M2 Reduksjon av klimagassutslipp  

M2.1 Prosentvis reduksjon av klimagassutslipp 

For klimagassberegningene som skal dokumentere prosentvise kutt opp mot referanseverdi, gjelder følgende: 

1. Det bør gjøres overslagsberegninger gjennom hele prosjekteringsprosessen som grunnlag for beslutninger, men sluttdokumentasjonen gjøres etter at endelige løsninger og produktvalg er gjort (steg 5 i fasenormen). 
2. Beregningen skal inkludere bygningsdel 22, 23, 24, 25, 26 og 28 i NS 3451:2022. Merk at bygningsdel 21 og 47 ikke skal tas med. 
3. Beregningen skal omfatte modulene A1–A3, A4, A5 (kun avfall), B2 og B4.  
4. Beregningen skal baseres på faktisk valgte produkter og i størst mulig grad baseres på informasjon fra EPD om produksjonsutslipp (A1–A3) for valgte produkter (datakvalitet nivå 1 iht. NS 3720;2018 der det er mulig). For A4 skal det legges til grunn distanse fra produksjonssted til byggets beliggenhet. Veiledende verdier i tabell Mat 01-03 kan benyttes. 
5. Dersom levetid for bygningsprodukter ikke er oppgitt av produsenten i en tredjepartsverifisert og produktspesifikk EPD, kan man bruke teknisk levetid oppgitt i Byggforskserien 700.320 – Intervaller for vedlikehold og utskiftning av bygningsdeler. 
6. 50 års beregningsperiode skal benyttes for sammenlikning mot referanseverdiene i Tabell Mat 01-04. Dersom referanseverdier for FutureBuilt-prosjekter benyttes som sammenlikningsgrunnlag (Tabell Mat 01-05), skal 60 års beregningsperiode legges til grunn.

Klimapåvirkning knyttet til materialbruk i bygningsdel 21 skal inkluderes i tidligfase-klimagassberegning for materialbruk, men ikke i vurdering av reduksjon av klimagassutslipp. På grunn av betydelig usikkerhet knyttet til hva som kan regnes som standard grunnforhold, er materialbruk i bygningsdel 21 ikke inkludert i referanseverdiene, oppført i M2.2, som benyttes som utgangspunkt for å dokumentere prosentvis reduksjon. 

Bygningsdel 47 i bygningsdelstabellen NS 3451:2022 skal ikke inkluderes i vurdering av reduksjon av klimagassutslipp. Dersom bygningsdel 47 er bygningsintegrert skal denne likevel alltid vurderes som bygningsdel 47, og ikke som en del av bygningsdelen den i praksis utgjør, og dermed ekskluderes fra beregningen. 

Ifølge NS3720:2018 og NS-EN 16485:2014 skal opptak og utslipp av biogent karbon rapporteres i modulen der opptak/utslipp skjer. NS 3720:2018 angir dessuten at hvis det benyttes informasjon fra EPD som kun inneholder opptak av biogent karbon i A1, og data for utslipp ikke er tilgjengelig, skal opptak i A1 sees bort fra. Fordi modul C ikke skal inkluderes i regnskapet for klimagassreduksjon, og det dermed ikke er mulig å inkludere utslipp av biogent karbon i modul C, skal biogent karbon behandles iht. prinsippet om umiddelbar oksidasjon (GWP-IOBC/GWP-GHG).  

M2.2 Referanseverdier 

For vurdering av klimagassreduksjoner brukes referanseverdier (kgCO₂ ekv./BTA m2 år), samlet for modulene A1–A3, A4, A5 (kun avfall), B2 og B4, oppgitt i tabell Mat 01-04 Referanseverdier per bygningstype. 

Referanseverdiene baserer seg på arbeidet gjort i forbindelse med rapporten Klimavennlige byggematerialer. Potensial for utslippskutt og barrierer mot bruk (Enova, 2020). I studien er det foreslått referanseverdier for klimagassutslipp fra materialbruk. Verdiene er beregnet på bakgrunn av modellbygg for de vanligste bygningstypene, men justert noe for å kunne representere et nasjonalt gjennomsnitt med hensyn til løsningsvalg og tilgjengelige materialer. Det er disse referanseverdiene som er tatt inn i tabell Mat 01-03. 

De samme referanseverdiene ligger til grunn for DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) sitt verktøy for å beregne klimagassutslipp fra materialbruk i bygg. 

Tabell Mat 01-04 Referanseverdier per bygningstype 

Bygningstype	Referanseverdier (kgCO2 ekv./BTA m2 år)
Boligbygg	7,4
Kontor	6,6
Skole	6,0
Forretningsbygg	5,7
Sykehjem	6,7
Oppvarmet kjeller	5,3
Uoppvarmet kjeller	3,7
Industribygg	Se metode M2.2.1

For bygg med funksjon som ikke svarer til noen av kategoriene ovenfor, benyttes referanseverdi for kategorien som vurderes som mest tilsvarende byggets funksjon. For bygg som omfatter flere av funksjonene spesifisert ovenfor, beregnes referanseverdi som et vektet snitt på bakgrunn av arealfordeling (BTA) for hver bygningsfunksjon. 

Referanseverdiene inkluderer ikke grunn og fundamenter (21) eller lokal elkraftproduksjon (47).  

Ved behov, vennligst send inn en teknisk avklaring til Grønn Byggallianse for ytterligere veiledning for vurdering av referanseverdi. 

M2.2.1 Industribygg 

Klimagassutslipp for industribygg avhenger i stor grad av høyden på bygget. Det blir derfor ikke riktig å gi én felles verdi for alle industribygg basert på nåværende kunnskap og datagrunnlag. Referanseverdien vil derfor avhenge av bygningens romhøyde. 

For å sikre at riktig referanseverdi legges til grunn, må alle prosjekter som omfatter industribygg/lagerbygg sende inn en teknisk avklaring med dokumentasjon/tegning(er) som viser følgende: 

• prosjektert høyde i produksjons-/lagerrommet, høyde fra overkant gulv på grunn til underkant av takkonstruksjon.  
• byggets planlagte bebygde areal (BYA). BYA er uavhengig av antall dekker, halvetasjer og mesaniner.  

Øvrige arealer med andre funksjoner, som kontor, bolig, forretning eller kjeller, inkluderes ikke i BYA eller beregningen av romhøyde. Disse arealene skal benytte referanseverdien til den kategorien i tabell Mat 01-04 som vurderes som mest tilsvarende arealenes funksjon. Prosjektet skal så benytte metode M2.2 og beregne referanseverdi som et vektet snitt på bakgrunn av arealfordeling for hver bygningsfunksjon. 

M2.3 Bruk av FutureBuilt ZERO  

Det åpnes for at prosjekter som benytter FutureBuilt ZERO versjon 2, eller versjon 3, , kan anvende dette kriterie- og metodesettet for å dokumentere klimagassutslipp i tidligfase-beregning og oppnådd reduksjon av klimagasser iht. kriterium 1–3 ovenfor.  

FutureBuilt ZERO følger NS3720:2018 og er mer å anse som et scenario av NS3720:2018 der det er valgt et definert sett med systemavgrensninger og forutsetninger. Det er valgt å utfordre NS3720-metoden på noen sentrale punkter, som å introdusere en mer «dynamisk LCA» med tidsvekting av utslipp og opptak, samt teknologiutvikling også for materialproduksjon. Det er også valgt å inkludere modul D-effekter slik det gjøres i ZEB-definisjonene. Det siste betyr blant annet at det gis fratrekk i klimagassutslippet for biogent karbon etter nærmere spesifiserte forutsetninger, potensial for ombruk og for eksport av energi (substitusjonseffekt).  

I FutureBuilt ZERO metodenotat versjon 2og versjon 3, er det redegjort i detalj for forutsetninger og «avvik» fra NS3720:2018. Notatet finnes på FutureBuilt sine hjemmesider: https://www.futurebuilt.no/FutureBuilt-kvalitetskriterier  

Det er regnet ut egne referanseverdier for prosjekter som benytter FutureBuilt ZERO. Dette for å få en referanseverdi som gjenspeiler omfanget i FutureBuilt ZERO-metodikken, og som kan si noe om den prosentvise reduksjonen av klimagassutslipp som er oppnådd for materialer for prosjekter som benytter denne metodikken. Merk at referansverdiene for FutureBuilt ZERO- v2.0-prosjekter legger 60 års beregningsperiode til grunn. 

Prosjekteringsfase

Ferdigstillelse

En bekreftelse/forpliktelse fra tiltakshaver om at det vil bli satt klimagassreduksjonsmål i prosjektet med krav til å dokumentere disse iht. kriterier og metode. Gjelder i de tilfellene der relevant aktør ikke er valgt.  _______________     ELLER  Dokumentasjon som viser kontraktuelle forpliktelser til å redusere klimagassutslipp fra prosjektet som dokumenteres iht. kriterier og metode.   _______________     ELLER  Dokumentasjon som bekrefter planlagt prosentvis reduksjon av klimagassutslipp.    Dokumentasjon skal vise samsvar med ENTEN  metoden beskrevet i NS 3720:2018 og følge standardens dokumentasjonskrav  ELLER  kriterie- og metodekrav i FutureBuilt ZERO,  (se Metode).

Som prosjekteringsfasen, men med som-bygget-informasjon, med kopi av innsamlede EPD-er som ligger til grunn for beregningen.    Revisorens befaringsrapport og bildedokumentasjon som bekrefter at elementer er på stedet (dersom mulig).    BREEAM-NOR-revisorrapport med utfylte verdier.

Forklaringsartikler (FA-er) er utdypninger, forklaringer og tillegg til BREEAM-NOR nybyggsmanualen og anses som en formell del av manualen. De skal kunne støtte deg som revisor, AP eller deltagende i BREEAM-prosjekter med tips og veiledning. Full oversikt over alle FA-er finner du på siden Ofte stilte spørsmål.

FA93
Referanseverdi for industribygg

Det er behov for å sette en egen referanseverdi for industribygg. Klimagassutslipp for industribygg avhenger i stor grad av høyden på bygget. Det blir derfor ikke riktig å gi én felles verdi for alle industribygg. Referanseverdien vil derfor avhenge av byggets romhøyde. 

For å sikre at riktig referanseverdi legges til grunn, må alle prosjekter som omfatter industribygg sende inn en teknisk avklaring med dokumentasjon/tegning(er) som viser prosjektert høyde, det vil si høyde fra overkant gulv på grunn til underkant av tak. Halvetasjer or mesaniner skal ikke tas hensyn til. I tillegg skal byggets planlagte bebygde areal (BYA) oppgis. BYA er uavhengig av antall dekker, halvetasjer og mesaniner. Merk at referanseverdi for industri altså har et litt annet utgangspunkt enn andre bygningstyper.  

 For å få offisiell referanseverdi for prosjektet må det sendes inn en teknisk avklaring for å sikre riktig beregningsmetodikk. Det er likevel mulig for prosjektet å beregne sin egen referanseverdi i tidligfase der det er ønskelig, ved å se til rapporten fra DFØ på deres nettsider: Dokumentasjon av endringer i referansenivåer for klimagassutslipp fra materialbruk i DFØs verktøy for beregning av utslippsramme

Publ.: 21.05.2025

FA177
Endret beregningsmetodikk for sement i klimagassberegninger

15. Juni 2025 gikk norsk sement- og betongindustri fra brutto beregning til netto beregning av GWP for å harmonisere norsk praksis med resten av Europa. Dette betyr at oppgitt GWP i EPD-er blir lavere enn dagens tall. Dette er en beregningsteknisk endring, og betyr ikke at de faktiske utslippene fra sement har gått ned.  

Nåværende referanseverdier for klimagassutslipp fra materialbruk, som brukes i BREEAM-NOR, av DFØ og i FutureBuilt, baserer seg på EPD-er som bruker bruttoberegning. Det er derfor viktig at alle prosjekter som sertifiseres etter BREEAM-NOR v6 fortsetter å benytte tall fra bruttoberegning for å sikre riktig sammenligningsgrunnlag.  

For mer informasjon se nyhetssak fra Grønn Byggallianse: Nå beregnes klimagassutslipp fra sement likt i europeiske land | Grønn Byggallianse (Norwegian Green Building Council) 

Publ.: 01.07.2025