunnvann eller overskudd fra avløpsledninger eller andre kilder.
D3 Behandling av overvann
Behandling av overvann
Bedring av vannkvalitet gjennom fysiske, kjemiske og/eller biologiske prosesser.
D4 Blågrønn faktor
Blågrønn faktor
Blågrønn faktor (BGF) er en beregningsmetode for kvantifisering av vegetasjon og vannelementer. Den skal bidra til å stimulere til at vegetasjonselementer og løsninger for åpen overvannshåndtering innlemmes tidlig i planleggingen av et byggeprosjekt. Bruk av blågrønn faktor bidrar til bruk av naturbaserte løsninger, som kan gi sunnere omgivelser, mer biologisk mangfold og mer robust overvannshåndtering. Bevaring av vegetasjon, og da særlig trær og deres rotsone, er sentralt i dette.
D6 Delnedbørsfelt
Delnedbørsfelt
Et nedbørsfelt er et område der alt overflatevann strømmer til et punkt i et drenerings- eller vannløp. Et nedbørfelt kan deles inn i flere mindre delnedbørsfelt.
D7 Grønne og blågrønne tak
Grønne og blågrønne tak
Grønne tak omfatter ulike former for planter og tykkelse på vekstmedium. Typisk vegetasjon kan være sedum, moser, urter og gress på tynne vekstmedium (ekstensive tak), og eventuelt blomster, små busker og trær på tykkere vekstmedium.
Blågrønne tak er en kombinasjon av et grønt tak og fordrøyningsmagasin med regulert utløp fra takets flate. Blågrønne tak har som mål å øke både vannmengden som lagres og kontrollere mengden vann som slippes ut.
D9 Infiltrasjon
Infiltrasjon
Inntrengning av vann ned i en permeabel overflate, f.eks. vegetert dekke, jord, permeabel brolegning, infiltrerbare
masser, som sand, grus, stein osv.
D11 Overvann
Overvann
Med overvann menes i dette emnet:
- Overflatevann: Netto nedbørsmengde som faller på en flate på eller utenfor utbyggingsområdet, og som fungerer som avrenning og ikke har trengt ned i grunnen eller kommet inn i et dreneringssystem.
- Avløps- eller overvannssystemer: Vann fra avløps- eller overvannssystemer som er midlertidig overbelastet på grunn av mye nedbør eller tilstopping.
- Grunnvann: Der grunnvannsspeilet stiger til en slik høyde at det forekommer oversvømmelse. Vanligst i lavtliggende områder som har et underlag av gjennomtrengelig stein (vannførende sjikt), vanligvis i lengre perioder med vått vær.
D12 Overvannshåndtering
Overvannshåndtering
Lokal disponering, trygg bortledning og eventuelt behandling av overvann. Formålet er å ivareta sikkerhet og unngå skade på helse, miljø og infrastruktur, og hvis mulig, ivareta overvannet som ressurs.
D13 Tretrinnsstrategien
Tretrinnsstrategien
Tretrinnsstrategien er en tilnærming til håndtering av overvann (Lindholm m.fl., 2008) anbefalt av Norsk Vann. Strategien er basert på tre trinn:
Trinn 1: Avrenning fra mindre nedbørsmengder fanges opp, renses, fordampes og infiltreres lokalt.
Trinn 2: Avrenning fra større nedbørsmengder fordrøyes lokalt med kontrollert utløp til avløpssystem eller vassdrag.
Trinn 3: Avrenning fra ekstreme nedbørsmengder sikres trygg avledning på overflaten via flomveier.
D14 Vassdrag og avløp
Vassdrag og avløp
Vassdrag omfatter alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring med tilhørende bunn og bredder opptil høyeste vanlige flomvannstand. Selv om et vassdrag på enkelte strekninger renner under jorden eller under isbreer, regnes det i sin helhet som vassdrag. Som vassdrag regnes også vannløp uten årssikker vannføring dersom det atskiller seg tydelig fra omgivelsene.
Begrepet inkluderer elver, bekker, grøfter, avløp, kulverter, diker, sluser, kloakkrør og passasjer som vann renner gjennom.