Termisk modellering
- Antall tilgjengelige poeng: 1
- Kriterier
- Metode
- Dokumentasjon
- Definisjoner
- Tilleggsinformasjon
- Det utføres termisk modellering eller en analytisk måling/evaluering av nivåene for termisk komfort i samsvar med standarden NS-EN 16798-1:2019 Bygningers energiytelse – Ventilasjon i bygninger – Del 1: Inneklimaparametere for dimensjonering og vurdering av bygningers energiytelse inkludert inneluftkvalitet, termisk miljø, belysning og akustikk (Modul M1-6), hvor det tas hensyn til sesongmessige variasjoner (se Metode).
- Kriteriene for lokal termisk komfort er brukt til å fastsette den termiske komfortindeksen for bygningen. Spesielt skal temperaturintervallene sommer og vinter være tilpasset de anbefalte komfortkriteriene i standarden NS-EN 16798-1:2019. I tillegg skal det ikke være noen områder med nivåer som kan skape lokal misnøye.
- Nivåene for termisk komfort i byggets oppholdssoner oppfyller kravene til Kategori II i vedlegg B til standarden NS-EN 16798-1:2019.
- PMV– og PPD-indeksene, basert på ovenstående modellering, rapporteres via BREEAM-NOR revisorrapport.
Termisk komfort
I NS-EN 16798-1:2019: Bygningers energiytelse – Ventilasjon i bygninger – Del 1: Inneklimaparametere for dimensjonering og vurdering av bygningers energiytelse inkludert inneluftkvalitet, termisk miljø, belysning og akustikk (Modul M1-6) er termisk komfort definert ved beregning av PMV- og PPD-indekser og lokale kriterier for termisk komfort.
Termisk komfort beskriver den tilstanden hvor personer føler tilfredshet med det termiske miljøet.
Begrepet «termisk miljø» beskrives av lufttemperatur, strålingstemperatur på grunn av strålingsutveksling med omgivende flater, lufthastighet i oppholdssonen og relativ luftfuktighet. Både høy og lav lufttemperatur kan forårsake komfort- og helseproblemer.
Formålet med dette emnet er å sikre at det tas tilstrekkelig hensyn til temaer knyttet til termisk komfort og spesifisering av egnede brukerreguleringsfunksjoner som sikrer både maksimal fleksibilitet i arealet og termisk komfort for flertallet av de som bruker bygningen.
Termisk komfort
I NS-EN 16798-1:2019: Bygningers energiytelse – Ventilasjon i bygninger – Del 1: Inneklimaparametere for dimensjonering og vurdering av bygningers energiytelse inkludert inneluftkvalitet, termisk miljø, belysning og akustikk (Modul M1-6) er termisk komfort definert ved beregning av PMV- og PPD-indekser og lokale kriterier for termisk komfort.
Termisk komfort beskriver den tilstanden hvor personer føler tilfredshet med det termiske miljøet.
Begrepet «termisk miljø» beskrives av lufttemperatur, strålingstemperatur på grunn av strålingsutveksling med omgivende flater, lufthastighet i oppholdssonen og relativ luftfuktighet. Både høy og lav lufttemperatur kan forårsake komfort- og helseproblemer.
Formålet med dette emnet er å sikre at det tas tilstrekkelig hensyn til temaer knyttet til termisk komfort og spesifisering av egnede brukerreguleringsfunksjoner som sikrer både maksimal fleksibilitet i arealet og termisk komfort for flertallet av de som bruker bygningen.
Lokal misnøye
Misnøye kan være forårsaket av uønsket kjøling eller oppvarming av en bestemt kroppsdel. Dette er kjent som lokalt ubehag. De vanligste årsakene til lokalt ubehag er trekk, unormal høy vertikal temperaturdifferanse mellom hode og ankler, for varmt eller for kaldt gulv, eller for høy strålingsasymmetri forårsaket av temperaturdifferanse mellom kalde og varme overflater i et område.
Oppholdssoner
Et rom eller område i den vurderte bygningen som trolig vil bli benyttet i 30 minutter eller mer av en bruker. I arbeids- og publikumsbygg er det alle type arbeidsrom og publikumsrom (ikke lagerrom, korridor, gang, garderobe, toalett, dusjrom og lignende). For boliger og andre overnattingssteder er det stue og tilsvarende rom, kjøkken og soverom. Imidlertid utelukker definisjonen følgende for formålet med dette emnet:
- atrier eller åpne møteplasser
- inngangspartier eller resepsjonsområder
- tilleggsområder, f.eks. sirkulasjonsområder, boder og tekniske rom.
Forventet middelvurdering (PMV)
En indeks som forutser middelvurderingen hos en stor gruppe personer på en sjupunkts skala basert på kroppens varmebalanse fordelt på hett, varmt, litt varmt, nøytralt, litt kjølig, kjølig og kaldt etter NS EN ISO 7730:2005 Ergonomi i termisk miljø – Analytisk bestemmelse og tolkning av termisk velbefinnende ved kalkulering av PMV- og PPD-indeks og lokal termisk komfort (ISO 7730:2005). Termisk likevekt oppnås når kroppens egen varmeproduksjon pluss tilført varme fra omgivelsene er lik varmetapet til omgivelsene.
Forventet prosentdel av misfornøyde (PPD)
Et mål på andelen i prosent av en stor gruppe personer som forventes å være misfornøyde med det termiske miljøet, dvs. som opplever det for kaldt eller for varmt i henhold til NS-EN ISO 7730:2005. I forbindelse med vurderinger iht. NS-EN 16798-1:2019 skal alle som opplever at det er svært varmt, varmt, kaldt eller svært kaldt anses som misfornøyde med det termiske miljøet.
M1 Termisk modellering
M1.1 Bruksmønstre i bygninger
Brukertetthet og driftstider/bruksmønstre skal samsvare med energiberegninger.
| Prosjekteringsfase | Ferdigstillelse |
|---|---|
| En bekreftelse/forpliktelse fra tiltakshaver om at det vil bli stilt krav til termisk modellering, oppnådd termisk komfort kategori II og rapportering av PMV- og PPD-indeksene. Gjelder i de tilfellene der relevant aktør ikke er valgt. ____________ ELLER Dokumentasjon som viser de kontraktuelle forpliktelsene for relevante aktører til å oppfylle alle krav til termisk modellering, oppnådd termisk komfort kategori II og rapportering av PMV- og PPD-indeksene. ____________ ELLER Termisk modellering som oppnådd kategori II. Rapporterte PMV- og PPD-indekser. | Oppdatert termisk modellering som oppnådd kategori II med som-bygget-informasjon. Oppdaterte PMV- og PPD-indekser med som-bygget-informasjon. BREEAM-NOR-revisorrapport med utfylte verdier. |
D2 Forventet middelvurdering (PMV)
Forventet middelvurdering (PMV)
En indeks som forutser middelvurderingen hos en stor gruppe personer på en sjupunkts skala basert på kroppens varmebalanse fordelt på hett, varmt, litt varmt, nøytralt, litt kjølig, kjølig og kaldt etter NS EN ISO 7730:2005 Ergonomi i termisk miljø – Analytisk bestemmelse og tolkning av termisk velbefinnende ved kalkulering av PMV- og PPD-indeks og lokal termisk komfort (ISO 7730:2005). Termisk likevekt oppnås når kroppens egen varmeproduksjon pluss tilført varme fra omgivelsene er lik varmetapet til omgivelsene.
D3 Forventet prosentdel av misfornøyde (PPD)
Forventet prosentdel av misfornøyde (PPD)
Et mål på andelen i prosent av en stor gruppe personer som forventes å være misfornøyde med det termiske miljøet, dvs. som opplever det for kaldt eller for varmt i henhold til NS-EN ISO 7730:2005. I forbindelse med vurderinger iht. NS-EN 16798-1:2019 skal alle som opplever at det er svært varmt, varmt, kaldt eller svært kaldt anses som misfornøyde med det termiske miljøet.
D4 Gjeldende standarder og veiledere
Gjeldende standarder og veiledere
NS-EN 16798-1:2019: Bygningers energiytelse – Ventilasjon i bygninger – Del 1: Inneklimaparametere for dimensjonering og vurdering av bygningers energiytelse inkludert inneluftkvalitet, termisk miljø, belysning og akustikk (Modul M1-6).
D5 Lokal misnøye
Lokal misnøye
Misnøye kan være forårsaket av uønsket kjøling eller oppvarming av en bestemt kroppsdel. Dette er kjent som lokalt ubehag. De vanligste årsakene til lokalt ubehag er trekk, unormal høy vertikal temperaturdifferanse mellom hode og ankler, for varmt eller for kaldt gulv, eller for høy strålingsasymmetri forårsaket av temperaturdifferanse mellom kalde og varme overflater i et område.
D6 Termisk analyse
Termisk analyse
Analytiske verktøy for termisk komfort kan deles opp i et antall metoder med økt kompleksitet. Den som er mest kompleks og som gir mest eksakte resultater, er full dynamisk modellering. Slik modellering gjør det mulig å analysere årlige varme- og kjøleeffekter, risiko for overtemperatur og relevante styringsstrategier.
D7 Termisk komfort
Termisk komfort
I NS-EN 16798-1:2019: Bygningers energiytelse – Ventilasjon i bygninger – Del 1: Inneklimaparametere for dimensjonering og vurdering av bygningers energiytelse inkludert inneluftkvalitet, termisk miljø, belysning og akustikk (Modul M1-6) er termisk komfort definert ved beregning av PMV- og PPD-indekser og lokale kriterier for termisk komfort.
Termisk komfort beskriver den tilstanden hvor personer føler tilfredshet med det termiske miljøet.
Begrepet «termisk miljø» beskrives av lufttemperatur, strålingstemperatur på grunn av strålingsutveksling med omgivende flater, lufthastighet i oppholdssonen og relativ luftfuktighet. Både høy og lav lufttemperatur kan forårsake komfort- og helseproblemer.
Formålet med dette emnet er å sikre at det tas tilstrekkelig hensyn til temaer knyttet til termisk komfort og spesifisering av egnede brukerreguleringsfunksjoner som sikrer både maksimal fleksibilitet i arealet og termisk komfort for flertallet av de som bruker bygningen.
T1 Termisk modellering
T1.1 Bruksmønstre i bygninger
Der antall brukere av bygningen er ukjent kan standardbrukertettheten i tabell Tra 02-05 «Standard brukertetthet etter bygningstype» brukes.
Der de typiske bruksmønstrene også er ukjent, kan prosjektet bruke tabell A.8 i NSPEK 3031:2020 Bygningers energiytelse. Beregning av energibehov og energiforsyning.
Prosjekteringsgruppen kan alternativt bruke egne vurderinger, men må begrunne eller bekrefte antall brukere og bruksmønstre som er benyttet i den termiske modellen.