EUs taksonomi for bærekraftig finans skal gi investorer et bedre grunnlag for strategiske investeringsvalg og bidra til et mer transparent marked for bærekraftige investeringer. For at en aktivitet skal defineres som bærekraftig, må den bidra vesentlig til oppnåelsen av minst ett av de seks kriteriesettene, og ikke ha betydelig negativ innvirkning på de øvrige kriteriesettene. I tillegg må aktiviteten oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold «Minimum Social Safe Guards». Siden minstekravene til sosiale og styringsmessige forhold krever dokumentasjon på virksomhetsnivå, er disse ikke inkludert i BREEAM-NOR, som er en sertifiseringsordning for bygninger.

Kriterier for nybygg og rehabilitering i EUs taksonomi kriteriepakke 1 «Bidra til å redusere og forebygge klimagassutslipp» (Contributing to climate mitigation Construction of new buildings) er innarbeidet i denne manualen. I enkelte tilfeller vil BREEAM-NOR v6.1-kriteriene være strengere enn taksonomikriteriene de gjenspeiler.

Siden EUs taksonomi kriteriepakke 1 ble publisert, har EU-kommisjonen lansert et notat som gir veiledning på hvordan enkelte av kriteriene skal forstås (Draft commission notice). Disse tolkningene er også inkludert i BREEAM-NOR v6.1.

Byggeprosjekter kan benytte BREEAM-NOR som en veiledning for å verifisere taksonomiens krav uansett sertifiseringsnivå. I tabell Int-09 (se under), vises en oversikt over hvilke emner og kriterier som rommer kriteriene i EU taksonomien. Alle kriteriene i denne tabellen er lagt inn som minstekrav for sertifiseringsnivåene Excellent og Outstanding. Det betyr at byggeprosjekter som oppfyller minstekravene til nivå Excellent eller Outstanding vil kunne vise samsvar med de tekniske kriteriene fastsatt i taksonomien, slik disse er formulert og forstås på publiseringstidspunktet.

Grønn Byggallianse vil oppdatere denne manualen og orientere brukerne dersom det skjer endringer av betydning i de tekniske kriteriene fastsatt i EU taksonomien. Grønn Byggallianse har i den utstrekning det er rimelig å forvente vurdert hvilke krav som på publiseringstidspunket følger av EU-taksonomien. Skulle det vise seg at kravene ikke skal forstås slik Grønn Byggallianse har gitt uttrykk for i denne manualen, eller at kravene endres på et senere tidspunkt, kan ikke Grønn Byggallianse holdes ansvarlig for eventuelle økonomiske tap som følge av dette, med mindre Grønn Byggallianse har utvist grov uaktsomhet eller forsett.

BREEAM-NOR-verktøy som pre-analyseverktøyet og BREEAM-NOR revisorrapport kan benyttes for å kartlegge samsvar. Verktøyene er tilgjengelige på Grønn Byggallianse sine nettsider: Om BREEAM-NOR – Grønn byggallianse (byggalliansen.no).

Ytterligere informasjon om EUs taksonomi for bærekraftig finans er tilgjengelig på Grønn Byggallianse sine nettsider: www.byggalliansen.no.

Tabell Int-09 EUs taksonomi for bærekraftig finans og relasjon til emner og kriterier i BREEAM-NOR

EUs taksonomi	Emne	Kriterium
Bidra vesentlig til å redusere klimaendringer
Bygningens primærenergibehov er minst 10 % lavere enn grenseverdien for NZEB identifisert i den nasjonale implementeringen av energidirektivet.	Ene 01	9 og 12
Bygninger større enn 5000 m2: ved ferdigstillelse gjennomgår bygningen testing for lufttetthet og en termografisk test, og ethvert avvik i ytelsesnivåene fastsatt i prosjekteringsfasen eller skader i klimaskallet legges frem for investorer og kunder.	Ene 01	10
Bygninger større enn 5000 m2: GWP for bygningen er beregnet for hvert steg i livsløpet og fremlagt for investorer og kunden etter ønske.	Man 01	3
Ingen vesentlig skade (DNSH) kriterier
Tilpasning til klimaendringer. Risikoanalyse gjennomføres og rimelige tiltak basert på beste praksis og nyeste scenarier iverksettes.	LE 06	1–6
Dokumentere at byggets sanitærutstyr har lavt vannforbruk. Dette er dokumentert gjennom produktdatablad, bygningssertifisering eller produktsertifisering i EU.	Wat 01	2
Utvikle en plan for å unngå påvirkning fra byggeplassen med mål om å bevare vannkvaliteten og unngå vann/tørkestress. Risikoer identifiseres og adresseres med sikte på å oppnå god vanntilstand og godt økologisk potensiale.	Man 03 Lovkrav	5–9
Minst 70 vektprosent av ikke-farlig konstruksjons og rivingsavfall generert på byggeplass er klargjort for ombruk, resirkulering og annet materialgjenvinning i henhold til avfallshierarkiet og EUs protokoll for håndtering av bygge- og rivningsavfall.	Wst 01	4
Operatører begrenser avfallsgenerering i bygg- og riveprosesser i samsvar med EUs protokoll for håndtering av bygge- og rivningsavfall. Man vurderer bruk av de beste tilgjengelige teknikker. Man bruker selektiv riving for å gjøre det mulig å fjerne og håndtere farlige stoffer på en sikker måte, gjøre gjenbruk enklere og sikre høykvalitets gjenvinning gjennom selektiv fjerning av materialer, ved bruk av tilgjengelige sorteringssystemer for bygge- og riveavfall.	Wst 01 Mat 06	1 og 4 1
Bygningsdesign og konstruksjonsteknikker gjør sirkularitet mulig. Det demonstreres spesielt, med referanse til ISO 20887 eller andre standarder for vurdering av demontering eller bygningers endringsdyktighet, hvordan de er utformet for å være mer ressurseffektive, endringsdyktige, fleksible og demonterbare for å gjøre gjenbruk og resirkulering mulig.	Mat 07	2–6
Bygningskomponenter og materialer som brukes i konstruksjonen er i samsvar med EUs regelverk for farlige stoffer (REACH).	Mat 02	1
Bygningskomponenter og -materialer som brukes i konstruksjonen og som kan komme i kontakt med brukere er lavemitterende mhp formaldehyd og kreftfremkallende VOC.	Hea 02	5
Der nybygget ligger på et potensielt forurenset område (brownfield-tomt), har området vært gjenstand for en undersøkelse for potensielle forurensninger, for eksempel ved bruk av standard ISO 18400.	Lovkrav	–
Det iverksettes tiltak for å redusere støy, støv og forurensende utslipp under bygge- eller vedlikeholdsarbeid.	Man 03	5–6
En miljøkonsekvensvurdering (EIA) eller screening er gjennomført. De nødvendige tiltakene for å beskytte miljøet er iverksatt.	LE 02 Lovkrav	2–4
Bygningen skal ikke være bygget på tomter som defineres som 1.  jordbruksareal eller dyrket mark 2.  areal med identifisert høy biodiversitetsverdi eller habitat for truede arter 3.  areal definert som skog	LE 01 LE 02 Lovkrav	2 2–4