Endringsdyktighet og ombrukbarhet: anbefalinger
- Antall tilgjengelige poeng: 1
- Kriterier
- Metode
- Dokumentasjon
- Definisjoner
- Tilleggsinformasjon
- I løpet av steg 3, eller tidligere, skal det vurderes hvordan endringsdyktighet og ombrukbarhet (se Metode) kan ivaretas.
- Basert på vurderingen skal det, i løpet av steg 3, anbefales løsninger som har som mål å muliggjøre eller forenkle endringsdyktighet og ombrukbarhet (se Metode).
Endringsdyktighet
Endringsdyktighet innebærer at et bygg kan endre funksjon og bruk uten store materielle inngrep. Generalitet, fleksibilitet og elastisitet er ulike strategier for å oppnå endringsdyktige bygninger (se egne definisjoner).
Ombrukbarhet
Bygningskomponenter som er ombrukbare, har egenskaper som muliggjør eller forenkler ombruk. Prosjektering for ombruk innebærer å planlegge bygg på en slik måte at komponenter kan demonteres og ombrukes ved rehabilitering og rivning, enten lokalt i samme bygg eller eksternt i et nytt bygg.
M2 Endringsdyktighet og ombrukbarhet
M2.1 Vurdering av byggets endringsdyktighet
Følgende komponenter må være med i vurderingen som et minimum:
- planlagte funksjoner og muligheter for fremtidige bruksendringer
- bæresystem
- klimaskall
- kommunikasjonsarealer og kjerner
- planløsning
- tekniske installasjoner
Ovenstående skal vurderes med hensyn til ulike prinsipper for endringsdyktighet:
- generalitet, mulighet for funksjonsendring uten å endre bygningskropp
- fleksibilitet, mulighet for endringer innenfor eksisterende bygningskropp
- elastisitet, mulighet for endringer utover eksisterende bygningskropp
M2.2 Vurdering av bygningskomponentenes ombrukbarhet
Følgende bygningskomponenter må være med i vurderingen som et minimum:
- bæresystem
- klimaskall
- innvendige lag og komponenter (overflater, lettvegger, trapper osv.)
- tekniske installasjoner
Ovenstående skal vurderes med hensyn til de ulike strategiområdene:
- materialvalg
- fleksible forbindelser
- tilgjengelig informasjon
- produsentavtaler o.l.
Se tabell Mat 07-02 for minimumstiltak innen hvert strategiområde som må tas med i vurderingen. Andre aktuelle tema finnes i Tabell Mat 07-03 i Tilleggsinformasjon.
Tabell Mat 07-02: Tiltak som muliggjør fremtidig ombruk av bygningskomponenter.
Strategiområde | Minimumstiltak |
---|---|
Materialvalg | Som et minimum skal følgende vurderes: 1. Unngå bruk av helse- og miljøskadelige stoffer og overflatebehandlinger (se krav i Mat 02). Noen overflatebehandlinger kan forurense underlaget på en slik måte at materialene ikke lenger er gjenbrukbare eller resirkulerbare. Dette bør unngås med mindre overflatebehandlingen er nødvendig for å redusere slitasje eller nedbrytning av materialene. 2. Det bør brukes materialer som krever mindre hyppig vedlikehold, reparasjon eller utskifting og dette bør vurderes i sammenheng med bygningens levetid. |
Synlige og reversible forbindelser | Som et minimum skal følgende vurderes: 1. Benytt reversible forbindelser mellom komponenter og mellom bygningsdeler, f.eks. skruer og bolter. 2. Unngå sveising, lim, sparkel og fugemasser/skum som kan skade komponentene og gjøre demontering vanskelig. 3. Bruk (svak) kalkmørtel framfor sementmørtel ved muring. 4. Prosjekter de konstruktive lagene som uavhengige systemer, og arranger lagene i henhold til forventet levetid for komponentene. |
Tilgjengelig informasjon | Som et minimum skal følgende vurderes: 1. Merk festepunkter og sørg for at de er synlige og tilgjengelige. 2. Merk materialer og komponenttyper. |
Produsentavtaler o.l. | Som et minimum skal følgende vurderes: 1. leasing-avtaler med produsent/leverandør i stedet for innkjøp |
M2.3 Veiledning for endringsmuligheter og demontering
Veilederen skal informere eier og leietaker om prinsippene og løsningene som er valgt for tilrettelegging for endringsdyktighet og ombrukbarhet. Ytterlige opplysninger om veilederens innhold og utforming finnes i ISO 20887:2020 Sustainability in buildings and civil engineering works – Design for disassembly and adaptability – Principles, requirements and guidance.
Generalitet
Generalitet i bygningsmassen gir frihet til å endre en funksjon uten store inngrep og kostnader, og avhenger blant annet av dagslystilgang, etasjehøyder og kommunikasjonsprinsipper. Et eksempel er generelle romløsninger mht. adkomst slik at alle rom har tilgang fra gang-/fordelingsareal. På denne måten kan rom brukes uavhengig av hverandre.
Fleksibilitet
Fleksibilitet er frihet til å omorganisere bruksarealet uavhengig av bæresystem, vertikale kjerner og tekniske systemer, f.eks. tilrettelegging for flytting av ikke-bærende vegger, hulltaking av dekker og energioppgradering av klimaskjerm.
Elastisitet
Elastisitet er evnen en bygning har til å utvide eller redusere arealer innenfor en gitt geometri, f.eks. mulighet for seksjonering, tilbygg og påbygg.
Forventet levetid
Levetidsvurderinger for nye materialer baserer seg på produsentens angitte (tekniske) levetid for produktet eller på empiriske referanser for utskiftingsintervaller. For ombrukte produkter må tekniske restlevetid vurderes i hvert tilfelle. Dette kan gjøres av rådgiver, ev. kan det foreligge en ytelseserklæring fra tredjepart omsetningsledd/selger som angir forventet restlevetid. Se også MAT 01.
Prosjekteringsfase | Ferdigstillelse |
En bekreftelse/forpliktelse fra tiltakshaver om at det vil bli gjort vurderinger av byggets og bygningskomponentenes endringsdyktighet og ombrukbarhet med tilhørende anbefalte tiltak. Gjelder i de tilfellene der relevant aktør ikke er valgt. ____________ ELLER Dokumentasjon som viser de kontraktuelle forpliktelsene for relevante aktører til å vurdere byggets og bygningskomponentenes endringsdyktighet og ombrukbarhet med tilhørende anbefalte tiltak. ____________ ELLER Vurderingen av byggets og bygningskomponentenes endringsdyktighet og ombrukbarhet. Dokumentasjon som viser anbefalte tiltak og hvordan det legges til rette for endringsdyktighet og ombrukbarhet. | Som prosjekteringsfasen. |
D1 Elastisitet
Elastisitet
Elastisitet er evnen en bygning har til å utvide eller redusere arealer innenfor en gitt geometri, f.eks. mulighet for seksjonering, tilbygg og påbygg.
D2 Endringsdyktighet
Endringsdyktighet
Endringsdyktighet innebærer at et bygg kan endre funksjon og bruk uten store materielle inngrep. Generalitet, fleksibilitet og elastisitet er ulike strategier for å oppnå endringsdyktige bygninger (se egne definisjoner).
D3 Fleksibilitet
Fleksibilitet
Fleksibilitet er frihet til å omorganisere bruksarealet uavhengig av bæresystem, vertikale kjerner og tekniske systemer, f.eks. tilrettelegging for flytting av ikke-bærende vegger, hulltaking av dekker og energioppgradering av klimaskjerm.
D4 Forventet levetid
Forventet levetid
Levetidsvurderinger for nye materialer baserer seg på produsentens angitte (tekniske) levetid for produktet eller på empiriske referanser for utskiftingsintervaller. For ombrukte produkter må tekniske restlevetid vurderes i hvert tilfelle. Dette kan gjøres av rådgiver, ev. kan det foreligge en ytelseserklæring fra tredjepart omsetningsledd/selger som angir forventet restlevetid. Se også MAT 01.
D5 Generalitet
Generalitet
Generalitet i bygningsmassen gir frihet til å endre en funksjon uten store inngrep og kostnader, og avhenger blant annet av dagslystilgang, etasjehøyder og kommunikasjonsprinsipper. Et eksempel er generelle romløsninger mht. adkomst slik at alle rom har tilgang fra gang-/fordelingsareal. På denne måten kan rom brukes uavhengig av hverandre.
D7 Ombrukbarhet
Ombrukbarhet
Bygningskomponenter som er ombrukbare, har egenskaper som muliggjør eller forenkler ombruk. Prosjektering for ombruk innebærer å planlegge bygg på en slik måte at komponenter kan demonteres og ombrukes ved rehabilitering og rivning, enten lokalt i samme bygg eller eksternt i et nytt bygg.
T2 Endringsdyktighet og ombrukbarhet
Løsninger som legger til rette for endringer og ombruk, blir ofte begrenset eller vil medføre ekstra kostnader hvis de kommer sent i prosjekteringen. Det er derfor en fordel om vurderingen eller studiet av bygningens endringsdyktighet og ombrukbarhet utføres tidligere enn steg 3.
T2.1 Vurdering av byggets endringsdyktighet
Se tabell Mat 07-01 for eksempler på tiltak som muliggjør fremtidige endringer.
Tabell Mat 07-01: Tiltak som muliggjør fremtidige endringer.
Generalitet | Fleksibilitet | Elastisitet | |
---|---|---|---|
Planlagte funksjoner og muligheter for fremtidige bruksendringer. | Muligheter for sambruk dag/kveld e.l. | Dele av større rom til mindre arealer som muliggjør annen bruk. | Hvordan er bygget tilrettelagt for tilbygg ved funksjonsendringer? |
Bæresystem og etasjer: -konstruktive elementer f.eks. søyler, takelementer og bærende yttervegger -fundament | Et regelmessig søyleoppsett og få eller ingen bærevegger. Standard etasjehøyder. | Bruk av produkter eller systemer der enkeltdeler er enkle å justere / flytte på. | Romslige etasjehøyder som muliggjør endringer av funksjoner og tekniske løsninger mht. ventilasjon m.m. Tilrettelagt for tilbygg/endringer gjennom overdimensjonering eller bruk av solide modulære bygge-/produktsystemer. |
Klimaskall: -yttervegger -kledning -kjeller -gulv -tak | Gode dagslysforhold. | Bærekonstruksjon innenfor yttervegg. | Mulighetene for å opprettholde resterende yttervegg/kledning ved påbygg. |
Kommunikasjonsarealer og kjerner: -toaletter/kjøkken-kjerner trapper og heiser -korridorer/ fordelingsareal | Bygget planlegges slik at disse arealene fortrinnsvis kan ligge fast ved funksjonsendringer. | Rom for f.eks. å kunne oppgradere, endre eller utvide rør- og/eller elektriske føringer. | Overdimensjonering av infrastruktur kan tillate fremtidige økning av kapasitet og forenkle endringer. |
Innredning -overflater -gulv -innervegger -installasjoner | Generelle romløsninger mht. adkomst, slik at rom kan brukes uavhengig av hverandre. Alle opphold/ arbeidsrom har jevnt og rikelig med dagslys | Bruk av produkter eller systemer der enkeltdeler er enkle å justere / flytte på. Bruk av standardmål på materialer og grid. Bruk av standardiserte materialstørrelser Bruk av ferdigbehandlede materialer for å tillate utskifting Gulv legges og overflatebehandles før innervegger settes opp. | Bruk av standardiserte og modulære bygge/produkt-systemer. Effektivt arealbruk for å tilrettelegge for økt antall brukere. |
Tekniske installasjoner: – VVS og elektro – Sanitær – brann | Et tett spredenett gir muligheter for punktuttak uten større omlegginger eller bygningsmessige inngrep. | Bruk av produkter eller systemer der enkeltdeler er enkle å justere/ flytte på / skifte ut. | Tekniske installasjoner og føringsveier gis god kapasitet for å muliggjøre utvidelser og tilpasninger. |
Tabellen er verken uttømmende eller begrenset til utvalget.
T2.2 Vurdering av bygningskomponentenes ombrukbarhet
Tabell Mat 07-03: Andre aktuelle tema som muliggjør fremtidig ombruk av bygningskomponenter.
Strategiområde | Eksempler |
---|---|
Materialvalg | Andre aktuelle tema: – Minimer antall ulike materialer og komponenter. – Velg homogene materialer (monomaterialer) – Benytt moduldesign, standard dimensjoner og lav kompleksitet på komponenter og bygningsdeler. |
Synlige og reversible forbindelser | Andre aktuelle tema: – Minimer antall ulike forbindelsesmidler, og planlegg for bruk av vanlige verktøy. – Benytt komponenter og bygningsdeler som er holdbare ift. garantier og risiko for å bli skadet under demontering. – Vurder behovet for plass mellom bygningskomponenter for å legge til rette for demontering. |
Tilgjengelig informasjon | Andre aktuelle tema: – Materialpass (informasjon om produkter og materialer, bl.a. EPD, vedlikeholdsråd og informasjon om byggesystem med demonteringsanvisning), samt ytelseserklæring og annen dokumentasjon som er nødvendig for å vise samsvar med TEK og byggevaredirektivet (DOK), utarbeides som del av FDV – Bygningens geometri dokumenteres gjennom åpen BIM, som kan fungere som en digital tvilling til bygget med tilhørende tilstrekkelig dokumentasjon. |
Produsentavtaler o.l. | Andre aktuelle tema: – Tilbaketaksordninger med produsent/leverandørmidlertidig bruk av komponenter før ordinær anvendelse |
T2.4 Fremtidssikring av bygg i helsesektoren
Health Technical Memorandum 07-07(208) inneholder veiledning om å fremtidssikre bygg i helsesektoren.