Artsdatabanken

Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank og en etat under Klima- og miljødepartementet som arbeider for biologisk mangfold med hovedoppgave å spre oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om arter og naturtyper. Gjennom innhenting, systematisering og formidling av kunnskap er dette den største offentlige kilden til kunnskap om biologisk mangfold i Norge.

Biologisk mangfold

Alle variasjonene av livsformer som finnes på jorda, på jord, hav eller andre akvatiske økosystemer og de økologiske kompleksene som de er en del av. Dette omfatter mangfold innenfor artene (genetisk mangfold), på artsnivå og på økosystemnivå. Biodiversitet er det samme som biologisk mangfold.

Fragmentering

Habitatfragmentering er dannelse av barrierer som deler opp leveområdene til dyr, planter eller andre organismer. Habitatfragmentering innebærer at arters muligheter for forflytning og utnytting av nærliggende områder minker. Dette kan medføre tap av biologisk mangfold

Habitat

Habitat er oppholdsstedet eller leveområdet som en bestemt plante- eller dyreart foretrekker. Dette påvirkes av fysiske og kjemiske forhold, samt samspill med andre arter. Eksempler på ulike habitat kan være vanndam, flomslette, klippestrand og sandstrand ved havet.

Influensområde

Området eller områdene der økologiske funksjoner kan påvirkes av biofysiske endringer som følge av et foreslått prosjekt og tilknyttede aktiviteter. Dette kan være landområder, korridorer eller vannmasser som berøres av utbyggingsområdet som skal sertifiseres. 

Disse områdene kan grense til utbyggingsområdet, eller være områder som påvirkes eller er avhengige av utbyggingsområdet uten å være fysisk forbundet. Eksempelvis kan viltbestander bli isolert som følge av barrierer i trekkveiene, og endringer i vannveier kan påvirke områder som ligger nedstrøms i forhold til utbyggingsområdet. 

Arter og habitater i områder innenfor sonen kan påvirkes negativt av endringene i et utbyggingsområde, men disse endringene kan også gjøre det mulig å optimalisere forbedringstiltak innenfor influensområdet.

Klargjøring av utbyggingsområdet

Forberedende arbeider før selve byggearbeidet påbegynnes. Dette omfatter alle typer overflate- og grunnarbeider, inkludert fjerning av murer, hekker, grøfter, trær, andre vekster og økosystemtjenester fra utbyggingsområdet. Det kan også omfatte fjerning av ulovlig dumpet avfall eller materialer.

Kompensere i tiltakshierarkiet

Tiltak som skal gjøre opp for tapet av eller for permanent skade på økologiske funksjoner, selv om tiltak er iverksatt for å unngå, beskytte, redusere eller restaurere som følge av negativ påvirkning. Kompensering kan være erstatningshabitater eller forbedring av eksisterende habitater som tilsvarer det som er tapt eller skadet med hensyn til biologiske og økologiske funksjoner. Kompensering kan skje enten på eller utenfor utbyggingsområdet. 

Dette virkemiddelet har som hensikt å unngå netto tap av naturverdier i utbyggingsområdet. Økologisk kompensasjon er siste utvei for å motvirke negativ påvirkning fra byggeaktivitet etter at man har gjort det som er mulig i tiltakshierarkiet for å unngå negativ påvirkning av økologiske kvaliteter. Kompensasjon kan omfatte å sikre økologisk kvalitet i nye arealer, eller å opprette nye verdifulle naturtyper som erstatning for de som ble ødelagt.

Korridorer

Områder eller habitater som legger til rette for bevegelse av arter mellom og på tvers av områder.

En person med følgende kvalifikasjoner kan regnes som «kvalifisert» og egnet til å gjennomføre en BREEAM-NOR-vurdering:

1. har en utdanning på bachelor- eller mastergradsnivå eller tilsvarende kvalifikasjoner innenfor økologi eller et økologirelatert fag
2. arbeider som økolog med minst 3 års relevant erfaring i løpet av de fem siste årene. Slik erfaring må tydelig demonstrere en praktisk forståelse av faktorer som påvirker økologi i byggeprosjekter og det bygde miljøet, inkludert erfaring som rådgiver for å gi anbefalinger for økologisk beskyttelse, forbedring og skadebegrensende tiltak.

En utdanning innen et økologirelatert fag må inneholde minst 60 % økologi. Følgende utdanninger kan regnes som relevante hvis de oppfyller kravet:

• utdanninger innen biologi, som økologi, biologi, zoologi, botanikk og marin- og ferskvannsbiologi
• naturforvaltning
• miljøvitenskap

Netto biodiversitetsforbedring (NBF)

Netto biodiversitetsforbedring (BNG) er en tilnærming til utvikling som etterlater biologisk mangfold i en bedre tilstand enn før. Der en utbygging påvirker biologisk mangfold, oppfordrer tilnærmingen utbyggere til å sørge for en økning i passende naturlige habitater og økologiske egenskaper utover det som blir påvirket. Dette gjøres på en slik måte at tapet av biologisk mangfold gjennom utbygginger stoppes og økologiske sammenhenger blir gjenopprettet.

De britiske instituttene CIEEM, CIRIA og IEMA gir veiledning som bidrar til å oppnå prinsippene om netto forbedring gjennom å implementere prosesser i hele prosjektet. Denne veiledningen kan også bidra til å oppfylle BREEAM-kriteriene der de skal oppfylles og er tilgjengelig som en nyttig ressurs.

NiN – Natur i Norge

NiN er et system for beskrivelser og kartlegging av naturtyper som dekker all natur i Norge, både vanlig og uvanlig. Systemet eies av Artsdatabanken. www.artsdatabanken.no/NiN.

Restaurere i tiltakshierarkiet

Dette innebærer å igangsette funksjoner og prosesser som skaper, ivaretar og bidrar til et habitat på utbyggingsområdet som erstatning for tapte økologiske kvaliteter. Se eksempel på restaurering under M3.6.

Unngå eller bevare i tiltakshierarkiet

Unngå påvirkninger som følge av prosjektet og dermed bevare økologiske kvaliteter slik de var før utbyggingen. Dette inkluderer en vurdering av mulige negative miljømessige effekter av f.eks. beslutninger om utbyggingsområdets beliggenhet, prosjektering eller tidspunkt for arbeid på utbyggingsområdet. 

Utvidet utbyggingsområde

Ethvert areal som bygges ut (og dermed også forstyrres) med bygg, harde flater, bearbeidet terreng, bilparkering og adkomstveier, pluss et område på tre meter rundt utbyggingsområdet. Dette inkluderer også ethvert område for midlertidig lagring og bygninger. Dersom det ikke er kjent nøyaktig hvor bygg, areal med harde overflater, adkomstveier og midlertidige lagre skal plasseres, skal det antas at utbyggingsområdet er hele området berørt av byggeaktivitet.

Økologisk funksjon

Eksempler på økologiske funksjoner er habitat, økosystemer og arter.

Økologisk kvalitet

I BREEAM-NOR er økologisk kvalitet mer enn områder med sjelden, vernet eller truet natur. Økologisk kvalitet er viktigheten, verdien eller nytten som en art, et habitat eller et økosystem har for et utbyggingsområde. Det omfatter påvirkningen de har på andre arter og habitater, men også deres miljømessige, sosiale, kulturelle og økonomiske verdi og deres samhandling eller økosystemtjenester for en spesifikk geografisk ramme eller referansenivå.

Økologisk tilstand

Status og utvikling for funksjoner, struktur og produktivitet i en naturtypes lokaliteter sett i lys av aktuelle påvirkningsfaktorer.

God økologisk tilstand betyr at økosystemene ikke avviker vesentlig fra intakte økosystemer, dvs. at viktige økologiske funksjoner, struktur og produktivitet er ivaretatt.

I et økosystem med god økologisk tilstand har ikke menneskelig påvirkningen medført vesentlige endringer i næringskjeder og kretsløp av næringsstoffer

Økologisk utgangspunkt

Det økologiske utgangspunktet er de økologiske kvalitetene som utvidet utbyggingsområde har før klargjøring og bygging. Dette brukes til å sammenligne ytelsen etter bygging for å fastslå om den er den samme eller er betydelig endret. I LE 04 beskrives en metode for å kalkulere endring i biodiversitet for utbyggingsområdet.

Økosystem

Et økosystem er et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer og det ikke-levende miljøet rundt dem, som gjennom et samspill utgjør en funksjonell enhet. Økosystemer varierer enormt i størrelse: en vannansamling i et hult tre og et havbasseng kan begge være økosystemer.

Økosystemtjenester

Økosystemtjenester er økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd. Begrepet omfatter både fysiske goder og ikke-fysiske tjenester vi får fra naturen. Tjeneste deles inn i:

• forsynende tjenester, f.eks. forsyning av mat og vann
• regulerende tjenester, f.eks. regulering av flom, tørke, landforvitring og sykdommer
• støttende tjenester, f.eks. jordsmonndanning og næringssyklus
• opplevelses- og kunnskapstjenester, f.eks. turisme, kulturelle sosiale tjenester, f.eks. helse og velvære, rekreasjon samt spirituell, religiøs og annen ikke-materiell nytte