D1 Arealbasert habitat

Et arealbasert habitat er et habitat som vurderes ved hjelp av en oppmåling av areal. I realiteten betyr dette at det omfatter alle habitater, inkl. enkeltrær, bortsett fra habitater som vurderes som lineære. Anbefalt minsteareal på et habitat er 10 m2.

D2 Arealbasert biodiversitetsenhet

Et nominelt tall avledet fra en beregning basert på numeriske verdier som er tildelt for et habitats særpreg, tilstand og areal samt risikofaktorer. Biodiversitetsenheter er ikke en fullstendig vurdering av biodiversitet, men brukes til å kvantifisere hvorvidt utbyggingen har ført til et tap, intet netto tap eller en netto forbedring i biodiversitet.

D3 Avstandsrisiko

Avstandsrisiko er risikoen knyttet til det å yte kompensasjon for tap av et habitat i en avstand fra det aktuelle tapet. Generelt betyr større avstand fra det opprinnelige habitatet større risiko, særlig med hensyn til områder der biodiversitet er en strategisk prioritering. 

D4 Biodiversitet eller biologisk mangfold

Alle variasjonene av livsformer som finnes på jorda, på jord, hav eller andre akvatiske økosystemer og de økologiske kompleksene som de er en del av. Dette omfatter mangfold innenfor artene (genetisk mangfold), på artsnivå og på økosystemnivå. Biodiversitet er det samme som biologisk mangfold.

D5 Blågrønn infrastruktur

Flerfunksjonelt urbant og landlig område som kan danne et nettverk eller være uavhengig, og som kan tilføre lokalsamfunn et bredt spekter av nytte, både miljømessig og med tanke på livskvalitet. Dette omfatter både «grønne» og «blå» (vannmiljø) funksjoner i naturlige og menneskeskapte miljøer. Eksempler er parker, åpne områder, idrettsplasser, skogområder, våtmark, gressmark, elver og kanaler, parseller, private hager og grønne tak og fasader.

D6 Enkelttrær og trerekker

For trerekke benytter BREEAM-NOR definisjonen i Statens vegvesens veiledning Trær og alléer (2006):

Allé: to trerekker, med minimum fem trær i hver rekke, med tilnærmet lik avstand mellom hvert tre.
Trerekke eller ensidig allé: en rekke med minimum fem trær på rekke, med tilnærmet lik avstand mellom hvert tre.
Dobbel allé: tre eller flere trerekker med minimum fem trær på rekke med tilnærmet lik avstand mellom hvert tre.

Fordi trær må oppnå en viss størrelse for at de skal inneha særskilt verdi må vi skille på størrelsen på trærne. Trær som defineres som små og nokså små av Natur i Norge kan derfor regnes som arealbaserte arealer, selv der det er 5 eller flere i rekke. Definisjonene finner du her: 4TS Trestørrelse (artsdatabanken.no).

Andre tregrupper og enkeltrær skal behandles som et arealbasert habitat. Estimert areal av slike habitater skal baseres på rotbeskyttelsesarealet. Dette arealet defineres ved bruk av etablerte metoder, som Statens Vegvesens Håndbok V271 Vegetasjon i veg og gatemiljø.

D7 Forbedring av habitat 

Bedret forvaltning av økologiske funksjoner eller tilrettelegging av nye økologiske funksjoner, som fører til netto biodiversitetsforbedring (NBF). Dette er ikke relatert til håndtering av negativ påvirkning, og er tiltak i tillegg til det som kreves for å redusere, restaurere eller kompensere for påvirkning.

Dette kan bety å øke mangfoldet av arter som kan forvaltes av habitatet, f.eks. ved å forvalte en plen slik at den på sikt utvikler seg til en naturlig eng og dermed øke mangfoldet av arter.

D8 Forvaltningsprioriterte habitater og arter

Forvaltningsprioriterte habitattyper og arter er definert som forvaltningsprioritert for biodiversitet i Norsk rødliste for naturtyper og arter. Det vil i forbindelse med denne metoden alltid være habitater med «høyt særpreg». 

Naturlig kantvegetasjon i grøfter, langs veier og langs åkerkanter, som er spesifikt forvaltet med tanke på dyrelivet, kvalifiserer også til å være et habitat som er forvaltningsprioritert. 

D9 Fredede arter og vernede områder

Fredede arter er de europeiske beskyttede artene som er oppført i Vedlegg IV i det europeiske habitatdirektivet, samt arter som er beskyttet i henhold til Naturmangfoldloven og tilhørende forskrifter.

Vernede områder er steder som er vernet i henhold til Naturmangfoldloven og Ramsar-konvensjonen. 

D10 Grønne tak – ekstensive 

Ekstensive grønne tak kan gi større biodiversitet enn intensive tak, men er regnet for å være mindre egnet for trivsel og rekreasjon. Typisk vegetasjon kan være sedum, moser, urter og gress på tynt vekstmedium. 

D11 Grønne tak – intensive 

Intensive grønne tak er først og fremst utformet med tanke på trivsel, og er vanligvis tilgjengelige for rekreasjonsformål. De kalles også takhager eller takterrasser. Takhager består av frodig vegetasjon på et forholdsvis næringsrikt og dypt substrat. Slike tak gir mulighet for å etablere store planter og vanlig plen.

D12 Influensområde 

Området eller områdene der økologiske funksjoner kan påvirkes av biofysiske endringer som følge av et foreslått prosjekt og tilknyttede aktiviteter. Dette kan være landområder, korridorer eller vannmasser som berøres av utbyggingsområdet som skal vurderes.

Disse områdene kan grense til utbyggingsområdet, eller være områder som påvirkes eller er avhengige av utbyggingsområdet uten å være fysisk forbundet. Eksempelvis kan viltbestander bli isolert som følge av barrierer i trekkveiene, og endringer i vannveier kan påvirke områder som ligger nedstrøms i forhold til utbyggingsområdet.

Arter og naturtyper innenfor påvirkningssonen kan bli negativt påvirket av endringer på et utbyggingsområde, men dette kan også gi mulighet til å optimalisere fordelene med forbedringsaktiviteter innenfor påvirkningssonen.

D13 Kompensere i tiltakshierarkiet

Tiltak som skal gjøre opp for tapet av eller for permanent skade på økologiske funksjoner selv om tiltak er iverksatt for å unngå, beskytte, redusere eller restaurere som følge av negativ påvirkning. Kompensering kan være erstatningshabitater eller forbedring av eksisterende habitater som tilsvarer det som er tapt eller skadet med hensyn til biologiske og økologiske funksjoner. Kompensering kan skje enten på eller utenfor utbyggingsområdet.

Dette virkemiddelet har som hensikt å unngå netto tap av naturverdier på utbyggingsområdet. Økologisk kompensasjon er siste utvei for å motvirke negativ påvirkning fra byggeaktivitet etter at man har gjort det som er mulig i tiltakshierarkiet for å unngå negativ påvirkning på økologiske kvaliteter. Kompensasjon kan omfatte å sikre økologisk kvalitet i nye arealer eller å opprette nye verdifulle naturtyper som erstatning for de som ble ødelagt.

D14 Lineære habitater 

Lineære habitater er opptil 10 meter brede habitater som danner lineære økologiske funksjoner. Eksempler kan være kantvegetasjon langs vassdrag, artsrike åker- og grøftekanter, strand-/tidevannssone, bekker, elver, bekkekløfter, trerekker og grønne vegger av klatreplanter der veggen bare fungerer som støtte for plantene.

D15 Lineær biodiversitetsenhet 

Et nominelt tall avledet fra en beregning basert på numeriske verdier som er tildelt for et lineært habitats tilstand og lengde. Særpreget til lineære habitater beregnes ikke, fordi de fleste lineære funksjonene vil være forvaltningsprioriterte habitater. Bruk av biodiversitetsenheter gir ikke en fullstendig vurdering av biodiversitet. De brukes til å kvantifisere hvorvidt utbyggingen har ført til et tap, intet netto tap eller en netto forbedring i biodiversitet.

D16 Konsekvensutredningsmetode for klima og miljø

Dette er en metode for å analysere konsekvenser av tiltak for klima og miljø, forvaltet av Klima- og miljødepartementet. Veileder M-1941 brukes for slike utredninger og angir metode for kartlegging av klima- og miljøtema, verdisetting, samt vurdering av påvirkning og konsekvens. Konsekvensutredninger for klima og miljø – Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

D17 Kvalifisert økolog

En person med følgende kvalifikasjoner kan regnes som «kvalifisert» og egnet til å gjennomføre en BREEAM-NOR-vurdering:

• har en utdanning på bachelor eller mastergradsnivå eller tilsvarende kvalifikasjoner innenfor økologi eller et økologirelatert fag
• arbeider som økolog med minst 3 års relevant erfaring i løpet av de fem siste årene. Slik erfaring må tydelig demonstrere en praktisk forståelse av faktorer som påvirker økologi i byggeprosjekter og det bygde miljøet, inkludert erfaring som rådgiver for å gi anbefalinger for økologisk beskyttelse, forbedring og skadebegrensende tiltak. 

En utdanning innen et økologirelatert fag må inneholde minst 60 % økologi. Følgende utdanninger kan regnes som relevant hvis de oppfyller kravet:

• utdanninger innen biologi, som økologi, biologi, zoologi, botanikk og marin- og ferskvannsbiologi
• naturforvaltning
• miljøvitenskap

D18 Natur i Norge (NiN)

NiN er et system for beskrivelser og kartlegging av naturtyper som dekker all natur i Norge, både vanlig og uvanlig. Systemet eies av Artsdatabanken. www.artsdatabanken.no/NiN.

D19 Opprettelse av habitat 

Innebærer enten at habitatet som var der opprinnelig, er tapt eller fjernes og at et nytt habitat opprettes, eller at det opprettes et habitat der det ikke var et fra før, inkludert der det var bar jord (eller asfalt, grusbane m.m.). Eksempler kan være å fjerne kratt og kjerr for å opprette et våtmarkshabitat eller å fjerne harde dekker for å opprette et nytt enghabitat. 

D20 Resultatrisiko 

Resultatrisiko er risikoen knyttet til vanskelighetene med å opprette eller forbedre et spesifikt habitat. For habitattyper som ikke er tilstrekkelig beskrevet i NiN-systemet, skal økologen bruke resultatrisikofaktor for en tilsvarende habitattype definert i NiN og begrunne valget.

D21 Risikofaktorer

Risikofaktorer brukes i beregningen av biodiversitetsenheter etter utbygging for å ta hensyn til de viktigste risikoene for å ikke oppnå forbedring i biodiversitet. Risikofaktorene dekker ikke alle eventualiteter, men gir en numerisk verdi for de mest sannsynlige risikoene. Disse er avstandsrisiko, tidsrisiko og resultatrisiko. Risikofaktorene fastsettes for hver risiko i beregningen av biodiversitetsenheter etter utbygging.

Vær oppmerksom på at risikofaktorer bare gjelder for arealbaserte habitater, fordi risikofaktorene knyttet til å opprette lineære funksjoner tas med i tilstandsfaktoren. 

D22 Særpreg

Habitatets særpreg er et mål for biodiversitet, der det tas hensyn til antallet og variasjonen av arter som finnes der, dvs. rikholdighet og mangfold, hvorvidt noen av artene er truet og hvor mange av artene i habitatet som ikke er vanlige andre steder.

Poengene for habitatets særpreg gis i henhold til en skala med tre kategorier (høy, middels og lav). Som hovedregel vil alle habitater som er forvaltningsprioritert, få poengsummen tilsvarende høyt særpreg. Andre habitater som ikke er av slik kvalitet, får tildelt poengsummen middels, og habitater som har blitt sterkt omdannet, som plen forbedret eng eller dyrket mark, får tildelt poengsummen lav.

D23 Tidsrisiko

Tidsrisiko er tiden det nye habitatet trenger for å nå kvaliteten eller modenhetsnivået man ønsker. Dette er en kombinasjon av:

• tiden det tar å opprette eller forbedre habitatet, og
• tiden mellom tapet av det eksisterende habitatet og starten for opprettelsen eller forbedringen av et nytt habitat

D24 Tilstand

Tilstand defineres som kvaliteten på et bestemt habitat. Eksempelvis er tilstanden til et habitat dårlig hvis det ikke klarer å ivareta artene det verdsettes for, eller hvis det er forringet som følge av forurensning, erosjon, fremmede organismer eller andre faktorer.

Habitatets tilstand vurderes ved hjelp av systemet i kapittel 6.3.

D25 Utbyggingens fotavtrykk 

Utbyggingens fotavtrykk består av utbyggingsområdet. Dette omfatter områder som brukes til bygninger, areal med harde dekker og grøntområder, adkomstveier, områder der byggearbeid utføres og områder som på andre måter forstyrres. Dette inkluderer også ethvert område for midlertidige lagre og bygninger. Dersom det ikke er kjent nøyaktig hvor bygg, harde dekker, adkomstveier og midlertidige lagre skal plasseres, skal det antas at utbyggingens fotavtrykk er hele utbyggingsområdet.

I forbindelse med denne metoden omfatter dette også områder utenfor utbyggingsområdet, der:

• det er en indirekte påvirkning på biodiversitet, f.eks. ved avrenning til en vannforekomst. Det omfatter influensområdet, men er ikke begrenset til dette; og
• områder som brukes til å kompensere for påvirkninger, enten på utbyggingsområdet eller utenfor det, som en biodiversitetskompensasjon. 

D26 Økologisk nettverk

Nettverk og interaksjon mellom organismene som lever i et økosystem. Artene utgjør knutepunkter (noder), og disse nodene er hektet sammen via et nettverk. Nettverkene kan være næringsnett og næringskjeder i trofiske nivåer, biofilm eller former for symbiose, mutualisme eller konkurranse innen arten eller mellom arter. Økologiske nettverk kan bidra til økosystemstabilitet og ressurssirkulering.