Materialeffektivitet
- Antall tilgjengelige poeng: 1
- Kriterier
- Metode
- Dokumentasjon
- Definisjoner
- Tilleggsinformasjon
- Det er satt et mål for materialeffektivitet og utarbeidet tiltak, og måloppnåelsen er fulgt opp iht. stegene som er beskrevet i tabell Mat 06-01 (se Metode).
Materialeffektivitet
Materialeffektivitet er prosessen å prosjektere et bygg for å oppnå det ønskede ytelsesnivået samtidig som miljøpåvirkningen fra materialer reduseres gjennom å redusere materialbruk. Dette innebærer å bruke færre materialer, gjenbruke eksisterende rivnings- og rehabiliteringsmaterialer og kjøpe materialer med høy andel av resirkulert innhold. Det kan også omfatte bruk av alternative design- og konstruksjonsmetoder som resulterer i lavere materialforbruk og mindre svinn. Dette inkluderer prefabrikkerte eller bruk av -monterte tekniske elementer.
M2 Materialeffektivitet
Tabell Mat 06-01 beskriver hvordan man skal gå frem for å optimalisere materialeffektivitet ved å sette mål, utarbeide tiltak og sørge for at tiltakene blir fulgt opp i hvert steg av byggeprosessen. Tabellen viser også hvordan bruk av metoden skal dokumenteres.
Det skal utarbeides prosjektspesifikke mål og tiltak for å øke materialeffektiviteten.
Tabell Mat 06-01: Metode for økt areal- og materialeffektivitet
| Steg og aktivitet | |
|---|---|
| Steg 2: Program- og konseptutvikling | |
| Mål | Sette rammebetingelser for areal- og materialeffektivitet i prosjektet |
| Deltagere | Tiltakshaver, prosjektledelse og prosjekteringsgruppen |
| Aktivitet | Sett mål for areal- og materialeffektivitet ved å vurdere utbyggingsområdet, omfanget av prosjektet, samt kundens funksjonelle og estetiske krav. For å gi veiledning til aktivitetene som skal gjennomføres skal det fastsettes formål, mål og delmål, ytelsesindikatorer, muligheter, begrensninger og ansvar. |
| Dokumentasjon | Det skal utarbeides en rapport som identifiserer rammebetingelsene for areal- og materialeffektivitet for prosjektet gjennom prosjektering (steg 2–4) og bygging (steg 5). Rapporten skal vise formål, mål og delmål, ytelsesindikatorer, muligheter, begrensninger og ansvar for areal- og materialeffektivitet. |
| Steg 3: Konseptbearbeiding | |
| Mål | Utarbeide strategier for å følge opp og gjennomføre mål og tilhørende tiltak innen materialeffektivitet, satt i steg 2. |
| Deltagere | Prosjekteringsgruppen, som minst skal bestå av: – arkitekt (ARK) – rådgivende ingeniør bygg (RIB) – rådgivende ingeniør VVS (RIV) |
| Aktivitet | Arrangere arbeidsmøter med prosjekteringsgruppen og andre relevante aktører for å redusere eller optimalisere areal- og materialbruken gjennom prosjektering, spesifisering, byggeteknikker osv. |
| Dokumentasjon | Referat fra avholdte arbeidsmøter. Dokumentasjon som viser hvordan resultatet er innarbeidet i prosjekteringen. For eksempel: skisser til spesifikasjoner av materialvalg, rapport om foreløpige anslåtte reduksjoner i materialmengder. |
| Steg 4: Detaljprosjektering | |
| Mål | Sikre at strategiene fra steg 3 for å oppnå mål og tiltak blir implementert i produksjonsunderlaget. |
| Deltagere | Alle relevante medlemmer av prosjekteringsgruppen, entreprenører og mulige leverandører. |
| Aktivitet | Få inn areal- og materialeffektiviseringstiltak og strategier som er identifisert i steg 3 i anskaffelsesdokumenter og byggespesifikasjoner, etter behov. Undersøk hvorvidt det er avvik fra målene satt i tidligere steg, og spesifisere eventuelle avbøtende tiltak. |
| Dokumentasjon | Statusrapport for måloppnåelse og eventuelle avvik med avbøtende tiltak. Dokumentasjon som viser hvordan målene og tilhørende tiltak fra steg 3 og videre tiltak er gjennomført. For eksempel prosjekteringstegninger eller beskrivelser som viser tiltak for å sikre areal- og materialeffektivitet. |
| Steg 5: Produksjon | |
| Mål | Implementere tiltak for areal- og materialeffektivitet i byggefasen. |
| Deltagere | Hovedentreprenør med underentreprenører og leverandører |
| Aktivitet | Iverksette og følge opp tiltakene som er beskrevet i tidligere steg i byggefasen og dokumenter eventuelle avvik. Optimalisere tiltakene ytterligere i den grad det er mulig. |
| Dokumentasjon | Dokumentasjon av eventuelle avvik fra tidligere faser. Dokumentasjon som viser aktiviteter for å optimalisere tiltakene ytterligere der det er mulig. For eksempel: møtereferater, opplæringsaktivitter, dokumentasjon av avfallsreduksjon etc. |
| Denne tabellen er basert på prinsippene i del 1 og 2 av BS 8895-serien som inneholder eksempler på hvordan materialeffektivitet kan vurderes i hvert arbeidstrinn (se Tilleggsinformasjon). | |
| Prosjekteringsfase | Ferdigstillelse |
| En bekreftelse/forpliktelse fra tiltakshaver som viser at det vil bli stilt krav om mål for materialeffektivitet, tiltak og oppfølging iht. tabell Mat 06-01. Gjelder i de tilfellene der relevant aktør ikke er valgt. ____________ ELLER Dokumentasjon som viser de kontraktuelle forpliktelsene for relevante aktører til å sette mål for materialeffektivitet, tiltak og oppfølging iht. tabell Mat 06-01. ____________ ELLER Dokumentasjon som viser hvilke mål og tiltak som er utarbeidet iht. kriterier og metode. | Se Tabell Mat 06-01 for dokumentasjon for hvert steg |
D4 Materialeffektivitet
Materialeffektivitet
Materialeffektivitet er prosessen å prosjektere et bygg for å oppnå det ønskede ytelsesnivået samtidig som miljøpåvirkningen fra materialer reduseres gjennom å redusere materialbruk. Dette innebærer å bruke færre materialer, gjenbruke eksisterende rivnings- og rehabiliteringsmaterialer og kjøpe materialer med høy andel av resirkulert innhold. Det kan også omfatte bruk av alternative design- og konstruksjonsmetoder som resulterer i lavere materialforbruk og mindre svinn. Dette inkluderer prefabrikkerte eller bruk av -monterte tekniske elementer.
D5 Materialgjenvinning
Materialgjenvinning
Enhver form for prosess der avfall brukes til fremstilling av stoffer eller gjenstander som ikke er avfall. Materialgjenvinning inkluderer biologisk behandling av organisk avfall. Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal anvendes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning. Materialgjenvinning blir ofte kalt for resirkulering.
Følgende er eksempler på materialgjenvinning:
- retur av materialer til leverandøren via et «retursystem» som omfatter materialgjenvinning
- materialgjenvinning gjennom en godkjent aktør som har etablerte prosesser for dette
D6 Ombruk av bygningskomponenter
Ombruk av bygningskomponenter
Ny bruk av eksisterende bygningskomponenter, inkludert bygningsmasse som blir stående i bygget. Dersom en bygningsdel demonteres og hele delen, eller deler av den, ombrukes til et tilsvarende formål som den opprinnelig var utformet for, uten vesentlig bearbeidelse, kan det kalles direkte ombruk. Brukte komponenter kan også gis ny verdi til et annet formål enn de opprinnelig var tiltenkt gjennom bearbeiding og produktutvikling. Dette omtales gjerne som oppsirkulering.
Direkte ombruk og oppsirkulering kan skje internt i det samme bygget som de brukte komponentene kommer fra, eller eksternt i andre prosjekter. Både direkte ombruk og oppsirkulering, internt og eksternt, regnes som ombruk av bygningskomponenten i denne sammenhengen. Bruk av overskuddsmaterialer fra eksterne prosjekter regnes også som ombruk.
T2 Materialeffektivitet
Eksempler på prosjektspesifikke tiltak tiltak for å øke materialeffektiviteten kan være:
- optimalisere arealbruk f.eks. gjennom sambruk og deling
- øke utnyttelsesgraden til bygningskomponenter
- prosjektering med standard dimensjoner for å redusere svinn
- unngå overdimensjonering
- bruke materialer og komponenter som kan ombrukes eller materialgjenvinnes etter endt levetid
- ombruk av bygningsdeler eller bruk av materialer med høy andel gjenvunnet innhold
- prosjektere for demontering og ombruk
- bruke prefabrikkerte elementer der det er hensiktsmessig for å redusere materialavfall
- utnytte termisk masse til varmelagring ved å eksponere materialer med god varmekapasitet
- unngå overdimensjonering av laster
- prosjektere med lette bærekonstruksjoner
- benytte skreddersydde bærekonstruksjoner der dette vil redusere materialbruken
- rasjonalisere bruken av bærekonstruksjoner
- optimalisere løsninger for grunn og fundamenter
T2.1 BS 8895 Designing for material efficiency in building projects
Standarden skisserer spesifikke materialeffektivitetsprosesser, viktige oppgaver, gruppemedlemmer og deres ansvar og output som er spesifikk for hver fase, samt støttende veiledning og verktøyer. Dette er et nyttig verktøy som hjelper prosjekteringsgruppen med å utvikle og gjennomføre materialeffektivitetsstrategier for sine prosjekter.
Standarden består av følgende tre deler:
Del 1: Code of practice for Strategic Definition and Preparation and Brief (publisert)
Del 2: Code of practice for concept and developed design (publisert)
Del 3: Code of practice for technical design (publisert)