M1 Reduksjon av bygningens betydelige, uregulerte energilaster

M1.1 Estimering av uregulerte energilaster

Det skal brukes en metode som estimerer faktisk energibruk basert på forventede utstyrsbelastninger og driftstimer. Energien som brukes, kan beregnes ved hjelp av enkel håndregning, referanseverdier eller ved hjelp av metodene beskrevet i CIBSE TM54: Evaluating operational energy performance of buildings at the design stage.

M1.2 Identifisering av betydelig andel av totalt årlig uregulert energiforbruk 

Denne metodikken brukes for å identifisere hvilke energilaster som utgjør en betydelig andel av uregulert energibruk. Dette betyr at det ikke er nødvendig med detaljerte beregninger. Tilnærmingen skal fokusere på å identifisere større energibruk som skal inkluderes, og mindre energibruk som kan utelates. Som en veiledning skal energibruk som til sammen utgjør minst 90 % av det beregnede totale årlige energiforbruket, vanligvis inkluderes.

BREEAM-NOR fastsetter ikke et nivå eller en prosentandel som definerer en meningsfull reduksjon av totalt uregulert energibehov. Prosjekteringsgruppen skal begrunne hvordan de har fastsatt eller vurdert en meningsfull reduksjon fra uregulert energibehov, og revisoren skal godta begrunnelsen som rimelig.

M1.3 Beregne en meningsfull reduksjon i energiforbruket

For utstyr som utgjør en betydelig andel av utstyrets årlige energiforbruk, vis at det er oppnådd en meningsfull reduksjon i energiforbruket. Utstyrstyper som oppfyller kriteriene i tabell Ene 08-01 anses å oppnå en meningsfull reduksjon uten ytterligere begrunnelse eller beregning.

For utstyrstyper som ikke er oppført i tabell Ene 08-01, eller hvor det er gitt alternative løsninger for utstyr oppført i tabell Ene 08-01, skal det gis beregninger som viser at disse sammenlagt fører til 5 % reduksjon i energiforbruk sammenlignet med utstyr med typiske eller standard spesifikasjoner.

M2 Husholdningsapparater

M2.1 Tørkesnorer

Husholdningsapparater (individuelle og felles installasjoner) krever tilrettelegging av passende sikre innvendige og/eller utvendige områder med stolper, føtter eller festeanordninger med kapasitet til:

1. For selvstendige boligenheter:
   1. 1–2 soverom: 4 m+ med klessnor
   2. 3+ soverom: 6 m+ med klessnor
2. For individuelle soverom:
   1. 2 m+ med klessnor per soverom for bygg med opptil 30 individuelle soverom, pluss
   2. ytterligere 1 m med klessnor for hvert soverom over 30 individuelle soverom

M2.2 Egnet innvendig tørkeområde

Et oppvarmet og sikret område med tilstrekkelig og kontrollert ventilasjon som oppfyller nasjonale byggtekniske forskrifter (rom som vanligvis oppfyller disse kravene, er et baderom eller vaskerom).

ELLER

Et uoppvarmet uthus, der beregninger foretatt av et medlem av prosjektgruppen med relevant kompetanse dokumenterer at ventilasjonen i området er tilstrekkelig for å tillate tørking under normale klimatiske forhold og hindre kondens/muggvekst. Festeanordningene eller beslagene skal være fastmontert i rommet. Innvendige tørkeområder i følgende rom oppfyller ikke kravene:

1. dagligstuer
2. kjøkken
3. spisestuer
4. hovedentreer
5. soverom

M2.3 Ombrukt utstyr

Ombruk av elektrisk utstyr overholder ikke nødvendigvis kravene, ettersom det ikke er gitt at dette er det mest energieffektive alternativet. Poenget kan tildeles dersom ett av følgende kriterier kan dokumenteres:

1. De eksisterende elektriske apparatene overholder kriteriene i økodesigndirektivet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-02-23-190
2. Ombruk av gammelt utstyr vil være et mer energieffektivt alternativ gjennom livsløpet enn innkjøp av nytt utstyr.

M3 Snøsmelteanlegg

Punkt 1–6 gjelder for alle snøsmelteanlegg med totalt dekningsområde større enn 20 m2.

Punkt 7–9 gjelder for alle snøsmelteanlegg med totalt dekningsområde større enn 100 m2.

1. Materialer og utforming
   1. Materialvalg og utforming i henhold til anbefalingene i Prenøk 6.5, punkt 3.
2. Temperaturfølere:
   1. Som minimum skal anlegget ha en temperaturføler for måling av bakkens overflatetemperatur og en føler for måling av utetemperaturen. For sistnevnte kan utetemperaturføleren for bygningen benyttes. Utetemperaturføleren benyttes for å sikre at anlegget er skrudd av når det ikke er behov og når det er for kaldt til å smelte.
3. Fuktighetsfølere:
   1. Som minimum skal anlegget ha en fuktighetsføler for deteksjon av snø.
   2. Anlegget bør ha fuktighetsføler for måling av uteluftens relative luftfuktighet, for beregning av aktuell duggpunktstemperatur for bruk i funksjon mot påriming av bakken.
4. Følerplassering og feildeteksjon:
   • Temperaturføler for måling av bakkens overflatetemperatur skal plasseres slik at målingen gjøres på den delen av dekningsområdet som antas som mest snøutsatt og hvor snøen antas å smelte sist. Dette for å sikre at anlegget styres etter reelt behov.
   • Dersom fuktighetsmåler for deteksjon av snø plasseres i bakken, skal plasseringen være slik at den ikke ligger i naturlig gangbane eller veibane (hjulspor).
   • Dersom anlegget har flere soner, skal hver sone ha egne følere.
5. Frostsikring og sikring mot overtemperatur:
   1. Frostsikring mot frostsprengning i varmeveksler
   2. Sikring mot overtemperatur på vann/glykol-blandingen ut på rørsløyfene som kan medføre skade på rørene. Temperaturgrense defineres i henhold til anbefalingen for valgt rørtype.
6. Funksjoner, som minimum:
   1. Manuell overstyring AV/PÅ
      1. Alarm til SD-anlegg ved manuell overstyring PÅ, med repeterende varsel hver 24. time
   2. Smeltefunksjon
      1. Funksjon/driftsmodus for å smelte snø. Høyeste temperatursettpunkt.
   3. Beredskapsfunksjon (Standby)
      1. Funksjon/driftsmodus for å forvarme bakken før et snøfall slik at det sikrer rask smelting med bruk av minst mulig effekt. Også kalt Standby-funksjon. Lavere temperatursettpunkt enn for smeltefunksjon.
7. Beredskapsfunksjon med bruk av værprognoser:
   1. Værprognoser og temperaturføler for bakkens overflatetemperatur styrer beredskapsfunksjonen. Dersom det ikke er meldt snø i løpet av de nærmeste timer og det ikke registreres snø av lokal føler, skal snøsmelteanlegget være AV. Anlegget kan ha flere beredskapsnivåer der bakken forvarmes opp til et høyere nivå dess nærmere det varslede snøfallet ligger i tid.
8. Soneinndeling med individuell styring:
   1. Soneinndeling med individuell styring vurderes ut fra ulik overdekking, spesielt kritiske områder (som nedkjøringsramper og trapper) og spesielt fokkutsatte områder.
9. Effektbegrensning:
   1. Funksjon som reduserer varmepådraget slik at definert øvre grense for effektuttak overholdes.

Prosjekteringsfase

Ferdigstillelse

En bekreftelse/forpliktelse fra tiltakshaver om at det vil bli stilt krav til å analysere og installere energieffektivt utstyr på de områdene som påvirker det uregulerte energibruk mest. Gjelder i de tilfellene der relevant aktør ikke er valgt. _______________   ELLER Dokumentasjon som viser de kontraktuelle forpliktelsene for relevante aktører til å analysere, prosjektere og installere energieffektivt utstyr på de områdene som påvirker det uregulerte energibruk mest. _______________   ELLER Dokumentasjon av analysen og prosjektert plassering og/eller spesifikasjoner for energieffektivt utstyr på de områdene som påvirker det uregulerte energibruk mest.   Produsentenes produktinformasjon og/eller dokumentasjon som viser at relevante kriterier er oppfylt.

Dokumentasjon av oppdatert analyse og plassering og/eller spesifikasjoner for energieffektivt utstyr installert på de områdene som påvirker det uregulerte energibruk mest.   Produsentenes produktinformasjon og/eller dokumentasjon som viser at relevante kriterier er oppfylt.   Revisors befaringsrapport med bildedokumentasjon som viser at energieffektivt utstyr er installert (der dette er mulig å inspisere).   BREEAM-NOR-revisorrapport med utfylte verdier.

D1 Bygninger med flere boenheter

D2 Datarom og serverrom

D3 Helsebygg

D4 Hvitevarer

D5 IT-intensive områder

D6 Kjøle- og fryseutstyr

D7 Regulert energiforbruk

D8 Sikret område

D9 Storskala-utstyr for helseinstitusjoner

D10 Uregulerte energilaster

D11 Utstyr benyttet for å forberede varm mat