Vurdering av bygningsdelers livssykluskostnader
- Antall tilgjengelige poeng: 1
- Kriterier
- Metode
- Dokumentasjon
- Definisjoner
- Bygningsdelers livssykluskostnader er vurdert i løpet av steg 4 i samsvar med ISO 15686-5:2017 eller NS 3454:2013. Det utføres LCC-beregning for alternativer innen en bygningsdel i minst følgende kategorier (dersom til stede) (se Metode):
- utvendig klimaskjerm, f.eks. fasadekledning, vinduer, taktype og/eller isolasjonstykkelser
- tekniske installasjoner, f.eks. varmekilde, kuldekilde, belysning, solceller, utstyr som reduserer SFP-faktor og/eller automatikk
- innvendige overflater, f.eks. innervegger, gulvoverflater og/eller himling
- uteområder, f.eks. alternative utvendige flater, områdesikring/gjerder eller grønne strukturer
- Det dokumenteres, med relevante eksempler fra prosjekteringsgruppen, hvordan vurderingen har påvirket prosjekteringen (f.eks. utforming av bygningsdeler, tekniske systemer eller integrerte løsninger) for å minimere livssykluskostnader og/eller for å maksimere kritisk verdi.
Kritisk verdi
Begrepet kritisk verdi brukes for å sikre fokus på den høyeste verdien over levetiden som oppfyller tiltakshavers behov. Å maksimere kritisk verdi kan avvike fra minimalisering av livssykluskostnader på konsept eller bygningsdelsnivå, ettersom man kan inkludere påvirkning av drift og vedlikehold på forretningsmessige behov i analysen. For eksempel:
- Dersom det er kostbart å stoppe driften for å gjøre vedlikehold eller utskifting, kan det være ønskelig med lengre vedlikeholdsintervaller for å sikre minimal nedetid, selv om livssykluskostnader i seg selv økes.
- Vedlikeholdsintervaller kan baseres på estetisk levetid i stedet for funksjonell levetid i tilfeller der estetikk regnes som vesentlig.
- Ombruk og resirkulering kan vektes høyere enn lønnsomhet ut fra et livssyklusperspektiv.
- Dersom begrensninger av tilgjengelig investeringskapital fører til at løsningen med lavest livssykluskostnader ikke lar seg gjennomføre, kan den nest beste løsningen velges.
Eksempler på hvordan kritisk verdi kan maksimeres er ikke begrenset av listen ovenfor, og varierer fra prosjekt til prosjekt. Vurdering av kritisk verdi vil være en hjelp til å vurdere hvordan verdien over bygningens livsløp kan maksimeres.
Vurdering av LCC-kostnader i løpet av steg 4 eller tidligere er noe som vanligvis brukes som beslutningsunderlag for valg av komponenter, produkttyper eller konkrete produkter på bygningsdelnivå. En LCC-vurdering på bygningsdelsnivå kan gjennomføres når viktige rammebetingelser (som lokalmiljø og andre lokale forhold) og prosjektspesifikke krav til ytelse over byggets levetid er bestemt. Man skal ta beslutning og ivareta følgende i beregningen:
- Hva er bygningens forventede levetid (i stedet for kontraktsfestet levetid)?
- Hva er minimum forventet funksjonell ytelse for hver bygningsdel i løpet av bygningens levetid?
- Finnes det eventuelle krav til bygningsdeler som må kunne repareres, vedlikeholdes eller skiftes ut i løpet av bygningens levetid?
Målet med emnet er å skape verdi for hele bygningens livsløp gjennom bruk av LCC-beregninger som beslutningsunderlag. Det skal derfor utføres LCC-beregning for hver bygningsdelkategori nevnt under kriterium 5a-d (dersom til stede). Eksemplene er angitt for å sikre at mange alternativer blir vurdert. Det er imidlertid ikke nødvendig å dokumentere alle eksempler. Man må velge bygningsdeler som vurderes ut fra prosjektrelevans, f.eks. relativ innvirkning på prosjektkostnader, fremtidig vedlikeholdsbehov, størrelse/omfang eller beslutningstidspunkt.
Kun de viktigste forskjellene mellom alternativer trengs å hensyntas i LCC-modellen. For alternativer som påvirker energibehov må både effekt- og energikostnader hensyntas i LCC-vurderinger.
I steg 4 skal påvirkning på prosjekteringen dokumenteres eksempelvis med beskrivelse av produktvalg som har blitt implementert på den aktuelle bygningsdelen, begrunnet med beregninger og en kort redegjørelse av hvordan valget fører til lavere levetidskostnader eller høyere kritisk verdi.
Effektkostnader
I Norge baserer energiprisen seg på et energiledd, fastledd og effektledd. Effektledd brukes for å dekke kostnader til nettutbygging, siden nettet må være dimensjonert for høyeste effektuttak, uavhengig av energiforbruk over tid. Effektleddet beregnes ut ifra kundens effektuttak i definerte perioder, og dette er effektkostnader. Prissetting av effekt og energi samlet bestemmer den mest konkurransedyktige løsning i et LCC-perspektiv.
| Prosjekteringsfase | Ferdigstillelse |
|---|---|
| En bekreftelse/forpliktelse fra tiltakshaver om å beregne livssykluskostnader for de vurderte alternativene og vise hvordan beregningen har påvirket prosjekteringen i løpet av steg 4 og i tråd med kriterier. Gjelder i de tilfellene der relevant aktør ikke er valgt. _______________ ELLER Dokumentasjon som viser de kontraktuelle forpliktelsene for relevante aktører til å beregne livssykluskostnader for de vurderte alternativene og vise hvordan beregningen har påvirket prosjekteringen i løpet av steg 4 og i tråd med kriteriene. _______________ ELLER Dokumentasjon som viser at beregningen av livssykluskostnader er utført for de vurderte alternativene og i tråd med kriteriene. | Som prosjekteringsfasen med som-bygget-informasjon. Dokumentasjon som viser hvordan beregningen har påvirket prosjekteringen i løpet av steg 4. |
D1 Effektkostnader
Effektkostnader
I Norge baserer energiprisen seg på et energiledd, fastledd og effektledd. Effektledd brukes for å dekke kostnader til nettutbygging, siden nettet må være dimensjonert for høyeste effektuttak, uavhengig av energiforbruk over tid. Effektleddet beregnes ut ifra kundens effektuttak i definerte perioder, og dette er effektkostnader. Prissetting av effekt og energi samlet bestemmer den mest konkurransedyktige løsning i et LCC-perspektiv.
D2 Kritisk verdi
Kritisk verdi
Begrepet kritisk verdi brukes for å sikre fokus på den høyeste verdien over levetiden som oppfyller tiltakshavers behov. Å maksimere kritisk verdi kan avvike fra minimalisering av livssykluskostnader på konsept eller bygningsdelsnivå, ettersom man kan inkludere påvirkning av drift og vedlikehold på forretningsmessige behov i analysen. For eksempel:
- Dersom det er kostbart å stoppe driften for å gjøre vedlikehold eller utskifting, kan det være ønskelig med lengre vedlikeholdsintervaller for å sikre minimal nedetid, selv om livssykluskostnader i seg selv økes.
- Vedlikeholdsintervaller kan baseres på estetisk levetid i stedet for funksjonell levetid i tilfeller der estetikk regnes som vesentlig.
- Ombruk og resirkulering kan vektes høyere enn lønnsomhet ut fra et livssyklusperspektiv.
- Dersom begrensninger av tilgjengelig investeringskapital fører til at løsningen med lavest livssykluskostnader ikke lar seg gjennomføre, kan den nest beste løsningen velges.
Eksempler på hvordan kritisk verdi kan maksimeres er ikke begrenset av listen ovenfor, og varierer fra prosjekt til prosjekt. Vurdering av kritisk verdi vil være en hjelp til å vurdere hvordan verdien over bygningens livsløp kan maksimeres.
D3 Livssykluskostnader
Livssykluskostnader
Alle kostnader som genereres gjennom livsløpet til en bygningsdel / et byggverk mens en bestemt ytelse oppfylles. LCC er en metodisk tilnærming for å systematisk analysere livsykluskostnader over en bestemt tidsperiode og under avtalte forutsetninger.