M1 Passivdesign

Antall energiberegninger vil variere, og det er opp til energispesialisten å vurdere hva som er hensiktsmessig. Det stilles ikke krav til samsvar med andre emner i denne manualen for mulighetsstudien.

M1.2 Beregnet reduksjon av bygningens netto energibehov

Alle innsparinger som er et resultat av implementeringen av tiltak, skal dokumenteres og sammenligne det mot energikrav i TEK17.

I tillegg skal det gjennomføres en beregning av reelt energibehov med reelle inndata og i lokalt klima. Resultater skal sammenlignes for før og etter gjennomførte tiltakene.

Mulighetsstudien skal inneholde en målsetning for netto energibehov for bygningen.

Beregningsstandarden som brukes til fastsettelse av «standardbygning», skal også brukes til beregning av innsparing. Dvs. prosjektet står fritt til å velge å benytte NS 3031:2014 eller SN-NSPEK 3031:2020, men må bruke valgt standard til begge beregningene.

Resultater for totale energibehovet må dokumenters iht. tabell 4: Totalt energibudsjett for netto energibehov ved beregningspunkt A i SN-NSPEK 3031:2020 Bygningers energiytelse – Beregning av energibehov og energiytelse eller Tabell 5 i NS 3031:2014.

D3 Frikjøling

D7 Klimaendringer

D12 Netto energibehov

T1 Passivdesign

T1.1 Mulighetsstudie av passivdesign

Det skal gjennomføres en mulighetsstudie og enkle energiberegninger med hensyn til følgende anbefalte liste:

1. Utbyggingsområdets plassering og bygningens plassering på utbyggingsområdet
   F.eks. utbyggingsområdets sol-, skygge- og topografiforutsetninger. Lokal forurensning (lyd, lys og luftkvalitet) bør også vurderes her.
2. Lokalklimaanalyse på utbyggingsområdet
   Temperatur, vindretning og styrke, solmengde, mengde og type nedbør gjennom året. Der data for prosjektets tomt er utilgjengelig, kan nærmeste og mest passende klimasted velges. Vurdering av værforhold ift. klimaendringer.
3. Bygningens orientering
   F.eks. plassering på utbyggingsområdet for å utnytte dagslys uten å skape behov for lokal kjøling i bygningen. Plassering ift. vindstyrke og retning og lokal forurensning for å kunne trekke ren luft inn i bygningen uten behov for økt energibruk i driften av ventilasjonen. Mulighet for å bruke termisk oppdrift i bygningen.
4. Bygningsutforming
   F.eks. utforming for å kunne trekke dagslys langt inn i bygningen og gi godt utsyn og sollys uten blending eller fare for overopphetning. Utforming av bygningen for å kunne produsere lokal energi. Vurdering av vindusandel og plassering av vinduer på fasader i de forskjellige himmelretninger. Formfaktor (areal av alle ytterflater (fasade, tak og gulv) / bygningsvolum) for å optimalisere bygningsformen. Jo mindre formfaktor jo mindre varmetap gjennom konstruksjonen og større mulighet for å utnytte internt varmetilskudd og redusere spesifikt energibehov.
5. Bygningskonstruksjon
   F.eks. vurdering av bygningens varmetapstall, tetthet og termisk masse.
6. Bygningskategori og forventet bruk og brukstid for bygningen
   F.eks. plassering av funksjoner i bygningen tilpasset driftsstrategien for å unngå situasjoner hvor alle systemer i bygningen kjører på full effekt, mens bruker oppholder seg kun i liten del av bygningen.
7. Planløsninger
   F.eks. plassering av funksjoner i bygningen med tanke på internt varmetilskudd og påvirkning fra eksterne faktorer. Dette for å unngå at f.eks. funksjoner med høyt varmetilskudd plasseres ved fasader med høyt varmetilskudd fra sol, eller at funksjoner med høyt varmetilskudd plasseres øverst i bygningen hvor utnyttelse av spillevarme lengere nede i bygningen vil være krevende. Plassering av datarom mot yttervegg for om mulig å utnytte direkte frikjøling.
8. Strategi for dagslys og belysning
   F.eks. vurdering av tiltak for å oppnå daglys lenger inn i bygningen, vurdering av tiltak for å øke mengden dagslys inn i bygningen. Vurdering av dagslys mot belysningsstrategi.
9. Strategi for ventilasjon
   F.eks. bruk av termisk oppdrift inn i bygningen, vurdering av romgeometrier for å unngå soner med stillestående luft.
10. Strategi for passiv oppvarming og kjøling
    F.eks. bruk av varme eller kjøling fra bygningens prosesser, f.eks. datarom, kjøledisker eller parkeringskjeller. Vurdering av frikjøling.

T1.2 Hensikten med frikjøling

Hensikten med frikjøling er å fjerne behovet for aktiv kjøling i hele bygningen. Implementering av gratis kjølingsteknologi resulterer i reduksjon av energiforbruket forbundet med bygningens kjøling. Det kan også gjøre bygningen mye enklere å betjene og vedlikeholde enn en bygning med aktiv kjøling.

T1.3 Hensikten med passivdesign

Poenget for analyse av passiv design har til hensikt å oppfordre prosjekteringsgruppene til proaktiv vurdering av hvordan bygningen kan utnytte og bruke tiltak innen passiv design.

Forklaringsartikler (FA-er) er utdypninger, forklaringer og tillegg til BREEAM-NOR nybyggsmanualen og anses som en formell del av manualen. De skal kunne støtte deg som revisor, AP eller deltagende i BREEAM-prosjekter med tips og veiledning. Full oversikt over alle FA-er finner du på siden Ofte stilte spørsmål.

FA153
Passiv design definisjon 

Intensjonen med kriteriene for passiv design er å designe bygget slik at det i sin rene form krever minst mulig tilført energi. Det er derfor viktig å skille mellom passive og aktive tiltak når mulighetsstudien for passiv design utføres.  

Kriteriene for passiv design har som formål å redusere byggets behov for tilført energi ved å optimalisere byggets utforming, konstruksjon og plassering. Det vil si at bygget for eksempel roteres for å utnytte solenergi til oppvarming og redusere behovet for kunstig belysning, eller å forbedre konstruksjonen for å redusere varmetap- for eksempel gjennom økt isolasjon eller redusert infiltrasjon. 

Passive tiltak skal ikke være avhengig av teknisk utstyr eller styringssystemer. Valg av energiforsyning, gjenvinningsgrad i ventilasjonsanlegg og sensorteknikk regnes som aktive tiltak, og er ikke et tiltak for passiv design. Tiltak som fast solskjerming kan derimot være et passivt tiltak, da dette kan redusere kjølebehovet.  

Prinsippet er at passive tiltak iverksettes før aktive tiltak.

Publ.: 28.08.2025